The Handmaid’s Tale står som ett av de mest kraftfulle og tankevekkende dystopiske dramaene i moderne TV-historie. Basert på Margaret Atwoods klassiske roman fra 1985 frakter serien seerne inn i det totalitære samfunnet Gilead. Her har kvinners rettigheter blitt fullstendig eliminert. Med Elisabeth Moss i spissen som den motstandsdyktige June Osborne leverer The Handmaid’s Tale en nådeløs kritikk av religiøs fundamentalisme. Serien hadde premiere på Hulu i 2017. Gjennom fem sesonger har den klart å utvide Atwoods opprinnelige visjon til et omfattende univers. Et univers fylt med komplekse karakterer og moralske dilemmaer. The Handmaid’s Tale er ikke bare underholdning. Det er en advarsel pakket inn i fremragende skuespill og cinematografi.
Handlingen i The Handmaid’s Tale
I en skremmende nær fremtid har religiøse fundamentalister styrtet den amerikanske regjeringen. De etablerer den totalitære staten Gilead. En fertilitetskrise har etterlatt samfunnet med drastisk fallende fødselsrater. Dette gir de nye makthaverne unnskyldningen til å undertrykke kvinner totalt. De få fruktbare kvinnene, kjent som «tjenerinner», blir tildelt høytstående embetsmenn og deres koner. Deres eneste formål er å føde barn.
Handlingen følger June Osborne. Hun går nå under navnet Offred – bokstavelig talt «av Fred». Dette refererer til hennes tildelte kommandant Fred Waterford. Før Gileads maktovertakelse levde June et normalt liv med sin mann Luke og deres datter Hannah. Nå er hun fanget i et mareritt hvor hennes kropp ikke lenger tilhører henne selv.
Gjennom Junes øyne opplever vi Gileads brutale hierarki. De rødt kledde tjenerinnene, de blåkledde konene, de grå kledde marthaene og de fryktinngytende tantene som trener tjenerinnene. Serien utforsker ikke bare Junes kamp for overlevelse. Den viser også hennes transformasjon fra offer til kriger. Hun navigerer mellom farlige allianser, forbudt kjærlighet og desperat håp om å finne familien sin igjen.
Medvirkende i The Handmaid’s Tale
The Handmaid’s Tale kan skryte av et eksepsjonelt ensemble av skuespillere. De bringer Atwoods komplekse karakterer til live med bemerkelsesverdig dybde. Medvirkende leverer prestasjoner som har gjort serien til en kritikersuksess.
Elisabeth Moss leverer en karrieredefinerende prestasjon som June Osborne/Offred. Den amerikanske skuespilleren, kjent fra Mad Men, klarer å formidle Junes indre styrke og sårbarhet. Hun gjør det gjennom subtile ansiktsuttrykk og kraftfulle monologer. Hennes portrett av en kvinne som nekter å bli knust av undertrykkelse har gjort henne til seriens absolutte sentrum.
Joseph Fiennes spiller den manipulerende kommandant Fred Waterford med en uhyggelig blanding av sjarm og ondskap. Den britiske skuespilleren skaper en karakter som både fascinerer og frastøter. Han representerer Gileads patriarkalske maktelite på en troverdig måte.
Yvonne Strahovski leverer en kompleks prestasjon som Serena Joy Waterford. Hun var tidligere TV-vert og ble medskaper av systemet som nå undertrykker henne. Den australske skuespilleren navigerer mesterlig mellom Serenas desperate lengsel etter et barn og hennes voksende erkjennelse av systemets konsekvenser.
Andre sentrale medvirkende inkluderer:
- Ann Dowd som den fryktinngytende tante Lydia
- Alexis Bledel som den motstandsdyktige Emily/Ofglen
- Max Minghella som den gåtefulle Nick Blaine
- Samira Wiley som Junes lojale venninne Moira
- O-T Fagbenle som Junes mann Luke
Medvirkende har alle bidratt til å skape en serie som resonerer langt utover fiksjonens grenser. Deres prestasjoner gjør at seerne virkelig føler karakterenes smerte og håp.
Seriens symbolikk og visuelle språk
The Handmaid’s Tale utmerker seg gjennom sitt kraftfulle symbolske språk og visuelle fortelling. Fargekoding spiller en sentral rolle i å definere Gileads sosiale hierarki og kvinnenes begrensede roller. De karakteristiske røde kappene og hvite kappene som tjenerinnene bærer har blitt ikoniske symboler på undertrykkelse og motstand samtidig.
Seriens regissører har konsekvent brukt cinematografiske teknikker for å understreke klaustrofobien og kontrollen i Gilead. Tette close-ups på Elisabeth Moss’ ansikt fanger Junes indre monologer og følelsesmessige berg-og-dal-bane. De sterile, kliniske innstillingene av Gileads arkitektur speiler samfunnets kulde og umenneskelige natur.
De tilbakevendende motivene – speil, vinduer, murer – fungerer som metaforer for barrierene som skiller kvinnene fra frihet og deres sanne selv. Regissører som Reed Morano, som vant en Emmy for sitt arbeid på første sesong, har skapt et visuelt språk som gjør serien både vakker og dypt foruroligende.
