Kyllinglår i ovn med poteter er kyllingoverlår på poteter, løk og chili i en paprikamarinade, 45 minutter ved 200 °C varmluft, alt i ett fat. Du skjærer potetene i grove biter, legger lårene med skinnsiden opp og heller marinaden over. Resten gjør ovnen, og kjøttsaften siver ned i potetene mens kyllingen steker.
Oppskriften kommer fra den danske matskribenten Beate. I Danmark heter retten lørdagskylling, og den er en klassiker fra 80-tallet. Jeg har skrevet den om på norsk, med tilbehør som passer på et norsk bord. Det er hverdagsmat med lite arbeid: ti minutters forberedelse og bare ett fat å vaske opp.
Under finner du hva dansk lørdagskylling egentlig er, hvordan du lager den, hvor lenge den skal stå i ovnen, hvilken del av kyllingen som passer best, hva du kan servere ved siden av, og hvordan du kan variere retten.
Kyllinglår i ovn med poteter
Forberedelse10 minutter
Steketid45 minutter
Porsjoner4
Ingredienser
3 store bakepoteter
1 løk
2 fedd hvitløk
1-2 chilipepper – avhengig av størrelse og styrke
4 kyllingoverlår (eller tilsvarende mengde kyllingkjøtt med bein)
1 dl olivenolje
1 dl solsikkeolje
1 ss lys balsamicoeddik
1 ss soyasaus
2-3 ss paprikapulver – avhengig av smak
Salt og pepper
Fremgangsmåte
Sett ovnen på 200 °C varmluft.
Skyll bakepotetene, og skjær dem i grove biter (de skal IKKE skrelles).
Skrell løk og hvitløk, skjær løken i båter, og hakk hvitløksfeddene fint.
Skyll chiliene, og del dem på langs – du trenger ikke fjerne frøene.
Ha grønnsakene i et ovnsfast fat, og bland dem godt.
Legg kyllinglårene oppå grønnsakene med skinnsiden opp.
Pisk olivenolje, solsikkeolje, balsamicoeddik, soyasaus, paprikapulver, salt og pepper sammen til en marinade, og fordel den nokså jevnt over kjøtt og grønnsaker.
Dryss kjøttet med litt ekstra salt.
Sett fatet i ovnen i 45 minutter, til poteter og kjøtt er møre.
Godt tips: Når potetene stekes sammen med kyllingen, siver kjøttsaften ned over dem og gir smak. Bruker du underlår eller brystkjøtt, kan tiden variere. Skal kjøttet ha kortere tid enn 45 minutter, skjærer du potetene i mindre biter, så de blir møre på kortere tid.
Slik lager du kyllinglår i ovn med poteter trinn for trinn
1. Skjær potetene i grove biter – uten å skrelle dem.2. Skjær løken i båter, og hakk hvitløken fint.3. Del chilien på langs. Frøene kan bli sittende.4. Legg lårene oppå grønnsakene med skinnsiden opp.5. Pisk marinaden sammen: olje, eddik, soyasaus og paprikapulver.6. Hell marinaden utover, og sett fatet i ovnen.
Hva er dansk lørdagskylling?
Dansk lørdagskylling er kyllinglår på poteter i paprikamarinade, stekt i ovn uten fløte, og den er noe helt annet enn de norske oppskriftene på «lørdagskylling», som gjerne er kyllingfilet i fløtesaus. Søker du på «lørdagskylling», kan du få begge deler. Den danske er en brun, krydret ovnsrett med skinn og bein, og den eneste «sausen» er kjøttsaften og marinaden som samler seg i bunnen av fatet.
Navnet kommer fra kyllingprodusenten Danpo, som i 1982 lanserte en oppdelt, ferdigmarinert kylling i en foliebakke. Man tok av lokket, satte bakken i den forvarmede ovnen, og så var middagen snart klar. Det var enkel og billig lørdagsmat, og mange dansker vokste opp med den. I 2006 stoppet Danpo produksjonen. I Beates utgave lager du alt selv i et ovnsfast fat. På bildet ligger kyllingen likevel i en foliebakke, for autentisitetens skyld.
Hvordan tilbereder jeg kyllinglår i ovnen med poteter?
Du blander poteter, løk, hvitløk og chili i et ovnsfast fat, legger kyllingoverlårene oppå med skinnsiden opp, heller marinaden over og steker alt i 45 minutter ved 200 °C varmluft. Potetene skal ikke skrelles. Du skyller dem og skjærer dem i grove biter, så beholder de formen og får mye smak av skallet.
Marinaden er olivenolje og solsikkeolje, litt lys balsamicoeddik og soyasaus, paprikapulver, salt og pepper. Den piskes sammen i en skål og fordeles nokså jevnt over kjøtt og grønnsaker. Til slutt drysser du kjøttet med litt ekstra salt. Soyasausen gir dybde, balsamicoeddiken en liten syrlighet, og paprikaen farge og en mild sødme. Alt i ett fat betyr lite oppvask, men husk at fatet blir fettete, så la det stå litt i vann.
Grunnen til at det blir så godt med alt i samme fat, er at kyllingen ligger øverst, og kjøttsaften og marinaden renner ned over potetene og løken underveis. Potetene blir møre inni, med smak av paprika og hvitløk, og løkbåtene blir myke og søte. Chilien gir en liten varme, men ikke mer enn de fleste tåler. Derfor er det viktig å fordele marinaden jevnt over alt i fatet: Alt skal være dekket av olje, så ingenting tørker ut.
Hvor lenge skal kyllinglår stekes i ovn?
I denne oppskriften står kyllinglårene i ovnen i 45 minutter ved 200 °C varmluft, til både poteter og kjøtt er møre. Ovner er forskjellige, så kikk til fatet de siste minuttene. Kyllingen skal være gjennomstekt: Kjøttet slipper beinet, og saften er klar når du stikker i det tykkeste stedet. Er du i tvil, gir du fatet noen minutter til og ser etter på nytt. Skinnet skal være gyldent og litt sprøtt, og potetene skal gi etter for gaffelen.
Hvilken del av kyllingen passer best?
Kyllingoverlår med bein og skinn passer best, fordi bitene er like store og like faste og dermed blir ferdige samtidig. Hele kyllinglår med bein fungerer også, og det samme gjør underlår, men da må du regne med flere biter. En hel oppdelt kylling går fint. Brystet blir da ferdig før lårene, så ta det opp først.
