Potetkroketter er små, panerte og frityrstekte kuler eller ruller av potetmos – av 1 kg melne poteter blir det ca. 50 stykker, nok som tilbehør til 6–8 personer. Hele jobben tar 70 minutter: 40 minutter forberedelse og 30 minutter steking. Utenpå er de sprø og gylne, inni er de myke og lyse.
Navnet kommer fra det franske «croquer», som betyr å knase, og det er akkurat det en god kroket skal gjøre. Denne oppskriften er en dansk klassiker: ingen fyll, ingen potetmel i mosen, bare tørr potetmos som bindes med eggeplommer, og en panering av mel, egg og griljermel. Poteten må dampe skikkelig tørr, oljen må holde 180 °C, og du må steke få om gangen – da får du kroketter som ikke revner og ikke suger til seg olje.
Under finner du forklaringer på hva kroketter egentlig er, hvilke poteter som funker, hvordan du får dem sprø, hva du serverer til og hvordan du lager dem i forveien. Selve oppskriften står i kortet.
Potetkroketter
Forberedelse40 minutter
Tilberedning30 minutter
Antallca. 50 stk.
Ingredienser
1 kg melne poteter, f.eks. bakepoteter
5 egg
Evt. malt muskattnøtt
100 g hvetemel
200 g griljermel – gjerne panko
1 l frityrolje (nøytral olje til frityrsteking)
Salt og pepper
Fremgangsmåte
Skrell potetene, skjær dem i mindre biter, og kok dem helt møre i usaltet vann.
Hell av vannet, og la potetene dampe helt tørre.
Mos potetene grundig, så du får en fin potetmos, og la den kjøle seg ned.
Rør inn 4 eggeplommer – spar eggehvitene til panering – og bland godt.
Smak til med salt, pepper og evt. muskattnøtt.
Form mosen til nokså like store kroketter.
Pisk det siste (femte) egget og de 4 eggehvitene sammen i en dyp tallerken eller lignende.
Ha hvetemel og griljermel på hver sin tallerken eller hvert sitt stykke bakepapir.
Krydre melet og griljermelet med salt og pepper – husk at det også er salt og pepper i potetmosen.
Vend hver enkelt kroket først i mel, så i egg og til slutt i griljermel.
Legg dem på en bakeplate dekket med bakepapir – papiret er ikke strengt nødvendig, men det sparer deg for oppvask.
Varm oljen opp til 180 °C i frityrkokeren – eller i en gryte hvis du ikke har frityrkoker.
Frityrstek krokettene i flere omganger, så de ikke ligger oppå hverandre.
Ta dem opp etter 4–5 minutter, når de har fått en fin, gyllen farge.
Legg krokettene på kjøkkenpapir eller annet fettsugende papir.
Gode tips: Vil du ha avlange, sylinderformede kroketter, ruller du potetmosen til pølser – det krever fast mos – og skjærer dem i like store biter før panering. Vil du ha dem ekstra sprø, vender du dem i mel, så egg, så griljermel, så egg igjen og til slutt griljermel igjen, så du får en tykk, sprø panering. Lager du mange, holder du krokettene varme i ovnen etter at de har ligget litt på fettsugende papir. Porsjonen rekker til 6–8 personer.
Slik lager du potetkroketter steg for steg
1. Skrell potetene, skjær dem i biter, og kok dem møre.2. Mos potetene, og rør inn eggeplommene.3. Form mosen til jevnstore kroketter.4. Vend krokettene i mel, egg og griljermel.5. Frityrstek noen få om gangen i 180 °C varm olje.6. La krokettene renne av på kjøkkenpapir.
Hva er kroketter, og hva heter croquetas på norsk?
Kroketter er små, panerte og frityrstekte biter av en fast masse, oftest potetmos, men også av fisk, grønnsaker, kjøtt eller en tykk béchamel. Her handler det om potetkroketter. Croquetas er det spanske ordet for det samme prinsippet, og på norsk kalles de rett og slett kroketter. De spanske lages som regel av en tykk béchamel med fyll, så de er kremete inni, mens potetkroketter er faste og melne. Formen er fri: kuleformet er vanligst, men du kan også lage korte ruller, eller gjøre dem litt flate på toppen, så de nesten kan stables slik som på bildet.
Hvilke poteter bør du bruke til potetkroketter?
Du bør bruke melne poteter, for eksempel bakepoteter, fordi stivelsesrike poteter gir en tørr mos som lar seg forme. Faste poteter gir en klissete mos som er vanskelig å jobbe med. Du kan koke potetene med skall og pelle dem etterpå, men skrelling først gjør at du kan skjære dem i mindre biter, og da blir de møre raskere. Kok dem i usaltet vann, hell av og la dem dampe helt tørre. Saltet kommer i mosen etterpå, så du kan smake til underveis.
Hvordan lager du potetkroketter steg for steg?
Du lager potetkroketter ved å koke og mose 1 kg melne poteter, røre inn 4 eggeplommer og krydder, forme mosen og panere hver kroket i mel, egg og griljermel før du frityrsteker dem i 4–5 minutter. Etter at mosen har kjølt seg ned, rører du inn eggeplommene og smaker til med salt, pepper og eventuelt litt muskattnøtt. Eggehvitene spares til paneringen: pisk dem sammen med det femte egget. Ha 100 g hvetemel og 200 g griljermel på hver sin tallerken, og krydre begge med salt og pepper. Vend hver kroket i mel, egg og griljermel, og legg dem på en bakeplate. Alle 15 trinn står i oppskriftskortet.
Hvordan får du potetkroketter som ikke revner og som blir sprø?
