Grissini er tynne, sprø brødpinner fra Torino i Nord-Italia, laget av en helt vanlig gjærdeig med olivenolje. Denne versjonen har revet parmesan eltet inn i deigen og durumhvete i stedet for vanlig hvetemel – det er det som gir dem knekket.
Grissini er den typen snacks som forsvinner fra bordet uten at noen egentlig har spist dem. De passer til dipp, til ostebrettet, i matpakka og som brød til suppa – og de holder seg sprø i over en uke i en tett boks.
Selve jobben er et kvarter. Resten er hevetid og et kvarter i ovnen. Under finner du oppskriften, og lenger ned tabellen som viser hvor lenge de skal steke ut fra hvor tykke du triller dem.
Oppskrift: Grissini med parmesan
Forberedelse15 minutter
Steketid15 minutter
Porsjoner12-16 pinner
Ingredienser
25 g fersk gjær
2 dl lunkent vann
2 ss olivenolje
1½ ts grovt salt
30–40 g revet parmesan (ca. 5–6 ss) – kan sløyfes
400 g durumhvetemel – kan byttes med vanlig hvetemel
1 egg til pensling
Frø til dryssing – sesamfrø, svartkarve, valmuefrø eller det du har
Fremgangsmåte
Løs opp gjæren i det lunkne vannet, og rør inn olivenoljen.
Bland saltet og den revne parmesanen i melet, ha det i, og elt til en myk og smidig deig – heller for fuktig enn for tørr.
La deigen heve tildekket på et lunt sted i cirka 1 time.
Sett ovnen på 200 °C varmluft.
Dryss litt mel på benken, ha deigen ut, og elt den godt gjennom.
Trill pinner på cirka 1 cm i tykkelse og 15 cm i lengde.
Legg dem på et stekebrett med bakepapir, og pensle med sammenpisket egg.
Dryss over frø – sesam, svartkarve eller valmuefrø.
Stek grissiniene i 10–15 minutter, til de er gylne.
La dem avkjøles helt på rist. Det er der de blir sprø.
Godt tips: Tykkelsen bestemmer steketiden, ikke omvendt. Triller du pinnene 3–5 mm tynne, er de sprø tvers igjennom etter 8–12 minutter. Triller du dem 1 cm tykke, får du en brødpinne med sprø skorpe og litt mykt i midten – vil du ha den sprø hele veien, må du ned til 180 °C over- og undervarme og opp til 20–25 minutter.
Slik gjør du – steg for steg
1. Løs opp gjæren i lunkent vann, og rør inn oljen.2. Bland salt og parmesan i melet, og elt alt til en myk deig.3. La deigen heve tildekket i cirka en time.4. Trill pinner på cirka 1 cm i tykkelse og 15 cm i lengde.5. Pensle med sammenpisket egg, og dryss over frø.6. Stek 10–15 minutter på 200 °C, og la dem avkjøles helt på rist.
Hvor tykke skal brødpinnene være?
Tykkelsen bestemmer steketiden – ikke omvendt. Det er her de fleste hjemmelagde grissini går galt: oppskriftene oppgir 175, 200 eller 220 grader og alt fra 10 til 25 minutter, men sier sjelden hvor tykke pinnene skal være for at det skal stemme.
Tykkelse
Ovn
Tid
Resultat
3–5 mm – tynn som en blyant
200 °C varmluft
8–12 minutter
Sprø tvers igjennom, knekker som et kjeks
Cirka 1 cm
200 °C varmluft
10–15 minutter
Sprø skorpe og litt mykt i midten – en brødpinne, ikke et kjeks
Cirka 1 cm
180 °C over- og undervarme
20–25 minutter
Tørker helt gjennom og blir sprø hele veien
Logikken er den samme som for alt annet bakverk: høy varme og kort tid setter skorpen før midten rekker å tørke ut. Vil du ha en tykk pinne som også er sprø inni, må du altså ned i temperatur og opp i tid.
Er du i tvil, bank på en grissini på det tykkeste stedet. Den skal låte hul.
Durumhvete eller vanlig hvetemel?
Durumhvete er det ekte torinesiske grissini bakes av, og det er også det som gir dem knekket. Durum er hardere og mer proteinrik enn vanlig hvete, og melet er grovere malt. Deigen kjennes tørrere og mer sandaktig å elte – og den ferdige pinnen knekker i stedet for å bøye seg.
Du kan fint bruke vanlig hvetemel i stedet, men da må du justere væsken: hvetemel suger mindre vann enn durum, så de samme 2 dl gir en merkbart bløtere og klissete deig. Hold igjen 1–2 ss av vannet fra start, eller gi deigen 20–30 g ekstra mel til slutt.
Uansett hva du bruker, skal deigen være myk og smidig. En tørr deig lar seg ikke trille tynn uten å sprekke, og det er den tynne pinnen som blir sprø.
Hvordan oppbevarer du grissini?
Grissini oppbevares i en tett boks i romtemperatur og holder seg sprø i 1–2 uker, forutsatt at de er stekt helt gjennom. Er de bare gylne på utsiden, blir de seige etter et par dager – restfuktigheten i midten trekker ut i skorpen når lokket er på.
Har de allerede blitt bløte, gir du dem 4–5 minutter på 175 °C og lar dem avkjøles helt på rist etterpå. Det er avkjølingen som gjør dem sprø igjen, ikke selve ovnsturen. Setter du dem rett fra ovnen ned i glasset, damper de seg bløte en gang til.
Legg dem aldri i kjøleskapet. Kaldt og fuktig er akkurat den kombinasjonen som trekker sprøheten ut av bakverk.
Hva serverer du grissini til?
Grissini fungerer tre steder: som snacks med dipp, som brød til suppe og på ostebrettet. De tåler også matpakka godt – de tar ingen plass og blir ikke bløte av å ligge.
Til dipp: guacamole, hummus eller en rømmedipp. Tykke pinner tåler en tung dipp; de tynne knekker, så dem serverer du heller med noe som kan smøres på.
Til suppe: en tomatsuppe eller soppsuppe med kantarell. Her er de tykke best, for de kan dyppes uten å gå i stykker.
På ostebrettet: parmesanen i deigen spiller godt sammen med de faste ostene. Svøp gjerne en skive spekeskinke rundt en pinne – det er slik de serveres i Italia.
Vil du ha mer italiensk brød på bordet, har vi både eltefri ciabatta og hvitløksbrød – begge passer til det samme måltidet, bare for dem som heller vil rive enn å knekke.
Grissini eller frøsnapper – hva er forskjellen?
Forskjellen sitter i deigen. Grissini er gjærdeig som heves, trilles og stekes til den blir sprø; frøsnapper er butterdeig som snos og stekes til den blir flakete. De ser like ut på et fat, men er to helt forskjellige ting å tygge på.
