Eplesyltetøy – kok skrell og kjernehus med, så stivner det uten syltepulver

av Laust Kehlet | aug 20, 2026 | Alle oppskrifter, Frokostoppskrifter, Småretter

Eplesyltetøy stivner av seg selv – hvis du lar være å kaste det som får det til å stivne. Pektinet i et eple sitter nemlig ikke i fruktkjøttet, men i skrellet og rundt kjernehuset, altså i nøyaktig de to delene enhver oppskrift ber deg fjerne og legge til side først. Koker du dem for seg i tjue minutter og siler av væsken, får du et syltetøy som setter seg helt uten syltepulver.

Porsjonen her tar 2 kg epler – omtrent det et middels stort tre gir fra seg på en ettermiddag – og blir til fire–fem glass. Regn med en halvtime med skrellekniven og trekvart time på komfyren. Vi smaker til med kanel og sitron, som er den klassiske norske varianten, men lenger nede finner du både ingefær- og vaniljeversjonen. Og har du et tre som bugner, står det en liste nederst over alt det andre eplene kan bli til.

Oppskrift: Eplesyltetøy med kanel

Forberedelse30 minutter

Koketid45 minutter

Gir4–5 glass

Ingredienser

• 2 kg hele epler, gjerne syrlige matepler som Aroma, Gravenstein eller Summerred
• 3 dl vann
• 900 g sukker
• 1 sitron, saft og finrevet skall
• 1 kanelstang, eventuelt 1 ts malt kanel
• atamon til glassene (valgfritt)

Fremgangsmåte

1. Vask eplene godt. Skrell dem og skjær ut kjernehusene – men kast ingenting. Legg skrell og kjernehus i én kjele, og fruktkjøttet for seg.
2. Ha 3 dl vann over skrell og kjernehus. Kok opp, og la det småkoke under lokk i 20 minutter. Det er herfra pektinet kommer.
3. Sil av gjennom en finmasket sil, og press lett på massen med baksiden av en skje. Kast skrell og kjernehus, og ta vare på væsken.
4. Skjær fruktkjøttet i terninger på 1–2 cm. Du skal ha rundt 1,5 kg. Ha dem i en vid, tykkbunnet gryte sammen med den silte væsken.
5. Kok opp, og la eplene småkoke i 10 minutter, til de er møre men fortsatt har biter i seg.
6. Tilsett sukker, sitronsaft, revet sitronskall og kanelstangen. Rør til sukkeret er helt oppløst før blandingen koker opp igjen.
7. Kok videre på god varme i 15–20 minutter, og rør ofte langs bunnen. Skum av det hvite skummet underveis. Syltetøyet er ferdig ved 105 °C.
8. Har du ikke termometer: legg en klatt på en iskald tallerken, vent et halvt minutt og dra en strek gjennom klatten med skjeen. Blir sporet stående åpent, er syltetøyet ferdig.
9. Fisk opp kanelstangen. Fyll syltetøyet varmt på skoldede glass, skru lokket godt til med en gang, og snu glassene opp ned i fem minutter.

Godt tips: Smak på et rått eple før du begynner. Får det deg ikke til å knipe igjen øynene, mangler eplene syre – og syre er ikke bare smak, det er også det som får pektinet til å gele. Har du bare søte spiseepler, bruker du saften av to sitroner i stedet for én, og kutter sukkeret med 100 gram.

Slik gjør du – steg for steg

Hvorfor skrell og kjernehus er det viktigste i gryta

Pektinet i et eple er konsentrert i skrellet og i kjernehuset, ikke i det saftige fruktkjøttet du faktisk skal spise. Pektin er det stoffet som binder plantecellene sammen, og det er også det som gjør et syltetøy til noe annet enn saft med biter i. Skreller du eplene og skjærer ut kjernehusene rett i søpla, har du kastet mesteparten av evnen syltetøyet hadde til å stivne – og da er det ikke rart at så mange oppskrifter ender med å be deg tilsette syltepulver for å bøte på det.

Løsningen er så enkel at den nesten er kjedelig: kok skrell og kjernehus for seg i tre desiliter vann i tjue minutter, sil av, og bruk væsken som kokevæske til syltetøyet. Du får en klar, litt seig væske som ikke smaker av stort, men som gjør hele jobben. Ingenting går tapt, og du slipper å kjøpe noe.

