Oppskrift på kombucha – lag hjemmelaget kombucha av te, sukker og SCOBY

av Laust Kehlet | okt 3, 2026 | Alle oppskrifter, Drikkevarer

Kombucha er fermentert te: sort te med sukker som en kultur av gjær og bakterier, kalt SCOBY, gjør om til en syrlig, lett boblende drikk. Denne kombuchaoppskriften gir ca. 1 liter, altså et lite glass som er akkurat passe til første forsøk. Du trenger bare te, sukker, vann og en SCOBY, og arbeidet tar 15 minutter.

Fermentering har nesten blitt en livsstil for mange, og kombucha er en av de enkleste måtene å komme i gang på. Ferdig kombucha i butikken er dyr, og det blir mye billigere å lage den selv. Det som tar tid, er ikke jobben, men ventingen: ca. en uke i glasset og så et par dager på flasker hvis du vil ha smak og mer bobler.

Under finner du svar på det folk lurer mest på: hva kombucha er, hva du trenger, hvor lenge den skal gjære, hvordan du ser om SCOBY-en er god, hvor mye alkohol den inneholder, og om den er sunn.

Oppskrift på kombucha

Forberedelse15 minutter

Gjæringca. 1½ uke

Mengdeca. 1 liter

Ingredienser

• 80 g økologisk sukker
• 2 teposer sort te uten tilsatt smak – hvit og grønn te kan også brukes
• ½ l kokende vann
• ½ l kaldt vann
• 1 SCOBY
• 1 dl væske som SCOBY-en har ligget i (= ferdig kombucha fra forrige brygg, «startervæske»)
• Eventuelt forskjellige økologiske smaksgivere – ingefær, vaniljestenger, bær, sitronskall osv.

Fremgangsmåte

1. Ha sukker, te og kokende vann i et rent patentglass (glass med bøyle og gummiring) som rommer over 1 liter.
2. Fjern teposene når teen har trukket lenge nok (ca. 15 minutter) og sukkeret er helt oppløst.
3. Tilsett det kalde vannet, og la hele innholdet kjølne til romtemperatur.
4. Tilsett SCOBY og startervæske.
5. Legg et kjøkkenhåndkle eller lignende over glasset, og fest det med en strikk.
6. La væsken stå mørkt – men ikke tettlukket – ved romtemperatur i en ukes tid.
7. Smak på den, og gi den mer tid hvis du ikke synes den smaker godt nok.
8. Ta SCOBY-en opp når teen smaker passe og ikke skal gjære mer, og legg den i et rent glass med lokk sammen med litt av kombuchaen. Oppbevar den kjølig til neste gang du skal brygge kombucha.
9. Hell teen på rene flasker, og tilsett eventuelt smak.
10. La flaskene stå ved romtemperatur noen dager til hvis du har tilsatt smak. Åpne flaskene et par ganger i døgnet for å slippe ut kullsyre.
11. Oppbevar den ferdige kombuchaen i kjøleskapet. Der holder den seg i 2–3 uker.

Godt tips: Ha alltid rene hender når du fermenterer, slik at uønskede bakterier ikke får tak. Bruk bare helt rene redskaper av glass, plast eller tre. Får SCOBY-en mugg eller pels, eller begynner den å lukte råttent eller litt som ost, skal både den og teen kastes. Den kan godt se lite appetittlig ut uten å være dårlig – brune tråder og flekker er normalt – men mugg og råtten lukt er et sikkert tegn på at den er ødelagt.

Slik lager du kombucha, steg for steg

Hva er kombucha?

Kombucha er te som er fermentert med en SCOBY, en kultur av gjærceller og bakterier som lager organiske syrer, kullsyre og en liten mengde alkohol av te og sukker.

