Loff er hvetebrød av siktet mel, melk og smør – det lyse brødet som hører til reker, egg og syltetøy. Denne oppskriften gir ett brød, stekt fritt på plata med valmuefrø på skorpen, og den er så enkel som gjærbakst blir.
Regn med halvannen time fra du begynner til brødet står ferdig, men bare et kvarters arbeid av det. Resten er heving, og da passer deigen seg selv. To hevinger på en halvtime hver er det som gir loffen den luftige, litt seige krummen.
Deigen er den samme uansett hva du gjør med den etterpå: den kan flettes, stekes i form eller deles opp til rundstykker. Steketidene er ulike, og de står i tabellen lenger nede. Oppskriften finner du under.

Hjemmelaget loff
Ingredienser
- 3 dl melk – og litt ekstra til pensling
- 1 ts sukker
- 25 g fersk gjær
- 25 g mykt smør
- 1 ts salt
- 500 g hvetemel
- Eventuelt vann til pensling
- Blå valmuefrø
Fremgangsmåte
- Lunk melken til 37 grader – lillefingervarm.
- Ha i sukkeret, og smuldre gjæren ned i melken.
- Ha i smøret.
- Bland saltet i melet, ha det i, og elt deigen godt og grundig sammen.
- Dekk deigen til, og la den heve på et lunt sted til dobbel størrelse – cirka en halvtime.
- Kna deigen sammen, og form den til en kule.
- La den hvile et par minutter på benken.
- Sett ovnen på 200 grader varmluft.
- Klapp deigen flat, og form den til et avlangt brød.
- Legg brødet med skjøten ned på et stekebrett med bakepapir.
- La loffen etterheve i cirka en halvtime.
- Snitt brødet på skrå med en skarp kniv, og pensle med melk eller vann.
- Dryss over valmuefrø.
- Stek loffen i cirka en halvtime, til kjernetemperaturen er 96-98 grader og brødet høres hult ut når du banker på bunnen.
- La brødet kjølne på rist.
Slik gjør du – steg for steg






Hvorfor heter det loff?
Ordet loff kommer etter alt å dømme fra det engelske «loaf», altså rett og slett brød. I norsk dagligtale har det snevret seg inn til å bety det lyse hvetebrødet av siktet mel – i motsetning til grovbrødet, som har med kli og hele korn.
I Danmark heter det samme brødet franskbrød, og der stammer navnet fra melet: møllene importerte franske møllesteiner fordi de malte hvetemelet ekstra fint. To land, samme brød, to helt ulike forklaringer på navnet.
Hvordan fletter du en loff?
Du fletter loffen av tre like store deigemner, og du bruker nøyaktig samme deig som i oppskriften over. Del deigen i tre etter første heving, rull hvert emne til en pølse på rundt 40 centimeter, legg dem ved siden av hverandre, og klem sammen den ene enden.
Flett som en hårflette: ytterste emne over det midterste, så det andre ytterste over det nye midterste, og så videre. Klem sammen i den andre enden, og brett begge endene litt inn under brødet, så flettingen ikke løsner under stekingen.
En flettet loff er lavere og bredere enn et vanlig formet brød, og den steker derfor litt raskere – regn med 22-25 minutter. Pensle godt mellom flettene, ellers blir de lyse stripene stående hvite.
Steketid og temperatur på loff
En loff av 500 gram mel skal ha cirka 30 minutter på 200 grader varmluft, og den er ferdig når kjernetemperaturen er 96-98 grader. Det er tallet å gå etter i stedet for å banke på bunnen og gjette – et steketermometer midt i brødet gir svaret med én gang.
| Slik bruker du deigen | Ovn (varmluft) | Steketid | Kjernetemperatur |
|---|---|---|---|
| Ett brød, fritt på plata | 200 °C | 28-32 min. | 96-98 °C |
| Flettet loff | 200 °C | 22-25 min. | 96-98 °C |
| I form (cirka 1,5 liter) | 180 °C | 35-40 min. | 96-98 °C |
| Rundstykker av samme deig | 220 °C | 10-12 min. | 94-96 °C |
Har du ikke steketermometer, holder det gamle trikset fortsatt: bank på bunnen av brødet. Høres det hult ut, er loffen ferdig. Høres det tungt og dumpt ut, skal den ha fem minutter til – gjerne på nederste rille, så toppen ikke blir for mørk.
Loff med tørrgjær – slik regner du om
25 gram fersk gjær tilsvarer cirka 8 gram tørrgjær, altså litt mer enn en pose. Tørrgjæren blander du rett i melet i stedet for i melken, hvis ikke annet står på pakken – noen typer skal aktiveres i lunkent væske først.
Hevetiden blir gjerne litt lengre med tørrgjær, så gå etter deigen og ikke etter klokka. Den skal være dobbelt så stor, og et fingeravtrykk i deigen skal bli stående et øyeblikk før det langsomt lukker seg igjen.
Hvorfor blir loffen kompakt?
Nesten alltid fordi deigen ikke har hevet lenge nok, eller fordi melken var for varm. Gjæren dør over 40 grader, og da hjelper det ikke hvor lenge deigen står – den kommer ikke opp. Kjenn på melken med lillefingeren: den skal føles akkurat lunken, ikke varm.
Den andre vanlige grunnen er for lite elting. Deigen må eltes til den slipper bollekanten og er blank og smidig; det tar 8-10 minutter i kjøkkenmaskin. Uten nok elting blir glutennettverket for svakt til å holde på luften, og brødet synker sammen i ovnen.
Hva spiser du til loff?
Loff hører til reker, egg og syltetøy – det er den norske klassikeren. Ferskt brød med smør og plommesyltetøy eller eplesyltetøy er nok til en hel frokost, og til rekelaget er loffen nærmest obligatorisk.
Skal det være brød til middagen, går det an å ta en annen vei: hvitløksbrød til pastaen, eltefri ciabatta til suppa eller baguette hvis det skal være sprøtt. De to siste har store hull i krummen og sprø skorpe – helt motsatt av loffen, som skal være myk og tett.
Slik oppbevarer og fryser du loffen
Loffen holder seg myk i to dager i en brødpose eller et kjøkkenhåndkle – aldri i plastpose, for der blir skorpen seig i løpet av et par timer. Skal den holde lenger, skal den i fryseren, og loff tåler frysing svært godt.
Skjær den gjerne opp først, og frys skivene i små porsjoner, så du er sikker på å få spist det du tar opp. Er brødet blitt tørt likevel, er det fortsatt godt: rist skivene, eller lag krutonger til suppa og salaten. Resten kan bli griljermel, og da går ingenting til spille.