Egusi er malte frø fra vestafrikanske gresskarvekster, og navnet brukes både om frøene og om den tykke, nøttete gryta de er hovedingrediensen i. Retten hører hjemme i Nigeria, Ghana, Benin, Togo og Kamerun, og den er det vanligste følget til fufu.

Det første du må vite, er at egusi ikke er gresskarkjerner. Det er den forvekslingen som sender folk hjem fra butikken med feil vare — og som gjør at gryta hverken smaker eller ser ut som den skal. Her får du hva frøene faktisk er, hvor du får tak i dem i Norge, og oppskriften på gryta.

Tykk egusi-suppe med spinat servert i en hvit skål på godtnoe.no

Oppskrift: Egusi-suppe

Forberedelse20 minutter
Koketid40 minutter
Porsjoner4 porsjoner

Ingredienser

  • 250 g malte egusi-frø (kjøpes ferdigmalt eller males selv)
  • 600 g høyrygg av okse eller lammebog, i biter
  • 2 røde paprika, uten frø
  • 1 stor løk + 1 til gryta
  • 1/2 habanero, uten frø (eller 1 rød chili)
  • 1 dl nøytral olje — eller 1/2 dl rød palmeolje og 1/2 dl nøytral
  • 2 ss tørkede reker eller krepsemel, malt (fra asiatisk butikk)
  • 2 buljongterninger (okse)
  • 400 g fersk spinat, grovhakket
  • 6 dl vann eller kraft
  • Salt og pepper

Fremgangsmåte

  1. Kok kjøttet mørt i 6 dl lettsaltet vann med den ene løken i grove biter, ca. 45 minutter. Sil kraften fra og ta vare på den — den er basen i gryta.
  2. Kjør rød paprika, den andre løken og chilien til en tykk puré i en blender. Bruk så lite vann som mulig; en vandig puré forlenger koketiden kraftig.
  3. Mal egusi-frøene sammen med de tørkede rekene til et grovt mel, og rør det ut med ca. 1 dl av kraften til en tykk, klumpete masse. Den skal kunne holde formen på en skje.
  4. Varm oljen i en vid gryte og stek paprikapuréen på middels varme i 10–12 minutter, til den mørkner og oljen skiller seg ut langs kanten.
  5. Legg egusi-massen ned i gryta i klumper med en skje — ikke rør den ut. Klumpene er selve retten; det er dem som gir den nøtteaktige konsistensen.
  6. Hell resten av kraften ved siden av klumpene, legg kjøttet i, smuldre buljongterningene over, og la det småkoke uten lokk i 15 minutter. Rør så lite som mulig.
  7. Vend spinaten forsiktig inn til slutt og la den falle sammen i 3–4 minutter. Smak til med salt og pepper, og server rykende varm.
Godt tips: Det er ett triks som skiller en god egusi fra en grøtete: legg massen ned i klumper og la dem være i fred de første ti minuttene. Rører du dem ut med en gang, binder egusien hele gryta til én jevn masse, og du mister både konsistensen og den nøttete smaken som klumpene får når de steker seg i oljen fra kantene.

Foto: Ask4ugo / Wikimedia Commons (CC BY-SA 4.0)

Slik gjør du – steg for steg

Illustrasjon: rød paprika, løk og chili kjøres til en tykk puré i en blender
1. Kjør paprika, løk og chili til en tykk puré.
Illustrasjon: lyse flate melonfrø males til et grovt mel
2. Mal egusi-frøene til et grovt mel.
Illustrasjon: tykk paprikapuré stekes i olje til oljen skiller seg ut langs kanten
3. Stek puréen til oljen skiller seg ut langs kanten.
Illustrasjon: klumper av egusi-masse legges ned i den røde gryta med en skje
4. Legg egusi-massen ned i klumper — ikke rør den ut.
Illustrasjon: fersk spinat legges over den tykke gryta
5. Vend spinaten inn helt til slutt.
Illustrasjon: en skål med tykk gryte serveres ved siden av en ball av fufu
6. Server til fufu, ris eller pounded yam.

Hva er egusi?

Egusi er de tørkede, malte frøene fra bestemte vestafrikanske gresskarvekster — først og fremst Cucumeropsis mannii og enkelte sorter av Citrullus lanatus — og de brukes som fortykning og proteinkilde i supper og gryteretter. Frøene er store, flate og lyse, nesten hvite, og smaken er tydelig nøttete når de er malt og stekt.

Nærbilde av lyse, flate egusi-frø med skall
Egusi-frø med skall. De er flate, lyse og betydelig større enn gresskarkjerner. Foto: Dorcas Atule / Wikimedia Commons (CC BY-SA 4.0)

Ordet er yoruba og beskriver arbeidet: («å»), gun («støte» eller «male») og ṣi («å åpne») — altså frøene man åpner og støter. Retten går under mange navn i regionen: agusi eller agushi på hausa, akatoa eller agushi i Ghana, egwusi på igbo (lånt fra yoruba).

