Landgang – langt smørbrød med egg, reker og leverpostei

Landgang – langt smørbrød med egg, reker og leverpostei

Landgang er en baguette som er delt på langs og belagt med minst fem slags pålegg på rad. Det tar 15 minutter, og du trenger ingen ovn. Du smører begge halvdelene med smør, legger pålegget i striper etter hverandre, pynter med tilbehør og grønt dryss, og setter hele fatet midt på bordet. Resultatet er et langt smørbrød som ser ut som et helt kaldt bord på ett brød.

Oppskriften kommer fra den danske matskribenten Beate, og landgangsbrød er en dansk klassiker. Det ble svært populært i Danmark på 60-tallet, forsvant i en del år og har fått en renessanse. Jeg har skrevet den om på norsk, med norske navn på pålegget. Husk at det ikke er den enkleste retten: smørbrød på enkeltskiver er lettere både å få pent og å spise. Men det er også en del av sjarmen.

Nedenfor finner du historien, ni forslag til pålegg, valget mellom åpent brød og brød med lokk, hvordan du skjærer og spiser det, hva som skiller landgang fra snitter, og hva du kan gjøre i forveien.

Et landgangsbrød, en halv baguette med åpen overside, på et langt, rektangulært hvitt fat. Fremst ligger kokte eggbåter med en klatt majones og karse, så tomatskiver med en dillkvist, så en skive hamburgerrygg med italiensk salat av erter og gulrot og et stykke kjøttgelé, og bakerst leverpostei og spekepølse med stekt løk og en skive syltet agurk. Til venstre står et ølglass. Duken er lilla- og hvitrutet, og bakgrunnen er mørk.

Landgang

Forberedelse15 minutter
Total tid15 minutter
Porsjoner2

Ingredienser

  • 1 langt lyst brød eller 1 baguette
  • Smør – og eventuelt svinefett (smult), hvis du vil ha det under noe av pålegget
  • Flere forskjellige slags pålegg – minst fem til en baguette (se forslagene)
  • Tilbehør – for eksempel majones, remulade, stekt løk, kjøttgelé (dansk «sky»), agurksalat og lignende
  • Grønt dryss – for eksempel karse, dill og gressløk
  • Salt og pepper

Fremgangsmåte

  1. Del brødet på langs, og smør begge halvdelene med smør.
  2. Legg de ulike slagene pålegg på brødet, på rad, slik at det ser lekkert ut.
  3. Pynt med tilbehør og grønt dryss, og strø eventuelt salt og pepper der du ønsker det – for eksempel på egg, tomater og lignende.
  4. Vil du lage et brød med lokk, legger du pålegget på underdelen – den med flat bunn – og legger overdelen på når pålegg, tilbehør og dryss er på plass. Gi det et lett trykk.
Gode tips: Bruk minst fem slags pålegg på hver baguette. Skjær brødet i stykker mellom de ulike slagene pålegg før du setter det på bordet – da er det lettere å spise. Vent med karse, dill og stekt løk til rett før servering, så de holder seg friske og sprø.

Slik lager du landgang trinn for trinn

En hånd skjærer gjennom en lang baguette med en brødkniv på et skjærebrett
1. Del baguetten på langs.
En smørkniv smører smør på en delt baguette på et skjærebrett, med en smørskål med lokk ved siden av
2. Smør begge halvdelene med smør.
En lang, delt baguette med skiver av kokt egg i den ene enden og tomatskiver i den andre
3. Legg pålegget på rad: egg i den ene enden, tomat i den andre.
To hender med gaffel og skje legger brettede skinkeskiver og en skje salat på en lang baguette, der det allerede ligger runde pølseskiver i midten
4. Fyll på med flere slags pålegg og salat.
Fingre setter små dillkvister på runde skiver av egg og tomat på et langt brød, med en skål stekt løk ved siden av
5. Pynt med dill, karse og stekt løk.
En kniv skjærer en lang fylt baguette med lokk, som en lang sandwich med salat og tomat, i stykker på et brett
6. Med lokk: skjær i stykker før servering.

Hva er en landgang, og hvor kommer den fra?

En landgang er en flute eller baguette som er skåret gjennom på langs, med ulike slags pålegg som ligger hver for seg, men på rad i forlengelse av hverandre, som regel høyt belagt. I Danmark er den kjent fra omkring 1955 og ble populær på 60-tallet. Den danske smørbrødkakemannen («kagemand»), en kakemann av brød belagt med pålegg, minner om den.

Også i Sverige har retten lang tradisjon, der den heter «landgång». Det eldste belegget i Svenska Akademiens ordbok (SAOB) er fra 1918, og i kokebøker fra 1920- og 30-årene var den et alternativ til finere lunsj som kunne forberedes i forveien. Etter tradisjonen ligger fisk og skalldyr i den ene enden – havet – og kjøtt, ost og pålegg i den andre – landet. Man spiser fra fiskeenden mot kjøttenden, som ved et kaldt bord.

Hvilket pålegg passer på en landgang?

Du trenger minst fem slags pålegg til en baguette, og disse ni kombinasjonene fra Beate er et godt sted å begynne:

  1. Kokte egg med majones, reker, kaviar (rogn), karse, salt og pepper. Har du eggesalat i kjøleskapet, kan du bruke den i stedet for eggskiver.
  2. Tomatskiver med majones, dill, salt og pepper.
  3. Røkt svinekam eller hamburgerrygg (kokt, lett røkt svinekam) med italiensk salat (dansk salat av erter, gulrot og asparges i majones), kjøttgelé (dansk «sky») og karse.
  4. Leverpostei, saltkjøtt (kokt saltet oksekjøtt), kjøttgelé og rå løkringer. På dansk kalles denne «dyrlegens nattmat».
  5. En god spekepølse med remulade og stekt løk.
  6. Roastbiff med remulade, stekt løk, revet pepperrot og en tomatbåt.
  7. Leverpostei med bacon, stekte sjampinjonger og agurksalat.
  8. Røkt laks med revesaus (dansk dressing av crème fraîche eller majones og urter), asparges og dill.
  9. Brie med en paprikaring og litt god sirup.

Hjemmelaget leverpostei passer like godt som kjøpt. Du kan også bruke sylte, kokte poteter, kylling, svinestek, fiskefilet og mye mer, og bytte rundt på pynten som du vil.

Skal en landgang ha over, eller være åpen?

Begge deler fungerer: Du kan lage to åpne brød av én baguette, der begge halvdelene får pålegg, eller ett brød med lokk. Åpent brød er pent å se på og lett å pynte, men uten lokk blir det fete fingre og «remuladeskjegg». Det hører med, og mange synes det er en del av moroa.

Vil du lage et brød med lokk, legger du pålegget på underdelen, den med den flate siden. Når pålegg, tilbehør og dryss er på plass, legger du overdelen på og gir det et lett trykk. Med over er brødet vanskeligere å gape over, så skjær det i stykker før du serverer.

Hvordan skjærer og spiser du en landgang?

Skjær brødet i stykker mellom de ulike slagene pålegg før det serveres, så er det mye lettere å spise. En hel, høyt belagt baguette er vanskelig å skjære i med en vanlig bordkniv, og den er vanskelig å gape over, spesielt når brødet har lokk. Derfor lønner det seg å dele det opp i bitene som hører sammen, slik at hver gjest tar en bit med ett eller to slags pålegg.

Hvor mange brød du trenger, avhenger av hvor sultne gjestene er, hvor langt brødet er og om du lager det med eller uten lokk. Det finnes ikke ett riktig svar. Det kan også være vanskelig å finne tallerkener som er store nok til en hel baguette, med mindre du har rektangulære fat, slik som på bildet.