Tiden kan variere med kjøttet du bruker. Skal det ha kortere tid enn 45 minutter, skjærer du potetene i mindre biter, så de blir møre på kortere tid. Vil du heller ha fileter, finner du en egen oppskrift på kyllingfilet i ovn.
Hva serverer jeg til kyllinglår og poteter?
Potetene ligger allerede i fatet, så det eneste som mangler, er noe grønt og gjerne litt brød. Grønn salat, tomatsalat eller kålsalat passer fint til den krydrede kyllingen. Brødet dypper du i marinaden i bunnen av fatet.
Sjyen i fatet kan også bli en sausbase. I Danmark ble retten på 80-tallet gjerne servert med hasselbackpoteter og blandet salat, eller med kokte poteter, agurksalat og en saus kokt på sjyen fra foliebakken. Noen la også pommes frites rett fra frysen i ovnen. Vil du lage noe pent ved siden av, kan du prøve hasselbakte poteter.
Hvordan kan jeg variere kyllinglår i ovn?
Du kan gjøre retten mildere, legge i flere grønnsaker eller bruke en hel oppdelt kylling. Disse variantene fungerer:
Mildere for barn: Utelat chilien, eller fjern frøene, og hold deg til 2 ss paprikapulver. Lar du frøene sitte, blir retten sterkere.
Flere grønnsaker: Legg paprika i grove biter og gulrøtter i skiver i fatet. Skjær dem like store som potetene, så blir alt ferdig samtidig.
Hel oppdelt kylling: Bruk en kylling delt i 8 biter i stedet for overlår.
I foliebakke: Ha alt i en foliebakke, og sett den på et stekebrett. Da blir den lik det danske forbildet.
Entrecôte er biffen for deg som vil ha mest mulig smak for pengene. Kjøttet er godt marmorert, med en liten fettkjerne i midten som smelter i pannen og holder biffen saftig, og det tåler høy varme bedre enn den magrere indrefileten. Her steker vi entrecôten i rykende varm panne og øser den med timiansmør og hvitløk til slutt – den samme teknikken som brukes på biffrestauranter, og den tar under en kvarter når pannen først er varm.
Det viktigste er ikke selve oppskriften, men tre ting rundt den: at biffen er tørr og saltet i god tid, at pannen er varm nok, og at du stoler på termometeret i stedet for klokka. Under oppskriften finner du en steketidstabell etter tykkelse, kjernetemperaturer fra rød til gjennomstekt, hvordan du steker entrecôte i ovn og på grill, og hvilket tilbehør som passer.
Oppskrift: Entrecôte i panne med timiansmør
Forberedelse10 minutter
Steketid15 minutter
Porsjoner4
Ingredienser
4 entrecôtebiffer à ca. 250 g, 2,5–3 cm tykke
2 ts flaksalt
grovkvernet sort pepper
1 ss nøytral olje, for eksempel rapsolje
50 g smør
4–5 kvister frisk timian
2 fedd hvitløk, knust med skallet på
Fremgangsmåte
Ta biffene ut av kjøleskapet 30–45 minutter før steking. Tørk dem godt med kjøkkenpapir og strø salt på begge sider.
Varm en tykk stekepanne, gjerne av støpejern, på høy varme til den så vidt begynner å ryke. Tilsett oljen og legg i to biffer med god avstand. Stek i to omganger, så pannen holder varmen.
Stek biffene urørt i 2 minutter, til de slipper pannen og har fått en mørk stekeskorpe. Snu og stek 2 minutter på den andre siden. Hold gjerne biffene på høykant med en tang i et halvt minutt, så fettkanten blir sprø.
Skru ned til middels varme. Legg smør, timian og hvitløk i pannen, vipp pannen litt mot deg og øs det skummende smøret over biffene med en skje i 1–2 minutter.
Stikk et steketermometer inn fra siden, midt i den tykkeste delen. Ta biffene av ved 52–54 °C for medium rød. Er de tykke og ikke ferdige, setter du dem i ovnen på 150 °C i noen minutter til.
La biffene hvile på en rist eller en varm tallerken i 5 minutter, og øs smøret fra pannen over.
Skjær biffene i skiver på tvers av fibrene, kvern over pepper og server med en gang.
Godt tips: Salt biffene allerede når du tar dem ut av kjøleskapet. Saltet trekker først ut litt kjøttsaft, men etter 30–40 minutter er saften trukket inn igjen og overflaten er tørr – det gir en mørkere, sprøere stekeskorpe enn salt rett før pannen. Det verste tidspunktet å salte på er 5–10 minutter før steking: da ligger saften på overflaten og koker i stedet for å steke.
Slik gjør du – steg for steg
1. Tørk biffene og salt dem.2. Stek to og to i rykende varm panne.3. Øs timiansmøret over biffene.4. Mål kjernetemperaturen i biffen.5. La biffene hvile i 5 minutter.6. Skjær på tvers av fibrene.
Hva er entrecôte?
Entrecôte er en benfri biff skåret fra framparten av storfeet, fra den fremre delen av ytrefileten der ribbeina sitter. Navnet er fransk og betyr «mellom ribbeina». Ifølge Store norske leksikon er entrecôten mer fettrik enn ytrefileten lenger bak på dyret, og det er nettopp marmoreringen som gir den god smak og mørt kjøtt.
Entrecôte regnes blant de fem møreste stykningsdelene på storfe – sammen med indrefilet, ytrefilet, mørbrad og flatbiff – og den er den eneste av dem som kommer fra framparten. I engelskspråklige oppskrifter heter den samme biffen som regel ribeye eller rib eye steak.
Biff
Smak og fett
Slik steker du den best
Entrecôte
Mye smak, godt marmorert, fettkjerne i midten
Høy varme i panne eller på grill, medium rød til medium
Indrefilet
Mildest og mørest, nesten uten fett
Rask bruning og forsiktig varme – tørker fort ut
Ytrefilet
Fast og smakfull, fettkant langs den ene siden
Høy varme, fettkanten stekes sprø først
Mørbrad
Mager og litt grovere
Rød til medium rød, skjæres tynt
Steketid for entrecôte etter tykkelse
Steketiden avhenger først og fremst av hvor tykk biffen er – ikke av vekten. Tidene under gjelder medium rød på høy varme, per side, med biffer som har ligget ute av kjøleskapet i en halvtime. Bruk dem som et utgangspunkt; termometeret har siste ord.
Tykkelse
Steketid per side
Slik gjør du
1,5 cm
1½–2 minutter
Kun panne. Hopp over smørøsingen, ellers blir biffen for godt stekt.