Og nei — egusi er ikke det samme som gresskarkjerner eller vannmelonkjerner. Det er egne sorter, dyrket for frøene og ikke for frukten, og de har både høyere fettinnhold og en helt annen konsistens når de males. Bytter du dem ut med vanlige gresskarkjerner fra en norsk butikk, får du en grøt som smaker av gresskarkjerner. Det finnes ingen god erstatning; her må varen være den rette.

Hvor får du tak i egusi i Norge?

I en afrikansk matbutikk — og i praksis ingen andre steder. Hos Oda gir både «egusi» og «melonkjerner» null treff (sjekket 13. september 2026). Til sammenligning fører de gresskarkjerner (fra 39,00 kr) og solsikkekjerner (fra 22,70 kr), som er nettopp de to varene folk ender med å kjøpe i stedet — og som ikke fungerer.

Slik løser du de fire ingrediensene som ikke står i en norsk dagligvarebutikk:

  • Egusi-frø. Kjøp dem ferdigmalt hvis du kan — hele frø må males, og de er fete nok til å bli en klebrig masse i en vanlig kaffekvern. Afrikanske matbutikker fører begge deler, ofte i 500-grams poser.
  • Rød palmeolje. Gir farge og en nøttete, litt harpiksaktig smak. Nøytral olje fungerer helt fint og er slik mange hverdagsvarianter lages; da blir gryta lysere.
  • Tørket kreps eller krepsemel. Byttes mot tørkede reker fra en asiatisk butikk — samme rolle, samme umami. Har du ingen av delene, øker du buljongen.
  • Locust beans (iru). Dypt gjæret og kraftig. Den kan du trygt utelate; buljongterningen dekker mye av det samme.

Bladgrønnsaken er derimot ikke noe problem. Tradisjonelt brukes ugwu (bladene fra flutet gresskar) eller bitterblad, men fersk spinat er den vanlige erstatningen også i vestafrikanske kjøkken utenfor Afrika, og den er det oppskriften over regner med.

Hva spiser man egusi-suppe til?

Egusi spises som regel til noe stivelsesrikt som ikke smaker av noe selv — og det klassiske er fufu. Gryta er tykk og kraftig krydret; det man spiser den med, skal bare bære den.

  • Fufu — stampet kassava, yams eller melbanan. Den vanligste kombinasjonen, og den som gir retten navnet «fufu and egusi».
  • Pounded yam — samme prinsipp, laget av yams alene
  • Ugali — den østafrikanske slektningen av maismel. Ikke tradisjonelt til egusi, men fungerer på nøyaktig samme måte
  • Kokt ris — hverdagsversjonen, og den enkleste hvis du lager retten første gang

Man spiser den med høyre hånd: riv av en bit fufu, form den til en ball, press en grop med tommelen og øs opp gryta. Bestikk er ikke feil, men fufuen er laget for å være skjeen.

Ofte stilte spørsmål om egusi

Hva er egusi laget av? Malte frø fra vestafrikanske gresskarvekster, først og fremst Cucumeropsis mannii. I gryta kommer i tillegg paprika, løk, chili, kjøtt eller fisk, tørket kreps, buljong og en bladgrønnsak. Frøene er både fortykningsmiddelet og hovedsmaken.

Hvordan smaker egusi? Nøttete og fyldig, nærmest som malte mandler eller peanøtter, med en tydelig fetthet. Selve gryta er kraftig krydret og ganske sterk; egusien demper chilien og gir retten en kornete, litt grøtete konsistens som er meningen.

Hva heter egusi på norsk? Ingenting — ordet brukes uoversatt. «Melonfrø» kommer nærmest, men er misvisende, fordi frøene kommer fra planter som dyrkes for frøene og ikke for frukten. Skal du be om dem i en butikk, spør etter egusi.

Er egusi-suppe sunt? Den er proteinrik og svært fettrik. Frøene er i seg selv en god proteinkilde, men retten inneholder mye olje, og porsjonen spises med et stivelsesrikt tilbehør. Det er hverdagsmat med mye energi, ikke en lett rett.

Kan jeg bruke gresskarkjerner i stedet? Nei, ikke hvis du vil lage egusi. Gresskarkjerner er andre frø med annet fettinnhold og annen smak, og resultatet blir en grønnlig grøt som ikke ligner. Får du ikke tak i egusi, er det bedre å lage en annen rett — for eksempel jollof ris, som bare krever varer fra en vanlig butikk.

Kan egusi fryses? Ja, og den tåler det godt. Frys den uten bladgrønnsaken, og vend spinaten inn når du varmer den opp igjen — ellers blir den grå og trådete.

Egusi er det fjerde benet i det afrikanske kjøkkenet på godtnoe.no, ved siden av fufu, jollof ris og ugali. Skal du ha noe søtt til kaffen etterpå, er mandazi de friterte bollene fra swahili-kysten.

Tips: Slipp middagsstresset – se vår test av de beste matkassene.

Relaterte oppskrifter