SCOBY står for «Symbiotic Culture Of Bacteria and Yeast». Den fungerer som en surdeigsstarter: du må ha en for å komme i gang, og du kan kjøpe den på nettet eller få den av noen som allerede brygger. I hverdagsspråket kalles den ofte «kombuchasopp» eller «kombucha-mor», men den er ikke én sopp – den er en kultur av gjærsopp og bakterier. I et lukket glass med væske fra en tidligere kombucha kan SCOBY-en holde seg lenge – bytt gjerne ut litt av væsken med avkjølt, søtet te innimellom – og den danner et nytt lag hver gang du brygger. Navnet har en vakker legende: Kombu skal ha vært en koreansk lege som rundt år 400 ga den fermenterte teen til en syk japansk keiser, som ble frisk, og «cha» betyr te på japansk. Det er en legende, ikke et bevist faktum. Litt overraskende er det at «kombucha» i Japan i dag betegner en te laget av tang. Er du glad i fermentering generelt, kan du også prøve kimchi.

Hva trenger jeg for å lage kombucha?

Du trenger sukker, sort te, vann, en SCOBY og 1 dl startervæske, pluss et rent patentglass som rommer over 1 liter og noen rene flasker.

Sort te uten tilsatt smak er det sikre valget, mens grønn og hvit te gir en lysere og mildere drikk. Unngå aromatisert te som Earl Grey og frukt-te i første gjæring, for smaken skal komme på flaskene. Søtstoffer fungerer ikke, siden kulturen trenger ekte sukker, og her bruker vi 80 g økologisk sukker. Startervæsken er den sure væsken fra en tidligere kombucha. Syren beskytter mot mugg og uønskede bakterier i starten, og 1 dl til 1 liter, altså ca. 10 prosent, er en vanlig mengde. Mange norske oppskrifter lager 2–4 liter om gangen, men dette er startutgaven: lite glass, liten risiko. Til smak kan du bruke økologisk ingefær, bær, vaniljestenger eller sitronskall, og har du lyst på mer ingefær i hverdagen, finner du en idé i ingefærshots.

Hvor lenge skal kombucha gjære?

Kombucha gjærer ca. en uke i glasset, og deretter noen dager på flasker hvis du vil ha smak og bobler, så regn med ca. 1½ uke i alt.

Gjæringstiden avhenger av temperaturen: i et varmt kjøkken går det raskere, mens det tar lengre tid når det er kjølig. Teen må være nede på romtemperatur før SCOBY-en kommer oppi, for varme skader kulturen. Begynn å smake etter ca. en uke med et rent sugerør eller en ren skje. Smaker det søtt, trenger den mer tid. Er den frisk og syrlig med litt søtme igjen, er den klar. Blir den stående for lenge, kan den bli veldig sur og nesten eddikaktig, men den er ikke dårlig av den grunn, og den kan brukes som startervæske neste gang. Når kombuchaen er klar, tar du SCOBY-en opp og oppbevarer den kjølig i et rent glass med litt av væsken.

Andregjæringen skjer på lukkede flasker og gir bobler. Frukt og bær inneholder sukker, så trykket kan bli høyt. Bruk flasker som tåler kullsyre, for eksempel patentflasker med bøyle, og åpne dem et par ganger i døgnet.

Hvordan ser jeg om SCOBY-en er god eller har mugg?

En frisk SCOBY kan ha brune tråder, mørke flekker, hull og et nytt, lyst lag øverst, mens mugg er tørr, luftig og lodden på overflaten, i hvitt, grønt eller svart.

De brune trådene og flekkene er helt normale og betyr bare at kulturen jobber. Mugg ser derimot ut som pels eller dun, og da må både SCOBY-en og teen kastes, og glasset skoldes. Det samme gjelder hvis det lukter råttent eller litt som ost. Ha alltid rene fingre og rene redskaper av glass, plast eller tre, for da er sjansen for uønskede bakterier mye mindre.

Hvor mye alkohol er det i kombucha?

Kombucha inneholder alltid litt alkohol, fordi gjæren lager alkohol av sukker, men bakteriene omdanner mye av den til syre.

I ferdig kombucha fra butikk ligger innholdet som regel under 0,5 prosent. I hjemmelaget kan det bli mer, særlig ved lang flaskegjæring med frukt. Hjemmelaget kombucha er også upasteurisert. Gravide bør la være å drikke den, både fordi den er upasteurisert og fordi helsemyndighetene fraråder alkohol under graviditet, og samme forsiktighet gjelder ved svekket immunforsvar.

Er det sunt å drikke kombucha?

Det finnes ikke solid forskning som viser at kombucha har bestemte helseeffekter, så den bør sees på som en god drikke, ikke som medisin.

