Da filmhistoriens mest storslåede kjærlighetshistorie møter den amerikanske borgerkrigen, oppstår et mesterverk som har fascinert publikum i over 80 år. Tatt av vinden fra 1939 er mer enn bare en film. Det er en episk reise gjennom Sørstatenes fall og gjenreising, fortalt gjennom øynene til den uimotståelige og komplekse Scarlett O’Hara.
Filmen varer i nesten fire timer. Produksjonen satte nye standarder for Hollywoods gullalder. Regissør Victor Fleming skapte et filmisk monument som fortsatt står som en av filmkunstens største bragder. Filmen kombinerer storslått romantikk med brutal historisk realisme. Den presenterer et portrett av en svunnen tid som både bekymrer og fascinerer.
Handlingen i Tatt av vinden
Historien utspiller seg i Georgia. Her møter vi 16 år gamle Scarlett O’Hara på familiens plantasje Tara. Hennes verden kretser rundt den melankolske Ashley Wilkes. Han har dessverre forlovet seg med sin kusine Melanie Hamilton. Scarletts drømmer om et idyllisk liv med Ashley knuses når borgerkrigen bryter ut.
Inn i hennes liv trer den karismatiske og kontroversielle Rhett Butler. Han gjennomskuer hennes manipulasjon og sjarm. Likevel blir han dratt mot hennes ildhu og besluttsomhet. Forholdet deres utvikler seg gjennom årene som en dans mellom tiltrekning og avvisning.
Krigens redsler rammer Georgia brutalt. Scarlett må se sin verden brenne ned rundt henne. Atlanta blir bombardert. Venner og familie dør. Den sørstatelige aristokratiske livsstilen forsvinner for alltid. I filmens mest ikoniske scene lover Scarlett seg selv mens hun holder jorden fra Tara i hendene: «Jeg skal aldri sulte igjen!»
Medvirkende i Tatt av vinden
De største stjernene formet en ensemble som ble filmhistorisk legendarisk. Vivien Leigh leverer en karrieredefinerende prestasjon som Scarlett O’Hara. Hun mestrer å navigere mellom karakterens sjarmerende manipulasjon og dype sårbarhet. Clark Gable var allerede etablert som Hollywoods konge. Han ble perfekt castet som den uimotståelige Rhett Butler.
Leslie Howard brakte en poetisk melankoli til Ashley Wilkes. Dette gjør det forståelig hvorfor Scarlett blir så obsessivt forelsket i ham. Olivia de Havilland skaper i Melanie Hamilton en karakter så edel og kjærlig at selv Scarlett til slutt må erkjenne hennes overlegenhet.
Andre viktige medvirkende:
- Hattie McDaniel som Mammy – en banebrytende prestasjon som gjorde henne til den første svarte skuespilleren til å vinne en Oscar
- Thomas Mitchell som Gerald O’Hara, Scarletts ildfulle irske far
- Barbara O’Neil som Ellen O’Hara, den aristokratiske moren
- Butterfly McQueen som Prissy
- Ward Bond som den lojale konfødererte kapteinen
- Ann Rutherford som Carreen O’Hara, Scarletts yngste søster
Disse medvirkende skapte sammen en uforglemmelig filmopplevelse. Selv om ingen av de medvirkende var svenske, representerte de det beste av Hollywoods gullalder. De medvirkende brakte hver sin unike stil til filmen.
Detaljer om filmen
Grunnleggende informasjon:
- Utgivelsesår: 1939 (USA-premiere 15. desember 1939)
- Regissør: Victor Fleming
- Manus: Sidney Howard, basert på Margaret Mitchells roman
- Sjanger: Historisk drama, romantikk, krigsfilm
- Spilletid: 238 minutter
- Produksjonsselskap: Selznick International Pictures
- Språk: Engelsk
- Fargeprosess: Technicolor
Filmen ble produsert av David O. Selznick med et budsjett på 3,9 millioner dollar. Dette var astronomisk for 1939. Den omfattende casting-prosessen for Scarlett O’Hara ble til en mediebegivenhet. Over 1.400 kvinner audisjonerte for rollen.
Filmens kontroversielle arv
Tatt av vinden inntar en kompleks posisjon i filmhistorien. Dens tekniske og kunstneriske bedrifter står i skarp kontrast til dens problematiske fremstilling av slaveri. Filmen romantiserer en æra bygget på undertrykkelse. Den presenterer en visjon av Sørstatene som er båret av hvit nostalgi.