Grissini er også det du velger når det skal holde seg. Frøsnapper spises samme dag, mens grissini står sprø i en boks i over en uke – derfor er det grissini som havner i matpakka.
Varianter: drysset utenpå eller smak i deigen
Du kan gå to veier med smaken, og de kan kombineres. Drysset utenpå gir knas og utseende, mens det du elter inn i deigen gir gjennomgående smak.
Til drysset bruker vi sesamfrø, svartkarve eller valmuefrø – de sitter fast i eggepenslingen og blir ristet i ovnen. Grovt salt og paprikapulver virker på samme måte.
I deigen kan du elte inn hakkede oliven, finhakket rosmarin eller timian. Parmesanen i oppskriften er nettopp en slik ingrediens. Husk bare at friske urter og oliven tilfører fuktighet – kommer det mye i, må du gi deigen litt mer mel, ellers lar ikke pinnene seg trille tynne.
Eplemos er noe av det enkleste du kan koke av en bøtte epler, og den beste tiden er akkurat nå. 1,5 kg hele epler blir til omtrent 1 liter ferdig mos, og hele jobben tar 35 minutter fra du finner fram kniven til glassene står avkjølte på benken. Det eneste du egentlig trenger, er epler, litt vann og en kjele med tykk bunn.
Det som skiller en virkelig god eplemos fra en kjedelig en, er ikke selve oppskriften – den er nesten den samme overalt. Det er tre valg: hvilke epler du bruker, hvor hardt du moser dem, og hvor mye sukker du har i. Og sukkeret i eplemos er ren smak, ikke holdbarhet – det er en viktig forskjell fra syltetøy, som vi kommer tilbake til lenger nede. Her får du hele oppskriften først, og så går vi gjennom valgene etterpå.
Oppskrift: Eplemos
Forberedelse10 minutter
Koketid25 minutter
GirCa. 1 liter
Ingredienser
1,5 kg epler, gjerne syrlige matepler som Aroma, Gravenstein eller Discovery
1 dl vann
1 ss sitronsaft
1 klype salt
50–100 g sukker, etter smak (kan sløyfes helt)
1 kanelstang eller ½ ts malt kanel (kan sløyfes)
Fremgangsmåte
Skyll eplene. Del hvert eple i fire, og skjær kjernehuset ut av hver båt med et skrått snitt langs den innerste kanten. La skallet sitte på – det gir farge, pektin og smak. Del båtene i grove biter på 2–3 cm.
Legg eplebitene i en tykkbunnet kjele sammen med vann, sitronsaft og salt. Vannet skal bare så vidt dekke bunnen; eplene koker ut mye væske selv. Legg kanelstangen oppi hvis du bruker den.
Legg på lokk og kok opp. Skru ned til svak varme og la eplene småkoke i 15–20 minutter, til bitene faller fra hverandre når du trykker på dem med en skje. Rør et par ganger underveis så ingenting setter seg fast i bunnen.
Ta av lokket og fisk ut kanelstangen. Mos eplene med en potetstapper til den konsistensen du vil ha – noen få hele biter igjen gir en fin, rustikk mos. Vil du ha den helt glatt, kjører du den med stavmikser i 20–30 sekunder.
Smak til med sukker mens mosen er varm, så det løser seg helt opp. Begynn med 50 g og smak deg fram – syrlige epler tåler mer. Rør inn malt kanel nå hvis du ikke brukte stang.
Er mosen for tynn, koker du den videre uten lokk i 5 minutter til. Den er ferdig når en skje trukket over bunnen av kjelen etterlater en renne som blir stående et øyeblikk før den flyter sammen igjen.
Fyll mosen på rene, skåldede glass mens den er varm, og sett på lokk med en gang. La glassene avkjøles helt på benken før du setter dem i kjøleskapet.
Godt tips: Bruk gjerne overmodne, melne epler – de du ellers ville kastet. Faste, sprø epler holder på formen og må moses hardt, mens de melne faller fra hverandre av seg selv og gir den mykeste mosen. Fallfrukt går også helt fint så lenge du skjærer vekk brune og mørke partier.
Slik gjør du – steg for steg
1. Del eplene og skjær ut kjernehuset – skallet blir sittende på.2. Bare så vidt vann i bunnen – eplene koker ut resten selv.3. Stapp mosen med potetstapper til den konsistensen du vil ha.4. Ferdig når skjeen etterlater en renne i bunnen.5. Fyll varm mos på skåldede glass, og sett på lokk med en gang.6. Frys flatt i pose – da tiner porsjonen på minutter.
Hvilke epler er best til eplemos?
De syrlige, tidlige høsteplene gir best eplemos. Aroma, Gravenstein, Discovery og Summerred faller fint sammen i kjelen og har nok syre til at mosen ikke blir flau og kjedelig. Har du bare søte epler, redder du det med 1 ss sitronsaft ekstra per kilo.
Eplesort
Smak
Slik oppfører den seg i kjelen
Aroma
Syrlig og aromatisk
Faller helt sammen på 15 minutter. Regnes som standarden til mos.
Gravenstein
Sterkt syrlig, tydelig aroma
Koker raskt ut og gir en lys, litt tynn mos – kok 5 minutter lenger uten lokk.
Discovery
Frisk syre, kraftig rødt skall
Farger mosen svakt rosa hvis du koker skallet med.
Summerred
Mild syre, veldig saftig
Blir mild i smaken – juster med ekstra sitronsaft.
Rød Prins
Søt og fast
Holder på formen lenger og må moses hardere.
Åkerø
Søt og aromatisk
Best blandet halvt om halvt med en syrlig sort.
Blandingsepler er ikke noe problem her – tvert imot. Har du en hage med tre forskjellige trær, gir blandingen som regel en rundere smak enn én sort alene. Det viktigste er at minst halvparten er syrlig.
Eplemos med eller uten sukker?
Sukkeret i eplemos er smak, ikke konservering. Du kan sløyfe det helt uten at mosen blir dårlig raskere – og det er nettopp her eplemos skiller seg fra syltetøy, der sukkermengden er en del av holdbarheten. Holdbarheten i eplemos kommer fra syren i eplene, fra at glassene er rene, og fra at mosen står kaldt.
I praksis er dette de tre nivåene, regnet på 1,5 kg epler:
0 g sukker: ren eplesmak, tydelig syrlig. Best til svinekjøtt, i havregrøt og til de minste.
50 g sukker: så vidt merkbart søtt. Runder av syren uten å ta over – dette er nivået vi bruker oftest.
100 g sukker: klassisk dessertsøt mos, den de fleste kjenner fra tilslørte bondepiker.