Hva er forskjellen på landgang, smørbrød og snitter?

Snitter er små, åpne smørbrød, mens en landgang er ett langt brød med flere slags pålegg på rad. Skjærer du landgangen i små stykker, blir den i praksis til snitter, og det er en grei måte å bruke den på når mange skal ha noe å smake på. Forskjellen er at du smører hele brødet og legger på pålegget først og skjærer etterpå.

Hvor mange snitter eller smørbrød du bør regne per person, avhenger av om de er hovedrett eller smaksprøve ved siden av annen mat, og av hvor sultne gjestene er. De ni forslagene til pålegg fungerer like godt på små stykker som på hele brødet.

Kan du lage landgang i forveien?

Du kan forberede pålegget i forveien, men sett sammen brødet tett opp mot servering. Står en landgang lenge med majones og salater på, blir brødet bløtt. Må den stå en stund, kan du dekke den til og sette den kaldt. Karse, dill og stekt løk venter du med til rett før servering.

Mumiepølser – skumle halloweenpølser i hjemmelaget deig

Mumiepølser – skumle halloweenpølser i hjemmelaget deig

Mumiepølser er halloweenmaten barna husker. Vanlige wienerpølser surres inn i strimler av deig, som bandasjer rundt en mumie, og etter et kvarter i ovnen titter to små sennepsøyne fram fra glipen. Det er en middag eller et festbord som ser skummelt ut, men som smaker akkurat det barn liker: pølse i brød med ketchup.

Her lager vi deigen selv. Den tar ti minutter å røre sammen og trenger bare 20 minutter på å heve, så hele oppskriften er klar på litt over en time. Under oppskriften finner du hvordan du lager mumiepølser med ferdig pizzadeig eller butterdeig, hvordan du får øynene til å sitte, steketiden i airfryer og hvilke pølser som passer – og hvilke som ikke gjør det.

Mumiepølser til halloween – pølser surret i gyllenbrune deigstrimler med sennepsøyne, på et stekebrett med ketchup ved siden av – oppskrift på godtnoe.no

Oppskrift: Mumiepølser til halloween

Forberedelse30 minutter
Steketid15 minutter
Porsjoner10 stykker

Ingredienser

  • 15 g fersk gjær (eller 1,5 ts tørrgjær)
  • 1,5 dl lunkent vann
  • 1 ts sukker
  • 2 ss olivenolje
  • 1/2 ts salt
  • Ca. 4 dl hvetemel (250 g)
  • 10 wienerpølser
  • 1 egg til pensling
  • Sennep og ketchup til øyne og servering

Fremgangsmåte

  1. Smuldre gjæren i en bolle, og rør den ut i det lunkne vannet sammen med sukkeret. Rør inn olivenolje og salt.
  2. Tilsett melet litt om gangen, og elt deigen glatt og smidig i ca. 5 minutter. Den skal slippe bollen og være litt fastere enn en vanlig pizzadeig. Dekk bollen til, og la deigen heve i 20 minutter.
  3. Sett ovnen på 220 °C over- og undervarme, og kle et stekebrett med bakepapir. Tørk pølsene godt med tørkepapir, så deigen fester seg.
  4. Kjevle deigen ut til et rektangel på ca. 30 × 40 cm, 3–4 mm tykt. Skjær det på langs i strimler på ca. 1 cm med et pizzahjul eller en skarp kniv.
  5. Surr 2–3 strimler rundt hver pølse, litt på kryss og tvers som bandasjer. La en glipe på ca. 1,5 cm stå åpen nær den ene enden – det blir ansiktet. Klem endene av deigen godt fast, og legg pølsene på brettet med skjøtene ned.
  6. Visp egget sammen, og pensle det tynt over deigen. Hold penselen unna glipen, så ansiktet holder seg rent.
  7. Stek mumiepølsene midt i ovnen i 12–15 minutter, til deigen er gyllen og sprø i kantene.
  8. La pølsene hvile i 2–3 minutter. Sett to små prikker sennep i glipen som øyne, gjerne med en bitteliten prikk ketchup i hver, og server med mer ketchup ved siden av.
Godt tips: Ikke surr bandasjene helt tett. Små glipper der pølsa titter fram, får mumien til å se mer ut som en mumie – og deigen blir sprøere, fordi den ikke ligger i flere lag. Trekker strimlene seg sammen når du surrer, har deigen ikke hvilt nok: la de utskårne strimlene ligge i 5 minutter, så blir de myke og lette å strekke.

Slik gjør du – steg for steg

Illustrasjon: utkjevlet deig skjæres i lange, smale strimler med et pizzahjul
1. Skjær deigen i strimler på ca. 1 cm.
Illustrasjon: en deigstrimmel surres på kryss og tvers rundt en pølse, med en åpen glipe nær den ene enden
2. Surr strimlene rundt pølsa som bandasjer.
Illustrasjon: seks mumiepølser surret i deigstrimler ligger på et stekebrett
3. Legg pølsene på brettet med skjøtene ned.
Illustrasjon: sammenvispet egg pensles over deigen på mumiepølsene
4. Pensle deigen med egg.
Illustrasjon: to prikker sennep settes som øyne i glipen på en stekt mumiepølse
5. Sett på øyne av sennep etter stekingen.

Mumiepølser med pizzadeig, butterdeig eller hjemmelaget deig

Alle tre deigene gir gode mumiepølser, men de oppfører seg ulikt i ovnen. Hjemmelaget gjærdeig er den mest tilgivende: den er lett å strekke, holder formen og blir myk inni og sprø ytterst. Ferdig pizzadeig er raskest. Butterdeig gir de sprøeste og mest flassete bandasjene, men den hever seg mye og kan skjule ansiktet hvis strimlene er for brede.

Deig Til 10 pølser Ovn Slik blir den
Hjemmelaget gjærdeig Oppskriften over 220 °C, 12–15 min Myk inni, sprø kant, lett å surre
Ferdig pizzadeig 1 rull 220 °C, 12–15 min Som hjemmelaget, litt seigere
Butterdeig 5 plater eller 1 rull 200 °C, 15–18 min Sprøest, hever mye – skjær smale strimler

Bruker du butterdeig, skal den være kald når du skjærer den, og strimlene bør ikke være bredere enn 7–8 mm. Butterdeigen hever seg til nesten dobbel tykkelse, så la glipen til ansiktet være litt større enn med gjærdeig, ca. 2 cm. Har du lyst til å lage deigen fra bunnen også en annen dag, er vår pizzadeig en god deig å surre med – halv porsjon holder til 10 pølser.

Hvordan feste øyne på mumiepølser?

Sett øynene på etter at pølsene er stekt, ikke før. Sennep og ketchup er både øyne og lim: en liten prikk sennep blir et øye, og en enda mindre prikk ketchup eller et pepperkorn oppi blir pupillen. Har du kjøpt sukkerøyne, fester du dem med en prikk sennep, kremost eller majones som lim – de sklir av en tørr, varm pølse uten.

Sukkerøyne må aldri inn i ovnen. De smelter eller blir brune på et par minutter ved 220 °C. Pepperkorn kan derimot trykkes inn i pølsa før stekingen, slik mange gjør, men de er sterke å bite i, og mange barn plukker dem ut. Til de minste er sennepsprikker det tryggeste valget. Bruk en sprøyteflaske eller en tannpirker dyppet i sennep, så blir prikkene små og runde.