2 cm
2–2½ minutter
Panne, og øs med smør det siste minuttet.
2,5–3 cm
2 minutter + 1–2 minutter øsing
Som i oppskriften. Mål temperaturen før du tar biffene av.
4 cm eller mer
2 minutter, så ovn
Brun i pannen og fullfør i ovnen på 150 °C i 6–10 minutter, til ønsket kjernetemperatur.
Vil du ha biffen mer stekt, legger du på omtrent ett minutt ekstra per side for hvert trinn i tabellen under. Det er tryggere å ta biffen av litt tidlig og sette den tilbake i pannen enn å prøve å redde en gjennomstekt biff.
Kjernetemperatur for entrecôte
Den sikreste måten å få entrecôten slik du vil ha den, er et steketermometer. Ta biffen av noen grader før måltemperaturen, for temperaturen stiger med 2–4 grader mens den hviler. Stikk termometeret inn fra siden, så spissen havner midt i den tykkeste delen – ikke i fettkjernen.
Steking
Ta av ved
Ferdig etter hvile
Slik ser den ut
Rød
48–50 °C
ca. 52 °C
Mørk rød og blank i midten
Medium rød
52–54 °C
ca. 56 °C
Rosa-rød midte, saftig – anbefales for entrecôte
Medium
56–58 °C
ca. 60 °C
Rosa midte, fettet godt smeltet
Godt stekt
62–64 °C
ca. 66 °C
Bare et lite rosa felt igjen
Gjennomstekt
66–68 °C
ca. 70 °C
Grå helt gjennom, fastere og tørrere
Entrecôte er en av få biffer som gjerne kan stekes litt lenger enn medium rød. Fettet i kjøttet trenger varme for å smelte, så mange synes biffen er best rundt 56–58 °C.
Slik steker du entrecôte i ovn og på grill
Entrecôte i ovn: Til tykke biffer på 4 cm eller mer er det enklest å brune biffene hardt i pannen i 2 minutter på hver side og deretter sette dem inn i ovnen på 150 °C til de har nådd ønsket kjernetemperatur. Lager du en hel entrecôte i stykke, bruner du den på alle sider og steker den i ovnen på 120–150 °C til termometeret viser ønsket kjernetemperatur. Lav temperatur tar lengre tid, men gir en jevnere rosa farge helt ut til kanten.
Reverse sear: Snu rekkefølgen for en jevnt rosa biff kant til kant. Stek de tykke biffene i ovnen på 100–110 °C til kjernetemperaturen er omtrent 10 grader under målet, og brun dem deretter i en rykende varm panne i 1 minutt på hver side. Biffen trenger nesten ingen hvile etterpå.
Entrecôte på grill: Fyr opp grillen med én varm og én kjøligere sone. Grill biffene på direkte, høy varme i 2–3 minutter på hver side, til de har fine grillstriper, og flytt dem over på den kjøligere sonen med lokket på til de når ønsket kjernetemperatur. Pass på flammene når fettet drypper ned.
Tilbehør til entrecôte
Den klassiske biffmiddagen er entrecôte med béarnaisesaus, pommes frites eller ovnsbakte poteter og noe grønt. Fordi entrecôten er fyldig og fet, passer det godt med noe syrlig ved siden av – en frisk salat, syltet rødløk eller en urtesaus med sitron eller eddik.
Tilbehør
Hvorfor det passer
Béarnaisesaus
Den klassiske biffsausen – estragon og eddik løfter det fete kjøttet.
Peppersaus eller rødvinssaus
Fyldige sauser til en kald høst- eller vinterkveld.
Chimichurri
Syrlig urtesaus som skjærer gjennom fettet, perfekt til grillet biff.
Pommes frites eller råstekte poteter
Sprøtt og salt mot det saftige kjøttet.
Fløtegratinerte poteter
Kremet og mild – godt når biffen er servert uten saus.
Grønn salat, asparges eller aspargesbønner
Friskhet og farge, og noe å sette tennene i ved siden av kjøttet.
Har du dårlig tid, er timiansmøret fra pannen saus nok i seg selv: hell det over biffskivene og server med godt brød.
Ofte stilte spørsmål om entrecôte
Er biff og entrecôte det samme? Biff er et samlebegrep for en skive av mørt storfekjøtt som stekes raskt. Entrecôte er én bestemt type biff, skåret fra framparten mellom ribbeina. All entrecôte er altså biff, men ikke all biff er entrecôte.
Er entrecôte og ribeye det samme? Ja, i praksis. Ribeye er det amerikanske navnet på den samme marmorerte biffen fra ribbeinspartiet. Selges ribeye med bein, kalles den ofte tomahawk eller côte de boeuf.
Hvor mye entrecôte per person? Regn med 200–250 g per person til middag med tilbehør. Tykke biffer på 400–500 g kan godt deles på to etter at de er skåret i skiver.
Hvorfor ble entrecôten seig? De vanligste grunnene er at pannen var for kald, så kjøttet kokte i sin egen saft i stedet for å steke, at biffen ble stekt for lenge, eller at den ble skåret langs fibrene i stedet for på tvers. Hvil biffen og skjær den på tvers av fibrene, så blir hver skive møre.
Landgang er en baguette som er delt på langs og belagt med minst fem slags pålegg på rad. Det tar 15 minutter, og du trenger ingen ovn. Du smører begge halvdelene med smør, legger pålegget i striper etter hverandre, pynter med tilbehør og grønt dryss, og setter hele fatet midt på bordet. Resultatet er et langt smørbrød som ser ut som et helt kaldt bord på ett brød.
Oppskriften kommer fra den danske matskribenten Beate, og landgangsbrød er en dansk klassiker. Det ble svært populært i Danmark på 60-tallet, forsvant i en del år og har fått en renessanse. Jeg har skrevet den om på norsk, med norske navn på pålegget. Husk at det ikke er den enkleste retten: smørbrød på enkeltskiver er lettere både å få pent og å spise. Men det er også en del av sjarmen.
Nedenfor finner du historien, ni forslag til pålegg, valget mellom åpent brød og brød med lokk, hvordan du skjærer og spiser det, hva som skiller landgang fra snitter, og hva du kan gjøre i forveien.
Landgang
Forberedelse15 minutter
Total tid15 minutter
Porsjoner2
Ingredienser
1 langt lyst brød eller 1 baguette
Smør – og eventuelt svinefett (smult), hvis du vil ha det under noe av pålegget
Flere forskjellige slags pålegg – minst fem til en baguette (se forslagene)
Tilbehør – for eksempel majones, remulade, stekt løk, kjøttgelé (dansk «sky»), agurksalat og lignende
Grønt dryss – for eksempel karse, dill og gressløk
Salt og pepper
Fremgangsmåte
Del brødet på langs, og smør begge halvdelene med smør.