Smak alltid til mens mosen er varm. Sukker løser seg dårlig i kald mos, og en mos som smaker passe søt lunken, smaker mindre søt rett fra kjøleskapet. Skal mosen til en baby eller et lite barn, dropper du både sukkeret og saltet – og aldri honning til barn under ett år.
Hvor lenge holder hjemmelaget eplemos?
I et tett glass i kjøleskapet holder eplemos 5–7 dager. I fryseren holder den seks måneder, og fylt varm på skåldede glass står den mørkt og kjølig i opptil tre måneder uåpnet.
Oppbevaring
Holdbarhet
Slik gjør du
Kjøleskap, tett glass
5–7 dager
La mosen avkjøles helt før glasset settes inn, så det ikke danner seg kondens under lokket.
Fryser
6 måneder
Frys flatt i pose eller i isbitform. En flat pose tiner på noen minutter under kaldt vann.
Varmfylt glass, mørkt og kjølig
3 måneder uåpnet
Fyll kokende varm mos på skåldede glass og sett på lokk med en gang. Åpnet glass hører hjemme i kjøleskapet og teller da 5–7 dager.
Bobler i glasset, en søtlig gjærlukt eller mugg på overflaten betyr at mosen har begynt å gjære. Da kaster du hele glasset – ikke bare det øverste laget. Muggen i en fruktmos har trådformede røtter som går dypere ned enn det du ser på toppen.
Hva kan du bruke eplemos til?
Eplemos er mer enn dessert. Syren gjør den til et av de beste følgene til fett svinekjøtt, og konsistensen gjør at den kan gå rett inn i bakst.
Til svinekjøtt: ribbe, svinekoteletter og stekt flesk. Syren skjærer rett gjennom fettet, og en skje kald mos ved siden av gjør mer for tallerkenen enn en hel saus.
I dessert: som bunnlag i tilslørte bondepiker, eller som fyll mellom to kakebunner.
Til frokost: en skje i havregrøten eller på skyr og yoghurt, gjerne med litt kanel.
I bakst: bytt ut halvparten av smøret eller oljen i en kakerøre med samme vekt eplemos. Kaken blir saftigere og litt tettere i smulen.
Som drikke: rør ut 2 ss mos i et glass kaldt vann. Det er den gamle måten å bruke opp restene i glasset på.
Eplemos, eplegrøt eller eplesyltetøy – hva er forskjellen?
Eplemos er most epler med lite eller ingen sukker og ingen jevning. Eplegrøt er eplemos som er jevnet med potetmel eller maisenna til grøtkonsistens og serveres som dessert. Eplesyltetøy koker du med mye mer sukker, helt til det stivner og kan stå lenge utenfor kjøleskapet.
De tre er altså samme råvare på tre stadier, og du kan gå fra det ene til det andre. Har du kokt eplemos og vil ha eplegrøt, rører du ut 1 ss potetmel i litt kaldt vann og vender det inn i den varme mosen. Vil du ha eplesyltetøy i stedet, er det ikke bare mer sukker som skal til – der er det pektinet i skall og kjernehus som gjør jobben, og det er en litt annen fremgangsmåte.
Ofte stilte spørsmål
Må jeg skrelle eplene? Nei, og vi anbefaler at du lar være. Skallet gir farge, pektin og smak, og det meste av det forsvinner uansett når du moser. Vil du ikke ha små skallbiter i mosen, kjører du den 20–30 sekunder med stavmikser. Skal mosen være helt hvit og silkeglatt – for eksempel til et pent dessertlag – skreller du eplene, men da mister du litt av bindeevnen og må koke den litt lenger.
Hvorfor blir eplemosen brun? Det er oksidering, altså epler som møter luft, akkurat som når en delt eplebåt blir brun på tallerkenen. En spiseskje sitronsaft i kjelen fra starten holder mosen lys. Blir den brun likevel, er den fullt spiselig – det er bare farge.
Kan jeg lage eplemos i ovnen? Ja. Legg eplebitene i en ildfast form med vannet og sitronsaften, dekk med lokk eller folie, og stek på 200 °C i 40–45 minutter. Det tar lengre tid, men du slipper å røre, og du får en litt mørkere og mer karamellisert smak. Mos rett i formen etterpå.
Kan jeg doble oppskriften? Ja, men bruk en romslig kjele og regn med 10 minutter ekstra koketid. Fylles kjelen mer enn to tredjedeler, koker eplene i sin egen damp i stedet for å koke inn, og mosen blir tynn.
Frøsnapper er en strimmel butterdeig som pensles med egg, strøs med frø og snos før den stekes sprø på 200 grader. Fem minutters arbeid, 20 minutter i ovnen, og du trenger bare én pakke ferdig butterdeig.
Frøsnapperen er dansk, og i Danmark ligger den i enhver bakerdisk ved siden av wienerbrødet. Den finnes både søt med remonce inni og helt uten fyll – og det er den siste varianten du får her, der det bare er egg, blå valmuefrø og sesam på. Da smaker den nøytralt nok til å passe både til suppa og på frokostbordet.
Vil du likevel ha noe inni, går det fint, og hvordan står lenger nede. Oppskriften finner du rett her under.
Frøsnapper med valmuefrø og sesam
Forberedelse5 minutter
Steketid20 minutter
Porsjoner8 stenger
Ingredienser
1 pakke fersk butterdeig – eller en porsjon hjemmelaget butterdeig
1 egg til pensling
Blå valmuefrø
Sesamfrø
Fremgangsmåte
Sett ovnen på 200 grader over- og undervarme.
Kjevle ut butterdeigen slik at kortsiden ligger parallelt med bordkanten.
Brett den nederste tredjedelen opp over midten, og brett så den øverste tredjedelen ned over alt. Deigen har nå tre lag.
Pensle hele flaten med sammenpisket egg.
Strø vannrette striper med blå valmuefrø og sesam annenhver gang.
Skjær deigen i cirka 3 cm brede strimler, på tvers av stripene.
Sno hver strimmel til en spiral – gjerne en omgang mer enn du tror trengs.
Legg dem med god avstand på et stekebrett med bakepapir, og stek i 15-20 minutter til de er gylne også nede i snoingen.
Godt tips: Strø frøene i vannrette STRIPER, og bland dem ikke i en skål først. Det er stripene som snor seg om hverandre når du vrir strimmelen, og det er derfor en ekte frøsnapper er svart og hvit i stedet for grå. Sno dem en omgang mer enn du synes er nok – i ovnen vikler de seg alltid litt opp igjen. Er deigen blitt varm og myk mens du har holdt på, sett brettet ti minutter i kjøleskapet før det går inn. Kald butterdeig blir merkbart sprøere, for det er smøret mellom lagene som skal fordampe og skyve lagene fra hverandre.