Mumiepølser i airfryer

Mumiepølser blir svært gode i airfryer, fordi den varme luften gjør deigen sprø hele veien rundt. Stek dem på 180 °C i 8–10 minutter, i ett lag og med litt avstand, så luften kommer til. De fleste airfryere har bare plass til 4–6 pølser om gangen, så stek i omganger og hold de første varme i ovnen på 100 °C. Pensle deigen med egg på samme måte som i ovn. Legg gjerne et stykke bakepapir med hull i bunnen av kurven – da setter ikke deigen seg fast i gitteret.

Hvilke pølser passer til mumiepølser?

Wienerpølser er klassikeren. De er tynne, så deigen og pølsa blir ferdige samtidig, og de har akkurat passe lengde til 2–3 strimler. Grillpølser er tykkere og lengre, og trenger 3–4 strimler hver – regn med at deigen i oppskriften da holder til 7–8 pølser. Både wiener- og grillpølser er ferdig varmebehandlet når du kjøper dem, så det er bare deigen som skal stekes.

  • Kyllingpølser og vegetarpølser passer like godt. Vegetarpølser er ofte fuktige på overflaten, så tørk dem ekstra godt, ellers sklir bandasjene.
  • Cocktailpølser blir til små minimumier som er perfekte på et halloweenbord. Bruk strimler på 5 mm og stek dem i 10–12 minutter.
  • Rå pølser som medisterpølse og salsiccia passer ikke. De rekker ikke å bli gjennomstekt på kvarteret deigen trenger.

Liker du pølse i deig også resten av året, er pølsehorn nærmeste slektning, og pizzasnurrer er en annen favoritt til barneselskapet.

Ofte stilte spørsmål om mumiepølser

Kan jeg lage mumiepølsene dagen før?

Ja. Surr pølsene, legg dem på brettet, dekk til med plastfolie og sett dem i kjøleskapet. Pensle og stek dem rett før servering – kald deig trenger gjerne 2–3 minutter ekstra. Ferdigstekte mumiepølser kan varmes opp på 180 °C i ca. 5 minutter, men de er best ferske.

Hvor mange mumiepølser trenger jeg per barn?

Regn med 2 per barn som middag, og 1 per barn hvis de står på et halloweenbord med annen mat. Voksne spiser gjerne 3. Til mange gjester er det lurt å lage dobbel deig og bruke både wienerpølser og cocktailpølser.

Hva serverer jeg til mumiepølser?

Ketchup i en liten skål blir «blod» å dyppe i. Til middag passer potetmos godt – kall det gravjord, så spiser barna det. Agurk og gulrotstaver gjør måltidet litt grønnere, og til dessert kan du servere halloween muffins eller en blodrød halloweenkake.

Relaterte oppskrifter

Tips: Slipp middagsstresset – se vår sammenligning av de beste matkassene.

Laksetartar med rosa pepper, dill og brønnkarse – enkel forrett

Laksetartar med rosa pepper, dill og brønnkarse – enkel forrett

Laksetartar er en kald forrett av fersk laks i små terninger, vendt i sitron, olivenolje, dill og knuste rosa pepperkorn – 300 g laks holder til 6 porsjoner. Du bruker 10 minutter på å skjære, hakke og blande, og det er ingen varmebehandling i det hele tatt. Det eneste som krever planlegging, er fisken: Den må være frosset først, og fryser du den selv, må det skje flere døgn i forveien. Du kan lese hvorfor lenger ned.

Oppskriften kommer fra den danske kokken Beate, og jeg har skrevet den om med norske navn og mål. Det jeg liker best, er at den er så enkel: lyse, friske smaker som lar laksen spille hovedrollen. Den passer som en pen forrett på festbordet, men også som en lett lunsj, og det er lett å gjøre den større eller mindre.

Under finner du hvilken laks du kan bruke, hvordan frysereglene fungerer i praksis, hvordan du lager retten, om den kan forberedes i forveien, og hva du kan servere til. Selve oppskriften står i oppskriftskortet.

Et rundt tårn av laksetartar med dill og rosa pepperkorn, toppet med brønnkarse, på en avlang hvit tallerken med en sitronbåt og løse rosa pepperkorn. Bak tallerkenen ligger trekanter av ristet kornbrød og en tallerken med omelett, og den avlange tallerkenen står på en bambusmatte.

Laksetartar

Forberedelse10 minutter
Tilberedningingen varmebehandling
Porsjoner6

Ingredienser

  • 300 g laksefilet uten skinn, egnet til rå servering (frosset på forhånd, se «Gode tips»)
  • 1 ss rosa pepperkorn og litt ekstra til pynt
  • 1 neve frisk dill og eventuelt litt ekstra til pynt
  • 4 ss sitronsaft
  • 2 ss olivenolje
  • ½ ts worcestershiresaus
  • ½ ts salt
  • 1 klype svart pepper (malt eller nykvernet)
  • 1 neve frisk brønnkarse

Fremgangsmåte

  1. Skjær laksefileten i små terninger.
  2. Knus de rosa pepperkornene i en morter eller en minihakker.
  3. Hakk dillen fint.
  4. Bland en marinade av de knuste rosa pepperkornene, den hakkede dillen, sitronsaft, olivenolje, worcestershiresaus, salt og pepper, og vend lakseterningene i den.
  5. Anrett porsjonsvis ved hjelp av en anretningsring.
  6. Pynt med rosa pepperkorn og brønnkarse, og eventuelt litt mer dill.
Gode tips: Frys fisken først: Rå fisk kan inneholde parasitter, og en lett marinade med sitron dreper dem ikke. Standarden for fisk som skal spises rå, er -20 °C eller kaldere helt inn i kjernen i minst 24 timer – det er kravet til virksomheter som selger fisk til rå servering. En vanlig hjemmefryser på rundt -18 °C kan også brukes, men da må fisken ligge lenger: Den spanske mattrygghetsmyndigheten AESAN anbefaler minst 4 døgn ved -15 °C eller kaldere, og å regne med 5 døgn fra fisken legges i fryseren. Med en vanlig hjemmefryser bør laksen altså ligge minst 5 døgn, og deretter tines i kjøleskapet. Det er enklere å kjøpe laks som fiskehandleren eller pakningen bekrefter har vært frosset til rå servering – spør eller sjekk, også når laksen er merket «sushikvalitet». Visse oppdrettsfisk kan være unntatt fra frysekravet, men bare når dokumentasjon følger med varen. Forbered i forveien: Du kan skjære laksen i terninger, hakke dillen, knuse pepperkornene og røre sammen marinaden på forhånd. Hold laks og marinade hver for seg, tildekket i kjøleskapet, og vend dem sammen først kort før servering – sitronsaften gjør laksen fastere og lysere i overflaten jo lenger den står, slik som i ceviche. Anrett rett før servering, og spis tartaren samme dag. Variasjoner: Bruk røkt laks, eller en blanding av rå og røkt laks. Kaldrøkt laks ligger veldig nær en tartar i smak og konsistens, og kaldrøkt laks fra butikken er en spiseklar vare som du ikke trenger å fryse ekstra hjemme. Du kan også bruke fersk hvit fisk, eller halvt laks og halvt hvit fisk – frysereglene gjelder like fullt for den rå, ferske fisken.