Epler er dermed motsatsen til bærene. Da vi kokte blåbærsyltetøy, var problemet at blåbær er blant de mest pektinfattige bærene vi plukker – der må sukkeret konsentreres til 105 °C for at det lille pektinet som finnes, skal få noe å gele med. Eplet har rikelig med pektin fra naturens side. Utfordringen er bare at det sitter på feil sted.

Hva er forskjellen på eplemos og eplesyltetøy?

Sukkeret og holdbarheten er forskjellen. Eplemos er kokte epler moset lett sammen med litt sukker, og den skal spises i løpet av noen dager. Eplesyltetøy har så mye sukker at det konserverer seg selv, kokes til det stivner, og står uåpnet i et år. Konsistensen følger av det: mosen er myk og jevn og spises med skje, syltetøyet er fastere og legges på brødskiva.

Skal du ha eplemos, er den lettvinte veien å følge mos-delen av oppskriften på tilslørte bondepiker, der mosen er selve grunnlaget for desserten.

Med biter eller helt glatt – og skal skrellet være med?

Terninger på 1–2 cm gir et syltetøy med tydelige biter, som er slik de fleste vil ha det. Vil du ha det helt glatt, moser du eplene med en potetstapper mot slutten av koketiden, etter at sukkeret er i – ikke før, for da slipper de saften for tidlig og syltetøyet blir tynt. En stavmikser gir en nesten geléaktig konsistens som noen liker og andre synes blir barnemat.

Skrellet kan godt bli i syltetøyet i stedet for å bli silt fra. Da skjærer du bare ut kjernehusene, kutter eplene i terninger med skrellet på, og koker alt sammen med 3 dl vann fra start – altså uten den egne pektinkokingen i trinn 1 til 3. Fordelen er at du sparer tjue minutter og får enda mer pektin med. Ulempen er at skrellbitene blir seige og synlige, og at et rødt eple farger syltetøyet rosa. Det er ikke feil – rosa eplesyltetøy er en variant folk lager med vilje – men det er en annen vare enn det gyllenklare.

Eplesyltetøy uten sukker – og hva sukkeret faktisk gjør

Du kan lage eplesyltetøy uten sukker, men da får du ikke syltetøy – du får eplemos som må stå i kjøleskapet. Sukkeret har tre jobber her, og bare én av dem er smak. Det binder vannet så bakterier og mugg ikke får noe å leve av, det gjør at pektinet i det hele tatt kan gele, og det gir den blanke, faste konsistensen. Fjerner du det, mister du alle tre.

Vil du likevel ned i sukker, er dette de tre veiene som faktisk fungerer:

• Halvt sukker (450 g): fungerer fint på smak og konsistens, men holdbarheten faller til rundt tre måneder uåpnet, og glassene bør stå kaldt og mørkt.
• Helt uten sukker: kok eplene møre med pektinvæsken og litt sitron, og frys det i porsjonsbokser. Holder seg et halvt år i fryseren og noen dager i kjøleskapet.
• Med søtstoff: smaker greit, men søtstoff konserverer ingenting og geler ingenting. Behandle det som ferskvare.

Legg merke til at ingen av dem er «samme syltetøy, bare sunnere». Det er en avveining, og den er verdt å ta bevisst.

Kanel, vanilje eller ingefær?

Kanel er den norske standarden, og en hel kanelstang gir en rundere smak enn malt kanel, fordi den avgir langsomt gjennom hele koketiden uten å gjøre syltetøyet grumsete. Har du bare malt kanel, bruker du 1 ts og rører den inn sammen med sukkeret.

• Vanilje: del en vaniljestang på langs, skrap ut frøene og ha både frø og stang i sammen med sukkeret. Fisk opp stangen før du fyller på glass. Vanilje og kanel sammen er den mest solgte kombinasjonen i butikken, og den fungerer.
• Ingefær: 2 ss finrevet fersk ingefær gir et tydelig spark og kler eplene godt til ost og til svinekjøtt. Ha den i sammen med sukkeret, ikke tidligere – lang koking gjør ingefæren bitter.
• Nellik: tre hele nellikspiker er nok til hele porsjonen. Mer, og syltetøyet smaker julegløgg.

Trenger du syltepulver eller atamon?

Syltepulver trenger du ikke når skrell og kjernehus er kokt med – det er hele poenget med trinn 1 til 3. Syltepulver er pektin, som regel utvunnet nettopp fra eplerester og sitrusskall, så du kjøper i praksis tilbake det du var i ferd med å kaste. Bruker du det likevel, følger du dosen på pakken og koker eplene med 3 dl vann i stedet for pektinvæsken, ellers blir syltetøyet så fast at det ikke lar seg smøre.