Kroketter revner ikke når potetmosen er tørr, og de blir sprø når oljen holder 180 °C og du steker få om gangen. Vann i mosen blir til damp i den varme oljen, og da kan krokettene sprekke. Derfor bør du ikke bruke rester av potetmos laget med mye melk og smør – den er for våt. Legger du for mange i frityren, synker temperaturen, og da suger krokettene til seg olje i stedet for å bli gylne. Bruk gjerne termometer. Har du ikke det, skal en brødterning bli gyllen på ca. ett minutt. Panko gir en grovere og mer knasende skorpe enn vanlig griljermel. Vil du ha dem ekstra sprø, panerer du to ganger: mel, egg, griljermel, egg igjen og griljermel igjen.
Hva passer til potetkroketter?
Potetkroketter passer til en god stek, til vilt og til stekte skalldyr. Prøv dem til elgstek med en kraftig rødvinssaus, til dansk forloren hare eller til stekte kamskjell. De er også gode som appetittvekker eller snacks med bearnaise, chilimajones eller en god chilisaus. Vil du ha et mykere tilbehør ved siden av, kan du lage en bolle potetmos, så får gjestene to potetvarianter på samme tallerken.
Kan du lage potetkroketter i forveien, fryse dem eller steke dem i ovn eller airfryer?
Ja, du kan forme og panere krokettene dagen før og la dem stå tildekket på kjøl til du skal steke dem. Skal du fryse dem, fryser du dem rå og panerte, én og én på en plate, og legger dem i pose når de er harde. De kan frityrstekes rett fra fryseren, men det tar litt lengre tid, så sjekk at de er varme i midten. Ovn og airfryer er mulig, men du får mindre sprøhet enn ved frityrsteking. Pensle eller spray krokettene med olje og stek dem ved ca. 200 °C: i ovnen typisk 20–25 minutter, med vending halvveis, i airfryeren litt kortere, så hold øye med dem. Denne oppskriften er laget for frityrsteking.
Potetsalat med asparges er en sommerlig potetsalat med grønne asparges, erter og blomkarseblader, vendt i en kremet dressing av majones, to typer sennep, honning og sitron – god både på en varm sommerdag og midt på vinteren med frosne erter.
Oppskriften gir fire porsjoner og tar 15 minutter å forberede og 15 minutter å koke – i tillegg må potetene få kjøle seg ned før de skjæres og blandes med dressingen. Bare halvparten av dressingen vendes inn i salaten; resten settes frem ved siden av, slik at alle som vil ha mer, kan forsyne seg selv.
Salaten er typisk sommermat i juni med nypoteter og friske, grønne asparges, men du kan lage den hele året hvis du bruker frosne erter. Server den til fiskekaker, kokt skinke, grillet kylling – eller alt annet du ellers ville servert en kald potetsalat til. Den fungerer også fint som én av flere retter på et sommerlig koldtbord, ved siden av salater, kjøtt og fisk i andre farger og konsistenser.
Lenger ned finner du svar på hvor mye potetsalat med asparges du trenger per person, om du kan fryse den, om du kan lage den dagen før, hva blomkarse egentlig er, og hva salaten passer aller best til.
Potetsalat med asparges og erter
Forberedelse15 minutter
Koketid15 minutter
Porsjoner4
Ingredienser
Salat:
500 g poteter – gjerne små poteter
200 g grønne asparges
25 g blomkarseblader – kan byttes ut med annen salat, f.eks. feltsalat eller ruccola
200 g erter – gjerne frosne og opptinte
25 g saltede mandler
Minst 4 blomkarseblomster – gjerne flere
Dressing:
1½ ss majones
½ ss dijonsennep
½ ss grov sennep
½ ss flytende honning
½ ss sitronsaft
Salt og pepper
Fremgangsmåte
Skrubb eller skrell potetene, og kok dem møre i lettsaltet vann.
Skyll imens aspargesene, brekk av de nederste, treaktige endene, og skjær dem i ca. 5 cm lange biter.
Ha aspargesbitene i en bolle, dekk dem med kokende vann, og la dem stå i ca. 5 minutter.
Hell av potetene når de er møre, og la dem avkjøles.
Rør imens sammen en dressing av majones, de to typene sennep, honning og sitronsaft; smak til med salt og pepper.
Hell av aspargesbitene, skyll dem i kaldt vann, og la dem renne godt av.
Skjær potetene i to – eller i tykke skiver.
Skjær eventuelt blomkarsebladene i mindre biter.
Bland poteter, asparges, blader og erter i en bolle, og vend inn halvparten av dressingen.
Hakk de saltede mandlene grovt, og strø dem over salaten.
Topp med blomkarseblomster.
Sett resten av dressingen på bordet ved siden av, slik at de som vil ha mer, kan forsyne seg selv.
Godt tips: Vend bare halvparten av dressingen i salaten, og sett resten frem ved siden av – da blir potetene bare lett dekket, og gjestene kan forsyne seg med mer selv.
Slik lager du potetsalat med asparges, steg for steg
1. Kok potetene.2. Gjør klar aspargesen.3. Hell kokende vann over aspargesen.4. Rør sammen dressingen.5. Bland salaten med dressingen.6. Topp med blomkarseblomster.
Hvor mye potetsalat med asparges trenger du per person?
Regn med rundt 125 gram poteter per person – mindre enn tommelfingerregelen på 150–250 gram poteter per person i en vanlig potetsalat, fordi ertene og aspargesen også gir salaten fylde i denne varianten.
Nøyaktig hvor mye du trenger, avhenger av hva salaten skal serveres til, og hvem gjestene er: er potetsalaten bare ett av flere tilbehør til en stor grillmiddag, holder det gjerne med litt mindre per person, mens du kan runde litt opp hvis den er hovedtilbehøret og gjestene stort sett er voksne. Skal du regne for barn, holder det som regel med enda mindre.
Kan du fryse potetsalat med asparges?