Slik lager du laksetartar steg for steg

En kokkekniv skjærer en laksefilet i små terninger på et skjærebrett, og en liten bunke lakseterninger ligger ved siden av
1. Skjær laksen i små terninger.
En morter med støter, fylt med små, runde pepperkorn, og et par løse pepperkorn ved siden av
2. Knus de rosa pepperkornene.
En kokkekniv over dillkvister og et par små pepperkorn på et rundt skjærebrett
3. Hakk dillen fint.
En skje vender lakseterninger i marinaden i en skål, med en halv sitron og en flaske olivenolje ved siden av
4. Vend lakseterningene i marinaden.
En rund form på en tallerken fylles med tartar som trykkes på plass med en skje
5. Anrett med en anretningsring.
Et rundt tårn av tartar på en tallerken med en kvist brønnkarse på toppen, spredte pepperkorn, en sitronskive og en trekant ristet brød
6. Pynt med brønnkarse og pepperkorn.

Hva er laksetartar, og hvilken laks kan du bruke?

Laksetartar er rå, fersk laks skåret i små terninger og vendt i en syrlig marinade. Her består marinaden av 4 ss sitronsaft, 2 ss olivenolje, ½ ts worcestershiresaus, salt og pepper, og den får smak av 1 ss knuste rosa pepperkorn og en neve hakket dill. Bruk en laksefilet uten skinn som er egnet til rå servering, 300 g til 6 små porsjoner. Vil du ha mer røyksmak, kan du lage tartaren av røkt laks eller en blanding av rå og røkt laks. Kaldrøkt laks ligger veldig nær en klassisk tartar, og kjøper du den ferdig i butikken, er den en spiseklar vare som ikke trenger å fryses ekstra hjemme. Er du på jakt etter flere ideer, har jeg samlet flere oppskrifter i forrett med laks.

Må laksen fryses før du lager laksetartar?

Ja – hvis du bruker rå fisk som ikke allerede er behandlet, bør du fryse den først. Rå fisk kan inneholde parasitter, og en lett marinade med sitron dreper dem ikke. Standarden for fisk som skal spises rå, er -20 °C eller kaldere helt inn i kjernen i minst 24 timer, og det er kravet til virksomheter som selger fisk til rå servering. En vanlig hjemmefryser på rundt -18 °C kan også brukes, men da må fisken ligge lenger: Den spanske mattrygghetsmyndigheten AESAN anbefaler minst 4 døgn ved -15 °C eller kaldere, og å regne med 5 døgn fra fisken legges i fryseren. Det enkleste er å kjøpe laks som fiskehandleren eller pakningen bekrefter har vært frosset til rå servering – spør eller sjekk, også når den er merket «sushikvalitet». Visse oppdrettsfisk kan være unntatt fra frysekravet, men bare når dokumentasjon følger med varen. Fryser du selv, må du altså planlegge flere dager i forveien: minst 5 døgn i en vanlig hjemmefryser (eller minst 24 timer ved -20 °C eller kaldere), og deretter må laksen tines i kjøleskapet før du skjærer den opp.

Hvordan lager du laksetartar steg for steg?

Du lager laksetartar ved å skjære laksen i små terninger, blande en marinade av knuste rosa pepperkorn, dill, sitronsaft, olivenolje, worcestershiresaus, salt og pepper, og vende lakseterningene i den. Knus pepperkornene i en morter eller minihakker, og hakk dillen fint, så fordeler smaken seg jevnt. Anrett deretter hver porsjon med en anretningsring: Fyll ringen med tartar, trykk lett til med en skje, og løft ringen forsiktig av. Pynt med noen rosa pepperkorn, en liten dott brønnkarse og eventuelt en dillkvist. Hele fremgangsmåten med seks trinn står i oppskriftskortet, og trinnbildene hjelper deg gjennom det praktiske.

Kan laksetartar forberedes på forhånd?

Ja, laksetartar kan forberedes på forhånd, men laks og marinade holdes hver for seg til kort før servering. Du kan skjære laksen i terninger, hakke dillen, knuse pepperkornene og røre sammen marinaden i forveien, og sette laks og marinade tildekket i kjøleskapet hver for seg. Vend dem sammen først kort før servering: Sitronsaften gjør laksen fastere og lysere i overflaten jo lenger den står, slik som i ceviche. Anrett rett før servering, så holder tårnene formen, og pyntingen med brønnkarse og pepperkorn ser frisk ut. Det er derfor en grei forrett når du har gjester: Det meste av arbeidet på 10 minutter kan være gjort før de kommer. Husk at det er rå fisk, så spis tartaren samme dag. Vil du ha en fiskeforrett som kan lages helt ferdig i forveien, finner du en myk variant i laksemousse, som er laget for å stå i kjøleskapet til dagen etter.

Hva serverer du til laksetartar, og hvilken drikke passer?

Til laksetartar passer ristet brød, en sprø salat og en klatt lettsaltet pisket krem. Vil du gjøre den til hovedrett, kan du servere den med en omelett uten fyll ved siden av – slik gjorde Beate. Har du lyst på flere lakseretter, kan du prøve laksesalat eller lakseruller. Til drikke passer noe friskt og syrlig: en tørr hvitvin eller en musserende vin er et trygt valg, siden syren og kullsyren harmonerer med laks, sitron og dill.

Laksemousse med gelatin – enkel forrett med kokt eller røkt laks

Laksemousse med gelatin – enkel forrett med kokt eller røkt laks

Laksemousse er en lett, kald forrett av laks, rødløk, crème fraîche og lettpisket fløte – 200 g tilberedt laks holder til 4 porsjoner. Du er ferdig i kjøkkenet på 15 minutter, og så gjør kjøleskapet resten: moussen må stå minst 4 timer, gjerne til dagen etter.

Denne varianten er den klassiske: Moussen stivner med gelatinplater, så den holder formen i skålen og kan pyntes og serveres som en liten, pen forrett. Mange oppskrifter på nettet under navnet laksemousse er i virkeligheten en rørt laks med crème fraîche eller ost uten gelatin, altså mer et pålegg. Det er også godt, men det er en annen ting. Oppskriften her kommer fra den danske kokken Beate, og jeg har skrevet den om med norske ingredienser og mål. Den passer godt på jule- og nyttårsbordet, men også som lett lunsj en helt vanlig hverdag.

Nedenfor finner du hva som skiller mousse fra pålegg, hvilken laks du kan bruke, hvordan du får moussen til å stivne uten klumper, hva du serverer til, og hvordan du lagrer den. Selve oppskriften står i kortet.

En grå keramikkskål med laksemousse på en lys tallerken. På moussen ligger tynne ringer av rødløk og en kvist frisk dill, og en sprø, brun stripe stekt lakseskinn stikker opp av skålen. På tallerkenen ved siden av ligger et stykke lyst brød og en grønn salat med rødløksringer, strimler av rødbete og pinjekjerner. Gaffel og kniv med blå skaft og et blårutete kjøkkenhåndkle i bakgrunnen.

