Risgrøt er den retten flest nordmenn kan lukte seg til. Den koker seg tykk på komfyren en desemberettermiddag, den spises til middag midt på dagen, og den ender som oftest med en klatt smør som smelter ut i midten. Oppskriften her er den tradisjonelle: grøtris som får koke helt ut i helmelk, uten snarveier.
Retten heter både risgrøt og risengrynsgrøt – det er nøyaktig samme grøt, og hvilket ord du bruker, sier mest om hvor i landet du er fra. Det som derimot avgjør om grøten blir god, er to ting: at risen får tid nok til å gi fra seg stivelsen, og at varmen er lav nok til at melken ikke svir seg i bunnen. Får du de to tingene på plass, er resten bare røring – og den kan du til og med slippe unna, hvis du lar grøten koke seg ferdig i senga.
Oppskrift: Risgrøt
Ingredienser
- 2 dl grøtris (ca. 200 g)
- 3 dl vann
- ½ ts salt
- 1½ liter helmelk
- 1 hel mandel – kun når det er julegrøt
- smør, til smørøyet
- sukker og malt kanel, til servering
Fremgangsmåte
- Ha grøtris, vann og salt i en gryte med tykk bunn, og kok det opp under omrøring.
- La risen koke i 3–4 minutter, til vannet nesten er sugd opp. Da har kornene begynt å åpne seg, og de tar imot melken langt bedre.
- Hell i melken litt etter litt mens du rører. Kommer all melken på én gang, faller temperaturen så mye at grøten bruker lang tid på å komme i gang igjen.
- La grøten koke på svak varme i cirka 45 minutter. Rør ofte, og rør langs bunnen og ytterkanten av gryta – det er der melkesukkeret legger seg og svir seg fast, ikke midt i.
- Grøten er ferdig når risen er helt myk og grøten er tykk nok til at sporet etter sleiva blir stående et øyeblikk før det lukker seg.
- Skal det være julegrøt, rører du den hele mandelen inn helt til slutt, slik at ingen ser hvor den havner.
- Øs grøten opp i varme skåler, lag en fordypning i midten og legg en klatt smør i – smørøyet. Dryss sukker og kanel rundt, og server straks.
Slik gjør du – steg for steg
Risgrøt eller risengrynsgrøt – hva er forskjellen?
Det er ingen forskjell. Risgrøt og risengrynsgrøt er to navn på nøyaktig den samme retten: grøtris kokt ut i melk. «Risengrynsgrøt» er den eldre og mer fullstendige formen – risengryn er rett og slett riskorn – mens «risgrøt» er den korte hverdagsformen de fleste bruker i dag. Begge deler er korrekt norsk, og oppskriften er den samme uansett hvilket ord du søker på.
Det som derimot er en annen rett, er disse tre, og de forveksles ofte:
| Rett | Hva den er |
|---|---|
| Risgrøt / risengrynsgrøt | Grøtris kokt i melk, serveres varm med smør, sukker og kanel |
| Riskrem | Kald risgrøt vendt sammen med pisket krem, serveres som dessert med rød saus |
| Risotto | Italiensk rett av rundkornet ris kokt i kraft, ikke melk, og med ost og smør til slutt |
Riskremen er altså ikke en egen oppskrift man starter fra bunnen av – den lages av risgrøt som har fått stå kaldt. Skal du ha begge deler i julen, koker du én stor porsjon grøt og setter halvparten i kjøleskapet med en gang. Se hele fremgangsmåten i oppskriften på riskrem.
Julegrøt: mandelen, nissen og grøten på låven
Julegrøt er vanlig risgrøt med én hel mandel rørt inn til slutt, og den som får mandelen i skåla si, vinner marsipangrisen. Det er hele seremonien, og den er grunnen til at grøten spises av folk som ellers ikke spiser grøt i det hele tatt.
Tre ting er verdt å vite før du rører mandelen inn:
- Mandelen skal være hel og skåldet, altså uten det brune skallet. En mandel med skall er lettere å se i den hvite grøten, og da er spenningen borte før den første skåla er øst opp.
- Rør den inn helt til slutt, etter at gryta er tatt av varmen, og gjerne mens noen andre ser en annen vei. Legger du den i tidlig, følger den bunnen av gryta og havner i den siste skåla.
- Si fra til gjester som ikke tåler nøtter. En hel mandel i en skål grøt er ikke synlig før den er i munnen, og det er en dårlig måte å oppdage en nøtteallergi på.
Grøten til fjøsnissen er den andre halvdelen av tradisjonen: en skål satt ut på låven eller på trappa julaften, slik at nissen holder seg blid ut året. I mange familier settes den ut allerede 1. desember, for sikkerhets skyld – nissestreker i den travleste måneden er det ingen som har tid til.