Nei, potetsalat med asparges bør ikke fryses – potetene blir våte og klumpete når de tines, og majonesen i dressingen skiller seg og blir oljete.
Rester av salaten kan spises i et døgn eller to hvis de står i kjøleskapet, men salaten er penest samme dag. Vil du planlegge litt, er det bedre å forberede enkeltdelene på forhånd enn å fryse den ferdige salaten – se neste avsnitt.
Kan du lage potetsalaten dagen før?
Ja, du kan koke potetene og røre sammen dressingen dagen før, men vent med å sette sammen selve salaten til like før servering.
Grunnen er enkel: sitronsyren i dressingen gjør aspargesen olivengrå over tid, blomkarsebladene faller sammen, og mandlene mister sprøheten hvis de ligger i salaten for lenge. Oppbevar derfor potetene og dressingen hver for seg i kjøleskapet, og bland alt sammen med asparges, erter, blader, mandler og blomster rett før du serverer.
Hva er blomkarse?
Blomkarse (Tropaeolum majus) er en spiselig blomsterplante med runde blader og traktformede, oransje eller gule blomster som gir salaten både farge og en mild, pepperaktig smak.
Har du ikke blomkarse for hånden, kan du bytte ut bladene med en annen salat, for eksempel feltsalat eller ruccola. Andre spiselige blomster som morgenfrue (calendula) og stemorsblomst (viola) fungerer også fint på toppen. Bruk alltid usprøytede blomster – enten fra egen hage eller kjøpt som spiselige blomster – aldri blomster fra en vanlig blomsterbutikk, som ikke er merket som spiselige.
Blomkarse er dessuten en takknemlig plante å dyrke selv: den vokser raskt fra frø i vanlig hagejord eller en stor krukke, og både blader og blomster kan høstes gjennom hele sommeren og et stykke ut på høsten.
Hva passer potetsalat med asparges til?
Potetsalat med asparges passer til fiskekaker, kokt skinke, grillet kylling og alt annet du ellers ville servert en kald potetsalat til.
Skal du sette sammen et sommerbord, er kokt skinke et lettvint og klassisk valg ved siden av – salaten er syrlig og frisk nok til å balansere det salte kjøttet. Vil du heller ha en salat med lignende ingredienser, men en annen vri, kan du også prøve italiensk salat med erter og asparges, som bruker de samme grønnsakene i en annen dressing.
Hvilke poteter bør du bruke?
Bruk gjerne små, faste poteter til potetsalat med asparges – de holder formen bedre enn melne poteter og smuldrer ikke opp når du blander salaten.
Små poteter er som regel møre etter 12–15 minutters koking; stikk i den største for å sjekke at den er ferdig. La potetene kjøle seg godt ned før du skjærer og vender dem i dressingen, for varme poteter smuldrer lettere og får majonesen til å skille seg. Foretrekker du en variant helt uten majones, kan du forresten se på potetsalat uten majones, som er grønn med avokado og rødløk i stedet.
Skreller du potetene, koker de litt raskere, men lar du skallet være på, holder de bedre på både smak og form under kokingen – det er derfor mange velger å bare skrubbe dem rene i stedet for å skrelle dem helt.
Potetbåter er den enkleste måten å få poteter til å bli noe mer enn tilbehør. De tar en drøy
halvtime i ovnen, de krever ingen forkoking, og de tåler å stå og vente mens resten av middagen
blir ferdig. Men skal de bli sprø utenpå og myke inni — og ikke bare varme — er det tre ting som
avgjør: potettypen, plassen på brettet og oljemengden.
Hvilken potet?
Fastkokende poteter holder formen og gir tydelige båter med en fin kant. Melne poteter blir
løsere og faller lettere fra hverandre, men til gjengjeld blir innsiden luftig. Begge deler
fungerer — velg fastkokende hvis båtene skal se pene ut på fatet, melne hvis du vil ha
kontrasten mellom sprø skorpe og lett mosete innmat.
Skallet kan du gjerne beholde. Det gir smak, det gir farge, og det sparer deg for ti
minutter. Skrubb potetene godt, skjær bort grønne partier, og del dem i båter på rundt to
centimeters bredde på det tykkeste.
Slik gjør du
Sett ovnen på 220 °C, eller 200 °C varmluft.
Del potetene i båter. Fire båter av en middels potet, seks av en stor.
Tørk dem godt med et kjøkkenhåndkle. Våt potetoverflate damper — den blir aldri sprø.
Bland båtene med olje i en bolle, ikke på brettet. Én spiseskje olje til fire poteter er
nok; mer enn det gir en fettet overflate.
Legg dem med snittflaten ned, i ett lag, med luft mellom hver båt.
Stek i 30-40 minutter. Snu dem én gang etter tjue minutter.
Den vanligste feilen
For mange båter på ett brett. Når potetene ligger tett, slipper de fuktighet som ikke kommer
vekk, og da damper de i stedet for å steke. Bruk heller to brett enn ett fullt — og bytt plass
på brettene halvveis, siden nederste rille alltid er svakere enn øverste.
Krydder: når skal det på?
Salt og pepper tåler hele steketiden. Tørket paprika, hvitløkspulver og oregano tåler den
også, men blir mørkere jo lenger de står. Fersk hvitløk, derimot, brenner seg på under ti
minutter ved 220 °C — den skal først på de siste fem. Det samme gjelder revet parmesan, som
bør legges på helt til slutt og få to-tre minutter til å smelte.
Hva serverer du dem til?