Laksemousse

Forberedelse15 minutter
Kjøletidminst 4 timer i kjøleskap
Porsjoner4

Ingredienser

  • 2 gelatinplater
  • 200 g tilberedt laks (bakt, dampet, kokt, varmrøkt eller kaldrøkt – gjerne rester)
  • 1 stor rødløk + ½ til pynt
  • 1 dl crème fraîche
  • ½ dl kremfløte
  • Saften av ½–1 sitron
  • Salt og pepper

Fremgangsmåte

  1. Legg gelatinplatene i en kasserolle eller liten gryte med så mye kaldt vann at de er helt dekket.
  2. Fjern eventuelle bein og skinn fra laksen.
  3. Skrell den store rødløken (hele løken, ikke den ekstra halve løken til pynt), og blend den sammen med laksen og crème fraîche.
  4. Smak til med sitronsaft, salt og pepper.
  5. Ta gelatinplatene opp av kasserollen med så mye vann som henger ved, og hell resten av vannet ut av kasserollen.
  6. Legg gelatinplatene tilbake i kasserollen, og smelt dem på svak varme.
  7. Hell den smeltede gelatinen i en tynn stråle ned i lakseblandingen mens du rører.
  8. Pisk kremfløten til et lett skum, og vend den inn i lakseblandingen.
  9. Smak til igjen, og fordel laksemoussen i 4 porsjonsskåler.
  10. Bank skålene lett mot bordet, så moussen samler seg og fyller hele skålen.
  11. Sett skålene tildekket i kjøleskapet i minst 4 timer – gjerne lenger. Du kan fint lage den dagen før.
  12. Pynt med skiver av rødløk (den ekstra halve løken), en sitronbåt og eventuelt en dusk dill eller annet grønt.
  13. Server eventuelt med brød, salat og sprøtt lakseskinn (se tips).
Gode tips: Sprøtt lakseskinn: Hadde laksen skinn, trenger du ikke kaste det. Stek det sprøtt i ovnen og server det til moussen, nesten som en fiskevariant av svor. Det går bare hvis skinnet ikke er tilberedt på forhånd. Slik gjør du: Sett ovnen på 200 °C. Skrap skjellene av utsiden av skinnet, og skrap eventuelt fett av innsiden. Legg skinnet flatt på en bakeplate med bakepapir, legg et ark bakepapir oppå, og legg en ny bakeplate eller en tung, ovnsfast panne (for eksempel av støpejern) oppå, så skinnet holdes flatt. Stek i 10–15 minutter, eller til det er sprøtt. Hold øye med det, for brent skinn smaker ikke godt. La det eventuelt renne av på kjøkkenpapir. Fersk laks: Bruker du fersk (rå) laks og vil lage sprøtt skinn, tar du skinnet av før laksen kokes. Laksen må kokes i 10 minutter og kjøles helt ned før du bruker den – regn med det i tidsplanen.

Slik lager du laksemousse steg for steg

Gelatinplater ligger i bløt i vann i en liten kasserolle med skaft på en kjøkkenbenk
1. Bløtlegg gelatinplatene i kaldt vann.
En blenderkanne med biter av laks og rødløk og en klatt crème fraîche, med et ekstra lokk liggende ved siden av
2. Blend laks, rødløk og crème fraîche.
Smeltet gelatin helles i en tynn stråle fra en liten kasserolle ned i en bolle med glatt lakseblanding, mens en hånd rører med en visp
3. Hell gelatinen i en tynn stråle mens du rører.
En slikkepott vender en klatt lettpisket krem inn i lakseblandingen i en bolle, med en visp liggende ved siden av
4. Vend den lettpiskede fløten forsiktig inn.
Fire små porsjonsskåler fylt med mousse på rad på et bord, med en tom røreskål og en skje ved siden av
5. Fordel moussen i fire skåler, og sett dem kaldt.
En skål laksemousse pyntet med rødløksringer, en sitronskive og en kvist dill, med en sprø stripe lakseskinn som stikker opp og en brødskive ved siden av
6. Pynt med rødløk, sitron og dill, og server med brød.

Hva er laksemousse, og hva er forskjellen på mousse med og uten gelatin?

Laksemousse er en luftig, kald masse av tilberedt laks. Den blir lett av pisket fløte og stivner med gelatin. «Mousse» betyr egentlig skum, og det er fløteskummet som gir den lette konsistensen. Gelatinen gjør at moussen setter seg i skålen og kan skjæres i med skjeen uten å flyte utover. Lager du en såkalt enkel laksemousse uten gelatin, blir resultatet en mykere krem som ikke holder formen. Den er best på brød eller i en liten skål, og en rask variant uten gelatin finner du i oppskriften på laksesalat. Velger du gelatin, får du en forrett som kan stilles frem ferdig pyntet.

Hvilken laks kan du bruke til laksemousse?

Du kan bruke nesten all slags tilberedt laks: bakt, dampet eller kokt laks, varmrøkt laks eller kaldrøkt laks, så laksemousse med røkelaks fungerer like godt som laksemousse med kokt laks. Det gjør moussen til en fin resterett, for en bit laks som ble til overs fra middagen i går er helt nok. Du trenger overraskende lite, bare 200 g til fire personer, for moussen er full av andre ingredienser som også metter. Røkt laks gir en tydeligere smak, mens kokt eller bakt laks gir en mildere og lysere mousse. Bruker du fersk, rå laks, må den først kokes i 10 minutter og kjøles helt ned, så regn med det i tidsplanen. Fjern alltid bein og skinn før du blender.

Hvordan lager du laksemousse med gelatin steg for steg?

Du lager laksemousse ved å blende laks, rødløk og crème fraîche, røre inn smeltet gelatin, vende inn lettpisket kremfløte og sette moussen kaldt i minst 4 timer. Start med å legge 2 gelatinplater i kaldt vann i noen minutter, til de er bløte – følg anvisningen på pakken. Blend så hele den store rødløken sammen med laksen og 1 dl crème fraîche, og smak til med sitronsaft, salt og pepper. Den ekstra halve rødløken sparer du til pynt. Gelatinplatene tas opp av vannet, smeltes forsiktig i kasserollen og røres inn i blandingen. Til slutt vender du inn ½ dl lettpisket kremfløte, fordeler moussen i 4 skåler og setter dem kaldt. Alle 13 trinn står i oppskriftskortet.

Hvordan får du laksemoussen til å stivne uten klumper?

Moussen stivner jevnt når gelatinen smeltes på svak varme og helles i en tynn stråle ned i lakseblandingen mens du rører hele tiden. Gelatin må ikke koke, for da mister den evnen til å stivne. Hell derfor aldri gelatinen i på én gang: Møter en stor klump varm gelatin den kalde blandingen, setter den seg i seige tråder i stedet for å fordele seg. Kremfløten piskes bare til et lett skum, altså bløte topper, slik at den kan vendes inn uten å bli smørete. Etter at du har fylt skålene, banker du dem lett mot bordet, så luftlommene forsvinner og moussen fyller hele skålen. Smak til en gang til før du fordeler, for kald mat trenger litt mer salt og sitron enn du tror.

Hva passer til laksemousse som forrett eller lett lunsj?

Laksemousse passer til godt brød og en sprø salat, enten som forrett eller som en liten lunsj. Et luftig brød som eltefri ciabatta er et enkelt valg, og dagen før kan du bake det mens moussen står i kjøleskapet. Ved siden av fungerer en grønn salat med avokado, oliven og erter godt, fordi den gir en frisk kontrast til den myke moussen. Pynter du med tynne skiver rødløk, en sitronbåt og en dusk dill, ser den ut som en liten restaurantforrett. Et ekstra triks er sprøtt lakseskinn av laksen du brukte: Det stekes flatt i ovnen på 200 °C, og kan stikkes ned i moussen som en knasende stripe. Fremgangsmåten står under Gode tips.

Kan du lage laksemousse dagen før, og tåler den frysing?

Ja, laksemousse kan lages dagen før, og det er faktisk en fordel, siden den trenger minst 4 timer i kjøleskap for å stivne. Sett skålene tildekket på kjøl, og vent med pyntingen til rett før servering, så holder løken og dillen seg friske. Spis moussen innen ca. 1–2 døgn, siden den inneholder fisk og meieriprodukter. Den egner seg dårlig til frysing, fordi gelatinen og fløteskummet skiller seg når den tines. Laksemousse er en populær forrett i jule- og nyttårstiden, og da er det en stor lettelse at forretten står ferdig i kjøleskapet mens du lager resten av middagen.