Moderne dystopiske dramaer som dette utforsker ofte lignende temaer som vi ser i andre populære serier. Euphoria serien tar for eksempel også opp vanskelige samfunnstemaer, selv om den fokuserer på ungdom og samtidsutfordringer.
Detaljer om serien
Grunnleggende informasjon:
- Utgivelsesår: Første sesong hadde premiere 26. april 2017 på Hulu
- Sjanger(e): Dystopisk drama, sci-fi, thriller
- Antall sesonger: 5 (2017-2022)
- Antall episoder: 56 episoder totalt
- Skaper: Bruce Miller
- Basert på: Margaret Atwoods roman «The Handmaid’s Tale» (1985)
- Produksjonsselskaper: MGM Television, Scott Free Productions, Daniel Wilson Productions
Produksjonsdetaljer:
- Primære opptakssteder: Toronto og Hamilton, Canada
- Utøvende produsenter: Bruce Miller, Warren Littlefield, Elisabeth Moss, Daniel Wilson, Fran Sears
- Distributør: Hulu (USA), diverse internasjonale plattformer
FAQ
Er The Handmaid’s Tale basert på en sann historie?
Nei, men Margaret Atwood har uttalt at hun bare inkluderte elementer i romanen som allerede hadde skjedd et sted i verden på et tidspunkt i historien. Serien henter inspirasjon fra virkelige historiske eksempler på undertrykkelse og totalitarisme.
Hvor mange sesonger får The Handmaid’s Tale?
Serien ble avsluttet etter 5 sesonger i 2022. Men en oppfølgerserie kalt «The Testaments» er under utvikling, basert på Atwoods oppfølgerroman.
Hva betyr «Under His Eye» og andre fraser i serien?
«Under His Eye» er en hilsen i Gilead som minner om den konstante overvåkningen. «Blessed be the fruit» og «May the Lord open» er andre rituelle fraser som understreker det teokratiske samfunnets religiøse kontroll.
Hvorfor er tjenerinnene kledd i rødt?
Den røde fargen symboliserer fruktbarhet og menstruasjon. Samtidig gjør det tjenerinnene synlige og lette å identifisere. De hvite kappene refererer til nonner og renhet.
Kan menn se The Handmaid’s Tale?
Absolutt. Selv om serien fokuserer på kvinners opplevelser, utforsker den universelle temaer om makt, motstand og menneskerettigheter som er relevante for alle seere.
Bemerkelsesverdige sitater fra The Handmaid’s Tale
The Handmaid’s Tale har skapt noen av TV-historiens mest minneverdige og tankevekkende sitater. Disse resonerer langt utenfor seriens fiktive univers:
«Nolite te bastardes carborundorum»
Dette pseudo-latinske uttrykket kan løst oversettes til «ikke la skurkene male deg ned». Det blir til et symbol på motstand og håp for June gjennom de mørkeste øyeblikkene.
«Better never means better for everyone… It always means worse, for some.»
Et av seriens mest kraftfulle sitater som avslører løgnene bak alle totalitære systemers løfter om forbedringer.
«We were the people who were not in the papers. We lived in the blank white spaces at the edges of print.»
June reflekterer over hvordan vanlige mennesker blir usynlige, inntil de plutselig står midt i historiens virvelstorm.
«Don’t let the bastards grind you down.»
Den engelske oversettelsen av det latinske mottoet blir til et kraftfullt mantra for overlevelse og motstand.
«When we think of the past it’s the beautiful things we pick out. We want to believe it was all like that.»
En bitter observasjon om nostalgi og menneskets tendens til å romantisere fortiden.
Soundtrack
Adam Taylor, den britiske komponisten bak The Handmaid’s Tale, har skapt et musikalsk landskap som perfekt komplementerer seriens dystopiske atmosfære. Hans tilnærming til soundtracket blander tradisjonell orkestermusikk med moderne elektroniske elementer. Dette skaper en lyd som er både tidløs og uhyggelig futuristisk.
Musikalske elementer:
- Hovedtema: Dempede strykere kombinert med elektroniske droner skaper en følelse av underliggende spenning og melankoli
- Instrumentering: Piano, strykere, synthesizere og atmosfæriske lydeffekter
- Stemning: Minimalistisk, intens og følelsesmessig ladede komposisjoner
Utvalgte musikalske høydepunkter:
- «Welcome to Gilead» – Etablerer seriens onde univers
- «June’s Theme» – En hjerteskjærende melodi som følger hovedpersonen
- «The Ceremony» – Understreker de mest forstyrrende scenene med sparsom, ubehagelig musikk
- «Rites of Spring» – Ironisk tittel til musikk som følger Gileads brutale ritualer
Taylor har uttalt at han bevisst unngikk tradisjonelle «feminine» musikalske troper. I stedet fokuserte han på å skape lyder som speiler karakterenes indre styrke og motstandskraft. Ikke deres sårbarhet. Medvirkende har alle rost Taylors musikk for hvordan den forsterker deres prestasjoner og gir ekstra dybde til karakterene de spiller.