Slik gjør du – steg for steg
1. Kjevle ut butterdeigen med kortsiden parallelt med bordkanten.2. Brett deigen i tre lag – nederste tredjedel opp, øverste ned over.3. Pensle hele flaten med sammenpisket egg.4. Strø frøene i vannrette striper – annenhver valmue og sesam, aldri blandet.5. Skjær deigen i 3 cm brede strimler, og sno hver strimmel til en spiral.6. Legg dem med god avstand på bakepapir, og stek 15-20 minutter på 200 grader.
Hvorfor heter det frøsnapper?
Navnet er nytt og lånt fra en guttefigur. Den Danske Ordbog fører ordet tilbake til 1990 og peker på Ole Lund Kirkegaards Orla Frøsnapper som den sannsynlige inspirasjonen – ham de fleste kjenner fra filmen fra 1980. Selve bakverket er eldre enn navnet.
Og «frø» handler om frøene på utsiden, ikke om frosker. Ordboken beskriver frøsnapperen som et langt, smalt stykke wienerbrød som er snodd på midten, der de to halvdelene er strødd med hvert sitt frø: den ene med svarte valmuefrø, den andre med sesam. Det er den beskrivelsen som forklarer hvorfor frøene skal strøs i striper, og ikke blandes.
Slik får du de to frøene til å sno seg om hverandre
Hemmeligheten er at frøene skal strøs i striper. Legg brede vannrette bånd av blå valmuefrø og sesam annenhver gang over den penslede deigen, slik at svart og hvitt ligger side om side.
Når du så skjærer deigen i strimler på tvers av stripene og snor strimmelen, vikler de to fargene seg om hverandre i en spiral. Det er hele forskjellen på en frøsnapper som ser ut som en frøsnapper, og en som bare er grå. Blander du frøene i en skål først, får du aldri fram spiralen.
Og sno dem en omgang mer enn du synes er nok. I ovnen vikler de seg alltid litt opp igjen.
Hvorfor skal butterdeigen brettes i tre lag?
Fordi de tre lagene gjør frøsnapperen merkbart luftigere enn om du bare kjevler deigen ut i den bredden den skal ha. Butterdeig hever i lag, og hver bretting dobler antallet lag som kan skille seg fra hverandre i ovnen.
Slik gjør du det: legg deigen med kortsiden mot deg. Brett den nederste tredjedelen opp over midten, og brett den øverste tredjedelen ned over alt – akkurat som når du bretter et brev som skal ned i en konvolutt. Deigen er nå en tredjedel så stor og tre ganger så tykk.
Ikke kjevle den ut igjen etterpå. Trykker du lagene sammen, mister du nettopp det brettingen ga deg.
Hvor lenge skal frøsnappere stekes?
15-20 minutter på 200 grader over- og undervarme, til de er gylne hele veien rundt. Bruker du varmluft, går du ned til 180 grader og begynner å se etter dem allerede etter 13 minutter.
Ovn
Temperatur
Tid
Over- og undervarme
200 °C
15-20 minutter
Varmluft
180 °C
13-16 minutter
Rett fra fryseren
200 °C
19-24 minutter
Se etter fargen nede i snoingen, ikke bare på toppen. Toppen blir gyllen først fordi eggpenslingen sitter der, og en frøsnapper som er brun oppå og blek i foldene, er ikke ferdig inni.
Tiden varierer også med hvor brede strimler du har skåret. Tre centimeter som i oppskriften gir tidene i tabellen; dobbelt så brede strimler trenger fem minutter til, og de blir mykere enn sprø.
Hvilket fyll kan du ha i frøsnappere?
Fyllet skal inn før du bretter, og det smøres bare på to tredjedeler av deigen – den siste tredjedelen brettes ned over og lukker fyllet inne.
Fyll
Slik gjør du
Passer til
Remonce
Like deler mykt smør og sukker rørt sammen
Den søte danske bakerversjonen
Kryddersmøreost
Smøres rett på fra begeret
Småretter, koldtbord og til suppe
Revet ost
Strøs over det penslede laget
Ostestenger til barna
Pesto
Bare et tynt lag, ellers renner det ut
Tapas og matpakke
Fyllet endrer ikke steketiden. Eneste forskjell er at fylte frøsnappere trenger litt mer plass på brettet, for i kantene renner det alltid ut noe. Vil du heller ha fylte pakker enn stenger, har vi butterdeig med fyll av linser, søtpotet og valnøtter av samme deig.
Kan du lage frøsnappere dagen før?
Forberede ja, steke nei. Butterdeig blir seig når den ligger, og en frøsnapper fra i går er noe helt annet enn den du tok ut av ovnen.
Det som fungerer, er å fryse dem ustekte: skjær, sno og legg dem på et brett i fryseren. Derfra går de rett i ovnen med fire minutter ekstra. Er de allerede stekt, gir du dem 3-4 minutter på 180 grader før de skal på bordet, så kommer sprøheten tilbake.
Hva serverer du frøsnappere til?
De hører hjemme i brødkurven og gjør samme jobb som et rundstykke overalt der det ellers hadde ligget brød. Til suppa, på koldtbordet og som noe å rive i mens maten blir ferdig.
Skal det være mer dansk bakst på bordet, er kringle og brunsviger de to nærmeste naboene – begge med remonce, som frøsnapperens søte utgave.
Skal du by mange, tar du to pakker butterdeig i stedet for én. De forsvinner fortere enn du regner med.
Syltede rødbeter står og faller på én avgjørelse du tar før kjelen er på plata: du koker betene hele, med skallet på og med rottråden og en stump av stilkene igjen. Rødbeten er full av sukker og av det røde fargestoffet betanin, og begge deler er vannløselige. Skjærer du i beten før den kokes – eller bare kapper rottråden av – lager du en åpning, og da renner både farge og sødme rett ut i kokevannet. Resultatet er blasse, litt kjedelige skiver og en kokegryte som er nydelig rosa. Hele beter beholder det inni seg, og skallet gnir du uansett av med fingrene når de er ferdige.
Resten er den klassiske norske 1-2-3-laken: én del eddik, to deler sukker, tre deler vann. Nå er tiden inne – norske rødbeter høstes fra august og utover høsten, de er billigst og fastest akkurat nå, og tre glass tar deg gjennom hele vinteren. De hører hjemme ved siden av kjøttkaker, lapskaus og julemat, men de er like gode på en skive med brunost eller i en salat med fetaost og valnøtter. Regn med 1,5 kg rødbeter til tre glass à 5 dl, og sett av litt over en time – hvorav mesteparten er koketid du ikke trenger å stå og se på.