Ovnsstekt kylling eller kyllinglår
Burgere, i stedet for pommes frites
Stekt fisk med sitron og rømme
Som en enkel middag i seg selv, med et speilegg og en salat
Dipp gjør jobben
Rømmedressing med hvitløk, en enkel aioli eller bare god ketchup — potetbåter trenger noe
kaldt og syrlig ved siden av. Vil du ha noe mer solid på tallerkenen, er det verdt å se på
hvordan svenskene behandler poteten i ovnen: der er svensk bakad potatis ofte en rett
i seg selv, med innmaten skrapt ut, moset med ost og egg og bakt en gang til. Fremgangsmåten
lar seg fint overføre til båter, hvis du vil ha noe midt imellom.
Rester
Kalde potetbåter er faktisk gode i en salat dagen etter, sammen med rødløk, sennepsdressing
og litt persille. Skal de varmes opp igjen som de er, bruk ovn eller airfryer på 200 °C i sju-åtte
minutter. Mikrobølgeovnen gjør dem myke hele veien gjennom, og da er hele poenget borte.
Raspeballer er norsk tradisjonsmat på sitt aller beste: runde, dampende potetballer av rå raspet potet og byggmel, som får trekke seg møre i kraften fra saltkjøttet. De er billige, mettende og fullstendig uimotståelige med smeltet smør — og de er en av de få rettene der halve landet krangler om navnet, men er helt enige om måltidet.
Retten hører hjemme på Vestlandet, der torsdagen mange steder har vært komledag i generasjoner. Men den lages fra Rogaland til Finnmark, og du kan trygt kalle den komle, kompe, kumle, klubb eller potetball — det er den samme ballen. Her får du oppskriften slik den blir best, sammen med de tre tingene som faktisk avgjør resultatet: melet, potetmelet du redder ut av potetvannet, og temperaturen i kjelen.
Oppskrift: Raspeballer (komle)
Forberedelse30 minutter
Koketid40 minutter
Porsjoner4 porsjoner
Ingredienser
1 kg melne poteter, rå (mandelpotet, beate eller pimpernell)
400 g kokte, avkjølte poteter (gjerne fra dagen før)
3 dl byggmel
1 dl hvetemel
2 ts salt
2 liter kraft fra saltkjøtt, eller vann med 1 ss salt per liter
Til servering: 600 g lettsaltet svine- eller lammekjøtt
Til servering: 1 vossakorv eller 4 røkte pølser
Til servering: 150 g stekt flesk eller bacon
Til servering: kålrabistappe og smeltet smør
Fremgangsmåte
Skrell de rå potetene og rasp dem fint på rivjern eller i foodprosessor, rett ned i en bolle. Rå potet mørkner i luft, så jobb raskt og la massen stå så kort som mulig.
Legg potetmassen i et rent kjøkkenhåndkle og klem væsken ut over en bolle. Massen skal være fuktig, ikke våt — men klem den ikke helt tørr.
La potetvannet stå i ro i 10 minutter. Da legger det seg et hvitt lag potetmel i bunnen av bollen. Hell av vannet forsiktig og skrap potetmelet tilbake i potetmassen. Det er dette som binder ballene.
Riv eller mos de kokte potetene og bland dem inn. Sikt i byggmel, hvetemel og salt, og arbeid deigen sammen til den så vidt henger sammen. Elt ikke mer enn nødvendig, ellers blir ballene seige.
Kok opp kraften eller det saltede vannet, og skru ned til det bare så vidt bobler langs kanten, rundt 90 grader. Form én prøveball med en skje dyppet i kaldt vann og la den trekke i 10 minutter. Faller den fra hverandre, arbeid inn 1 ss mel til; blir den hard og kompakt, tilsett litt mer raspet potet.
Form 8 baller på størrelse med en middels potet. Dypp skjeen i kaldt vann mellom hver ball, så slipper deigen lettere.
Senk ballene forsiktig ned i kraften med en hullsleiv, én om gangen. Løsne dem fra bunnen med sleiven de første minuttene, men rør aldri rundt i kjelen.
La ballene trekke uten lokk i 40 minutter. Kraften skal aldri fosskoke — da sprekker de og kokevannet blir grøtete. Del en ball for å sjekke: den skal være jevnt grå hele veien inn, uten en rå, blank kjerne.
Løft ballene opp med hullsleiv og la dem renne godt av. Server dem rykende varme med kjøtt, stekt flesk, kålrabistappe, smeltet smør og litt av kraften ved siden av.
Godt tips: Dagen etter er raspeballene på sitt aller beste stekt. Skjær dem i skiver på 1 cm, stek dem gyllne i smør på middels varme i 3–4 minutter per side, og server med sirup eller tyttebærsyltetøy. Mange lager med vilje dobbel porsjon bare for å få dette måltidet dagen derpå.
Slik gjør du – steg for steg
1. Rasp de rå potetene fint rett ned i en bolle.2. Klem væsken ut av massen i et kjøkkenhåndkle.3. Hell av vannet — potetmelet i bunnen skal tilbake i deigen.4. Dypp skjeen i kaldt vann mellom hver ball.5. Senk ballene forsiktig ned i kraften med hullsleiv.6. Rester skjæres i skiver og stekes gyllne i smør.
Er raspeballer og komle det samme?
Ja. Raspeball, komle, kompe og klubb er nøyaktig den samme retten — rå raspet potet blandet med mel, formet til baller og trukket i kraft eller saltet vann. Forskjellen ligger i dialekten, ikke i gryta. Navnet du bruker, forteller stort sett hvor i landet familien din kommer fra:
Navn
Brukes mest i
Raspeball
Vestlandet, særlig Bergen og Hordaland
Komle, komla
Rogaland og Sunnhordland
Kompe, kumle
Rogaland og Agder
Klubb, kløbb
Trøndelag og Nordland
Potetball, potetklubb
Nord-Norge
Kump, kumpe
Nordvestlandet
Raspekake, klot, ball
lokale varianter rundt om i landet
Det finnes én reell forskjell verdt å kjenne til, og den handler ikke om navnet, men om fyllet. I deler av Rogaland og på Sørlandet lages ballen med dott: en terning saltet flesk eller kjøtt trykkes inn i midten før ballen går i kjelen, slik at fettet smelter inn i potetdeigen mens den trekker. Da gjøres deigen gjerne litt løsere. På Vestlandet lages ballen som regel uten fyll, og kjøttet kokes for seg — det er den varianten du får her.
