Papillon er en av filmhistoriens sterkeste skildringer av menneskets ukuelige vilje til frihet. Denne dramatiske filmen bygger på Henri Charrières selvbiografiske verk. Den forteller historien om en mann som nektet å la seg knekke av systemet.
Fra første mørke dag på Djævleøya i Fransk Guyana til de desperate fluktforsøkene gjennom jungel og hav. Papillon viser både de fysiske og psykiske kostnadene ved å kjempe for friheten. Steve McQueen og Dustin Hoffman spilte hovedrollene i 1973-versjonen. Senere ble historien tolket på nytt med Charlie Hunnam og Rami Malek i 2017.
Filmen utforsker ikke bare en dramatisk flukthistorie. Den dykker dypt ned i temaer om vennskap, overlevelse og prisen for å forbli seg selv under umenneskelige forhold.
Handlingen i Papillon
Henri «Papillon» Charrière introduseres som en sjarmerende forbryter i 1930-tallets Paris. Han er dømt for et drap han hevder ikke å ha begått. Kallenavnet kommer fra sommerfugl-tatoveringen på brystet hans. Et symbol på frihet som kommer til å definere hele hans eksistens.
Ankomsten til den beryktede straffekolonien på Djævleøya markerer starten på en brutal odyssé. De første fluktforsøkene avslører både Papillons desperasjon og hans strategiske sinn. Her møter han Louis Dega. En svindlende revisor med penger og kontakter, men uten fysiske evner til å overleve i det harde fengselsmiljøet.
Vennskapet mellom Papillon og Dega utvikler seg til et symbiotisk forhold. Dega finansierer fluktplanene mens Papillon sørger for beskyttelse. Samarbeidet deres fører til en rekke dramatiske fluktforsøk. Hver gang bringer dem nærmere friheten, men også nærmere døden.
De gjentatte fluktforsøkene kommer med voldsomme personlige kostnader. Papillon gjennomgår isolasjon, sult og psykisk tortur. Vennskapet med Dega settes på harde prøver. Hver gang han blir tatt resulterer det i hardere straffer og lengre isolasjon.
Slutten reflekterer over frihetsbegrebet gjennom Papillons endelige hopp til friheten. Et hopp som symboliserer både fysisk og spirituell befrielse fra et system designet til å knuse menneskets vilje.
Medvirkende i Papillon
Steve McQueen leverer en av sine mest ikoniske prestasjoner som Henri «Papillon» Charrière i 1973-versjonen. Hans karismatiske og intense portrettering av den hardnakkede fangen sementerte filmens status som klassiker. McQueen brakte sin karakteristiske blanding av sårbarhet og styrke til rollen.
Dustin Hoffman spilte den intellektuelle og fysisk skjøre Louis Dega med overbevisende autentisitet. Hoffmans nyanserte prestasjon skapte den perfekte kontrasten til McQueens mer impulsive Papillon.
I 2017-versjonen overtok Charlie Hunnam rollen som Papillon, mens Rami Malek spilte Dega. Begge skuespillerne brakte sin egen tolkning til de ikoniske karakterene.
Viktige biroller inkluderer flere dyktige medvirkende:
- Victor Jory som Celier – den nådeløse fengselskommandanten
- Don Gordon som Maturette – en medsammensvoren i fluktplanene
- Anthony Zerbe som Leper Colony Chief
- Robert Deman som Maturette (2017-versjon)
- Roland Møller som Celier (2017-versjon)
Den danske skuespilleren Roland Møller brakte internasjonal erfaring til 2017-versjonen. Hans tolkning av den brutale fengselskommandanten tilførte en ny dimensjon til historien.
Filmdetaljer
| Kategori | 1973-versjon | 2017-versjon |
|---|---|---|
| Utgivelsesår | 1973 | 2017 |
| Sjanger | Drama, Biografisk, Krim | Drama, Biografisk, Krim |
| Regissør | Franklin J. Schaffner | Michael Noer |
| Spilletid | 151 minutter | 133 minutter |
| Produksjonsselskap | Allied Artists Pictures | Red Granite Pictures |
| Budsjett | $12 millioner | $9 millioner |
Basert på: Henri Charrières selvbiografiske bok «Papillon» fra 1969
Kinematografi: Fred Koenekamp (1973), Hagen Bogdanski (2017)
Produksjonsland: USA/Frankrike
Filmen ble spilt inn på autentiske lokasjoner. Jamaica og Spania ble brukt for å gjenskape Fransk Guyanas barske miljø.