Oppskrift: Syltede rødbeter
Forberedelse20 minutter
Koketid45 minutter
Mengde3 glass à 5 dl
Ingredienser
1,5 kg rødbeter, helst små og jevnstore
1 ss salt, til kokevannet
1,5 dl eddik 7 %, til laken
3 dl sukker, til laken
4,5 dl vann, til laken
1 ts salt, til laken
1 ss hele sorte pepperkorn, til laken
3 laurbærblad, til laken
8 hele nellik, til laken
Fremgangsmåte
Skrubb rødbetene rene under kaldt vann med en grønnsaksbørste. La rottråden og 2–3 cm av stilkene sitte på, og ikke skjær i selve beten. Hvert kutt er et sted fargen og sukkeret renner ut i kokevannet, og da koker du beten blek.
Legg rødbetene i en romslig gryte, dekk dem med kaldt vann og ha i 1 ss salt. Kok opp, legg på lokk, og la dem småkoke i 30–60 minutter avhengig av størrelsen. Små beter på 5 cm bruker rundt 30 minutter, store på 8–9 cm nærmere timen.
Sjekk med et grillspyd eller en tynn kjøttnål på det tykkeste stedet. Spydet skal gå gjennom uten motstand. Kjenner du fortsatt motstand i midten, koker du 10 minutter til og sjekker på nytt.
Hell av kokevannet og skyll rødbetene i kaldt vann til du kan holde i dem. Gni skallet av med fingrene eller et kjøkkenpapir – det slipper av seg selv så lenge beten er nykokt. Skjær deretter av rottråd og stilk.
Skjær rødbetene i skiver på 3–4 mm, gjerne på mandolin så de blir jevne. Tynnere skiver blir bløte i laken, og tykkere skiver rekker aldri å trekke smaken helt inn.
Kok opp eddik, sukker, vann, salt, pepperkorn, laurbærblad og nellik i en kjele. Rør til sukkeret er helt oppløst, og la laken småkoke i 5 minutter så krydderet får trukket.
Skyll glassene rene, sett dem i ovnen på 100 °C i 10 minutter, og kok lokkene i vann i 5 minutter. Legg rødbetskivene lagvis i de varme glassene, og fordel krydderet fra laken mellom lagene.
Hell den kokende laken over så skivene er helt dekket, og la det stå igjen 1 cm luft opp til kanten. Skru lokkene godt til med en gang, og la glassene kjøle seg ned på benken. Oppbevar dem mørkt og kjølig – de er gode etter tre dager og på sitt beste etter en uke.
Godt tips: Smak på laken mens den koker, og bli ikke skremt av at den smaker for skarpt. Rødbeter er søte og består for det meste av vann, og de tynner ut laken merkbart de første dagene i glasset. En lake som smaker helt riktig i kjelen, smaker flau en uke senere – den skal smake et tydelig hakk for sterkt av både eddik og sukker når du heller den over.
Slik gjør du – steg for steg
1. Skrubb betene rene, men la rot og stilk sitte på.2. Kok dem hele under lokk til spydet går lett gjennom.3. Gni skallet av mens betene er nykokte.4. Skjær skivene 3–4 mm tykke og jevne.5. Hell den kokende laken over til skivene er dekket.6. Skru lokket til med en gang, og sett glasset kjølig.
Hvorfor skal rødbetene kokes hele med skallet på?
Fordi skallet er den eneste emballasjen som holder på fargen. Betanin, fargestoffet som gjør rødbeten rød, sitter inne i cellene og er lettløselig i vann. Så lenge skallet og rottråden er hele, har vannet ingen vei inn i beten og fargestoffet ingen vei ut. Kapper du rottråden eller skreller beten før koking, skifter kokevannet farge i løpet av et kvarter – og den fargen kommer fra betene dine.
Det samme gjelder smaken. Rødbeter inneholder rundt 7 gram sukker per 100 gram, og det er dette sukkeret som gjør at syltede rødbeter smaker av noe mer enn eddik. Sukkeret følger fargen ut i vannet, og forskjellen er tydelig å smake: en bete kokt hel er søt og jordaktig, en bete kokt oppdelt smaker mest av kokevann.
Praktisk betyr det tre ting. La 2–3 cm av stilkene sitte på i stedet for å kutte dem inntil, ikke skrell betene før koking, og la rottråden være i fred. Skallet slipper av seg selv med en gang betene er kokt og skylt i kaldt vann – du gnir det av med fingrene på ti sekunder per bete, og det går faktisk raskere enn å skrelle rå rødbeter med potetskreller.
1-2-3-laken: forholdet du kan regne ut i hodet
1-2-3-laken er den norske standardlaken til sylting: 1 del eddik, 2 deler sukker, 3 deler vann. I denne oppskriften blir det 1,5 dl eddik, 3 dl sukker og 4,5 dl vann – til sammen 9 dl lake, som er nok til tre glass à 5 dl med litt margin. Skal du sylte mer eller mindre, ganger du bare opp eller ned: 1 dl / 2 dl / 3 dl gir 6 dl lake, og 2 dl / 4 dl / 6 dl gir 12 dl.
Forholdet er ikke tilfeldig valgt. Eddiken gjør laken sur nok til at den bevarer, sukkeret balanserer syren og trekker samtidig vann ut av rødbetskivene så de holder seg faste, og vannet fortynner eddiken ned til en styrke du faktisk vil ha i munnen. Kutter du sukkeret kraftig, mister du både smaksbalansen og litt av holdbarheten – vil du ha dem mindre søte, gå ned til 2 dl sukker på denne mengden, men ikke lenger.
Har du 35 % eddiksyre i stedet for husholdningseddik? Da deler du på fem. 35 delt på 7 er 5, så 1,5 dl eddik 7 % tilsvarer 0,3 dl eddiksyre 35 % blandet med 1,2 dl vann. Husk å trekke de 1,2 dl fra vannmengden i laken, ellers blir den for tynn. Bruk aldri 35 % ublandet – den er etsende.
Slik steriliserer du glassene, og hvor lenge holder rødbetene seg?
Sterile glass er hele forskjellen mellom noen få uker og et helt år. Vask glassene i varmt såpevann, skyll dem godt, og sett dem opp-ned på en rist i ovnen på 100 °C i 10 minutter. Lokkene tåler sjelden ovn – dem koker du i en kjele med vann i 5 minutter. Glassene skal fortsatt være varme når du fyller dem, av to grunner: varmt glass sprekker ikke når kokende lake treffer det, og et varmt glass som lukkes med varmt innhold trekker seg sammen og danner undertrykk under lokket.
Uåpnet, mørkt og kjølig – i et kjølig kjellerrom eller bakerst i kjøleskapet – holder syltede rødbeter seg i rundt ett år. Etter at glasset er åpnet, står det i kjøleskapet og bør spises innen tre uker. Bruk alltid en ren gaffel når du tar opp skiver; en gaffel som har vært i munnen eller på tallerkenen tilfører bakterier som laken ikke rekker å ta knekken på.