Hvilket mel skal du bruke i raspeballer?
Byggmel er det tradisjonelle valget, og det er verdt å oppsøke. Bygg og havre var kornet man hadde på Vestlandet lenge før hvetemelet kom, og byggmelet gjør tre ting med ballen: det gir den den karakteristiske gråbeige fargen, en mild og nesten søtlig kornsmak, og en mykere konsistens enn hvetemel alene. Blandingen i oppskriften over — 3 dl byggmel og 1 dl hvetemel — gir tradisjonell smak, mens hvetemelet holder ballen samlet i kjelen.
Bruker du bare hvetemel, blir ballene lysere, fastere og mer nøytrale i smaken. Det fungerer, men da skal du være ekstra påpasselig med mengden: hvetemel binder hardere, og for mye gir en gummiaktig ball. Potetmel bør du ikke bruke som erstatning for melet — det gjør deigen klissete og resultatet seigt. Det eneste potetmelet som hører hjemme her, er det du selv skiller ut av potetvannet.
Og her er det viktigste å forstå om mengden: den kan ikke stå fast. Hvor mye mel deigen trenger, avhenger av hvor mye væske du fikk ut av potetene, og av potetene selv — nypoteter og faste sorter gir langt våtere masse enn lagrede, melne poteter. Derfor er prøveballen i trinn 5 ikke et valgfritt ekstratrinn. Den koster deg ti minutter og redder hele porsjonen.
Skal raspeballer koke eller trekke?
De skal trekke, aldri koke. Sikt mot rundt 90 grader — vannet skal ha små bobler langs kanten av kjelen og en så vidt urolig overflate, men ikke bevege seg. Dette er det enkeltpunktet flest bommer på, og det er også grunnen til at raspeballer har rykte på seg for å falle fra hverandre.
Årsaken er mekanisk. I fosskok blir ballene kastet mot hverandre og mot bunnen av kjelen, og siden de er bundet av potetstivelse og ikke av egg eller gluten, tåler de ikke den behandlingen. Da sprekker overflaten, stivelsen lekker ut, og kokevannet blir tykt og grøtete — som igjen gjør at resten av ballene klistrer seg fast. Legg derfor ballene i én om gangen, løsne dem forsiktig fra bunnen de første minuttene, og la deretter kjelen være i fred.
La lokket ligge av. Med lokk på stiger temperaturen fort forbi der du vil ha den, og du merker det ikke før det bobler for hardt. Regn 40 minutter for en ball på størrelse med en middels potet, 50–55 minutter for store baller. Fasiten får du ved å dele én: er den jevnt grå tvers gjennom, er den ferdig. En blank, litt glassaktig kjerne betyr at den trenger ti minutter til.
Tilbehøret som hører til
Raspeballer spises sjelden alene, og det klassiske vestlandske fatet er sammensatt av salt, fett og noe søtt. Lettsaltet kjøtt er kjernen — saltet svinekjøtt, gjerne svineknoke, eller lettsaltet lammekjøtt og fårekjøtt. Legg kjøttet i kaldt vann og la det trekke til det er mørt før ballene skal i, så bruker du kraften videre som kokevann. Da tar ballene til seg smaken av kjøttet, og du får to retter ut av samme kjele.
Ett forbehold ved akkurat det: er kraften veldig salt, må du spe den ut med vann før ballene går i. De er porøse og suger til seg salt hele veien inn, og en oversaltet raspeball kan ikke reddes etterpå.
Blir det kraft til overs etter kokingen, er den for god til å helles ut. Sil den, sett den kaldt over natten og løft av fettlokket — så har du grunnlaget for betasuppe dagen etter, med byggryn og terninger av kålrot, gulrot og potet.
Ved siden av kjøttet hører kålrabistappe, stekt flesk eller sprøstekt bacon, og en vossakorv eller et par røkte pølser. Til det søte finnes det to leire som begge har rett: smeltet smør og sirup på den ene siden, tyttebærsyltetøy på den andre. Og i deler av Trøndelag og på Nordvestlandet serveres ballene med duppe, en søtlig saus der mysost inngår, som gir en fin kontrast til det salte kjøttet.
Ofte stilte spørsmål om raspeballer
Hvorfor blir raspeballene mine grå? Fordi rå potet oksiderer i kontakt med luft — det er helt normalt, og en grålig ball er faktisk den tradisjonelle. Byggmelet gjør dem også mørkere enn hvetemel alene. Vil du ha dem lysere, rasper du rett ned i bollen, arbeider raskt og får dem i kjelen med én gang deigen er ferdig.
Hvorfor faller ballene fra hverandre? Nesten alltid av én av tre grunner: for lite mel, for våt potetmasse, eller for hard koking. Prøveballen fanger de to første, og en kjele som bare så vidt bobler, fanger den tredje.
Kan man fryse raspeballer? Ja, og de tåler det godt. Avkjøl dem helt, frys dem i ett lag på et brett først, og legg dem deretter i pose. Fra frossen varmes de opp ved å trekke 15–20 minutter i lettsaltet vann, eller du kan tine dem og steke skivene i smør.
Hvor mange baller trenger jeg per person? To middels baller per voksen når det serveres med kjøtt og stappe. Skal ballene bære måltidet alene, regn tre.