Det vi kan si, er at hjemmelaget kombucha inneholder mindre sukker enn de fleste brustyper, siden en stor del av sukkeret brukes opp under gjæringen, og at den er upasteurisert med levende gjær og bakterier. Den er syrlig og har litt sukker, så mange liker den best til et måltid. Start med et lite glass og se hvordan det fungerer for deg.

Eplemost – 2 kg epler blir 1 liter most, og du klarer deg uten presse

av Laust Kehlet | sep 12, 2026 | Alle oppskrifter, Drikkevarer

Eplemost er saften av pressede epler, og ikke noe annet: ingen sukker, ingen tilsetning, ingen fortynning. To kilo epler blir omtrent én liter most, så en full kasse fra hagen gir deg rundt tolv liter – nok til å ha noe å skjenke opp av til jul. Det er september som er tiden. Eplene er modne, nedfallsfrukten ligger i gresset, og det er akkurat nå du kan gjøre et tre som gir for mye om til noe som holder seg til påske.

Og du trenger ikke mostpresse. Det er den vanligste grunnen til at folk lar det være, men et bomullsklede, en saftkoker eller en juicer gjør jobben på kjøkkenbenken. Under oppskriften står de tre metodene med utbytte og tidsbruk, tabellen over hvor mange kilo epler du trenger per liter, forskjellen på eplemost, eplejuice og eplemos, og hvordan du pasteuriserer mosten så den står trygt et helt år i stedet for å gjære i kjøleskapet etter tre dager.

Oppskrift: Eplemost av egne epler

Forberedelse45 minutter

Koketid25 minutter

UtbytteCa. 5 liter

Ingredienser

• 10 kg modne epler, gjerne flere sorter – nedfallsfrukt går fint så lenge den er fast og ren
• 1 ts sitronsyre eller saften av 2 sitroner (valgfritt – holder fargen lys)
• 5–6 rene glassflasker med tett kork eller patentkork, ca. 1 liter
• Et rent bomullsklede, et melkeklede eller en pressepose

Fremgangsmåte

1. Legg eplene i en balje eller i oppvaskkummen med kaldt vann og vask dem grundig, så all jord løser seg opp. Sorter samtidig: alt som er mugget, brunt eller råttent skal ut. Den gylne regelen er at du bare bruker epler du selv ville spist som de er. Epler med skjolder i skallet eller et gammelt markhull er helt kurante.
2. Sjekk at eplene er modne ved å dele ett av dem på midten og se på frøene. Er de svarte og blanke, er eplet modent. Er de lyse eller lysebrune, har eplet godt av noen dager til – umodne epler gir mindre most og en tynnere smak.
3. Del eplene i båter, to eller fire biter etter størrelse. Skall, kjernehus og frø blir med; det er skallet som bærer det meste av aromaen. Skjær bare bort brune partier og eventuelle stilker som sitter løst.
4. Kvern eplebitene til en grov, våt masse. En eplekvern er raskest, men en kjøttkvern med grov skive, et grovt rivjern eller en ren bøtte og en trestav gjør samme nytte. Bruk ikke blender eller stavmikser: en for fin masse presser dårligere, fordi den setter seg som en tett kake i stedet for å slippe saften. Har du saftkoker, hopper du over dette og de to neste trinnene – se avsnittet om metoder under.
5. Dekk bollen med et klede og la massen stå lunt i 4 timer, gjerne opptil 12. Dette kalles maserering. Massen blir brun av å møte luft, smaksstoffer i skallet frigjøres, og pektinet brytes delvis ned, slik at massen slipper mosten lettere. Det er trinnet flest hopper over, og det er samtidig det billigste stedet å hente ekstra most.
6. Press massen. I en mostpresse fyller du presskurven og skrur sakte ned. Uten presse legger du en neve av gangen i et bomullsklede eller en pressepose, samler kledet og vrir hardt over en bolle. Slipp trykket, rør om i massen og press en gang til – andre omgang gir mer enn du tror.
7. Sil mosten gjennom et finmasket dørslag med et klede i, over i en stor kjele. Mosten skal fortsatt være grumsete – partiklene fra fruktkjøttet er en del av smaken. Vil du ha den blank, lar du den stå kaldt noen timer og heller den forsiktig av bunnfallet. Rør inn sitronsyren eller sitronsaften nå, hvis du bruker den.
8. Varm mosten til 80 °C under omrøring, og hold den der i 10 minutter. Den skal ikke koke – over 85 grader begynner den friske eplesmaken å gå over i kokt. Bruk et termometer; dette er trinnet som avgjør om mosten holder en uke eller et år.
9. Tapp den varme mosten rett over på skoldede flasker, helt opp mot randen, og sett korken på med en gang. Legg flaskene på siden i fem minutter, så blir også korken og flaskehalsen pasteurisert. Merk flaskene med dato, og sett dem mørkt og kjølig.