Legg de ulike slagene pålegg på brødet, på rad, slik at det ser lekkert ut.
Pynt med tilbehør og grønt dryss, og strø eventuelt salt og pepper der du ønsker det – for eksempel på egg, tomater og lignende.
Vil du lage et brød med lokk, legger du pålegget på underdelen – den med flat bunn – og legger overdelen på når pålegg, tilbehør og dryss er på plass. Gi det et lett trykk.
Gode tips: Bruk minst fem slags pålegg på hver baguette. Skjær brødet i stykker mellom de ulike slagene pålegg før du setter det på bordet – da er det lettere å spise. Vent med karse, dill og stekt løk til rett før servering, så de holder seg friske og sprø.
Slik lager du landgang trinn for trinn
1. Del baguetten på langs.2. Smør begge halvdelene med smør.3. Legg pålegget på rad: egg i den ene enden, tomat i den andre.4. Fyll på med flere slags pålegg og salat.5. Pynt med dill, karse og stekt løk.6. Med lokk: skjær i stykker før servering.
Hva er en landgang, og hvor kommer den fra?
En landgang er en flute eller baguette som er skåret gjennom på langs, med ulike slags pålegg som ligger hver for seg, men på rad i forlengelse av hverandre, som regel høyt belagt. I Danmark er den kjent fra omkring 1955 og ble populær på 60-tallet. Den danske smørbrødkakemannen («kagemand»), en kakemann av brød belagt med pålegg, minner om den.
Også i Sverige har retten lang tradisjon, der den heter «landgång». Det eldste belegget i Svenska Akademiens ordbok (SAOB) er fra 1918, og i kokebøker fra 1920- og 30-årene var den et alternativ til finere lunsj som kunne forberedes i forveien. Etter tradisjonen ligger fisk og skalldyr i den ene enden – havet – og kjøtt, ost og pålegg i den andre – landet. Man spiser fra fiskeenden mot kjøttenden, som ved et kaldt bord.
Hvilket pålegg passer på en landgang?
Du trenger minst fem slags pålegg til en baguette, og disse ni kombinasjonene fra Beate er et godt sted å begynne:
Kokte egg med majones, reker, kaviar (rogn), karse, salt og pepper. Har du eggesalat i kjøleskapet, kan du bruke den i stedet for eggskiver.
Tomatskiver med majones, dill, salt og pepper.
Røkt svinekam eller hamburgerrygg (kokt, lett røkt svinekam) med italiensk salat (dansk salat av erter, gulrot og asparges i majones), kjøttgelé (dansk «sky») og karse.
Leverpostei, saltkjøtt (kokt saltet oksekjøtt), kjøttgelé og rå løkringer. På dansk kalles denne «dyrlegens nattmat».
En god spekepølse med remulade og stekt løk.
Roastbiff med remulade, stekt løk, revet pepperrot og en tomatbåt.
Leverpostei med bacon, stekte sjampinjonger og agurksalat.
Røkt laks med revesaus (dansk dressing av crème fraîche eller majones og urter), asparges og dill.
Brie med en paprikaring og litt god sirup.
Hjemmelaget leverpostei passer like godt som kjøpt. Du kan også bruke sylte, kokte poteter, kylling, svinestek, fiskefilet og mye mer, og bytte rundt på pynten som du vil.
Skal en landgang ha over, eller være åpen?
Begge deler fungerer: Du kan lage to åpne brød av én baguette, der begge halvdelene får pålegg, eller ett brød med lokk. Åpent brød er pent å se på og lett å pynte, men uten lokk blir det fete fingre og «remuladeskjegg». Det hører med, og mange synes det er en del av moroa.
Vil du lage et brød med lokk, legger du pålegget på underdelen, den med den flate siden. Når pålegg, tilbehør og dryss er på plass, legger du overdelen på og gir det et lett trykk. Med over er brødet vanskeligere å gape over, så skjær det i stykker før du serverer.
Hvordan skjærer og spiser du en landgang?
Skjær brødet i stykker mellom de ulike slagene pålegg før det serveres, så er det mye lettere å spise. En hel, høyt belagt baguette er vanskelig å skjære i med en vanlig bordkniv, og den er vanskelig å gape over, spesielt når brødet har lokk. Derfor lønner det seg å dele det opp i bitene som hører sammen, slik at hver gjest tar en bit med ett eller to slags pålegg.
Hvor mange brød du trenger, avhenger av hvor sultne gjestene er, hvor langt brødet er og om du lager det med eller uten lokk. Det finnes ikke ett riktig svar. Det kan også være vanskelig å finne tallerkener som er store nok til en hel baguette, med mindre du har rektangulære fat, slik som på bildet.
Hva er forskjellen på landgang, smørbrød og snitter?
Snitter er små, åpne smørbrød, mens en landgang er ett langt brød med flere slags pålegg på rad. Skjærer du landgangen i små stykker, blir den i praksis til snitter, og det er en grei måte å bruke den på når mange skal ha noe å smake på. Forskjellen er at du smører hele brødet og legger på pålegget først og skjærer etterpå.
Hvor mange snitter eller smørbrød du bør regne per person, avhenger av om de er hovedrett eller smaksprøve ved siden av annen mat, og av hvor sultne gjestene er. De ni forslagene til pålegg fungerer like godt på små stykker som på hele brødet.
Kan du lage landgang i forveien?
Du kan forberede pålegget i forveien, men sett sammen brødet tett opp mot servering. Står en landgang lenge med majones og salater på, blir brødet bløtt. Må den stå en stund, kan du dekke den til og sette den kaldt. Karse, dill og stekt løk venter du med til rett før servering.
Lungemos er en av de rettene som deler folk i to leirer – og de som liker den, liker den veldig godt. Stekt i tykke skiver med sprø skorpe, med en haug blank løk, melne poteter, sprøstekt flesk og syltede rødbeter, er lungemos ekte norsk husmannskost: mettende, rimelig og ferdig på 40 minutter. Det meste av jobben er allerede gjort, for de fleste kjøper lungemosen ferdig i butikken.