Atamon er noe helt annet: et konserveringsmiddel som hindrer mugg i glasset, ikke et geleringsmiddel. Med 900 g sukker i porsjonen er sukkerkonsentrasjonen høy nok til at syltetøyet klarer seg uten, forutsatt at glassene er skoldet og fylles varme. Kutter du sukkeret ned mot halvparten, er atamon derimot fornuftig. Da skyller du glassene med en teskje atamon utrørt i litt vann, og heller av før du fyller.

Hva kan du lage av mange epler?

Et voksent epletre gir mer enn en husholdning klarer å spise ferskt, og syltetøy er bare den ene løsningen. Rekkefølgen under er praktisk: begynn med det som tåler de minst pene eplene, og bruk de fine til det som skal se ut som noe.

• De skrukkete og småskadde: syltetøy som dette, eller eplegrøt – begge deler tåler at du skjærer bort en flekk.
• De middels fine: eplekake, eplecrumble eller eplemuffins, der eplene uansett skjæres i biter.
• De aller peneste: eplepai, der båtene ligger synlig i vifte på toppen.
• Som dessert samme kveld: tilslørte bondepiker, som bruker eplemos, ristede smuler og krem.

Har du fortsatt epler igjen, tåler de å ligge kaldt og mørkt i flere måneder. Legg dem enkeltvis, ikke i haug – ett råttent eple tar med seg nabolaget.

Spørsmål og svar

Kan man fryse eplesyltetøy? Ja. Frys det i bokser med litt luft på toppen, så det har plass til å utvide seg, og bruk det innen et halvt år. Konsistensen blir litt løsere etter tining, fordi frysingen bryter noe av gelen, men smaken er den samme. Ferdig syltetøy på glass trenger du derimot ikke fryse – det står et år i kjøleskapsdøra eller i et kjølig skap.

Hvor lenge holder eplesyltetøyet seg? Uåpnet ett år, mørkt og kjølig. Åpnet står det en måned i kjøleskapet. Halverer du sukkeret, faller den uåpnede holdbarheten til rundt tre måneder.

Syltetøyet ble ikke stivt – hva gjorde jeg galt? Nesten alltid én av tre ting: pektinvæsken ble ikke kokt lenge nok, eplene var for søte til at pektinet kunne gele, eller det ble tatt av varmen før 105 °C. Alle tre lar seg redde: kok syltetøyet opp igjen med saften av en sitron og la det koke til termometeret viser 105 °C. Husk at syltetøy alltid er tynnere varmt enn kaldt – vurder det først når det har stått en time.

Hvor mange glass gir porsjonen? Fire til fem glass à 350 ml. Skal du gi bort noen, er små glass på 200 ml bedre – de blir spist opp før de rekker å bli glemt bakerst i kjøleskapet.

Relaterte oppskrifter

• Blåbærsyltetøy
• Plommesyltetøy
• Tyttebærsyltetøy
• Eplekake
• Havregrøt

Blåbærsyltetøy – kok til 105 °C, så stivner det uten syltepulver

av Laust Kehlet | aug 19, 2026 | Alle oppskrifter, Frokostoppskrifter, Småretter

Hjemmelaget blåbærsyltetøy er noe av det enkleste du kan koke – tre ingredienser, en halvtime på platen – og likevel er det knapt noe syltetøy folk mislykkes oftere med. Det smaker som regel utmerket, men det blir rennende. Grunnen er ikke at du koker feil: den er at blåbær er blant de mest pektinfattige bærene vi plukker, og da holder det ikke å følge klokka. Du må koke det til riktig temperatur, og du må ha syre i kjelen.

Blåbærene er modne fra slutten av juli og utover hele august, og i fjellet og nordover henger de til langt ut i september. Her får du oppskriften jeg selv bruker, med sitron og termometer i stedet for syltepulver, og lenger nede tar jeg forskjellen på skogsblåbær og hageblåbær, hvor mye sukker du egentlig trenger, snarveiene med syltesukker og chiafrø – og hvorfor frosne bær faktisk er litt enklere å jobbe med enn ferske.