Godt tips: Bland flere eplesorter. Most av én enkelt sort smaker ofte flatt, mens to tredeler søte epler og en tredel syrlige gir en most med både sødme og spenst. Smak alltid på mosten før du tapper den: virker den flat, mangler den syre og ikke sukker, og en spiseskje sitronsaft per liter løfter hele smaken. Og lager du most av bare Aroma, Elstar eller Rubinola, slipper du den brune fargen fra maserering – de sortene oksiderer nesten ikke.

Slik gjør du – steg for steg

Hvordan lage eplemost hjemme uten presse?

Du kan lage eplemost helt uten mostpresse – med et bomullsklede, en saftkoker eller en juicer. Forskjellen ligger i utbyttet og i smaken, ikke i om det går an. En mostpresse henter mest most ut av eplene, men de tre andre veiene er dem folk flest faktisk har hjemme, og de gir alle en most du blir glad for.

Saftkokeren er den enkleste veien for de fleste. Den er tredelt: vann i den nederste gryten, most i den midterste, eplebiter i kurven øverst. Dampen sprenger cellene i eplene, saften renner ned i midtdelen, og du tapper den ut gjennom slangen. Du slipper både kverning, maserering og pressing, og fordi saften kommer ut nær kokepunktet, er den i praksis pasteurisert i det den treffer flasken. Prisen er smaken: mosten blir mørkere og litt kokt, mer som saft enn som rå most.

Kledet er den billigste veien, og den mest fysiske. Riv eplene grovt, la massen masereres i fire timer, og press så en neve av gangen i et bomullsklede. Et melkeklede eller en pressepose i nylon er sterkere enn et kjøkkenhåndkle og slipper mosten raskere. Regn med at du får ut rundt halvparten av eplenes vekt i most – og at underarmene kjenner det dagen etter.

Juiceren går fort, men i små porsjoner. Ti kilo epler er mange omganger, silen tettes stadig, og mosten skummer kraftig og brunes fordi den piskes full av luft. Den fungerer best hvis du vil ha noen få flasker samme dag. Skum den av med en skje før du tapper.

Hvor mange kilo epler trenger du per liter eplemost?

Regn 2 kilo epler per liter most. Det er tommelfingerregelen både Naturvernforbundet og de norske mosteriene bruker, og den treffer godt for en vanlig hjemmepressing. Utbyttet – altså hvor mye most du får ut av vekten du putter inn – ligger normalt mellom 40 og 70 prosent, og det er eplesorten, modenheten, maserering og pressemetoden som avgjør hvor i det spennet du havner.

Små epler gir litt mindre most enn store, men forskjellen er marginal, og det er ingen grunn til å sortere etter størrelse. Modenheten betyr langt mer. Et eple med lyse frø er ikke ferdig, og da sitter saften hardere i fruktkjøttet. Har du plukket for tidlig, lar du eplene ligge i kasser noen dager før du moster – men plukk samtidig ut hvert eple som begynner å bli brunt, for det smitter til naboene på få dager.

Vil du presse mer ut av massen, kan du bløtlegge den med litt vann etter første pressing og presse en gang til. Da kommer du opp mot 90 prosent. Men da er det ikke lenger most: væsken er tilsatt vann, og både smaken og betegnelsen endrer seg. Den er fortsatt god å drikke, den skal bare ikke på flasken merket most.

Hva er forskjellen på eplejuice, eplemost og eplemos?