Kimchi oppskrift: enkel hjemmelaget kimchi med kinakål, gulrot og blomkål

Kimchi oppskrift: enkel hjemmelaget kimchi med kinakål, gulrot og blomkål

Kimchi er fermenterte grønnsaker fra Korea, med kinakål som base, krydret med hvitløk, ingefær og chili. Den er sprø, syrlig og sterk i både duft og smak, og i Korea hører den med til nesten alle måltider som tilbehør. Denne oppskriften gir ca. ½ liter, altså ett glass, og bruker ting du finner i en vanlig norsk matbutikk.

Mange kimchioppskrifter krever gochugaru, koreanske chiliflak, og en kokt rismelgrøt. Vi har droppet begge deler: her er det vanlige tørkede chiliflak, fiskesaus, hvitløk, ingefær og ½ ss sukker som lager smaken. Arbeidet tar rundt 30 minutter, mens kålen ligger i saltlake i ca. 2 timer, og så gjør bakteriene resten i løpet av en liten uke ved romtemperatur.

Under finner du svar på det folk lurer mest på: hva kimchi er, hva du trenger, hvordan du ser at fermenteringen virker, hvor lenge den holder i kjøleskapet, om den er sunn, og hva du kan spise den til.

Et patentglass med oransje gummiring fylt med kimchi – kinakålblader, blomkålbuketter, strimler av gulrot og hvit reddik og røde chiliflak; til høyre en lyseblå skål med kimchi og spisepinner lagt over; lyst trebord med kjøkken i bakgrunnen.

Kimchi oppskrift

Forberedelse30 minutter
Ventetid145 timer 30 minutter (ca. 6 døgn)
Mengde1 glass (ca. ½ l)

Ingredienser

  • 375 g kinakål (ca. ½ hode)
  • ¼ dl grovt salt
  • 7½ dl vann
  • 100 g kinareddik/daikon – kan erstattes av vanlig reddik, ca. 15 stk.
  • 50 g gulrot (en liten gulrot)
  • 50 g blomkål (ca. fem blomkålbuketter)
  • 1-2 fedd hvitløk (avhengig av størrelse)
  • 1 ss fiskesaus
  • 1-1½ ts tørkede chiliflak (vanlige chiliflak, ikke gochugaru)
  • ½ ts finrevet ingefær (kan erstattes av ingefærpasta)
  • ½ ss sukker

Fremgangsmåte

  1. Skyll kinakålen, skjær den i grove strimler og ha den i en stor bolle.
  2. Dryss over saltet og gni det godt inn i kålen, til kålen faller sammen.
  3. Hell vannet over. Tilsett mer vann om kålen ikke er helt dekket.
  4. Legg en tallerken oppå kålen, så den holdes nede i vannet, og la den trekke i ca. 2 timer.
  5. Skrell imens kinareddik og gulrot, og skjær begge deler i fine strimler.
  6. Skyll blomkålen og skjær den i veldig tynne skiver.
  7. Skrell hvitløksfeddene og riv eller hakk dem fint.
  8. Skyll kålen grundig og la den dryppe godt av i en sil – gi den gjerne en tur i salatslynge, eller klem det siste vannet ut med hendene.
  9. Bland kinakål, kinareddik, gulrot og blomkål sammen.
  10. Rør fiskesaus, chiliflak, hvitløk, ingefær og sukker sammen til en tykk pasta.
  11. Bland pastaen og grønnsakene godt sammen – det går lettest med hendene, gjerne med matgodkjente engangshansker. Pastaen skal gnis godt inn i grønnsakene.
  12. Ha kimchien i et rent, skoldet glass av passende størrelse med skrulokk, eller i et patentglass (glass med bøyle og gummiring).
  13. Press den godt ned i glasset, så saften i grønnsakene presses ut – det bør helst være et par centimeter opp til kanten.
  14. Legg et stykke bakepapir oppå kimchien og press papiret ned under væsken, så kimchien holder seg helt dekket.
  15. Sett lokk på glasset og la det stå ved romtemperatur i en liten ukes tid. Åpne glasset hver dag for å unngå overtrykk, og smak på kimchien innimellom.
  16. Sett kimchien i kjøleskapet når fermenteringen er godt i gang.
  17. Etter et par dager i kjøleskapet er kimchien klar til servering.
Godt tips: Alt som stikker opp over væsken, kan begynne å mugne, så hold grønnsakene under væsken hele veien: press dem ned, og legg bakepapiret tett oppå. Åpne glasset hver dag for å slippe ut trykk, og smak deg frem – når du ser små bobler og kimchien lukter syrlig, er fermenteringen i gang, og da kan glasset settes i kjøleskapet.

Slik lager du kimchi, steg for steg

En stor kniv skjærer et halvt hode kinakål i strimler på et skjærebrett; en haug med strimler ligger ved siden av.
1. Skjær kinakålen i grove strimler.
To hender gnir salt inn i kålstrimler i en stor bolle.
2. Gni saltet inn i kålen.
En glassbolle med kål under vann og en tallerken lagt oppå; en mugge med vann står ved siden av.
3. La kålen trekke under en tallerken.
En kniv skjærer avlange røtter i fine strimler på et skjærebrett; en blomkålbukett og to tynne skiver ligger ved siden av.
4. Skjær reddik, gulrot og blomkål tynt.
En hånd i engangshanske blander grønnsakstrimler med en tykk pasta i en stor bolle; en liten bolle med pasta står ved siden av.
5. Gni pastaen inn i grønnsakene.
Et åpent patentglass med grønnsaker i væske; en skje presser laget oppå ned, og det er plass opp til kanten.
6. Press kimchien ned under væsken.

Hva er egentlig kimchi?

Kimchi er Koreas nasjonalrett: fermenterte grønnsaker, som oftest kinakål, krydret med hvitløk, ingefær og chili.

Fermentering betyr at melkesyrebakterier får jobbe i grønnsakene i salt og væske, og det gir den syrlige, litt dype smaken. Kimchi kan sammenlignes med sauerkraut, bare med mer kraft: hvitkål gir en mildere og enklere smak, mens kimchien er skarpere og mer krydret. I Korea er det også tradisjon å lage kimchi sammen om høsten. Kimjang, fellesskapet rundt å lage og dele kimchi, står på UNESCOs liste over immateriell kulturarv, og ble ført opp i 2013. Norsk surkål av hvitkål med eddik og karve er for øvrig et helt annet tilbehør: den kokes, men fermenteres ikke.

Hva trenger man for å lage kimchi?

Du trenger 11 ingredienser: kinakål, grovt salt, vann, daikon, gulrot, blomkål, hvitløk, fiskesaus, tørkede chiliflak, ingefær og sukker – og et rent glass med lokk.

Kinareddik, også kalt daikon, kan byttes ut med vanlig reddik – regn med ca. 15 stykker. Chiliflakene er helt vanlige tørkede chiliflak fra krydderhyllen, ikke gochugaru, som er mildere og mer fruktig, og som ikke alltid finnes i en vanlig butikk. Du trenger heller ingen rismelgrøt, siden pastaen holdes sammen av fiskesaus, hvitløk, ingefær og sukker. Vil du lage en vegetarisk eller vegansk variant, kan du bruke 1 ss soyasaus i stedet for fiskesausen. Oppskriften nedenfor er skrevet med fiskesaus, så smaken blir som i originalen. Glasset bør vaskes og skoldes først, og et patentglass med bøyle og gummiring fungerer veldig fint.

Hvordan fermenterer man kimchi riktig?

Kimchi fermenterer riktig når grønnsakene holdes helt under væsken, og glasset står ved romtemperatur i en liten ukes tid.