Oppskrift: Blåbærsyltetøy

Forberedelse20 minutter

Koketid30 minutter

Girca. 3 glass à 4 dl

Ingredienser

• 1 kg blåbær, rensede (friske eller frosne)
• 600 g sukker
• saft av 1 sitron (ca. 3 ss)
• 1 ts vaniljesukker (valgfritt)
• 3 rene glass med lokk, ca. 4 dl hver

Fremgangsmåte

1. Rens bærene. Ha dem i en stor bolle med kaldt vann og rør forsiktig rundt. Blad, barnåler, kvist og lyse, umodne bær flyter opp, og dem skummer du av med en hullsleiv. Hell bærene i et dørslag og la dem renne godt av.
2. Vask glass og lokk i varmt såpevann og skyll dem. Sett glassene på en rist midt i ovnen på 120 °C i 15 minutter, og kok lokkene i vann i 5 minutter. Glassene skal fortsatt være varme når syltetøyet fylles på.
3. Ha bærene i en vid, tykkbunnet kjele. Mos omtrent en tredjedel av dem med en potetstapper i bunnen av kjelen. Da får du saft med en gang, og du slipper å tilsette vann.
4. Varm opp under omrøring til bærene begynner å sprekke, og la dem småkoke i 5 minutter.
5. Rør inn sukkeret litt om gangen, og rør til hvert tilskudd er helt oppløst før du har i mer. Kjelen skal ikke koke mens sukkeret går i.
6. Press sitronen og rør saften inn. Syren er det som får pektinet i bærene til å gele – uten den blir syltetøyet rennende uansett hvor lenge du koker.
7. Skru opp varmen og la syltetøyet koke friskt og boblende, ikke bare småputre. Rør i bunnen med jevne mellomrom, og skum av det lilla skummet med en skje underveis.
8. Sett et steketermometer i kjelen og kok til det viser 105 °C – regn med 15–25 minutter. Har du ikke termometer, gjør du kuldeprøven: en teskje syltetøy på en tallerken fra fryseren, vent et halvt minutt, og dra fingeren gjennom klatten. Blir det en renne som ikke flyter sammen igjen, er syltetøyet ferdig.
9. Rør inn vaniljesukkeret og ta kjelen av platen. La syltetøyet hvile i 5 minutter, rør en siste gang, og fyll det på de varme glassene til 1 cm under kanten. Tørk av kanten med rent, fuktig kjøkkenpapir og skru lokket godt på med en gang.

Godt tips: La syltetøyet stå i kjelen i fem minutter før du fyller det på glass, og rør en siste gang. Fyller du rett fra fossekoken, stiger bærene opp mens glasset kjøles ned, og du ender med et lag hele bær øverst og klar gelé nederst. De fem minuttene lar massen tykne akkurat nok til å holde bærene på plass – det er hele forskjellen på et syltetøy som ser hjemmelaget ut og ett som ser feil ut.

Slik gjør du – steg for steg

Hvordan får du blåbærsyltetøy stivt?

Blåbærsyltetøy blir stivt når tre ting er på plass samtidig: pektin, syre og sukker. Mangler én av dem, gjør de to andre ingen nytte, og på blåbær er det som regel de to første som svikter.

Pektin er stoffet i frukten som binder væsken til en gelé. Rips, epler, plommer og sitrus er stappfulle av det – blåbær er det ikke, og det er derfor mange oppskrifter kan koke jordbær og plommer «etter klokka», mens blåbær trenger hjelp. Hjelpen er sitronen: pektinet folder seg bare sammen til et nettverk når massen er sur nok, og saften fra én sitron per kilo bær er nok til å ta den over streken. Sitronen tilfører dessuten litt pektin fra seg selv.

Sukkeret er det tredje benet. Det er ikke bare søtt – det binder vann, og det er vannet som holder pektintrådene fra hverandre. Under rundt 60 % sukker i den ferdige massen får du sjelden en fast gelé, uansett hvor lenge kjelen står på.

Og her kommer termometeret inn. Sukkerlake koker varmere jo mer konsentrert den er, så temperaturen i kjelen forteller deg nøyaktig hvor mye vann som er dampet bort. Ved 105 °C er du på cirka 65 % sukker – akkurat der pektinet geler. Det er derfor «kok i 10 minutter» er et så upålitelig råd: en vid kjele damper dobbelt så fort som en høy og smal, og bærene inneholder ulik mengde vann fra år til år. Termometeret bryr seg ikke om noe av det.

Har du ikke steketermometer, er kuldeprøven det samme svaret målt på en annen måte: en klatt syltetøy på en iskald tallerken, et halvt minutt, og så en finger gjennom. Står rennen igjen, er du framme. Husk uansett at syltetøyet stivner videre mens det kjøles ned – det som ser i overkant løst ut i kjelen, er ofte helt riktig dagen etter.

Skogsblåbær eller hageblåbær – hva er forskjellen?