Most er ugjæret saft av frukt – slik Store norske leksikon definerer ordet. Eplemost er altså råsaften av pressede epler, uten at noe er tatt fra eller lagt til. Eplejuice er det videre ordet: all most er juice, men mye av juicen i butikken er laget av konsentrat som er tilbakeblandet med vann, og den er filtrert blank og varmebehandlet hardere. Det er derfor hjemmelaget most smaker så mye mer av eple enn en kartong gjør – den har fortsatt fruktkjøttpartiklene i seg, og det er dem smaken sitter i.

Eplemos er noe helt annet. Mosen er kokt eplefruktkjøtt, ikke saft: eplene kokes møre med litt vann og moses, og du spiser den med skje til lapskaus, svinesteik eller grøt. Der most handler om å få væsken ut av eplet, handler mos om å beholde alt sammen. Eplemos tar 35 minutter og 1,5 kilo epler per liter – og trenger du å bli kvitt en stor eplehøst raskt, er faktisk mosen mer effektiv enn mosten, fordi ingenting kastes.

Og sider er most som har gjæret. Lar du en upasteurisert most stå i romtemperatur, setter de ville gjærsoppene på epleskallet i gang av seg selv, og etter noen dager bobler det. Det er ikke en feil, det er neste skritt – men det er et skritt du skal ta med vilje, med riktig gjær og luftlås, ikke ved et uhell i kjøleskapet.

Slik pasteuriserer du eplemosten: 80 °C i 10 minutter

Varm mosten til minst 80 °C, hold temperaturen i 10 minutter, og tapp den på flaske mens den fortsatt er varm. Da holder mosten seg i minst ett år. Det er den ene forskjellen mellom en most som må drikkes denne uken og et lager som står til påske, og den koster deg tjuefem minutter ved komfyren.

Tre detaljer avgjør om det virker:

• Fyll flaskene varme. Mosten skal ha samme temperatur når den går i flasken som den hadde i kjelen, for det er den varme mosten som pasteuriserer selve emballasjen. Skyll flaskene med kokende vann først, og ha korkene liggende i varmt vann.
• Fyll helt opp. Luften øverst i flasken er der mikroorganismene får sjansen. Fyll opp mot randen, kork med en gang, og legg flasken på siden i fem minutter, så den varme mosten skyller korken innvendig.
• Ikke kok. Over 85 grader endrer smaken seg merkbart, og du får den flate, kokte tonen som skiller butikkjuice fra hjemmelaget most. Et enkelt steketermometer i kjelen er nok.

Hvor lenge holder hjemmelaget eplemost seg?

Frysing er det gode alternativet hvis du vil beholde den helt rå smaken. Tapp mosten på flasker eller ståposer, men la det være plass øverst – væsken utvider seg når den fryser, og en helt full glassflaske sprekker. Tin mosten i kjøleskapet, og drikk den opp i løpet av et par dager, for den er upasteurisert igjen i det øyeblikket den er tint.

Begynner en flaske å bruse, gå ut i lokket eller lukte gjærbakst, har den satt i gang en gjæring. Den er ikke farlig, men den er på vei til å bli sider, og smaken er ikke lenger den du tappet.

Er eplemost sunt?

Eplemost inneholder eplets eget sukker og ingenting mer – rundt 10 gram sukker per 100 milliliter, altså omtrent det samme som eplet det kom fra. Det er den ærlige versjonen: hjemmelaget most er uten tilsatt sukker, uten farge og uten konserveringsmidler, men den er ikke en lettdrikk. Et glass på 2 desiliter tilsvarer saften av to–tre epler.

Forskjellen fra å spise eplene er fiberet. Det aller meste av det sitter i fruktkjøttet og skallet, og etter pressingen ligger det igjen i pressemassen, ikke i flasken. Derfor regnes juice og most som høyst én av porsjonene i «fem om dagen», uansett hvor mye du drikker – og derfor er eplene du spiser hele, fortsatt det beste du gjør med høsten.

Et praktisk råd som betyr mer enn næringstabellen: drikk mosten til et måltid i stedet for å nippe til den utover dagen. Most er både sur og søt, og det er den kombinasjonen tannemaljen liker dårligst når den gjentas mange ganger. Ett glass til frokosten gjør ingen skade; en flaske på pulten i åtte timer er en annen sak.