Nå om høsten passer den ekstra godt. Lungemos er slaktemat, laget for at ingenting av dyret skulle gå til spille, og tradisjonelt ble den laget nettopp når dyrene ble slaktet om høsten. Under får du oppskriften på den klassiske middagen, tips til tilbehør, svar på hva lungemos faktisk inneholder – og en enkel framgangsmåte hvis du vil lage lungemosen selv fra bunnen av.
Oppskrift: Stekt lungemos med løk, poteter og flesk
Forberedelse15 minutter
Steketid25 minutter
Porsjoner4
Ingredienser
800 g lungemos (2 pakker à 400 g), godt kald
1 kg melne poteter
200 g stekeflesk i skiver
2 store løk
2 ss smør
salt og pepper
syltede rødbeter til servering
flatbrød til servering (valgfritt)
Fremgangsmåte
Skrell potetene, del store poteter i to, og kok dem møre i lettsaltet vann i ca. 20 minutter.
Legg flesket i en kald, tørr stekepanne og stek det på middels varme i ca. 10 minutter, til det er sprøtt. Vend skivene underveis. Legg flesket på kjøkkenpapir og hold det varmt. La fettet bli igjen i pannen.
Del løken i to og skjær den i tynne halvmåner. Stek løken i flesket fett på middels svak varme i 12–15 minutter, til den er myk, blank og gyllen. Smak til med salt og pepper, og legg den over i en bolle.
Ta lungemosen rett fra kjøleskapet og skjær den i ca. 1,5 cm tykke skiver med en skarp kniv.
Tørk av pannen, smelt smøret på middels høy varme og legg i skivene med god avstand. Stek dem urørt i 3–4 minutter, til de har fått en mørk, sprø skorpe. Vend forsiktig med en bred stekespade og stek 3–4 minutter på den andre siden. Kvern over litt pepper.
Server lungemosen med potetene, den stekte løken, flesket og syltede rødbeter – gjerne med flatbrød ved siden av.
Godt tips: La lungemosen være kjøleskapskald helt til den skal i pannen, og ikke rør i skivene før skorpen har satt seg. Kald lungemos holder formen; romtemperert lungemos smuldrer når du prøver å vende den. Smuldrer den likevel, er det ingen krise – stek den som en grov hakkemasse og server den over potetene.
Slik gjør du – steg for steg
1. Stek flesket sprøtt i en tørr panne.2. Skjær løken i tynne halvmåner.3. Skjær den kalde lungemosen i tykke skiver.4. Stek skivene urørt, og vend dem forsiktig.5. Server med poteter, løk, flesk og rødbeter.
Hva er lungemos, og hva inneholder den?
Lungemos er en kokt og kvernet masse av lunge og hjerte – ofte også lever eller kokekjøtt – fra storfe, sau, svin eller rein, blandet med kraft, løk og krydder. Store norske leksikon beskriver den som en middagsrett der organene males og blandes med kjøttkraft, løk og krydder. Krydderet varierer fra produsent til produsent, men allehånde, ingefær, pepper og muskat går igjen.
Ferdigkjøpt lungemos er mager og proteinrik: Matvaretabellen oppgir 93 kcal, 13,4 g protein og 4,2 g fett per 100 g for «lungemos, kjøpt». Det er mindre fett enn i de fleste pølser og kjøttkaker – det er flesket og smøret i pannen som gjør middagen fyldig.
Del
Hva den gir lungemosen
Lunge
Lett, litt luftig struktur og mild innmatsmak.
Hjerte
Fastere bitt og ren kjøttsmak – hjertet er egentlig en muskel.
Lever (hos noen produsenter)
Dypere, mer jernaktig smak og mørkere farge.
Kraft og løk
Saftighet og sødme, binder massen sammen når den stivner.
Krydder
Allehånde, ingefær, pepper og muskat gir den typiske, lune smaken.
Slik lykkes du med stekt lungemos
Skjær tykt. Rundt 1,5 cm er riktig. Tynnere skiver tørker ut og brekker når du vender dem, tykkere skiver blir ikke varme i midten før skorpen er brent.
Stekepanne av støpejern eller stål. En tykk panne holder varmen når de kalde skivene legges i, og det er stekeskorpen som gir lungemosen smak. Har du bare en tynn teflonpanne, stek i to omganger.
Ikke rør. Skivene skal ligge i fred til de slipper pannen av seg selv. Prøver du å flytte dem for tidlig, river du skorpen av.
Løken tar lengst tid. Blank, søtlig løk krever middels svak varme og tålmodighet. Skrur du opp varmen, blir den brent i kantene og rå i midten. Start løken mens potetene koker, så er alt klart samtidig.
Tilbehør til lungemos
Det klassiske er kokte poteter, stekt løk, sprøstekt flesk og syltede rødbeter. Rødbetene er ikke bare pynt: syren og sødmen skjærer gjennom den fyldige, krydrede lungemosen, akkurat som tyttebær gjør til vilt.
Tilbehør
Hvorfor det passer
Kokte, melne poteter
Suger opp fettet og kan moses sammen med lungemosen på tallerkenen.
Syltede rødbeter
Syrlig og søt motvekt til den krydrede innmatsmaken.
Tyttebær eller tyttebærsyltetøy
Et alternativ til rødbetene, med friskere syre.
Sprøstekt flesk
Salt og sprøtt – gir middagen tyngde.
Flatbrød
Tradisjonelt på Vestlandet; gir knas mot den myke lungemosen.
Kålrabistappe eller kokte gulrøtter
Søtlig grønnsakssmak som runder av middagen.
Lungemos er også godt kald som pålegg. Skjær tynne skiver og legg dem på grovbrød eller flatbrød med rødbeter eller litt sennep.
Andre måter å bruke lungemos på
Lungemos med potetlokk: Stek lungemosen smuldret med løk og litt spinat, legg den i en ildfast form, dekk med potetmos og revet ost og gratiner i ovnen til toppen er gyllen. Det blir en norsk variant av shepherd’s pie.
Pasta med lungemos: Smuldre lungemosen i pannen sammen med løk og hvitløk, smak til med sitron og litt chili, og vend den inn i nykokt pasta. Den krydrede massen fungerer omtrent som en kjøttsaus.
Lungemos i stuing: Varm smuldret lungemos i en hvit saus med løk og en klype muskat, og server over poteter. Det er en gammel måte å strekke lungemosen til flere munner på.
Slik lager du lungemos selv
Vil du lage lungemos fra bunnen av, må du få tak i lunge og hjerte fra slakteren – lettest om høsten, når lam og sau slaktes. Framgangsmåten er enkel, men tar tid:
Skyll lunge og hjerte godt, og kok dem i lettsaltet vann med en løk, pepperkorn og et laurbærblad i 1½–2 timer, til hjertet er mørt. Skum underveis.