Se etter tre tegn på at et glass skal kastes: lokket buler oppover i stedet for å være sugd inn, laken er blitt uklar eller trådete, eller det lukter gjærende og søtlig når du åpner. Er ett av dem til stede, kast hele glasset – ikke smak for å sjekke.
Hva serverer du syltede rødbeter til?
Syltede rødbeter er norsk husmannskost sitt svar på sitron: noe surt og søtt som skjærer gjennom fett. Derfor hører de klassisk hjemme ved siden av kjøttkaker i brun saus, lapskaus, pytt i panne og alt annet som er brunt og mettende. På julebordet står de sammen med rødkål og surkål, og de gjør nøyaktig den samme jobben som dem.
De er også glimrende utenfor middagstallerkenen. Hakk et par skiver over en salat med fetaost, valnøtter og ruccola, og du har fått både syre og sødme inn i én bevegelse. Legg dem på en skive med brunost, eller ha dem i en burger – rødbeter i hamburger er standard i Australia, og de er der av god grunn. Til en rødbetesalat kan du bruke syltede beter direkte i stedet for å koke nye.
Og ikke hell ut laken når glasset er tomt. Den er en ferdig krydret, farget syltelake, og den er perfekt til et par kokte egg som får ligge et døgn – da får du knallrosa syltede egg. Den fungerer også som dressingbase: tre deler olje til én del rødbetelake, litt sennep, og du har en vinaigrette med farge.
Spørsmål og svar
Hvorfor ble rødbetene mine bløte? Nesten alltid fordi de er kokt for lenge. Spydet skal gå gjennom uten motstand, men beten skal ikke falle fra hverandre – og husk at den koker litt videre i ettervarmen mens den kjøler seg. Den andre vanlige grunnen er for tynne skiver: under 3 mm gir laken etter noen dager en tekstur som minner mer om syltetøy enn om sylteagurk.
Kan jeg bruke ferdigkokte rødbeter fra vakuumpakke? Ja, og det sparer deg for hele koketiden. Hopp over trinn 1 til 4, skjær dem i skiver og hell den kokende laken over. To ting er annerledes: de er kokt i saltvann og smaker derfor mindre søtt enn hjemmekokte, så vurder 3,5 dl sukker i stedet for 3. Og de holder seg kortere – regn med en måned i kjøleskapet, ikke et år, fordi de ikke er hetefylt på samme måte.
Må jeg bruke hansker? Ikke må, men det er greit. Betanin farger fingrene i et par dager og setter flekker i trefjøler og fuger for godt. Legg bakepapir over skjærefjøla, og gni hendene med litt salt og sitronsaft før du vasker dem – syren bryter ned fargestoffet mye raskere enn såpe alene gjør.
Kan jeg sylte rødbeter uten sukker? Ikke helt uten. Sukkeret er ikke bare smak: det trekker vann ut av skivene så de holder seg faste, og det er halve grunnen til at glasset holder et år. Vil du ha dem mindre søte, gå ned til 2 dl sukker på denne mengden og regn med kortere holdbarhet – da bør glassene stå i kjøleskapet og spises innen et par måneder.
Hvor lang tid tar det før de er ferdige? Tre dager før de er gode, en uke før de er på sitt beste. Skivene skal trekke laken helt inn til midten, og det tar tid – smaker du på dag én, smaker du stort sett kokt rødbete med eddik utenpå.
Karbonadesmørbrød er karbonader delt på langs og lagt i brød sammen med noe syrlig og noe sprøtt. Her får du varianten i lunt burgerbrød, med finsnittet kålsalat, en dressing av crème fraîche og sitron, syltet rødkål og sylteagurk.
Retten tar et kvarter å sette sammen når karbonadene er stekt fra før – og har du rester fra middagen i går, tar den ti minutter. Det er faktisk det den er best egnet til: karbonader som har stått en natt i kjøleskapet, er blitt fastere og lar seg dele på langs uten å smuldre.
Dette er ikke det klassiske, åpne karbonadesmørbrødet med stekt løk på en brødskive. Forskjellen på de to får du lenger nede, sammen med tilbehøret som passer til begge. Oppskriften finner du her.
Karbonadesmørbrød i burgerbrød
Forberedelse15 minutter
Steketid10 minutter
Porsjoner4 smørbrød
Ingredienser
2½ dl crème fraîche
Revet skall av ½ sitron
1 ss finhakket estragon – eller 1 ss bearnaisekonsentrat
Salt og pepper
200 g kål – gjerne en blanding av spisskål, hvitkål, rødkål og litt gulrot
4 burgerbrød
4-8 karbonader – alt etter størrelsen
4 ss syltet rødkål
6 sylteagurker – syltet rødløk kan også brukes
Fremgangsmåte
Rør sammen crème fraîche, sitronskall og estragon til en dressing, og smak til med salt og pepper.
Sett dressingen kaldt til den skal brukes – gjerne en times tid.
Finsnitt kålen og eventuelle andre grønnsaker du vil ha i.
Del burgerbrødene, og lun dem i brødristeren eller i stekeovnen.
Varm karbonadene i stekepannen hvis de ikke er nystekte. Bruker du ovnen til brødene, kan karbonadene gå inn samtidig.
Smør dressing på begge brødhalvdelene.
Fordel kålen på de fire underhalvdelene.
Del karbonadene på langs, og legg dem oppå kålen.
Legg på syltet rødkål.
Skjær sylteagurkene i lange skiver på langs, og legg dem oppå rødkålen.
Press overhalvdelen ned over det hele.
Sett gjerne en grillpinne i tre ned gjennom smørbrødet så det holder seg samlet.
Godt tips: Sett dressingen kaldt minst en time før den skal brukes. Sitronskallet og estragonen trekker, og dressingen blir tykkere og lettere å smøre. Har du ikke estragon, gjør et par spiseskjeer rømmedressing samme nytten. Bruk karbonadedeig med litt fett i, eller kjøttkaker, hvis du lager kjøttet selv – karbonadene skal deles på langs, og for magert kjøtt smuldrer opp under kniven. Smør dressing på BEGGE brødhalvdelene: fettet legger seg som en sperre, så brødet ikke suger til seg væske fra kålen mens du spiser. Skal smørbrødet i matpakken, er det enklere å håndtere i et pitabrød, og dressingen bør da ligge i en egen liten boks og smøres på like før.
