Eltefri ciabatta er blant de enkleste brødene du kan bake, og samtidig et av dem som imponerer mest når det kommer på bordet. Fire ingredienser, ti minutters arbeid og en deig som ordner resten selv mens du sover.
Hemmeligheten er en deig som er mye våtere enn du er vant til. Den kan ikke eltes, den kan knapt tas i, og den skal ikke det heller – vannet blir til damp i ovnen, og dampen er det som lager de store hullene i krummen. Til gjengjeld må du planlegge et døgn frem: rør sammen i kveld, stek i morgen.
Brødet passer til alt fra en tallerken suppe til en sommersalat, og det er det klart beste brødet til å tørke opp olivenolje og saus med. Oppskriften finner du her nedenfor.
Oppskrift: Eltefri ciabatta
Ingredienser
- 2-3 g fersk gjær – altså en veldig liten klump
- 230 g lunkent vann (37 °C)
- 270 g tipo 00-mel
- 2 ts bakeenzym eller askorbinsyre – kan sløyfes
- 5 g fint salt
Fremgangsmåte
- Løs opp gjæren i vannet.
- Bland mel, bakeenzym og salt, og hell blandingen i vannet.
- Rør melet inn med en gaffel – helt ned i bunnen, så alt melet blir blandet inn. Deigen er svært våt og klissete, og det skal den være.
- La deigen hvile tildekket i romtemperatur i minst 12 timer, gjerne lenger. For eksempel 24 timer.
- Sett ovnen på 250 °C varmluft med en stekeplate inni. Vent med deigen til ovnen er skikkelig varm, så platen rekker å bli gjennomvarm.
- Gjør klar et stykke bakepapir som passer til platen.
- Dryss rikelig med mel på benken, og hell deigen ut av bollen.
- Brett deigen raskt inn over seg selv 2-3 ganger – den skal ikke eltes, bare brettes.
- Ta platen ut av ovnen, legg på bakepapiret, og flytt deigen over på den.
- Trekk deigen litt ut i lengden, så brødet får den flate, brede ciabattaformen.
- Sett platen inn i den varme ovnen, og stek i 20-25 minutter, til skorpen begynner å få mørke flekker. Bank på undersiden av brødet – høres det hult ut, er det ferdig.
Slik gjør du – steg for steg
Hva betyr ciabatta – og hva er brødet laget av?
Ciabatta er italiensk for tøffel. Brødet er flatt, bredt og litt skjevt, og med litt velvilje kan man se en nedtråkket tøffel i formen. Det er et påfallende jordnært navn på et brød, og kanskje er det derfor det har blitt hengende ved.
Innholdet er like enkelt som navnet: mel, vann, gjær og salt. Ikke noe fett, ikke noe sukker, ikke noe melk. Alt brødet har av smak, kommer fra den lange hevetiden – og det er nettopp derfor oppskriften bruker bare 2-3 gram gjær. Lite gjær over lang tid gir langt mer smak enn mye gjær over to timer.
Brødet er dessuten yngre enn de fleste tror. Det ble utviklet i 1982 av bakeren Arnaldo Cavallari i Adria i Nord-Italia, som ville ha et italiensk svar på den franske baguetten. Oppskriften spredte seg lynraskt, først i Italia og siden til resten av Europa – og i dag ligger ciabatta i så godt som hver eneste bakerdisk.
Hvilket mel bør du bruke?
Tipo 00 er førstevalget. Tallet sier ikke noe om proteininnholdet, bare om hvor fint melet er siktet, men italiensk tipo 00 til brødbaking ligger som regel på 12-13 gram protein per 100 gram – og det er proteinet som blir til gluten og holder på de store luftboblene. Tipo 0 og manitoba fungerer også fint.
Vanlig norsk hvetemel ligger gjerne på 10-11 gram, og da blir brødet tettere og flyter mer ut på platen. Det går an, men det blir ikke det samme. Har du bare hvetemel i skapet, ville jeg heller redusert vannet med 15-20 gram, så deigen blir litt lettere å håndtere.
Bakeenzymet kan du sløyfe helt. Det er et bakemiddel med askorbinsyre som styrker glutennettet og gir litt bedre heving, og det hjelper mest hvis melet ditt er svakt. Ikke kjøp det for én oppskrifts skyld – brødet blir godt uten.
