Har du råd til 2022?
Statbudsjettet for 2022 har blitt lagt fram. Du får nytt skattetrekk og høyere avgifter. Gjeldsfradraget blir lavere, og studenter får høyere lånerente.
Regjeringen har lagt fram det foreløpige statsbudsjettet med en rekke oppjusteringer av utgifter. Noen av avgiftene bliver begrunnet med en forventet prisvekst på to prosent, mens andre bliver begrunnet med miljøvalg, eller helsemessige fordeler. Det er deg som forbruker, som skal betale de dyrere avgifter i 2022 i følge Moneybanker.no.
Finansminister Siv Jensen (Frp) sier at statsbudsjettets fremste intensjon er å støtte opp om sysselsetting og norsk næringsliv. Etter nedgang i oljepriser og svekket krone vil regjeringen legge til rette for økt vekst.
Økt arbeidsledighet
Med økt arbeidsledighet er en av de viktigste prioritetene til regjering å sikre sysselsettingen. Regjeringen vil redusere skatte- og avgiftsnivået for å øke verdiskapingen, og for å gi større frihet for familiene og den enkelte, sier finansministeren.
En rekke avgifter blir oppjustert, mens skattetrekket blir mindre for flertallet. Noen få får økt skattetrekk, og studentene får mere studiestøtte, men høyere rente.
Studiestøtten
Studiestøtten er en av de største og mest omfattende justeringene. Studiestøtten skal bli utbetalt over elleve måneder, i stedet for ti. Elleve måneders studiestøtte innføres gradvis, og det utbetales støtte for en kvart måned mere i 2022.
Regjeringen foreslår å øke studiestøtten med 141 millioner kroner, noe de mener er første steg for å nå målet om 11 måneders studiestøtte. Til gjengjeld vil studielånet bli dyrere på grunn av høyere renter og reisestøtten til studenter i utlandet bliver også kuttet. Dermed kommer studenten til å betale mere i lånerenter til gjengjeld for lett økt stipend.
En rekke transportavgifter blir satt opp, der i blant flypassasjer-avgiften som blir justert opp fra 80 til 82 kroner. Nye dieselbiler bliver også dyrere på grunn av endringer i engangsutgiften.
Drivstoffavgiftene bli også økt med 35 og 15 øre for diesel og bensin. Årsavgiften for biler bliver lavere, men går opp med 2,1 % for motorsykler og 2,2 % for traktorer.
Strømavgiften bliver satt opp med 16,32 øre pr KW-time.
Nytelsesmidler bliver også dyrere: alkohol og tobakk bliver satt opp i takt med prisutviklingen. Brus og godteri bliver også justert opp, uansett om de inneholder sukker eller ikke. Sjokolade og sukkervarer blir satt opp med 2% og brus med 2,1.
Avgiftene vil, sammen med flere mindre avgifter, gi staten en forventet inntekt på nærmere 50 milliarder kroner.
Skattetrekket
Skattetrekket blir justert nedover eller forblir likt for flertallet og trinnskatten økes, så lavere inntekt gir lavere skattetrekk. Har du mye gjeld, blir fradraget for gjeldsrenter mindre, og dermed får du høyere trekk. Verdiansettelsen av gjeld på sekundærbolig og næringseiendom reduseres med 20 prosent.
Dermed blir det mindre attraktivt å ta opp gjeld for å investere i eiendom slik at effekten av rentefradraget for sekundærbolig bli redusert. Det kan også ha en avkjølende effekt på det sprenghete boligmarkedet i tettstedene.
Forslag over statens inntekter og utgifter
Statsbudsjettet blir lagt fram av regjeringen hvert år i oktober og inneholder forslag over statens inntekter og utgifter i det kommende året. Stortinget behandler deretter forslaget, foretar endringer og vedtar budsjettet.
Deretter er budsjettet bindende. Budsjettet revideres i mai og behandles igjen i juni i selve budsjettåret. Budsjettet har stor effekt på alle borgeres utgifter, siden avgifter, skatter og andre utgifter til staten bliver fastsatt i statsbudsjettet.
Les mer på Moneybanker.no.