De to bærene ser like ut i kurven, men gir helt forskjellig syltetøy. Skogsblåbæret vårt (Vaccinium myrtillus) er lilla helt inn til kjernen, og det er derfor det farger fingre, tunge og tannkjøtt. Fargestoffene – antocyaner – ligger i hele bæret, ikke bare i skallet, og de følger med over i syltetøyet. Bæret er også markert syrligere.

Hageblåbær, også kalt amerikansk blåbær (Vaccinium corymbosum), er de store, faste bærene du kjøper i kurv i butikken. De er lyse eller grønnhvite inni, søtere og mildere, og de har mindre syre. Syltetøy av dem blir blekere i fargen og rundere i smaken – godt, men mindre «norsk».

Praktisk betyr det to ting. Bruker du kjøpte hageblåbær, hold på sitronen – uten den mangler det både syre til gelingen og spiss i smaken. Og forvent en annen farge: det dyplilla, nesten svarte som et godt skogsblåbærsyltetøy har, får du bare av bær plukket i lyngen. Frosne blåbær i pose fra butikken kan være begge deler, så les på pakken; står det «viltvoksende» eller «villplukket», er du på trygg grunn.

Hvor mye sukker skal du ha i blåbærsyltetøyet?

Standarden er 500–1000 gram sukker per kilo bær, og hvor du legger deg avgjør både hvor fast syltetøyet blir og hvor lenge det holder seg. Oppskriften over ligger på 600 gram, som er et bevisst kompromiss: nok til å gele og til å stå et år, lite nok til at bærsmaken er i behold.

Sukkeret konserverer ved å binde vannet i massen, slik at mugg og gjær ikke får noe å leve av. Går du under omtrent 40 % sukker i ferdig syltetøy, er glasset ikke lenger holdbart i romtemperatur, og da må det enten i kjøleskapet, i fryseren – eller få hjelp av Atamon. Én ting du ikke bør gjøre, er å kutte sukkeret og samtidig koke lenger for å kompensere: da får du bare et mørkt, kokt syltetøy som fortsatt er rennende.

Skal du ned i sukker uten å miste konsistensen, er syltesukker med pektin den ærlige løsningen. Det er ikke juks – det er bare pektinet blåbæret mangler, kjøpt i pose.

Rørte blåbær, syltesukker eller chiafrø – tre snarveier

Den kokte varianten over er grunnoppskriften, men det finnes tre andre veier til blåbær på glass, og de gir ganske forskjellige resultater.

Rørte blåbær varmes aldri opp. Du rører rå, rensede bær sammen med sukker – 500 g per kilo bær – litt om gangen i ti minutters tid, til sukkeret ikke lenger kjennes som korn mellom fingrene. Smaken blir frisk og rå, fargen lysende, og konsistensen løs med hele bær. Til gjengjeld holder det seg ikke: rørte blåbær må stå i kjøleskapet og brukes opp i løpet av noen uker, eller fryses i porsjoner. Blåbær har ikke den naturlige benzosyren som gjør at rørte tyttebær kan stå måned etter måned.

Syltesukker er sukker tilsatt pektin og sitronsyre, og noen ganger konserveringsmiddel. Med det trenger du ikke termometer: følg dosen på pakken, kok opp og la det koke i 3–5 minutter, og ta kjelen av. Ikke kok til 105 °C i tillegg – da blir syltetøyet nesten geléaktig og går fra fast til seigt. Syltepulver virker på samme måte, men røres inn mot slutten sammen med litt av sukkeret, slik at det ikke klumper.

Chiafrø er varianten for deg som vil ned i sukker. To spiseskjeer chiafrø per 500 gram moste bær, gjerne søtet med et par spiseskjeer honning eller lønnesirup, gir en tykk masse etter tjue minutter i kjøleskapet – frøene suger til seg mange ganger sin egen vekt i væske. Det er godt, men det er ikke syltetøy: det holder seg omtrent en uke i kjøleskapet, og det må lages i små porsjoner.

Frosne blåbær fungerer like godt – ofte bedre

Du trenger ikke ferske bær. Frosne blåbær gir like godt syltetøy som ferske, og de er faktisk litt enklere å jobbe med: frysingen sprenger cellene i bæret, så saften slipper ut med en gang du varmer kjelen.