Moderne skuespillere og regissører har kritisert filmens fremstilling av svarte karakterer. De eksisterer primært som stereotype støttefigurer til de hvite protagonistene. Hattie McDaniels Oscar-vinnende prestasjon var banebrytende for sin tid. Hun kunne ikke engang delta på filmens premiere på grunn av segregasjon.
I 2020 fjernet HBO Max midlertidig filmen fra sin plattform. Senere ble den gjenutgitt med kontekstuell informasjon om dens historiske problemer. Denne beslutningen gjenspeiler den pågående debatten om hvordan klassiske verk med problematisk innhold skal håndteres.
For fans av klassiske romantiske filmer, er det verdt å utforske andre tidløse kjærlighetshistorier som Actually Love Actually, som på sin måte også har blitt en klassiker innen romantisk film.
Ofte stilte spørsmål
1. Hvor mange Oscar vant Tatt av vinden?
Filmen mottok 10 Oscar-statuetter av 13 nominasjoner. Dette inkluderte Beste Film, Beste Regissør, Beste Kvinnelige Hovedrolle og Beste Kvinnelige Birolle.
2. Hvor ble filmen spilt inn?
Hovedparten ble filmet på studioer i Culver City, California. Utendørsscenene ble tatt opp i Georgia og South Carolina for autentisk sørstatsstemning.
3. Er filmen basert på en bok?
Ja, den er basert på Margaret Mitchells Pulitzer Prize-vinnende roman fra 1936. Dette var forfatterens eneste utgitte roman.
4. Hvor kan man se filmen i dag?
Tatt av vinden er tilgjengelig på forskjellige strømmeplattformer og på DVD. Den følges ofte av kontekstuell informasjon om dens historiske problematikk.
Minnerike sitater fra filmen
Filmens dialog er full av replikker som har blitt del av den kollektive filmhukommelsen:
Rhett Butlers ikoniske avslutning:
«Honestly, my dear, I don’t give a damn.» Dette sitatet ble kåret som det mest minneverdig filmsitat noensinne av American Film Institute.
Scarletts håpefulle mantra:
«After all… tomorrow is another day.» Disse avsluttende ordene oppsummerer Scarletts urokkelige optimisme.
Scarletts desperate løfte:
«So help me God, I’ll never be hungry again!» Uttalt mens hun knytter nevene mot himmelen på Tara.
Interessant nok finner vi lignende tematikk om kjærlighet som overvinner hindringer i andre klassiske filmer som Dirty Dancing, der også kjærlighet blomstre på tross av samfunnsmessige barrierer.
Musikk og soundtrack
Max Steiners majestetiske musikk til Tatt av vinden regnes som en av filmmusikkens største bedrifter. Den satte standarder for hvordan musikk kan forsterke episk fortellerkunst.
Hovedtemaer:
- «Tara’s Theme» – Filmens mest gjenkjennelige melodi
- «Scarlett’s Theme» – En romantisk og impulsiv melodi
- «Gone with the Wind Theme» – Det overordnede temaet som vever seg gjennom hele filmen
Steiners musikk kombinerer symfoniske arrangementer med folkemelodier fra Sørstatene. Under krigsscenene brukes marsjlignende rytmer og dystre orkesterarrangementer. Romantiske sekvenser preges av strykere og blåsere i frodigere harmonier.
Musikken understøtter ikke bare handlingen. Den fungerer som en følelsesmessig guide som hjelper publikum med å navigere gjennom filmens komplekse karakterutvikling. Tara’s Theme har blitt så ikonisk at den ofte brukes som synonym for sørstatromantikk i populærkulturen.
For de som setter pris på historiske dramaer med sterke kvinnelige hovedpersoner, kan filmer som The Duchess også by på fascinderende innsikt i kvinner som kjemper mot samfunnets forventninger.
Tatt av vinden forblir et komplekst mesterverk. Den kombinerer teknisk briljans med problematisk historisk fremstilling. Filmen fortsetter å engasjere og provosere publikum mer enn 80 år etter premieredatoen. De medvirkende skapte karakterer som fortsatt resonerer med seerne i dag, selv om vi må se filmen med moderne øyne som anerkjenner dens kontroversielle arv.
