Frøsnapper er en strimmel butterdeig som pensles med egg, strøs med frø og snos før den stekes sprø på 200 grader. Fem minutters arbeid, 20 minutter i ovnen, og du trenger bare én pakke ferdig butterdeig.
Frøsnapperen er dansk, og i Danmark ligger den i enhver bakerdisk ved siden av wienerbrødet. Den finnes både søt med remonce inni og helt uten fyll – og det er den siste varianten du får her, der det bare er egg, blå valmuefrø og sesam på. Da smaker den nøytralt nok til å passe både til suppa og på frokostbordet.
Vil du likevel ha noe inni, går det fint, og hvordan står lenger nede. Oppskriften finner du rett her under.
Frøsnapper med valmuefrø og sesam
Ingredienser
- 1 pakke fersk butterdeig – eller en porsjon hjemmelaget butterdeig
- 1 egg til pensling
- Blå valmuefrø
- Sesamfrø
Fremgangsmåte
- Sett ovnen på 200 grader over- og undervarme.
- Kjevle ut butterdeigen slik at kortsiden ligger parallelt med bordkanten.
- Brett den nederste tredjedelen opp over midten, og brett så den øverste tredjedelen ned over alt. Deigen har nå tre lag.
- Pensle hele flaten med sammenpisket egg.
- Strø vannrette striper med blå valmuefrø og sesam annenhver gang.
- Skjær deigen i cirka 3 cm brede strimler, på tvers av stripene.
- Sno hver strimmel til en spiral – gjerne en omgang mer enn du tror trengs.
- Legg dem med god avstand på et stekebrett med bakepapir, og stek i 15-20 minutter til de er gylne også nede i snoingen.
Slik gjør du – steg for steg
Hvorfor heter det frøsnapper?
Navnet er nytt og lånt fra en guttefigur. Den Danske Ordbog fører ordet tilbake til 1990 og peker på Ole Lund Kirkegaards Orla Frøsnapper som den sannsynlige inspirasjonen – ham de fleste kjenner fra filmen fra 1980. Selve bakverket er eldre enn navnet.
Og «frø» handler om frøene på utsiden, ikke om frosker. Ordboken beskriver frøsnapperen som et langt, smalt stykke wienerbrød som er snodd på midten, der de to halvdelene er strødd med hvert sitt frø: den ene med svarte valmuefrø, den andre med sesam. Det er den beskrivelsen som forklarer hvorfor frøene skal strøs i striper, og ikke blandes.
Slik får du de to frøene til å sno seg om hverandre
Hemmeligheten er at frøene skal strøs i striper. Legg brede vannrette bånd av blå valmuefrø og sesam annenhver gang over den penslede deigen, slik at svart og hvitt ligger side om side.
Når du så skjærer deigen i strimler på tvers av stripene og snor strimmelen, vikler de to fargene seg om hverandre i en spiral. Det er hele forskjellen på en frøsnapper som ser ut som en frøsnapper, og en som bare er grå. Blander du frøene i en skål først, får du aldri fram spiralen.
Og sno dem en omgang mer enn du synes er nok. I ovnen vikler de seg alltid litt opp igjen.
Hvorfor skal butterdeigen brettes i tre lag?
Fordi de tre lagene gjør frøsnapperen merkbart luftigere enn om du bare kjevler deigen ut i den bredden den skal ha. Butterdeig hever i lag, og hver bretting dobler antallet lag som kan skille seg fra hverandre i ovnen.
Slik gjør du det: legg deigen med kortsiden mot deg. Brett den nederste tredjedelen opp over midten, og brett den øverste tredjedelen ned over alt – akkurat som når du bretter et brev som skal ned i en konvolutt. Deigen er nå en tredjedel så stor og tre ganger så tykk.
Ikke kjevle den ut igjen etterpå. Trykker du lagene sammen, mister du nettopp det brettingen ga deg.
Hvor lenge skal frøsnappere stekes?
15-20 minutter på 200 grader over- og undervarme, til de er gylne hele veien rundt. Bruker du varmluft, går du ned til 180 grader og begynner å se etter dem allerede etter 13 minutter.
| Ovn | Temperatur | Tid |
|---|---|---|
| Over- og undervarme | 200 °C | 15-20 minutter |
| Varmluft | 180 °C | 13-16 minutter |
| Rett fra fryseren | 200 °C | 19-24 minutter |
Se etter fargen nede i snoingen, ikke bare på toppen. Toppen blir gyllen først fordi eggpenslingen sitter der, og en frøsnapper som er brun oppå og blek i foldene, er ikke ferdig inni.
Tiden varierer også med hvor brede strimler du har skåret. Tre centimeter som i oppskriften gir tidene i tabellen; dobbelt så brede strimler trenger fem minutter til, og de blir mykere enn sprø.
Hvilket fyll kan du ha i frøsnappere?
Fyllet skal inn før du bretter, og det smøres bare på to tredjedeler av deigen – den siste tredjedelen brettes ned over og lukker fyllet inne.
| Fyll | Slik gjør du | Passer til |
|---|---|---|
| Remonce | Like deler mykt smør og sukker rørt sammen | Den søte danske bakerversjonen |
| Kryddersmøreost | Smøres rett på fra begeret | Småretter, koldtbord og til suppe |
| Revet ost | Strøs over det penslede laget | Ostestenger til barna |
| Pesto | Bare et tynt lag, ellers renner det ut | Tapas og matpakke |
Fyllet endrer ikke steketiden. Eneste forskjell er at fylte frøsnappere trenger litt mer plass på brettet, for i kantene renner det alltid ut noe. Vil du heller ha fylte pakker enn stenger, har vi butterdeig med fyll av linser, søtpotet og valnøtter av samme deig.
Kan du lage frøsnappere dagen før?
Forberede ja, steke nei. Butterdeig blir seig når den ligger, og en frøsnapper fra i går er noe helt annet enn den du tok ut av ovnen.
Det som fungerer, er å fryse dem ustekte: skjær, sno og legg dem på et brett i fryseren. Derfra går de rett i ovnen med fire minutter ekstra. Er de allerede stekt, gir du dem 3-4 minutter på 180 grader før de skal på bordet, så kommer sprøheten tilbake.
Hva serverer du frøsnappere til?
De hører hjemme i brødkurven og gjør samme jobb som et rundstykke overalt der det ellers hadde ligget brød. Til suppa, på koldtbordet og som noe å rive i mens maten blir ferdig.
Skal det være mer dansk bakst på bordet, er kringle og brunsviger de to nærmeste naboene – begge med remonce, som frøsnapperens søte utgave.
Skal du by mange, tar du to pakker butterdeig i stedet for én. De forsvinner fortere enn du regner med.