Ta kjøttet opp, sil kraften og ta vare på den. La kjøttet bli kaldt, og skjær bort luftrør, brusk og sener.
Kvern lunge og hjerte grovt sammen med en kokt løk.
Kok opp massen med så mye av kraften at den blir saftig og grøtaktig, og smak til med salt, pepper, allehånde og ingefær.
Trykk massen ned i en form, la den bli kald og stå i kjøleskapet over natten, så den stivner og kan skjæres i skiver.
Hjemmelaget lungemos holder seg noen dager i kjøleskapet og kan fryses i porsjoner.
Ofte stilte spørsmål om lungemos
Er haggis og lungemos det samme? Nei, men de er i slekt. Begge er laget av innmat fra sau eller storfe, men haggis inneholder havregryn og kokes tradisjonelt i en saueblære eller -vom. Lungemos har vanligvis ikke gryn og stivner i form. Den nærmeste slektningen er svenske pölsa, som tidligere også ble kalt lungemos.
Hvor kan jeg kjøpe lungemos? Ferdig lungemos selges i de fleste dagligvarebutikker i kjøledisken, gjerne ved siden av blodpølse og sylte. Mange lokale slakterier lager sin egen.
Kan lungemos fryses? Ja. Frys den i skiver med bakepapir mellom, så kan du ta ut akkurat det du trenger. Tin skivene i kjøleskapet, og stek dem mens de fortsatt er kalde.
Hvor lenge skal lungemos stekes? 3–4 minutter på hver side på middels høy varme for skiver på 1,5 cm. Lungemosen er allerede kokt; du steker for å varme den gjennom og få en sprø skorpe.
Gode cookies skal ha sprø, gylne kanter, en seig og nesten klissete midte og store biter sjokolade som fortsatt er myke når kjeksen er lunken. Denne oppskriften får det til med tre grep: brunet smør for en dyp, karamellaktig smak, mer brunt enn hvitt sukker for seigheten, og en ekstra eggeplomme for en rik, tett midte. Sjokoladen hakker du selv, så får du både store flak og små smuler som smelter ut i deigen.
Dette er den amerikanske chocolate chip cookien, eller sjokoladekjeks, som mange sier på norsk. Selve deigen rører du sammen i én bolle på et kvarter. Det eneste som krever litt tålmodighet, er en halvtime i kjøleskapet før steking – det er den som gjør at cookiene blir tykke i stedet for å flyte ut. Under oppskriften finner du en tabell over hvordan smøret påvirker resultatet, en feilsøking for cookies som flyter ut eller blir harde, og varianter med havre, hvit sjokolade, uten egg og glutenfrie.
Oppskrift: Seige cookies med brunet smør
Forberedelse20 minutter
Steketid12 minutter per brett
Porsjoner16 store cookies
Ingredienser
200 g smør
150 g brunt sukker
100 g sukker
2 ts vaniljesukker
1 egg
1 eggeplomme
300 g hvetemel
1 ts natron
1 ts salt
200 g mørk sjokolade (50–70 %), grovhakket
flaksalt til å drysse over (valgfritt)
Fremgangsmåte
Smelt smøret i en liten kjele på middels varme. La det boble i 5–7 minutter mens du rører av og til, til skummet legger seg, smøret lukter nøtteaktig og det ligger gyllenbrune prikker i bunnen. Hell det over i en stor bolle – prikkene skal være med – og la det kjøle seg ned i ca. 15 minutter, til det er lunkent.
Visp brunt sukker, sukker og vaniljesukker inn i smøret i ca. ett minutt, til blandingen er blank. Visp inn egget og eggeplommen til du har en tykk, glatt røre.
Bland hvetemel, natron og salt, og rør det inn med en slikkepott bare til du ikke ser mer tørt mel. Vend inn sjokoladen.
Dekk til bollen, og sett deigen i kjøleskapet i minst 30 minutter – gjerne over natten.
Sett ovnen på 180 °C over- og undervarme. Form deigen til 16 kuler på ca. 55 g, for eksempel med en isskje, og legg 6 kuler på hvert brett med bakepapir. Ha god avstand, for de flyter utover.
Stek én plate om gangen midt i ovnen i 10–12 minutter, til kantene er gylne og midten fortsatt ser litt rå ut. Dryss over litt flaksalt med en gang, om du vil.
Vil du ha helt runde cookies, setter du et glass eller en rund utstikker over hver varm cookie og ruller den raskt rundt et par ganger, så kantene blir jevne.
La cookiene hvile på brettet i 5 minutter, og flytt dem så over på en rist. De stivner mens de blir kalde.
Godt tips: Ta cookiene ut mens midten fortsatt ser blank og litt rå ut. Midten setter seg og blir matt først når de har stått noen minutter på brettet, og bakes de til midten ser ferdig ut i ovnen, blir de sprø helt gjennom når de er kalde. Kantene er fasiten: gylne og faste, så er de klare.
Slik gjør du – steg for steg
1. Brun smøret til det lukter nøtter.2. Visp sukkeret inn i smøret.3. Vend inn sjokoladen.4. Form kuler med god avstand.5. Rull et glass rundt de varme cookiene.6. La dem bli kalde på en rist.
Slik påvirker smøret og sukkeret cookiene
Smøret og sukkeret avgjør nesten alene om cookiene blir seige, sprø eller kakeaktige. Det er derfor oppskrifter på «verdens beste cookies» ser så forskjellige ut: de har valgt ulike ytterpunkter. Slik slår de vanligste valgene ut med resten av oppskriften likt:
Valg
Hva skjer
Resultat
Brunet smør (som her)
Vannet koker bort, melkeproteinene karamelliseres
Seig, tett midte og smak av karamell og nøtter
Smeltet smør
Ingen luft piskes inn, sukkeret løses godt
Seig og flat, sprø kant
Romtemperert smør, pisket luftig
Luft piskes inn i fettet
Høyere og mer kakeaktig, mykere kant
Mest brunt sukker
Melassen binder fuktighet
Myk og seig, holder seg myk i flere dager
Mest hvitt sukker
Smelter og sprer seg i ovnen
Tynn, sprø og gyllen
Ekstra eggeplomme
Mer fett og emulgator, mindre vann
Rikere og mer seig midte
Brunet smør mister rundt 15 prosent av vekten mens det koker, fordi vannet i smøret fordamper. Det er en del av poenget: Mindre vann i deigen betyr mindre gluten og en tettere, seigere kjeks. Derfor er det heller ingen feil at oppskriften har litt mer smør enn mange andre – etter bruningen er det omtrent 170 g igjen.