Slik gjør du – steg for steg
1. Rør crème fraîche, sitronskall og estragon sammen, og smak til med salt og pepper.2. Finsnitt kålen – gjerne spisskål, hvitkål og litt gulrot.3. Del burgerbrødene, og lun dem i brødristeren eller ovnen.4. Varm karbonadene, og del dem på langs så de kan stables i brødet.5. Smør dressing på begge brødhalvdelene, og fordel kålen på underhalvdelen.6. Legg på karbonader, rødkål og agurk, press overhalvdelen ned, og sett i en grillpinne.
Hva er i et karbonadesmørbrød?
Et karbonadesmørbrød består av fire ting: brød, karbonade, noe fett eller kremet, og noe syrlig. Alt annet er variasjon. I denne versjonen er det fete dressingen, det syrlige sylteagurken og rødkålen, og det sprø den finsnittede kålsalaten.
Rekkefølgen er ikke tilfeldig. Dressingen skal ligge mot brødet i begge sider, for da suger ikke brødet til seg væsken fra kålen mens smørbrødet står på bordet. Her er lagene nedenfra og opp.
Lag
Hva
Hvorfor akkurat der
1
Underhalvdelen, lunet
Lunt brød smuldrer mindre og tåler fyllet bedre
2
Dressing
Fettet legger seg som en sperre mot væsken fra kålen
3
Finsnittet kål
Ligger som en madrass under kjøttet og gir sprøhet
4
Karbonader, delt på langs
Flate flater stables bedre enn hele kaker
5
Syltet rødkål
Sødme og syre rett oppå det fete kjøttet
6
Sylteagurk i lange skiver
Skiver skåret på langs sklir ikke ut til siden
7
Dressing og overhalvdelen
Presses ned, så smørbrødet holder seg samlet
En grillpinne i tre ned gjennom det hele holder smørbrødet på plass. Den enkleste måten å spise det på er likevel med kniv og gaffel.
Klassisk karbonadesmørbrød eller i burgerbrød?
Forskjellen er brødet og løken. Det klassiske karbonadesmørbrødet er åpent: en skive loff eller grovbrød, en karbonade, og et godt lag stekt løk på toppen – ofte med et speilegg ved siden av. Denne varianten er lukket, i burgerbrød, og har kålsalat og dressing der løken ellers ville ligget.
Skal du lage den klassiske utgaven, er løken hele poenget. Skjær to store løk i tynne ringer, og stek dem sakte i smør i 15-20 minutter på middels varme til de er myke og gyllenbrune. Går det for fort, blir de bitre i stedet for søte – det er derfor de trenger tiden.
Begge versjonene bruker samme kjøtt. Vil du lage det selv, finner du fremgangsmåten i oppskriften på kjøttkaker, og en litt fetere deig gir karbonader som tåler å bli delt på langs.
Hvilken dressing passer til karbonadesmørbrød?
Dressingen skal være syrlig eller sennepsaktig, for karbonadene er fete fra før. Crème fraîche med sitronskall og estragon er den vi bruker her, men tre andre gjør samme nytten – og du har antakelig en av dem i kjøleskapet allerede.
Rømmedressing er den enkleste norske varianten og passer rett inn. Hjemmelaget hamburgerdressing er søtere og den ungene alltid velger. Aioli er kraftigere og passer best hvis karbonadene er av kylling eller kalkun.
Har du hverken estragon eller bearnaisekonsentrat, rører du inn en skvett eddik i crème fraîchen i stedet. Konsentratet er i praksis kokt estragon og eddik på flaske, så du treffer omtrent det samme.
Hva er godt sammen med karbonadesmørbrød?
Mettner ikke smørbrødet nok i seg selv, er stekte poteter og en skål ekstra dressing det klassiske svaret. Ertestuing hører til det tradisjonelle karbonadesmørbrødet og fungerer også her, men da bør du droppe rødkålen – de to blir for mye sammen.
Skal du servere til flere, setter jeg fram en stor bolle kålsalat og en skål rødkål ved siden av, så tar folk selv. Sylteagurkene kan du fint lage selv – de blir sprøere enn de kjøpte, og de holder seg i månedsvis i kjøleskapet.
Kan du lage smørbrødet på forhånd?
Delene kan, smørbrødet kan ikke. Dressingen har godt av en time i kjøleskapet, og den holder seg tre-fire dager i en tett boks. Kålen kan snittes om formiddagen, og karbonadene kan stekes dagen før.
Selve smørbrødet må settes sammen rett før du skal spise. Står det ferdig i mer enn en halvtime, har kålen sluppet væske, og underhalvdelen er blitt bløt. Da hjelper det ikke hvor godt du smurte dressingen på.
Fransk hotdog er en halv flute med et hull boret ned i krummen, dressing i bunnen og en varm pølse stukket ned i hullet. Den er en dansk grillbar-klassiker fra rundt 1980, og den har en egenskap ingen vanlig hotdog har: ingenting renner ut på siden. Her får du oppskriften på både de franske pølsebrødene og dressingen.
Det er brødet som er poenget, og det er også der de fleste går i stå i Norge – for de ferdige franske pølsebrødene er ikke noe man alltid finner i butikken. Derfor står det et eget avsnitt lenger nede om hvem som fører dem, og hvorfor det uansett er verdt å bake dem selv.
Regn med en time og et kvarter til heving og forberedelse, og tjue minutter i ovnen. Det meste av tiden står deigen og passer seg selv. Oppskriften gir åtte franske hotdoger, og brødene du ikke bruker, kan fryses. Oppskriften finner du under.
Fransk hotdog
Forberedelse1 time og 15 minutter
Steketid20 minutter
Porsjoner8 stk.
Ingredienser
2½ dl melk
25 g fersk gjær
50 g sukker
4 ss nøytral olje
1 egg
450 g hvetemel
1 ts salt
200 g majones
3 ts estragonessens (bearnaiseessens)
1 ss søt sennep
½ ts karri
½ ts hvitløkspulver
½ ts sitronsaft
Salt og pepper
8 gode pølser – ikke for tykke
Et pølsebrød-spyd, eller skaftet på en tresleiv
Fremgangsmåte
Lunk melken, og rør ut gjæren i den.
Ha i sukker, olje og egg, og rør sammen.
Ha i mel og salt, og elt deigen godt – enklest i kjøkkenmaskinen.
Kna deigen stram, dekk den til, og la den heve til dobbel størrelse ved romtemperatur. Det tar tre kvarter til en time.
Kna deigen stram igjen, og del den i fire like store emner.
Rull hvert emne til en avlang pølse som passer lengden på stekebrettet.
Legg deigpølsene på et stekebrett med bakepapir.
La dem etterheve med damp i 45 minutter – sett inn en bolle med kokende vann sammen med dem.
Sett brettet inn på nest nederste rille, og skru ovnen på 200 grader over- og undervarme.
Stek brødene i cirka 20 minutter. Bank på dem – høres de hule ut, er de ferdige.
La brødene kjølne på rist.