Risgrøt i ovn, i senga eller i slow cooker – tre måter å slippe røringen på
Alle tre metodene bygger på det samme: grøten trenger lav, jevn varme over lang tid, og får den det, trenger den nesten ikke røring. Det er bare komfyren som krever at du står ved gryta, fordi varmen kommer fra ett punkt i bunnen.
| Metode | Slik gjør du | Tid |
|---|---|---|
| I ovn | Kok opp ris, vann og melk på platen, hell alt i en ildfast form eller gryte med lokk, og sett den midt i ovnen på 150 °C. Rør én gang midtveis. | 1½ time |
| I senga | Kok opp grøten med melken på platen, legg på lokk, og pakk gryta først i et tykt ullteppe og deretter i dyna. La den stå. | 1½–2 timer |
| I slow cooker | Alt i med en gang, på lav varme. Rør ved servering. | 3–4 timer på lav |
Én advarsel om senge-metoden, og den er viktig: la aldri gryta stå lenger enn tre timer. Etter det har grøten falt ned i temperaturområdet der bakterier trives, og en gryte melkegrøt er nettopp den typen mat som gror fort. To timer er rikelig – da er grøten ferdig, og den er fortsatt varm nok til å serveres etter et raskt oppkok.
Ovnsmetoden er den letteste å styre av de tre, og den er verdt å kjenne når du skal lage grøt til mange samtidig. Grøten blir litt fastere enn på platen, så regn med å røre inn en halv desiliter ekstra melk før servering.
Risgrøt uten melk – ved melkeallergi og laktoseintoleranse
Bytt helmelken mot havredrikk, risdrikk eller soyadrikk, desiliter for desiliter. Grøten blir fullt brukbar, men den blir tynnere enn med helmelk, fordi det er fettet i melken som gir grøten den tykke, runde konsistensen.
Slik retter du opp det meste:
- Bruk 1 dl mindre væske enn oppskriften sier, og spe heller til på slutten hvis grøten blir for tykk. Det er lettere enn å koke inn en for tynn grøt.
- Velg en drikk med litt fett i – havredrikk «barista» eller soyadrikk naturell har mer fett enn den magre risdrikken, og de gir en merkbart fyldigere grøt.
- Ved laktoseintoleranse trenger du ikke bytte melketype i det hele tatt: laktosefri helmelk oppfører seg akkurat som vanlig helmelk i grøten, og smaker bare litt søtere.
Hva gjør du med rester av risgrøt?
Rester av risgrøt er ikke rester, det er råvaren til to andre retter. Grøten stivner i kjøleskapet, og akkurat den faste konsistensen er det begge oppskriftene under trenger. Sett den kaldt så snart den er avkjølt, og bruk den innen to dager.
- Riskrem: vend den kalde grøten sammen med pisket krem og litt sukker, og server med rød saus. Regn omtrent like deler grøt og krem.
- Rislapper: rør kald grøt sammen med egg og litt mel, og stek små lapper i smør. Det er kveldsmaten dagen derpå, og barna spiser dem gjerne uten å vite at det er grøt.
Grøten kan også fryses, men den skiller seg litt i konsistensen når den tines. Skal den fryses, gjør det heller som ferdig riskrem – den tåler det bedre.
Ofte stilte spørsmål om risgrøt
Hva er et smørøye? Det er klatten smør som legges i en fordypning midt i den varme grøten, slik at den smelter og danner et lite «øye» av gult smør. Den er ikke pynt: smøret gir grøten fett og runder av smaken, og det er meningen at hver skje skal dras gjennom det. Sukker og kanel drysses rundt smørøyet, ikke oppi.
Hvor mye risgrøt går det per person? Regn 0,5 dl tørr grøtris og cirka 3,5 dl melk per person når grøten er hovedrett. Oppskriften over, med 2 dl ris og 1½ liter melk, gir altså fire gode porsjoner. Til dessert eller som del av et julebord holder det med det halve.
Kan jeg bruke vanlig ris i stedet for grøtris? Ikke med samme resultat. Grøtris er kortkornet og stivelsesrik, og det er stivelsen som gjør grøten kremet. Langkornet ris som jasmin eller basmati gir en grøt der kornene blir liggende hver for seg i tynn melk. Skal du bytte, er rundkornet risottoris det nærmeste du kommer.
Hvorfor blir grøten min tynn? Nesten alltid fordi den ikke har fått lang nok tid. Grøten tykner helt til slutt, når risen endelig gir slipp på stivelsen, og de siste ti minuttene gjør mer enn de første tretti. Den tykner dessuten videre mens den står – så en grøt som er akkurat passe i gryta, blir i overkant fast i skåla.
Kan jeg lage risgrøt dagen før? Ja. Kok den ferdig, avkjøl den raskt og sett den kaldt. Dagen etter varmer du den opp på svak varme med en halv til én desiliter ekstra melk, og rører til den er glatt igjen. Den blir like god – dette er faktisk måten mange lager julegrøt til mange gjester på.
Relaterte oppskrifter
Du finner mange flere ideer på siden vår om juleretter.