Hvorfor flyter cookiene ut? Feilsøking
Cookies flyter ut fordi fettet smelter før deigen har rukket å stivne i ovnen. Den vanligste årsaken er at deigen er for varm når den går inn. Her er de vanligste problemene og hva du gjør med dem:
Problem
Vanlig årsak
Slik løser du det
Flyter helt ut og blir tynne
Varm deig, varmt smør, varmt brett
Kjøl deigen i minst 30 min, og la brettet bli kaldt mellom hver runde
Harde og sprø helt gjennom
Stekt for lenge
Ta dem ut mens midten ser rå ut – de steker videre på brettet
Høye og kakeaktige
For mye mel eller bakepulver i stedet for natron
Vei melet, og bruk natron
Bleke og uten smak
Ikke kjølt, eller smøret ikke brunet
La deigen stå over natten – da får cookiene mer farge og karamellsmak
Brente i bunnen
For lavt i ovnen eller mørkt brett
Stek midt i ovnen, og bruk bakepapir
Natron gjør mer enn å heve: Det reagerer med syren i det brune sukkeret, gir mer bruning og får cookiene til å sprekke pent på toppen. Bytter du til bakepulver, blir de lysere, høyere og mer som en liten kake. Har du bare bakepulver, kan du bruke 2 ts, men regn med en annen tekstur.
Varianter: havre, hvit sjokolade, uten egg og glutenfrie cookies
Grunnoppskriften tåler mye, så lenge du holder mengden fett, sukker og mel omtrent lik. Disse variantene er regnet på oppskriften over:
Havrecookies: Bytt 100 g av hvetemelet med 100 g lettkokte havregryn, og bruk gjerne en neve rosiner i stedet for halvparten av sjokoladen. Cookiene blir tyggere og litt grovere. Vil du ha tynne og sprø i stedet, er havrekjeks en egen oppskrift.
Cookies med hvit sjokolade og tranebær: Bytt den mørke sjokoladen med 150 g hvit sjokolade og 75 g tørkede tranebær. Hvit sjokolade brenner lettere, så sjekk dem etter 9–10 minutter.
Cookies uten egg: Bytt egget og eggeplommen med 4 ss melk eller havredrikk. Cookiene blir litt flatere og sprøere i kanten, men fortsatt gode. Kjøl deigen i minst en time.
Glutenfrie cookies: Bytt hvetemelet med en glutenfri melblanding beregnet på kaker, i samme vekt. Glutenfri deig er mer skjør, så la cookiene bli helt kalde på brettet før du flytter dem. Sjekk at sjokoladen også er merket glutenfri.
Doble sjokoladecookies: Bytt 30 g av melet med 30 g kakao. Det gir mørke, nesten brownieaktige cookies – passer for deg som også liker brownies.
Ofte stilte spørsmål om cookies
Hvorfor skal cookiedeigen i kjøleskapet?
Cookiedeig skal i kjøleskapet fordi kaldt fett smelter senere i ovnen, slik at cookiene rekker å stivne før de flyter ut. Melet får samtidig tid til å trekke til seg væske, og sukkeret løser seg mer. En deig som har stått over natten, gir tykkere cookies med mer karamellsmak enn en som har stått en halvtime. Deigen holder seg i kjøleskapet i opptil tre døgn.
Kan man fryse cookiedeig?
Ja, cookiedeig egner seg godt i fryseren i opptil tre måneder. Form kulene først, frys dem på et brett, og legg dem i en pose når de er harde. Stek dem rett fra fryseren på samme temperatur, men regn med 2–3 minutter lenger steketid. Da kan du bake to eller tre ferske cookies når du har lyst, i stedet for et helt brett.
Hvor lenge holder cookies seg?
Cookies holder seg myke i 3–4 dager i en lufttett boks. Legger du en skive loff i boksen, trekker cookiene fuktighet fra brødet og holder seg myke lenger. Ferdigstekte cookies kan også fryses, og de tiner på 15–20 minutter på benken.
Hvor store bør cookiene være?
Kuler på ca. 55 g gir store cookies på 9–10 cm, slik oppskriften er regnet ut. Vil du ha mindre cookies til et kakefat, lager du kuler på 25–30 g, får rundt 32 stykker og steker dem i 8–9 minutter.
Mumiepølser er halloweenmaten barna husker. Vanlige wienerpølser surres inn i strimler av deig, som bandasjer rundt en mumie, og etter et kvarter i ovnen titter to små sennepsøyne fram fra glipen. Det er en middag eller et festbord som ser skummelt ut, men som smaker akkurat det barn liker: pølse i brød med ketchup.
Her lager vi deigen selv. Den tar ti minutter å røre sammen og trenger bare 20 minutter på å heve, så hele oppskriften er klar på litt over en time. Under oppskriften finner du hvordan du lager mumiepølser med ferdig pizzadeig eller butterdeig, hvordan du får øynene til å sitte, steketiden i airfryer og hvilke pølser som passer – og hvilke som ikke gjør det.
Oppskrift: Mumiepølser til halloween
Forberedelse30 minutter
Steketid15 minutter
Porsjoner10 stykker
Ingredienser
15 g fersk gjær (eller 1,5 ts tørrgjær)
1,5 dl lunkent vann
1 ts sukker
2 ss olivenolje
1/2 ts salt
Ca. 4 dl hvetemel (250 g)
10 wienerpølser
1 egg til pensling
Sennep og ketchup til øyne og servering
Fremgangsmåte
Smuldre gjæren i en bolle, og rør den ut i det lunkne vannet sammen med sukkeret. Rør inn olivenolje og salt.
Tilsett melet litt om gangen, og elt deigen glatt og smidig i ca. 5 minutter. Den skal slippe bollen og være litt fastere enn en vanlig pizzadeig. Dekk bollen til, og la deigen heve i 20 minutter.
Sett ovnen på 220 °C over- og undervarme, og kle et stekebrett med bakepapir. Tørk pølsene godt med tørkepapir, så deigen fester seg.
Kjevle deigen ut til et rektangel på ca. 30 × 40 cm, 3–4 mm tykt. Skjær det på langs i strimler på ca. 1 cm med et pizzahjul eller en skarp kniv.