Hva kan du bruke pressemassen til?

Pressemassen er tørr og nesten smaksløs når du har gjort jobben riktig – og det er faktisk beviset på at pressingen gikk bra. Smaker restene fortsatt godt av eple, har du latt most bli igjen i massen, og da er det verdt å presse en runde til.

• Eplesidereddik. Den klassiske bruken: hell vann over massen, la den stå lunt og luftig i noen uker med et klede over, sil, og la væsken stå videre til den er blitt eddik.
• Kompost eller dyrefôr. Massen brytes raskt ned, og både høner og sauer tar den gjerne. Ligger den i en haug for seg selv, trekker den derimot veps i september.
• Tørket eplemel. Tørk massen i ovnen på 50 grader og kjør den til pulver. Det gir en syrlig, fiberrik tilsetning i brøddeigen – litt av gangen, for det tørker deigen.

Vil du ha noe å spise av eplene i stedet, er det bedre å sette av en bøtte epler til det fra starten. Eplesyltetøy blir stivt uten syltepulver hvis du koker skrell og kjernehus med, eplemosen tar en halvtime, og en eplekake bruker opp to kilo på en ettermiddag. Til sammen er det slik en full kasse blir borte uten at noe råtner i gangen.

Og har du epler som er for små eller for umodne til mosten, er de som skapt for eplegele. De har mer pektin enn de modne, og det er nettopp pektinet som får geleen til å stivne.

Relaterte oppskrifter

• Eplemos – 1,5 kg epler blir 1 liter mos på 35 minutter
• Eplesyltetøy – stivner uten syltepulver
• Eplekake – saftig og enkel oppskrift i rund form
• Eplecrumble

Aperol Spritz oppskrift – den italienske sommerdrinken

av Laust Kehlet | jul 26, 2026 | Alle oppskrifter, Drikkevarer

Få drinker sier «late sommerkvelder» like tydelig som en Aperol Spritz. Den vakre oransjerøde fargen, de sprudlende boblene og den friske, lett bittersøte smaken har gjort den italienske aperitiffen til en favoritt på norske terrasser og uteserveringer – og det beste av alt: den tar under ett minutt å lage.

Hemmeligheten ligger i balansen mellom prosecco, Aperol og en skvett iskald farris – og ikke minst rikelig med is. Her får du den klassiske Aperol Spritz-oppskriften, målt opp akkurat slik den skal være.

Oppskrift: Klassisk Aperol Spritz

Forberedelse2 minutter

TypeAperitiff

Porsjoner1 glass

Ingredienser

• 9 cl prosecco – gjerne tørr (brut) og av god kvalitet
• 6 cl Aperol
• 3 cl farris (kullsyreholdig vann)
• ½ skive appelsin
• Isbiter

Fremgangsmåte

1. Fyll et stort vinglass godt opp med isbiter – eller bruk en mugge om du lager til flere.
2. Hell i prosecco.
3. Tilsett Aperol.
4. Hell forsiktig i farrisen til slutt, og rør varsomt så boblene beholdes.
5. Pynt med en appelsinskive og eventuelt et sugerør. Skål!

Godt tips: Fyll glasset helt opp med is før du heller i – mye is kjøler raskere og smelter faktisk saktere, så drinken holder seg iskald og sprudlende uten å bli utvannet.

Riktig blanding: 3–2–1-regelen

Den offisielle oppskriften følger en enkel huskeregel: 3 deler prosecco, 2 deler Aperol og 1 del farris. Da blir drinken sprudlende og frisk, med akkurat passe bitterhet. Liker du den litt søtere og mildere, kan du skru ned på Aperolen – vil du ha mer futt, øker du den.

Slik får du den perfekte Aperol Spritz

Bruk et stort, kaldt vinglass og fyll det helt opp med is. Hell i prosecco først og Aperol etterpå, og spar farrisen til slutt så du beholder mest mulig bobler. Rør bare så vidt rundt, og pynt med en fersk appelsinskive – ikke presset saft, men en hel skive som gir farge og en fin duft av sitrus.

Alkoholfri Aperol Spritz

Skal alle kunne skåle? Bytt ut prosecco med alkoholfri musserende og Aperol med en alkoholfri bitter-aperitiff eller en god appelsin- og bitterbrus. Du får den samme oransje fargen og den friske smaken – helt uten alkohol.