Visp majones, estragonessens, sennep, karri, hvitløkspulver og sitronsaft sammen til dressing, og smak til med salt og pepper.
Del hvert brød i to.
Lag et hull midt i krummen på hver halvdel med spydet eller sleivskaftet, ned til et par centimeter over bunnen. Vær forsiktig så det ikke går hull gjennom bunn eller sider.
Sprøyt dressing helt ned i bunnen av hullet – et par skjeer.
Stikk en varm pølse ned i brødet.
Godt tips: Brødet skal være mykt, ikke sprøtt. En ekte baguette med store hull i krummen faller fra hverandre når du borer, og dressingen renner ut gjennom hullene. Melken, sukkeret, oljen og egget i deigen er nettopp det som gir den fine, seige krummen. Og spydet må være tykt og rundt: et smalt skaft lager en tunnel som er for trang til pølsen. Vri det rundt et par ganger på vei ned, så krummen mases ut til sidene i stedet for å følge med opp.
Slik gjør du – steg for steg
1. Lunk melken, og rør ut gjæren i den.2. Elt deigen godt, og la den heve til dobbel størrelse.3. Rull deigen til fire lange emner, og la dem etterheve med damp i 45 minutter.4. Del brødet, og press spydet ned gjennom krummen – stopp et par centimeter over bunnen.5. Sprøyt dressingen helt ned i bunnen av hullet.6. Stikk en varm pølse ned i brødet – og da er den ferdig.
Hvor får du kjøpt franske pølsebrød i Norge?
Franske pølsebrød er en ferskvare som kommer og går i norske butikker, og det er den vanligste grunnen til at folk ender med å bake dem selv. Rema 1000 er den kjeden som oftest søkes opp i sammenheng med dem, og Meny, Kiwi og Coop fører dem periodevis – gjerne i fryse- eller bake-off-disken og ikke sammen med de vanlige pølsebrødene.
Utvalget varierer også fra butikk til butikk innenfor samme kjede. Skal du bruke dem til en bestemt dag, er det tryggeste å ringe butikken – eller bake. Åtte hjemmelagde brød koster under en tjuelapp i råvarer, og de har den fordelen at du selv bestemmer hvor tykke de blir, og dermed hvor stor pølse de tar.
Danske Hatting-brød dukker opp i noen butikker, og de er de samme du får i Danmark. De er greie, men de er også små – en vanlig norsk grillpølse er tykkere enn den danske wienerpølsen brødet er laget for.
Hva er forskjellen på franske pølsebrød og vanlige pølsebrød?
Et fransk pølsebrød er hele, ikke delt, og det har et hull boret inn fra enden. Et vanlig pølsebrød er delt på langs og legges rundt pølsen. Det er hele forskjellen, og den avgjør hvordan deigen må være.
Et brød som skal bores i, må ha en fin og litt seig krumme. Melken, sukkeret, oljen og egget i deigen her gjør nettopp det: krummen blir tett nok til å holde på dressingen, og myk nok til at spydet går gjennom uten å sprekke brødet. Skal du derimot bake et brød med sprø skorpe og store hull, er det en helt annen deig – se baguette eller eltefri ciabatta, som begge er gode, men ubrukelige til dette.
Deigen her fungerer for øvrig helt fint til vanlige pølsebrød også. Del den i åtte emner i stedet for fire, rull dem til korte pølser, stek i tolv minutter, og del dem på langs når de er kalde.
Hva er i dressingen til fransk hotdog?
Dressingen er majones rørt med estragonessens, søt sennep, karri, hvitløkspulver og litt sitronsaft. Den er hverken kokt eller jevnet, og den tar to minutter. På dansk heter den «french dog dressing», og den er sannsynligvis dansk oppfinnelse og ikke fransk.
Estragonessens – det som i Danmark selges som bearnaiseessens – er ingrediensen folk hopper over, og den er ikke til å komme utenom. Det er en konsentrert estragoneddik, og det er den som gir dressingen den litt parfymerte syrligheten man kjenner igjen fra en grillbar. Du finner den ved eddikene. Ferdig bearnaisesaus kan ikke brukes i stedet; den er varm og smørbasert.
Karri skal det lite av. En halv teskje til 200 gram majones gir den svake gule fargen og et lite pift – en hel teskje gjør dressingen til karridressing. Har du hjemmelaget hamburgerdressing i kjøleskapet, er den for øvrig en helt annen sak: den er tomat- og paprikatung, og den passer ikke her.
Slik lager du hullet uten spyd
Skaftet på en tresleiv gjør samme jobb som et pølsebrød-spyd, så lenge det er tykt og rundt. Det viktige er tykkelsen: et smalt skaft lager en tunnel som er for trang, og da maser du brødet i stykker når pølsen skal ned.
Sett den halve fluten på høykant med snittflaten opp, og press skaftet rett ned gjennom midten av krummen. Stopp et par centimeter over bunnen. Vri rundt et par ganger underveis – da mases krummen ut til sidene i stedet for å følge med opp, og du får plass uten at brødet knekker.
Dressingen skal inn før pølsen, og den skal helt ned i bunnen. En flaske med spiss tut er enklest, men et avklippet hjørne av en frysepose gjør det samme. To skjeer holder – mer renner ut så snart pølsen fyller hullet.
Hvilken pølse skal du bruke?
Pølsen må være slank, ikke tykk. Brødet er laget for en dansk wienerpølse, som er tynnere enn den norske grillpølsen, og en tjukk pølse sprenger hullet fra innsiden. Vanlige wienerpølser eller de tynne grillpølsene er det riktige valget.
Kok eller stek dem som du pleier, men la dem renne av seg før de går i brødet. Vann fra kokekaret blander seg med dressingen og gjør bunnen bløt på et par minutter. Steker du dem i panne, får de en fastere overflate som glir lettere ned i hullet.
Hva serverer du til?
En fransk hotdog er et helt måltid, og trenger strengt tatt ikke annet enn en serviett. Skal det være noe ved siden av, er det gjerne lun potetsalat eller noe syrlig – hjemmelaget sylteagurk skjærer fint gjennom majonesen.
Skal du ha grillkveld, hører den hjemme sammen med hjemmelaget hamburger og en skål rømmedressing eller sriracha-saus til dem som vil ha styrke. Brødene kan bakes dagen før og fryses – ta dem opp om morgenen, eller gi dem fem minutter på 180 grader rett fra fryseren.
Her på GodtNoe vil du finne masse spennende tradisjonelle oppskrifter. Vi viser deg alt fra enkle og billige retter, til mere avanserte retter du kan imponere med. Om du ønsker tips til hva du kan ta med som vertinnegave, servere familien eller ta med i matpakken, så sjekk ut alle våre oppskrifter!