Kålrabistappe er tilbehøret som avgjør om pinnekjøttmiddagen føles ferdig eller bare halvveis. Den skal være mør og fyldig, smake tydelig av kålrabi og smør, og ha akkurat nok motstand til at du kjenner at den er moset for hånd. Går det galt, går det som regel galt på samme måte: stappen blir vannete og renner utover tallerkenen i stedet for å ligge i en pen skje ved siden av kjøttet.
Her får du den klassiske oppskriften med kålrabi, potet og gulrot, spedd med kraft fra pinnekjøttet, og de grepene som faktisk avgjør konsistensen. Du får også en mengdetabell etter hvor mange dere er, svar på om du kan lage stappen dagen før – det kan du, og den blir ikke dårligere av det – og forklaringen på hvorfor den samme retten heter kålrotstappe på Vestlandet.
Oppskrift: Klassisk kålrabistappe
Forberedelse20 minutter
Koketid35 minutter
Porsjoner6 porsjoner
Ingredienser
1 stor kålrabi, ca. 1,2 kg med skall
400 g melne poteter, ca. 4 mellomstore
2 gulrøtter, ca. 200 g
50 g smør, i terninger
1 dl kremfløte, eller helmelk
2–3 dl kraft fra pinnekjøttet, eller kokevannet fra grønnsakene
¼ ts revet muskatnøtt
½ ts nykvernet sort pepper
salt, til slutt
Fremgangsmåte
Skrell kålrabien med en skarp kniv – skallet er for tykt til at et potetskrellejern kommer gjennom. Skjær den først i tykke skiver, legg skivene flatt, og skrell langs kanten. Del kålrabien i terninger på rundt to centimeter, så du sitter igjen med omtrent en kilo.
Skrell poteter og gulrøtter, og skjær dem i biter på samme størrelse som kålrabiterningene. Like store biter er hele poenget: koker de ujevnt, er poteten oppløst før kålrabien er mør.
Legg kålrabiterningene i en romslig kjele og hell på vann så det akkurat dekker. Kok opp, og la dem koke uten lokk i ti minutter. Ikke salt vannet hvis du skal spe stappen med kraft fra pinnekjøttet – den er salt nok i seg selv.
Tilsett potet og gulrot, og kok videre i 20–25 minutter, fremdeles uten lokk, til en kniv går rett gjennom en kålrabiterning uten motstand. Kålrabi som fortsatt gjør motstand, blir aldri glatt i stappen.
Hell grønnsakene i et dørslag satt over en bolle, så du beholder kokevannet. Sett dem tilbake i den varme, tomme kjelen og la dem dampe av i to–tre minutter uten lokk. Nå damper det vannet bort som ellers hadde gjort stappen bløt.
Mos alt for hånd med en potetstapper mens grønnsakene er rykende varme. Bruk aldri stavmikser eller elektrisk visp – poteten blir klissete av det.
Rør inn smøret i terninger og fløten, og spe med varm kraft eller kokevann, litt om gangen, til stappen er passe fast. Smak til med muskatnøtt, pepper og til slutt salt.
Godt tips: Smak til med salt helt til sist, og bare hvis du spedde med kokevann. Pinnekjøttkraft er blant det salteste du har på kjøkkenet – kjøttet er både saltet og tørket, og alt saltet havner i kraften under dampingen. Har du spedd med den, trenger stappen som regel ikke et eneste korn salt mer. Har du likevel kommet til å salte for hardt, redder du den med en ekstra kokt potet moset inn, eller med en skvett fløte. Det motsatte, en stappe som mangler noe, mangler nesten alltid muskatnøtt og ikke salt.
Slik gjør du – steg for steg
1. Skrell kålrabien med kniv – skallet er tykt.2. Skjær den i jevne terninger på to centimeter.3. Potet og gulrot i etter ti minutter.4. Hell av – men ta vare på kokevannet.5. Mos for hånd, aldri med stavmikser.6. Rør inn smør og fløte, og spe med kraft.
Er kålrabi og kålrot det samme?
Ja. I Norge er kålrabi og kålrot to navn på nøyaktig samme grønnsak: den store, gulkjøttede rotgrønnsaken med lilla topp som står i grønnsakdisken hele vinteren. Derfor er kålrabistappe og kålrotstappe også samme rett, og oppskriften over fungerer uansett hvilket ord du vokste opp med.
Forskjellen er geografisk. Kålrabi er det vanligste ordet på Østlandet og i Nord-Norge, mens kålrot dominerer på Vestlandet og i Trøndelag. Begge deler er korrekt norsk, og begge navnene brukes om hverandre i kokebøker fra samme tiår.
Det som derimot skaper forvirring, er utlandet. Det engelske kohlrabi og det danske kålrabi er en helt annen plante – knutekålen, den lysegrønne kulen med stilker som stikker ut, og som er en kålsort og ikke en rot. Den norske kålrabien heter swede eller rutabaga på engelsk. Følger du en engelsk oppskrift på «kohlrabi mash», lager du altså ikke kålrabistappe.
Kjenn kålrabien igjen på skallet: gult til lilla, tykt og litt voksaktig, med et fast, gulhvitt kjøtt som lukter mildt av kål når du skjærer i den. En god kålrabi er tung i forhold til størrelsen. Er den lett, er den trevlete inni, og trevler forsvinner ikke i stappen.
Slik unngår du vannete kålrabistappe
Vannete stappe er den vanligste feilen, og forklaringen er enkel: kålrabi består av rundt 90 prosent vann. Alt håndverket i denne oppskriften handler om å bli kvitt en del av det vannet før du moser.
Lokket lå på under kokingen. Med lokk kondenserer dampen og renner rett tilbake i kjelen. Kok uten lokk, så forsvinner en del av vannet mens grønnsakene koker.