Ha bærene rett fra fryseren i kjelen uten å tine dem, og dropp mosingen i trinn 3 – frysingen har allerede gjort den jobben. Ellers følger du oppskriften som den er. To små justeringer: det ligger is på bærene, så du trenger noen minutter ekstra på veien opp til 105 °C, og frosne bær har som regel avgitt litt pektin i posen, så ikke bli overrasket om syltetøyet trenger 3–4 minutter lenger enn med ferske bær.

Motsatt vei er også verdt å vite: har du plukket mer enn du orker å koke samme kveld, kan du fryse bærene hele i pose og lage syltetøyet i november i stedet. Bærene taper svært lite på det, og en kjele blåbærsyltetøy på en mørk høstkveld er en helt annen opplevelse enn å stå med den midt i august-varmen.

Hva bruker du blåbærsyltetøyet til?

På brødskiva først og fremst – men blåbær er syrlig nok til å tåle fett og søtt rundt seg, og det er der det gjør mest nytte. En klatt på tykke sveler, på lapper eller på tynne pannekaker er den klassiske norske bruken, og det samme gjelder vafler med rømme ved siden av.

Til frokost er en spiseskje rørt inn i havregrøt nok til å farge hele skåla, og på risgrøt gjør det samme jobben som den røde saften – bare med mer smak. I dessertavdelingen er blåbærsyltetøy nydelig som lag i en ostekake, som topping på pavlova, eller varmet opp med en spiseskje vann og helt over en skål vaniljeis.

Og har du plukket mer enn tre glass, er blåbærpai og blåbærmuffins stedet å bruke resten – der skal bærene være hele, ikke kokt til syltetøy.

Oppbevaring og holdbarhet

Uåpnede glass med 600 gram sukker per kilo bær holder seg omtrent ett år mørkt og kjølig, og går du opp til 1000 gram, snakker vi to til tre år. Etter åpning skal glasset i kjøleskapet, og der bør det brukes opp innen fire til seks uker.

Blåbærsyltetøy er mer sårbart enn tyttebærsyltetøy, som konserverer seg selv med naturlig benzosyre, og enn plommesyltetøy, som både er surere og mer pektinrikt. Regn derfor med kortere holdbarhet enn de to, og gjør deg umaken med glassene: rene, varme glass og et lokk som suger seg ned med et lite klikk, er det som avgjør om det står godt til neste sommer.

Vil du være helt sikker, ta en teskje Atamon i hvert glass før du fyller på, eller skyll glassene med Atamon-vann etter oppskriften på flasken. Det er særlig fornuftig hvis du har gått ned i sukker.

Ser du mugg i toppen, skal hele glasset kastes – ikke skje av det øverste laget og bruke resten. Muggsopp sender tråder langt ned i massen før du ser noe på overflaten.

Spørsmål og svar

Hvordan lager man godt blåbærsyltetøy? Kort fortalt: mos en del av bærene så du slipper å tilsette vann, ha i sukker og sitron, og kok friskt til 105 °C. Det er sitronen og temperaturen som skiller et godt blåbærsyltetøy fra et rennende ett – ikke koketiden.

Hvordan lager jeg et sunnere blåbærsyltetøy? Gå ned til 400 gram sukker per kilo bær og sett glassene i kjøleskapet, eller dropp kokingen og lag chiavarianten. Vil du ha helsegevinsten i bæret uten sukkeret, er hele frosne blåbær i grøten eller yoghurten et bedre valg enn noe syltetøy – selv et syltetøy med lite sukker ligger godt over 30 % sukker.

Må jeg ha i sitron? Ja, hvis du vil ha et fast syltetøy uten syltepulver. Pektinet geler ikke i en masse som ikke er sur nok, og blåbær er ikke sure nok alene. Bruker du syltesukker eller syltepulver, er sitronsyren allerede i posen.

Kan jeg bruke stavmikser? Du kan, men vær forsiktig. Noen sekunder gir et jevnere syltetøy uten hele bær, mens lang miksing river skallene i småbiter og gjør massen grå og litt bitter. En potetstapper gir bedre kontroll.

Hvor mye syltetøy blir det av en liter blåbær? En liter blåbær veier omtrent 600 gram, så oppskriften over tilsvarer knapt to liter plukkede bær. Det gir cirka 1,2 liter ferdig syltetøy, altså tre glass à 4 dl.

Epler er det motsatte tilfellet: de har rikelig med pektin, men det sitter i skrellet og kjernehuset. Se hvordan du utnytter det i eplesyltetøy.

Relaterte oppskrifter

• Tyttebærsyltetøy
• Plommesyltetøy
• Blåbærpai med smuldretopp
• Blåbærmuffins
• Sveler med kefir