Den danske forbindelsen til Papillon
En særlig bemerkelsesverdig detalje ved 2017-versjonen er tilstedeværelsen av danske Michael Noer som regissør. Noer er kjent for filmer som «R» og «Northwest». Han brakte sin erfaring med fengselsdramaer til prosjektet og tilførte en nordisk sensibilitet til den klassiske historien.
Regissør Michael Noer uttrykte at han ønsket å fokusere mer på den psykologiske transformasjonen av karakterene. Dette ga 2017-versjonen et mer intimt og samtidig perspektiv på den tidløse fortellingen.
Blant de medvirkende skiller den danske skuespilleren Roland Møller seg ut i den nyere versjonen. Han spiller den brutale fengselskommandanten Celier med en intens og truende tilstedeværelse.
FAQ
Q: Er Papillon basert på en sann historie?
A: Ja, filmen bygger på Henri Charrières selvbiografiske bok fra 1969. Historikere har senere stilt spørsmål ved noen av detaljene i hans beretning.
Q: Hvor ble Djævleøya-scenene filmet?
A: De autentiske øyene var ikke tilgjengelige. Scenene ble primært spilt inn på Jamaica (1973) og i Malta og Montenegro (2017). Îles du Salut utenfor Fransk Guyana var det virkelige fengselet.
Q: Hva skjedde med Henri Charrière i virkeligheten?
A: Etter flukten i 1944 levde han resten av livet sitt i Venezuela. Han døde i 1973 – samme år som den originale filmen kom ut.
Q: Hvordan ble Papillon mottatt av kritikerne?
A: 1973-versjonen fikk blandede, men overveiende positive anmeldelser. Særlig for prestasjonene til de medvirkende McQueen og Hoffman. 2017-versjonen fikk mer blandede reaksjoner fra kritikerne.
Q: Finnes det store forskjeller mellom de to versjonene?
A: Ja, 2017-versjonen er kortere og fokuserer mer på karakterutvikling og psykologi. 1973-versjonen legger vekt på de episke fluktsekvensene.
Bemerkelsesverdige sitater fra Papillon
«Jeg er fortsatt her, din satan!» – Papillons trassige rop etter år i isolasjon. Det viser hans ubrutte vilje.
«Blame is for God and small children.» – En filosofisk betraktning fra Papillon om ansvar og aksept.
«A tempting apple always makes a hungry mouth.» – Degas observasjoner om menneskelig natur og fristelse.
«I have a boat, but I need a captain.» – Fra en av fluktplanene som illustrerer partnerskapet mellom Papillon og Dega.
«Freedom has a price.» – Et sentralt tema som gjentas gjennom filmen og understreker kostnadene ved frihet.
Disse sitatene fanger essensen av Papillons kamp og filosofien bak hans ukuelige vilje til å overleve og flykte.
Soundtrack
Jerry Goldsmith komponerte den originale filmmusikken til 1973-versjonen. Han skapte noen av sine mest minneverdige temaer. Musikken blander melankolske strykere med eksotiske perkusjonselementer som reflekterer både desperasjon og håp.
Hovedtemaer fra Goldsmiths soundtrack:
- Main Title – En majestetisk og sorgmodig åpning
- The Penal Colony – Dystre toner som indfanger fengslets barske realitet
- Escape Attempt – Spenningsfylt musikk til fluktsekvensene
- Freedom – Den triumferende finale-komposisjonen
I 2017-versjonen komponerte David Buckley en mer moderne tilnærming til musikken. Han kombinerte orkestrale elementer med elektroniske lyder for å skape en samtidstolkning av den klassiske historien.
Spennende filmer med mattema viser hvordan mat ofte spiller en viktig rolle i fengselsdramaer som Papillon.
Musikalske høydepunkter:
- Bruk av tradisjonelle søramerikanske instrumenter
- Kontrasten mellom de klaustrofobiske fengselsscenene og de åpne fluktsekvensene
- Den emosjonelle understrømmen som bærer vennskapet mellom hovedkarakterene
Både versjonene bruker musikken til å understreke Papillons indre transformasjon fra desperasjon til ultimativ frihet. De medvirkende musikerne skapte et lydbilde som forsterker den dramatiske virkningen av historien.