Press kimchien godt ned i glasset slik at saften presses ut, og la det være et par centimeter opp til kanten. Legg et stykke bakepapir oppå og skyv det ned under væsken, for det som stikker opp, kan mugne. Åpne glasset hver dag for å unngå overtrykk, og smak innimellom. Små bobler, væske som stiger og en syrlig duft viser at fermenteringen virker. Når den er godt i gang, setter du glasset i kjøleskapet. Kulden bremser prosessen, men den stopper ikke helt, så kimchien utvikler seg videre. Etter et par dager på kjøl er den klar til servering.

Hvor lenge kan kimchi stå i kjøleskap?

Hjemmelaget kimchi holder seg som regel i flere måneder i kjøleskapet, gjerne tre til seks måneder.

Med tiden blir den surere og mykere, og mange liker den best når den er litt moden. Hos oss har vi ikke satt noen rekord, for kimchien blir som regel spist opp først. Kimchi som har mugg eller lukter galt, kastes. Har du kimchi som har blitt veldig sur, trenger du ikke kaste den: i Korea brukes gammel, sur kimchi til kimchi-jjigae, en gryte, og til stekt ris.

Er kimchi sunt?

Kimchi inneholder fiber og levende melkesyrebakterier, men også en del salt, så den passer best som tilbehør i små porsjoner.

Det er grønnsaker i bunnen, og det er et godt utgangspunkt. Saltet er likevel verdt å ha i bakhodet, spesielt hvis du følger med på saltinntaket, og derfor spiser vi bare en liten skje kimchi ved siden av maten, ikke som hovedrett. Vi lover ingenting om helseeffekter her – dette er en oppskrift på god mat, ikke på medisin.

Hva spiser man kimchi til?

Kimchi passer til nesten alt, men hører mest hjemme i asiatisk mat – koreansk, kinesisk, japansk, indisk og thailandsk.

Prøv en liten skje ved siden av ramen, eller server den til dumplings som et syrlig og skarpt tilbehør. Den smaker også overraskende godt på en brødskive med ost, i en burger, eller på en pølse i brød i stedet for sennep og løk. Kinakål kan for øvrig også spises varm, dampet eller stekt i båter, hvis du har kål til overs etter at du har laget kimchi.

Eplegele – 2 kg epler blir 4 glass klar gelé, helt uten syltepulver

Eplegele – 2 kg epler blir 4 glass klar gelé, helt uten syltepulver

Eplegele er klar, silt eplesaft kokt sammen med sukker til den stivner – ingen fruktbiter, ingen syltepulver, bare en blank gelé som lyser rosa eller gyllent i glasset. To kilo epler blir omtrent én liter saft og fire glass gelé. Det er en av de eldste måtene å ta vare på eplehøsten på i Norge, og det er fortsatt en av de beste, fordi geleen kan brukes til nesten alt: på brødskiva, til ost og kjeks, ved siden av viltet og som en skje i sausen.

September og oktober er tiden, når trærne gir mer enn noen rekker å spise. Geleen er faktisk den beste bruken av de eplene du ellers ville latt ligge – nedfallsfrukt og halvmodne epler har mer av det som får den til å stivne enn de pene. Under oppskriften finner du tabellen over sukker per liter saft, hva du gjør når geleen ikke vil bli stiv, varianten med rognebær, og forskjellen på eplegelé på glass og eplegele med vaniljesaus. Vil du heller ha biter i glasset, er det eplesyltetøy du skal lage – og vil du drikke eplene, er det eplemost.

To glass hjemmelaget, klar eplegele ved siden av knekkebrød, hvitost og røde epler – oppskrift på godtnoe.no

Oppskrift: Klar eplegele av egne epler

Forberedelse20 minutter
Koketid55 minutter
Gir4 glass

Ingredienser

  • 2 kg epler, gjerne syrlige, og gjerne en fjerdedel umodne epler eller nedfallsfrukt
  • Ca. 1 liter vann
  • 600 g sukker (per liter avsilt saft)
  • Saften av 1 sitron
  • Et sileklede, et rent kjøkkenhåndkle eller en saftpose

Fremgangsmåte

  1. Skyll eplene, fjern stilk og blomsterende, og skjær bort brune partier og markhull. Del eplene i fire med skall, kjernehus og frø – det er der pektinet sitter.
  2. Legg eplebitene i en stor kjele og hell på ca. 1 liter vann, så vannet står et par centimeter under toppen av eplene. Kok opp, legg på lokk og la det småkoke i 30–40 minutter, til eplene er helt møre og faller fra hverandre.
  3. Hell alt over i et sileklede eller en saftpose hengt over en stor bolle, og la saften renne av seg selv i 2 timer. Ikke press eller vri kledet – da blir geleen grumsete.
  4. Mål saften. Regn 600 g sukker per liter, altså ca. 600 g til denne porsjonen. Ha saften og sitronsaften i en vid, rustfri kjele, og kok opp.
  5. Rør inn sukkeret litt etter litt, og rør til det er helt oppløst før saften koker opp igjen.
  6. Kok geleen uten lokk på god varme i 10–20 minutter, og skum av underveis. Den er ferdig ved 105 °C.
  7. Har du ikke termometer: legg en teskje gelé på en iskald tallerken, vent et halvt minutt og skyv i den med fingeren. Rynker overflaten seg, er geleen ferdig. Flyter den ut, koker du noen minutter til og prøver igjen.
  8. Fyll geleen varm på skoldede glass, og skru lokket godt til med en gang. Geleen stivner helt i løpet av et døgn.
Godt tips: Bruk ikke bare de fineste eplene. Umodne epler og nedfallsfrukt har mer pektin enn fullmodne spiseepler, og det er pektinet som får geleen til å stivne. De modne gir smaken, de umodne gir stivheten, og en blanding med rundt en fjerdedel umodne epler er det sikreste du kan gjøre for en gelé som setter seg. Kok heller aldri mer enn 1–1,5 liter saft i én kjele: en stor sats må koke så lenge at pektinet brytes ned igjen og fargen blir brun.

Slik gjør du – steg for steg

Illustrasjon: røde epler deles i fire på en skjærefjøl, med skall og kjernehus
1. Del eplene i fire – skall og kjernehus skal være med.
Illustrasjon: eplebiter småkoker i en stor kjele med vann
2. Kok eplene møre i vann som ikke helt dekker dem.
Illustrasjon: eplemasse drypper gjennom en saftpose hengt over en bolle
3. La saften renne av seg selv – ikke press kledet.
Illustrasjon: klar eplesaft helles fra et litermål ned i en kjele ved siden av en bolle med sukker
4. Mål saften, og regn 600 g sukker per liter.
Illustrasjon: en finger skyver i en klatt gelé på en kald tallerken så overflaten rynker seg
5. Tallerkenprøven: rynker overflaten seg, er geleen ferdig.
Illustrasjon: varm gelé fylles på glass gjennom en syltetrakt
6. Fyll geleen varm på skoldede glass, og sett på lokket med en gang.

Hvor mye sukker per liter eplesaft?

Regn 600 g sukker per liter avsilt eplesaft. Det er mengden som gir en gelé som stivner trygt, smaker av eple og ikke bare av sukker, og som holder seg et år uåpnet. Mål alltid saften før du tar sukkeret frem – hvor mye saft du får, avhenger av eplesorten, hvor lenge du lar det renne, og hvor mye vann som kokte bort.