Eltefri ciabatta – og forskjellen på eltefritt brød
Deigen inneholder 230 gram vann til 270 gram mel. Det er rundt 85 prosent hydrering, altså langt over en vanlig loffdeig på 60-65. Derfor blir det ingen kule du kan ta opp, men en tykk grøt som klistrer seg til alt.
Med 12 timers hviletid bygger glutennettet seg opp helt av seg selv. Elter du en slik deig, slår du i praksis luften ut igjen. Det eneste du skal gjøre, er å brette deigen inn over seg selv 2-3 ganger på en godt melet benk rett før steking – det gir akkurat nok spenn til at brødet ikke seiler helt ut.
Dette er likevel ikke det samme som det eltefrie brødet de fleste nordmenn kjenner – det grove som heves over natten og stekes i form eller i jerngryte. Prinsippet er det samme – lite gjær, lang tid, ingen elting – men ciabattaen er lysere, våtere og stekes fritt på plate, uten form til å holde den oppe. Det er derfor den blir flat og bred i stedet for høy.
Ciabatta-rundstykker og ciabatta til sandwich
Forskjellen på en ciabatta og et vanlig rundstykke sitter i deigen, ikke i formen. Et rundstykke har fastere deig, ofte litt fett og melk i, og en jevn, finporet krumme. Ciabattaen har ingen av delene – den er bare mel, vann, gjær og salt, og krummen er grov og full av hull.
Vil du ha rundstykker av denne deigen, deler du den opp med en deigskrape og løfter bitene over på platen med en melet stekespade. De kan ikke formes slik du ellers former rundstykker, så godta at de blir litt skjeve. De skal ha rundt 15 minutter i ovnen. Vil du ha avlange biter til sandwich, skjærer du i stedet deigen i 3-4 lange strimler og steker dem i 15-18 minutter.
Til sandwich lønner det seg å dele brødet på langs og riste snittflaten kort i en tørr panne. Da får du en barriere som gjør at majones og tomat ikke bløter opp bunnen. Ristet i skiver blir brødet til crostini, og pensler du skivene med hvitløkssmør, har du et langt bedre hvitløksbrød enn den frosne varianten.
Hva brukes ciabatta til?
Ciabatta er et måltidsbrød mer enn et frokostbrød. Den store, åpne krummen suger til seg olje og saus i stedet for å skyve dem vekk, og det er derfor brødet er så uslåelig ved siden av en tallerken suppe eller en pastarett med mye saus.
Hjemme hos oss går det mest i selskap med italienske kjøttboller, en ertesuppe eller en burrata-salat om sommeren. Og skal du bare ha noe godt å dyppe i, er bakt hvitløk smurt rett på en varm skive omtrent det enkleste og beste du kan lage.
Er du ute etter et lysere brød med fastere krumme til det samme måltidet, har vi også en baguette som bakes på nesten samme måte, bare med mindre vann i deigen.
Ofte stilte spørsmål om ciabatta
Kan jeg lage ciabatta raskt?
Ja, men det blir et annet brød. Med 10-12 gram gjær og 2-3 timers heving på et lunt sted får du noe som ligner, men uten de store hullene og uten den svakt syrlige smaken. Arbeidstiden er den samme uansett – de 12 timene er tid du ikke bruker på noe.
Kan jeg bruke surdeig?
Ja. Bytt ut gjæren med 50-60 gram aktiv hvetesurdeig, og trekk fra 25-30 gram vann og 25-30 gram mel, så du havner på samme hydrering. Regn med 14-18 timers heving i romtemperatur, avhengig av hvor sprek surdeigen er.
Hvordan oppbevarer jeg brødet?
I en plastpose med noen hull i, i romtemperatur, i et par dager. Posen må ikke være helt tett, ellers blir skorpen bløt av sin egen fuktighet. Kjøleskapet tørker brødet ut på rekordtid, så det skal du styre unna.
Kan ciabatta fryses?
Ja, og det bør du gjøre samme dag som det er stekt. Frys det gjerne delt i to, tin i romtemperatur og gi det 5 minutter på 200 °C – da kommer skorpen tilbake nesten som nystekt.
Hvorfor ble brødet flatt uten hull?
Som regel fordi deigen er håndtert for mye, eller fordi platen ikke var varm nok. Ovnen bør ha stått på 250 °C i minst 20 minutter før brødet går inn – det er varmesjokket som gir spranget.