Grønnsakene fikk ikke dampe av. Dette er det viktigste grepet i hele oppskriften og det som oftest hoppes over. Når du har hellet av vannet, setter du grønnsakene tilbake i den varme, tomme kjelen i to–tre minutter. Du ser dampen stå opp av dem, og det er vann som ellers hadde havnet i stappen.
Du moset for tidlig. Kålrabi som ikke er helt mør, gir fra seg vann når du presser på den, samtidig som bitene nekter å bli glatte. Test med en kniv: den skal gå inn uten at du tar i, som i smør.
Du spedde med kaldt. Kald fløte eller kald kraft stivner smøret og gjør stappen både seig og tynn på én gang. Varm fløten i kjelen kraften sto i, eller bare i mikroen i et halvt minutt.
Og så verktøyet: bruk potetstapper, ikke stavmikser. Poteten i stappen er full av stivelseskorn, og et roterende blad river dem i stykker slik at stivelsen frigjøres. Resultatet er den klissete, limaktige konsistensen alle kjenner fra en mislykket potetmos. Kålrabien tåler stavmikser fint – det er poteten som ikke gjør det – og lager du stappen helt uten potet, kan du faktisk kjøre den glatt med stavmikser.
Hvor mye kålrabistappe per person?
Regn 200 gram rå, uskrellet kålrabi og 70 gram potet per person. Det gir en raus porsjon ved siden av pinnekjøtt eller ribbe, og litt til overs – som er akkurat slik du vil ha det, for stappen er bedre dagen etter enn nesten noe annet på julebordet.
Gjester
Kålrabi
Potet
Gulrot
Smør
Fløte
4
800 g
300 g
150 g
35 g
¾ dl
6
1,2 kg
400 g
200 g
50 g
1 dl
8
1,6 kg
550 g
250 g
65 g
1½ dl
12
2,4 kg
800 g
400 g
100 g
2 dl
Én stor kålrabi veier som regel 1,2–1,5 kilo, så til fire personer kjøper du én liten, og til tolv kjøper du to store. Regn med at rundt 15 prosent forsvinner i skallet – skallet på kålrabi er tykt, og du skal skjære godt innenfor det.
Er dere en stor forsamling, er det verdt å vite at stappen er den enkleste retten på bordet å doble. Du trenger bare en kjele som er stor nok, og litt lengre koketid fordi vannmengden er større.
Kan du lage kålrabistappe dagen før?
Ja, og det er faktisk det smarteste du gjør på julaften. Stappen tåler oppvarming godt fordi den ikke inneholder noe som skiller seg, og den frigjør en kokeplate og en kjele akkurat når kjøkkenet er på sitt travleste.
Slik gjør du: lag stappen helt ferdig, la den kjøle seg raskt ned, og sett den kaldt i en tett boks. Dagen etter varmer du den forsiktig i en tykkbunnet kjele under lokk på lav varme, og rører innimellom. Den vil virke litt fast rett fra kjøleskapet – spe med en skvett varm kraft eller fløte, og rør inn en liten smørklatt til slutt. Da smaker den som nylaget.
Mikrobølgeovnen fungerer også, men da i to omganger med omrøring imellom, ellers blir kantene brennhete mens midten fortsatt er kald.
Frysing: kålrabistappe kan fryses i inntil tre måneder, og den tåler det bedre enn ren potetmos. Frys den i porsjoner, tin den i kjøleskapet over natten, og varm den som over. Poteten gjør at strukturen blir en anelse grovere etter frysing, så pisk inn litt ekstra fløte når du varmer den.
Rester? Bland dem med et egg og litt mel og stek dem som små lapper i smør – det er en av de beste tingene du spiser i romjulen, og de går godt sammen med rester av pinnekjøtt eller ribbe.
Hva serverer du kålrabistappe til?
Kålrabistappe hører først og fremst til det salte, røkte og fete – den er søtlig og mild, og den demper salt kjøtt slik ingen saus klarer.
Pinnekjøtt. Den klassiske parringen, og grunnen til at kålrabistappe søkes mest i desember. Kraften fra dampingen går rett i stappen, så de to rettene henger fysisk sammen. Se hele fremgangsmåten i oppskriften på pinnekjøtt.
Ribbe og medisterpølse. Her er stappen et friskere alternativ til potetene, særlig sammen med surkål eller rødkål, som gir syren.
Salt kjøtt og kokte kjøttretter. Salt lammekjøtt, saltkjøtt og kokt oksebryst er alle rette til stappe, og det er sannsynligvis slik retten oppsto: kokte rotgrønnsaker fra samme kjele som kjøttet. På Vestlandet står den samme kombinasjonen på tallerkenen sammen med raspeballer, der stappen, saltkjøttet og potetballene alle henter smaken sin fra én og samme kraft.
Vilt. Stappen er et undervurdert alternativ til potetmos ved siden av en finnbiff eller en annen kremet viltgryte – den søtlige rotsmaken kler reinsdyrkjøtt særlig godt.
Fårikål og lapskaus. Ikke det opplagte valget, men en skje stappe ved siden av en tallerken kraftig gryte fungerer overraskende godt – prøv det med rester.
Serveringen fortjener også et ord: stappe skal serveres rykende varm, i en forvarmet skål, og gjerne med en liten smørklatt på toppen som smelter mens den står på bordet. Kald stappe er tung og melen, uansett hvor god den var i kjelen.
Lutefisk. På Vestlandet står stappen ofte ved siden av – eller i stedet for – ertestuingen til lutefisk. Den milde sødmen gjør det samme for den lutede fisken som for pinnekjøttet: den demper saltet, og den gir tallerkenen noe fast å spise den løse fisken sammen med.
Varianter av kålrabistappe
Grunnoppskriften tåler mye, men den tåler ikke alt – her er de variantene som faktisk gjør stappen bedre.
