Goro har ord på seg for å være den vanskeligste av julekakene, og det handler nesten utelukkende om deigen. Den inneholder både kremfløte og 250 gram smør, og blir den romtemperert, klistrer den seg til kjevlen, bordet og fingrene. Det tradisjonelle svaret er å strø på mel til det går – men hver spiseskje mel gjør kaken tørrere og hardere, og til slutt har du bakt noe helt annet enn det du ville.
Grepet som løser det, koster ingenting: kjevle deigen mellom to ark bakepapir. Da trenger du ikke mel overhodet, og du kan legge hele arket kaldt et kvarter hvis deigen mykner underveis. Resten er som før – eggedosis, pisket fløte, kardemomme og en skvett konjakk, og en deig som må hvile kaldt i minst to timer før den lar seg kjevle 2 mm tynn. Porsjonen gir rundt 45 goro.
Oppskrift: Goro med fløte og kardemomme
Ingredienser
- 3 egg
- 150 g sukker
- 3 dl kremfløte
- 250 g smør, kaldt og i terninger
- 500 g hvetemel
- 1 ts malt kardemomme
- 1 ss konjakk, kan sløyfes
Fremgangsmåte
- Pisk egg og sukker til en tykk, lys eggedosis, 4–5 minutter.
- Pisk fløten stiv i en egen bolle, og vend den forsiktig inn i eggedosisen.
- Bland hvetemel og kardemomme, og smuldre det kalde smøret inn i melet med fingrene til blandingen ligner grov sand.
- Vend melblandingen inn i eggeblandingen sammen med konjakken, og arbeid akkurat til deigen henger sammen. Deigen skal være myk og litt klissete på dette tidspunktet – det er riktig.
- Pakk deigen flatt inn og la den hvile kaldt i minst to timer, gjerne til dagen etter. Fettet må stivne helt før deigen lar seg kjevle tynt.
- Del deigen i fire, og hold resten kaldt mens du jobber med én del av gangen. Kjevle delen ut til 2 mm mellom to ark bakepapir. Da trenger du verken mel på bordet eller å kjempe med en deig som klistrer seg.
- Skjær deigen i rektangler som passer jernet ditt, som regel rundt 6 x 12 cm. Bruk en linjal og en skarp kniv, så blir kantene rette.
- Varm gorojernet godt opp, legg i ett rektangel og stek i 45–60 sekunder, til kaken er lys gyllen og mønsteret står skarpt.
- Ta kaken av jernet og skjær den straks i tre like deler mens den fortsatt er varm og myk. Legg delene til avkjøling på rist, og oppbevar dem i tett boks når de er helt kalde.
Slik gjør du – steg for steg
Goro uten kjevling – finnes det?
Ja, men det er en annen kake. «Goro uten kjevling» betyr i praksis at du triller deigen til kuler og klemmer dem flate i jernet i stedet for å kjevle og skjære. Det går fint, det sparer deg for det meste av arbeidet, og kaken smaker det samme. Til gjengjeld mister du de rette kantene og den jevne tykkelsen, og goro er nettopp en kake der det rektangulære og skarpe mønsteret er halve poenget.
Vil du prøve, tar du en klump på størrelse med en valnøtt, legger den midt i det varme jernet og lukker bestemt. Kaken blir litt tykkere og litt mykere enn den kjevlede, og du får ikke skåret den i tre etterpå – den blir én kake per klump.
Rådet herfra er å prøve bakepapir-metoden først. Grunnen til at så mange leter etter en variant uten kjevling, er at kjevlingen er vanskelig når deigen er for varm og bordet er melet. Fjerner du de to tingene, forsvinner det meste av problemet, og du får den kaken goro faktisk skal være.
Goro eller krumkake – hva er forskjellen?