Surr 2–3 strimler rundt hver pølse, litt på kryss og tvers som bandasjer. La en glipe på ca. 1,5 cm stå åpen nær den ene enden – det blir ansiktet. Klem endene av deigen godt fast, og legg pølsene på brettet med skjøtene ned.
Visp egget sammen, og pensle det tynt over deigen. Hold penselen unna glipen, så ansiktet holder seg rent.
Stek mumiepølsene midt i ovnen i 12–15 minutter, til deigen er gyllen og sprø i kantene.
La pølsene hvile i 2–3 minutter. Sett to små prikker sennep i glipen som øyne, gjerne med en bitteliten prikk ketchup i hver, og server med mer ketchup ved siden av.
Godt tips: Ikke surr bandasjene helt tett. Små glipper der pølsa titter fram, får mumien til å se mer ut som en mumie – og deigen blir sprøere, fordi den ikke ligger i flere lag. Trekker strimlene seg sammen når du surrer, har deigen ikke hvilt nok: la de utskårne strimlene ligge i 5 minutter, så blir de myke og lette å strekke.
Slik gjør du – steg for steg
1. Skjær deigen i strimler på ca. 1 cm.2. Surr strimlene rundt pølsa som bandasjer.3. Legg pølsene på brettet med skjøtene ned.4. Pensle deigen med egg.5. Sett på øyne av sennep etter stekingen.
Mumiepølser med pizzadeig, butterdeig eller hjemmelaget deig
Alle tre deigene gir gode mumiepølser, men de oppfører seg ulikt i ovnen. Hjemmelaget gjærdeig er den mest tilgivende: den er lett å strekke, holder formen og blir myk inni og sprø ytterst. Ferdig pizzadeig er raskest. Butterdeig gir de sprøeste og mest flassete bandasjene, men den hever seg mye og kan skjule ansiktet hvis strimlene er for brede.
Deig
Til 10 pølser
Ovn
Slik blir den
Hjemmelaget gjærdeig
Oppskriften over
220 °C, 12–15 min
Myk inni, sprø kant, lett å surre
Ferdig pizzadeig
1 rull
220 °C, 12–15 min
Som hjemmelaget, litt seigere
Butterdeig
5 plater eller 1 rull
200 °C, 15–18 min
Sprøest, hever mye – skjær smale strimler
Bruker du butterdeig, skal den være kald når du skjærer den, og strimlene bør ikke være bredere enn 7–8 mm. Butterdeigen hever seg til nesten dobbel tykkelse, så la glipen til ansiktet være litt større enn med gjærdeig, ca. 2 cm. Har du lyst til å lage deigen fra bunnen også en annen dag, er vår pizzadeig en god deig å surre med – halv porsjon holder til 10 pølser.
Hvordan feste øyne på mumiepølser?
Sett øynene på etter at pølsene er stekt, ikke før. Sennep og ketchup er både øyne og lim: en liten prikk sennep blir et øye, og en enda mindre prikk ketchup eller et pepperkorn oppi blir pupillen. Har du kjøpt sukkerøyne, fester du dem med en prikk sennep, kremost eller majones som lim – de sklir av en tørr, varm pølse uten.
Sukkerøyne må aldri inn i ovnen. De smelter eller blir brune på et par minutter ved 220 °C. Pepperkorn kan derimot trykkes inn i pølsa før stekingen, slik mange gjør, men de er sterke å bite i, og mange barn plukker dem ut. Til de minste er sennepsprikker det tryggeste valget. Bruk en sprøyteflaske eller en tannpirker dyppet i sennep, så blir prikkene små og runde.
Mumiepølser i airfryer
Mumiepølser blir svært gode i airfryer, fordi den varme luften gjør deigen sprø hele veien rundt. Stek dem på 180 °C i 8–10 minutter, i ett lag og med litt avstand, så luften kommer til. De fleste airfryere har bare plass til 4–6 pølser om gangen, så stek i omganger og hold de første varme i ovnen på 100 °C. Pensle deigen med egg på samme måte som i ovn. Legg gjerne et stykke bakepapir med hull i bunnen av kurven – da setter ikke deigen seg fast i gitteret.
Hvilke pølser passer til mumiepølser?
Wienerpølser er klassikeren. De er tynne, så deigen og pølsa blir ferdige samtidig, og de har akkurat passe lengde til 2–3 strimler. Grillpølser er tykkere og lengre, og trenger 3–4 strimler hver – regn med at deigen i oppskriften da holder til 7–8 pølser. Både wiener- og grillpølser er ferdig varmebehandlet når du kjøper dem, så det er bare deigen som skal stekes.
Kyllingpølser og vegetarpølser passer like godt. Vegetarpølser er ofte fuktige på overflaten, så tørk dem ekstra godt, ellers sklir bandasjene.
Cocktailpølser blir til små minimumier som er perfekte på et halloweenbord. Bruk strimler på 5 mm og stek dem i 10–12 minutter.
Rå pølser som medisterpølse og salsiccia passer ikke. De rekker ikke å bli gjennomstekt på kvarteret deigen trenger.
Liker du pølse i deig også resten av året, er pølsehorn nærmeste slektning, og pizzasnurrer er en annen favoritt til barneselskapet.
Ofte stilte spørsmål om mumiepølser
Kan jeg lage mumiepølsene dagen før?
Ja. Surr pølsene, legg dem på brettet, dekk til med plastfolie og sett dem i kjøleskapet. Pensle og stek dem rett før servering – kald deig trenger gjerne 2–3 minutter ekstra. Ferdigstekte mumiepølser kan varmes opp på 180 °C i ca. 5 minutter, men de er best ferske.
Hvor mange mumiepølser trenger jeg per barn?
Regn med 2 per barn som middag, og 1 per barn hvis de står på et halloweenbord med annen mat. Voksne spiser gjerne 3. Til mange gjester er det lurt å lage dobbel deig og bruke både wienerpølser og cocktailpølser.
Hva serverer jeg til mumiepølser?
Ketchup i en liten skål blir «blod» å dyppe i. Til middag passer potetmos godt – kall det gravjord, så spiser barna det. Agurk og gulrotstaver gjør måltidet litt grønnere, og til dessert kan du servere halloween muffins eller en blodrød halloweenkake.
Her på GodtNoe vil du finne masse spennende tradisjonelle oppskrifter. Vi viser deg alt fra enkle og billige retter, til mere avanserte retter du kan imponere med. Om du ønsker tips til hva du kan ta med som vertinnegave, servere familien eller ta med i matpakken, så sjekk ut alle våre oppskrifter!