Flere oppskrifter med appelsin finner du på råvaresiden vår.

Sangria oppskrift – den spanske sommerdrikken

av Laust Kehlet | jul 26, 2026 | Alle oppskrifter, Drikkevarer

Når sommerkveldene blir lange og lyse, er det få ting som sier ferie like godt som en dugget mugge sangria midt på hagebordet. Den spanske klassikeren har for lengst funnet veien til norske terrasser – og med god grunn: den er enkel å lage, du lager den i store mengder, og du får være både vert og gjest samtidig i stedet for å stå ved kjøkkenbenken hele kvelden.

Hemmeligheten bak en god sangria ligger ikke i dyre ingredienser, men i tid. En rimelig, fruktig rødvin, frisk sesongfrukt og et par timer i kjøleskapet er alt som skal til. Under får du en gjennomprøvd oppskrift på sangria til seks personer – og tipsene som løfter den fra grei til uforglemmelig.

Oppskrift: Klassisk spansk sangria

Forberedelse15 minutter

Trekketid2 timer

Porsjoner6 porsjoner

Ingredienser

• 1 flaske ung og fruktig rødvin – f.eks. tempranillo eller garnacha
• 1 dl spansk brandy – kan sløyfes
• 2 ss sukker
• 2 dl ferskpresset appelsinjuice
• 1 appelsin – i tynne båter
• 1 sitron – i skiver
• 1 eple – i små terninger
• 3 dl farris – iskald, ved servering
• Isbiter

Fremgangsmåte

1. Rør sukkeret ut i brandy og appelsinjuice i en stor mugge, til det er helt oppløst.
2. Skjær appelsinen i tynne båter, sitronen i skiver og eplet i små terninger, og ha all frukten i muggen.
3. Hell rødvinen over, og rør godt rundt.
4. Sett muggen i kjøleskapet, og la sangriaen trekke i minst 2 timer – gjerne 4.
5. Tilsett det iskalde farrisvannet og rikelig med isbiter rett før servering.
6. Server i glass med litt av frukten i hvert glass.

Godt tips: Bruk en ung og fruktig rødvin uten for mye fatpreg. Vil du ha en lettere variant, kan du sløyfe brandyen – eller lage den helt alkoholfri på druejuice.

Hvilken vin passer best til sangria?

Du trenger ingen dyr flaske – tvert imot. Til sangria er en ung og fruktig rødvin det beste valget, gjerne en spansk tempranillo eller garnacha, eller en enkel italiensk eller portugisisk rødvin i samme stil. Frukten og sukkeret setter uansett sitt preg, så spar de kraftige, fatlagrede vinene til en annen anledning. En rimelig flaske til hundrelappen gjør jobben helt utmerket.

Slik holder du sangriaen kald – uten å vanne den ut

Den vanligste tabben er å fylle muggen med isbiter for tidlig, slik at drikken blir tynn og smakløs etter en halvtime. Løsningen er enkel: frys noen druer eller ekstra fruktbiter på forhånd og bruk dem som «isbiter», eller tilsett vanlige isbiter og den kalde farrisen først rett før servering. Da holder sangriaen seg både kald og fyldig helt til siste glass.

Alkoholfri sangria til hele familien

Skal barna, den gravide eller sjåføren også få skåle? Bytt ut rødvinen og brandyen med mørk druejuice og en skvett eplejuice, og topp med iskald farris rett før servering. Resultatet er en frisk, alkoholfri sangria med akkurat samme sommerfølelse og fargesprakende frukt.

Ofte stilte spørsmål om sangria

Kan jeg lage sangria dagen før? Ja, og den blir faktisk enda bedre av det. La vin og frukt trekke over natten, men vent med isbiter og farris til du skal servere.

Hvor mange glass gir én mugge? Denne oppskriften gir rundt seks gode glass – doble den gjerne til et større selskap.

Kan jeg bruke hvitvin i stedet? Absolutt. Med en frisk hvitvin lager du sangria blanca – nydelig med hvit fersken, eple og lime for en lettere variant.

Se flere oppskrifter med appelsin og eple.