Formen og deigen. Goro er rektangulær, flat og fast, og deigen kjevles ut og skjæres før den stekes. Krumkaken er rund, tynn som en oblat og rulles til kremmerhus rett fra jernet, og deigen er en flytende røre du legger på med skje. De to jernene er heller ikke de samme: gorojernet er rektangulært med tre felter, krumkakejernet er rundt.
| Goro | Krumkake | |
|---|---|---|
| Deig | Fast deig som kjevles | Flytende røre som øses |
| Fett | Smør og kremfløte | Smeltet smør |
| Jern | Rektangulært, tre felter | Rundt |
| Etter steking | Skjæres i tre mens varm | Rulles til kremmerhus mens varm |
| Konsistens | Fast og mør | Tynn og sprø |
De to har likevel én ting til felles som er verdt å merke seg: begge må formes i løpet av sekunder etter at de kommer av jernet. Rekker du det ikke, stivner de, og da knekker de i stedet for å la seg dele eller rulle. Se krumkaker hvis det er den runde varianten du er ute etter.
Hva betyr goro?
Navnet kommer trolig av det gamle norske ordet for å «gjøre i stand» eller «lage til», og kaken har vært bakt i Norge siden 1700-tallet. Den regnes som en av de mest krevende av de syv slag, og i mange familier var goro noe man bakte fordi man hadde jernet – gorojern gikk i arv, og mønsteret på jernet var husets eget.
Mønsteret er ikke bare pynt. Som på krumkakejernet presser rillene deigen tynnere enn en glatt flate ville gjort, og de gir kaken mer overflate å tørke fra under stekingen. Det er derfor en goro fra et gammelt, dypt mønstret jern blir sprøere enn en fra et grunt.
Med smult, med konjakk – eller uten noen av delene
De to vanligste variantene av grunnoppskriften bytter ut fettet eller alkoholen, og begge har en grunn bak seg:
- Med smult i stedet for smør: den eldste varianten, og den gir en tydelig sprøere og mer smuldrende kake, fordi smult har lavere vanninnhold enn smør. Bytt 1:1. Smaken blir mer nøytral – du mister smørsmaken, men får bedre tekstur.
- Med konjakk: en spiseskje er nok, og den gjør mer enn å smake. Alkoholen fordamper i ovnen og etterlater luftrom, så kaken blir litt mørere. Cognac, akevitt og romessens gjør omtrent det samme.
- Uten konjakk: helt greit, og kaken blir fortsatt god. Erstatt med en teskje vaniljesukker hvis du vil ha noe i stedet.
Glutenfri goro fungerer overraskende bra, fordi gluten ikke er ønsket i denne deigen uansett. Bytt de 500 g hvetemelet mot glutenfri melblanding, og regn med at deigen er mer skjør å kjevle – da er bakepapiret ikke bare praktisk, det er nødvendig.
Gorojern – og hvor tidlig du kan bake
Du kommer ikke utenom et gorojern, og det finnes både gamle jern til komfyren og elektriske. Det gamle jernet gir deg full kontroll, men må snus og følges med på; det elektriske holder jevn temperatur og er langt lettere når det skal stekes 45 kaker på rad. Er jernet nytt eller nyvasket, pensler du det med litt smør før den første kaken – etter det skal du ikke smøre mer, fordi deigen er fettrik nok i seg selv.
Goro holder seg tre–fire uker i tett boks og er dermed en av de sortene du kan bake tidligst. Det er verdt å utnytte, for goro tar tid: regn med et par timer ved jernet for en hel porsjon. Se hvor den hører hjemme i forhold til de andre sortene i oversikten over julekaker og de syv slag.
Spørsmål og svar
Hvorfor klistrer goro-deigen seg? Fordi den er for varm. Deigen har både fløte og 250 g smør, og fettet må være stivt for at den skal kunne kjevles. Har den stått framme mer enn et kvarter, legger du den kaldt igjen – ikke tilsett mel.
Hvor tynn skal goro-deigen kjevles? 2 mm. Tykkere gir en kake som blir hard i stedet for mør, og som ikke lar seg dele pent etterpå. Bakepapir på begge sider gjør det lettere å komme så langt ned.
Hvor lenge skal goro stekes? 45–60 sekunder i et godt oppvarmet jern, til kaken er lys gyllen. Blir den mørk, er jernet for varmt; blir den blek og myk, er det for kaldt. Den første kaken bruker du til å stille inn varmen.
Kan goro-deigen fryses? Ja, pakket flatt i tre måneder. Tin den i kjøleskapet over natta og kjevle rett fra kald deig – som uansett er den beste temperaturen å jobbe med.