Epler Vann Klar saft (ca.) Sukker Gir (ca.)
1 kg 5 dl 5 dl 300 g 2 glass à 2,5 dl
2 kg 1 liter 1 liter 600 g 4 glass à 2,5 dl
3 kg 1,5 liter 1,5 liter 900 g 6 glass à 2,5 dl
4 kg 2 liter 2 liter 1,2 kg 8 glass – kok i to omganger

Går du ned i sukker, går du ned i holdbarhet og stivhet samtidig. Med 450 g per liter blir geleen mykere og bør stå kaldt, og den holder seg rundt tre måneder uåpnet. Under det får du en eplesirup snarere enn en gelé. Sukkeret er ikke bare søthet her; det binder vannet og gjør det mulig for pektinet å gele i det hele tatt.

Kok aldri mer enn 1–1,5 liter saft om gangen. Det er grunnen til at den nederste raden står med «to omganger». En stor sats bruker så lang tid på å nå 105 °C at pektinet begynner å brytes ned, sukkeret karamelliserer, og geleen blir brun og seig i stedet for klar.

Hvordan få eplegele stiv?

Eplegele blir stiv når den har nok pektin, nok syre og er kokt til 105 °C. Mangler ett av de tre, blir den tyntflytende. Det gode med det er at det nesten alltid kan reddes: hell geleen tilbake i kjelen, og kok den på nytt.

Hva som skjedde Hvorfor Slik redder du den
Flyter som saft etter et døgn Ikke kokt lenge nok – nådde ikke 105 °C Kok opp igjen og kok til tallerkenprøven rynker seg
Myk, men blir aldri fast For lite syre – bare søte spiseepler Kok opp med saften av en halv sitron per liter
Tynn selv etter lang koking For lite pektin – overmodne epler eller for mye vann Kok med et par umodne epler i båter i 10 minutter, sil, og kok videre
Brun og seig, smaker brent Kokt for lenge eller for stor sats Kan ikke reddes som gelé – bruk den som karamellsaus til vafler og is

Vil du vite på forhånd om saften har nok pektin, kan du ta spritprøven. Ha én teskje avkjølt, usøtet saft i et glass med to teskjeer rødsprit, og vipp glasset. Klumper saften seg til én fast, geléaktig klump, er det pektin nok. Blir det bare noen løse fnokker, bør saften kokes inn litt før sukkeret tilsettes. Prøven kastes etterpå – den skal ikke smakes på.

Og vær tålmodig: eplegele kan trenge opptil to døgn på å stivne helt. Vent derfor en dag før du koker den om.

Hvorfor blir eplegeleen grumsete?

Grumsete eplegele skyldes nesten alltid at kledet ble presset. Når du vrir posen, følger små biter av fruktkjøttet med saften, og de legger seg som et slør i geleen som aldri forsvinner. La saften renne av seg selv, og la det ta de to timene det tar. Vil du ha hver dråpe, kan du presse restene etterpå og bruke den grumsete saften til eplesyltetøy eller eplemos i stedet – det er ikke bortkastet, det er bare ikke gelé.

De to andre grunnene er skum som ikke ble tatt av, og at geleen ble helt for sakte på glassene, så den begynte å stivne underveis og fikk luftbobler i seg. Skum av underveis og til slutt, og fyll glassene raskt med en syltetrakt.

Eplegele med saftkoker

Har du saftkoker, slipper du både kokingen av eplene og silingen. Legg 3 kg eplebåter med skall og kjernehus i kurven, fyll vann i bunnen, og la den dampe i omtrent én time. Saften som renner ut av slangen er allerede klar, fordi dampen trekker den ut av eplene uten at massen blir rørt eller presset. Mål den, og fortsett fra trinnet med sukkeret. Saft fra saftkoker er ofte litt sterkere og mørkere enn kokt og silt saft, så geleen får en dypere farge og når 105 °C raskere – begynn å ta tallerkenprøven etter 8–10 minutter.

Varianter: rognebær, ingefær og kanel

Rognebær- og eplegelé er den klassiske høstvarianten til vilt og elg. Bytt ut halvparten av eplene med 1 kg rognebær, og kok dem sammen. Rognebær er bitre, så plukk dem etter første frostnatt eller legg dem en natt i fryseren før du bruker dem – kulden tar brodden av bitterheten. Eplene gir pektinet, rognebærene gir fargen og den syrlige, nesten krydrede smaken. Resten av oppskriften er den samme.

  • Med ingefær: legg 3–4 skiver fersk ingefær i saften når sukkeret går i, og fisk dem opp før du fyller på glass. Passer til ost og kaldt kjøtt.
  • Med kanel og vanilje: én kanelstang og en halv vaniljestang i saften mens den koker. Dette er dessertversjonen, fin på vafler og til ris à la malt.
  • Med chili: én finhakket rød chili i den siste kokingen gir en chiligelé som er uslåelig til hvitmuggost og til svinekjøtt.
  • Med timian eller rosmarin: et par kvister i saften under kokingen, fjernet før fylling. Til viltet og lammet.

Eplegelé på glass eller eplegele med vaniljesaus?

Ordet eplegele brukes om to helt forskjellige ting i Norge. Den ene er denne: eplesaft kokt med sukker til en syltetøyaktig gelé på glass, som holder seg i et år. Den andre er dessertgeleen – eplejuice satt med gelatin eller gelépulver i en bolle, servert kald med vaniljesaus, gjerne på fredagskvelden. Dessertgeleen koker du ikke, den inneholder langt mindre sukker, og den må spises i løpet av et par dager. Vil du lage den, rører du omtrent fire gelatinplater inn i en halv liter oppvarmet eplejuice, heller det i en bolle og lar det stivne i kjøleskapet til neste dag.

Hva kan eplegele brukes til?

Eplegele brukes mest til ost og kjeks, på brødskiva og som tilbehør til vilt og svinekjøtt. Den milde, syrlige smaken passer der tyttebærsyltetøy ville vært for kraftig.

  • Til ost: brunost, hvitmuggost og lagret hvitost – eplegele er det klassiske ostebord-tilbehøret.
  • Til vilt: en skje ved siden av elgkarbonader eller rørt inn i sausen til viltgryte gir sødme og glans uten å ta over smaken.
  • Som glasur: smeltet eplegele penslet over en eplekake eller en frukterte gir en blank overflate som bakeriene bruker.
  • Til frokost: på ristet brød, på vafler eller i en klatt yoghurt.

Ofte stilte spørsmål om eplegele

Kan eplegele fryses?

Ja, eplegele tåler frysing godt og holder seg der i minst et år. Den blir litt mykere etter tining, men beholder smaken. Frysing er særlig lurt hvis du har laget geleen med mindre sukker enn 600 g per liter.

Hvor lenge holder hjemmelaget eplegele?

Uåpnet holder eplegele med 600 g sukker per liter seg i et år på et kjølig, mørkt sted. Når glasset er åpnet, står det i kjøleskapet og holder seg i omtrent en måned.

Kan jeg lage eplegele av kjøpt eplejuice?

Ikke uten syltepulver. Kjøpt eplejuice er filtrert og varmebehandlet, og det meste av pektinet er borte. Den stivner derfor ikke av seg selv, uansett hvor lenge du koker den. Bruker du juice, må du følge bruksanvisningen på et gelépulver eller syltepulver i stedet.

Hvilke epler er best til eplegele?

Syrlige epler med rødt skall gir den fineste geleen, fordi skallet farger den rosa og syren hjelper den å stivne. Gravenstein, Summerred, Aroma og villepler er gode valg, og en blanding av modne og umodne epler er bedre enn bare de fineste. Søte spiseepler alene gir en blek og myk gelé.

Relaterte oppskrifter