Annonse:
Ishockeyklubben Nes IK hadde gledet seg til årets sesong etter å ha slitt de siste årene, men etter å ha mottatt strømregningen for september kom frykten for nye økonomiske problemer.
Ifølge leder i Nes IK, Laila Johansson, vil en normal strømregning på denne tiden av året ligge på mellom 50.000 og 60.000 kroner. I september kom imidlertid strømregningen på nesten 110.000 kroner, skriver avisen Raumnes.
– Deretter blir det kanskje en dobling i oktober, og i løpet av vinteren frykter vi at det blir både 200 000 og 300 000 kroner i måneden, sier Laila Johansson, leder i Nes IK.
Nes IK er heller ikke ukjente med økonomiske problemer, i 2020 ba de politikerne om økonomisk hjelp slik at de kunne gå på skøyter igjen. Pengeinnsamling, dugnader og et lån på 1,2 millioner kroner var nok til at spillerne i Nes IK kunne fortsette å spille ishockey.
Til Raumnes forteller Johansson om planene som var lagt for å kunne løfte klubben videre, men så viste kalenderen september 2021.
– Vi gikk inn i en ny sesong med senkede skuldre. Vi så for oss at vi kunne kose oss og nyte sesongen. Endelig hadde vi litt penger på bok. Hallen trenger oppussing og sporten trenger et løft, men så kom strømregninga for september.
Tar de grepene de kan i ishallen
Til tross for midlene klubben fikk i 2020, vil ikke klubben overleve en vinter med regninger på flere hundre tusen.
I den forbindelse så de seg nødt til å sende ut informasjon til klubbens medlemmer og spillere om den kinkige situasjonen.
– Styret jobber med tiltak for å redusere strømforbruket i hallen. Vi skal bruke mindre varmt vann ved preparering av isen, preparere isen litt sjeldnere og bruke litt mindre lys når det er mulig. I en periode oppfordrer vi også lagene til å dusje så kort som mulig eller dusje hjemme etter trening, skriver Nes IK på Facebook.
Styret fastslår at det ikke er et alternativ å stenge hallen eller fjerne isen.
Ikke den eneste bedriften som trenger ytterligere kapital
Noen idrettsklubber, bedrifter og selskaper ser på bedriftslån som et alternativ for å få bukt med regninger og andre utgifter, så også i denne tiden med rekordhøye strømpriser.
Når en bank får en søknad om bedriftslån vil de raskest mulig vurdere bedriftens finanser og situasjon. Bankene vurderer forskjellig fra hverandre, men generelt sett kan alle bedrifter få et bedriftslån i en eller annen form.
Noen går for ordinært bedriftslån
Et ordinært bedriftslån er et lån som blir utbetalt til bedriftens konto til en avtalt løpetid og med avtalte betingelser. Her vil bankene kreve sikkerhet for lånet i form av pant i eiendom, maskiner eller annet inventar som enkelt kan omsettes.
Forbrukslån kan også være et alternativ
For å betjene dyre strømregninger kan et billigere forbrukslån være et passende alternativ for bedrifter og idrettsklubber. Her må man imidlertid lage en nøye nedbetalingsplan som man følger til punkt og prikke.
I Norge er det mest normalt å ta opp forbrukslån på inntil 500.000 kroner, men det finnes likevel noen tilbydere som kan låne ut helt opp til 600.000 kroner. I tillegg kan man få en fastsatt nedbetalingstid på opp til 5 år på forbrukslån, men noen tilbydere kan tilby noe som heter fleksibel nedbetalingstid. Det betyr at man får større frihet til å bestemme hvordan nedbetalingsperioden skal se ut selv. Har man en bolig man kan stille i sikkerhet, så kan man søke refinansiering med sikkerhet.