Uten potet. Ren kålrabistappe blir lysere i smaken og mer tydelig kålrabi, og den kan kjøres helt glatt med stavmikser siden det ikke er stivelse i den. Til gjengjeld blir den løsere, så bruk mindre væske og litt mer smør.
Med persillerot eller sellerirot. Bytt ut halvparten av potetene. Persilleroten gir en mild anisaktig tone som kler pinnekjøtt godt, mens sellerirot gir mer kraft og passer bedre til oksekjøtt.
Uten fløte. Spe med kraft alene og rør inn litt ekstra smør. Det er den tradisjonelle måten, og den lar smaken av kålrabi stå tydeligere frem enn fløteversjonen.
Med bacon eller brunet smør. Sprøstekte baconterninger strødd over toppen, eller smør som er brunet i pannen til det lukter nøtter og hellet over. Begge deler gjør en enkel stappe til noe folk snakker om.
Krydderet. Muskatnøtt er standarden, og den skal rives fersk – ferdigmalt muskat mister det meste i løpet av et par måneder i skapet. Vil du ha noe annet, prøv en halv teskje tørket timian eller noen dråper eplesidereddik rørt inn til slutt. Eddiken smaker du ikke, men den løfter sødmen i kålrabien.
Ofte stilte spørsmål om kålrabistappe
Hvordan lager du kålrabistappe? Kok kålrabi i terninger i ti minutter uten lokk, tilsett potet og gulrot og kok videre 20–25 minutter til alt er mørt. Hell av vannet, la grønnsakene dampe av i den varme kjelen i to–tre minutter, og mos dem for hånd med potetstapper. Rør inn smør og fløte, spe med varm pinnekjøttkraft, og smak til med muskatnøtt, pepper og salt.
Hvorfor blir kålrabistappen min vannete? Nesten alltid fordi grønnsakene ikke fikk dampe av etter avsiling, eller fordi lokket lå på under kokingen. Kålrabi er rundt 90 prosent vann, og det vannet må ut før du moser.
Kan man ha stavmikser i kålrabistappe? Bare hvis den er uten potet. Stavmikseren river opp stivelseskornene i poteten og gir en klissete stappe. Med potet i moser du for hånd.
Er kålrabi og kålrot det samme? Ja, i Norge er det samme grønnsak – kålrabi på Østlandet, kålrot på Vestlandet. Det engelske kohlrabi er derimot knutekål, en helt annen plante.
Hvor mye kålrabi trenger jeg per person? Rundt 200 gram uskrellet kålrabi og 70 gram potet. Én stor kålrabi på 1,2 kilo rekker til seks personer.
Kan kålrabistappe fryses? Ja, i inntil tre måneder. Tin den i kjøleskapet og varm den forsiktig med en skvett fløte og en smørklatt, så er strukturen tilbake.
Hva er forskjellen på kålrabistappe og potetmos?Potetmos er ren potet og blir glatt og mild, mens kålrabistappe har kålrabien som hovedingrediens og derfor er søtligere, grovere og mer smaksrik. Stappe moses dessuten bevisst litt grovt – du skal kunne se at den er laget for hånd.
Cottage pie er engelsk hverdagsmat på sitt mest håndfaste: krydret kjøttdeig med løk, gulrot og erter i bunnen, et lokk av potetmos over, og griljermel og smør på toppen som blir til en sprø, gyllen skorpe i ovnen.
Navnet kommer av at retten var vanlig mat blant folk som bodde i små hus og hytter – cottage betyr nettopp hytte. Den er født som fattigmannskost på slutten av 1700-tallet, da poteten så vidt hadde blitt hverdagsmat i England, og det merkes fortsatt: her er verken dyre stykningsdeler eller ingredienser du må lete etter.
Retten er dessuten en av de få middagene som blir bedre av rester. Har du potetmos til overs fra i går, er du halvveis i mål. Oppskriften finner du her nedenfor.
Oppskrift: Cottage pie
Forberedelse25 minutter
Steketid50 minutter
Porsjoner4 porsjoner
Ingredienser
900 g melne poteter – for eksempel beate eller pimpernell
3½ dl melk
50 g smør til mosen
Salt og pepper
1 løk
2 gulrøtter – kan sløyfes
150 g erter, ferske eller frosne – kan sløyfes
450 g kjøttdeig av storfe
1 ss madeira – eller portvin, kan sløyfes
30 g smør til steking
2 ss griljermel
30 g smør til toppen + litt til formen
Fremgangsmåte
Skrell potetene og skjær dem i mindre terninger – jo mindre de er, jo raskere koker de.
Kok potetene i usaltet vann til de er helt møre. Hell av vannet, og la potetene dampe tørre i gryten et minutts tid.
Mens potetene koker, gjør du klar kjøttblandingen.
Skrell og finhakk løken, og skjær gulrøttene i små terninger.
Bland kjøttdeigen med løk, gulrot, erter og madeira, og smak til med salt og pepper.
Smelt 30 g smør i en gryte, og stek blandingen i cirka 5 minutter til kraften er dampet av.
Sett ovnen på 220 °C.
Smør en ildfast form, og fordel kjøttblandingen i et jevnt lag i bunnen.
Mos potetene med melk og smør, og smak til med salt og pepper. Mosen skal være fastere enn vanlig potetmos.
Fordel potetmosen over kjøttet i et jevnt lag.
Dryss over griljermel, og legg små klatter smør oppå.
Stek formen midt i ovnen i 15 minutter, til toppen er gyllen. Server varm.
Godt tips: Kok potetene i USALTET vann, og la dem dampe tørre før du moser dem. Salt i kokevannet trekker vann inn i poteten, og en våt mos klarer ikke å bære seg selv som lokk. Mosen skal være fastere enn den du lager som tilbehør – blir den for løs, bruker du bare litt mindre melk neste gang.
Slik gjør du – steg for steg
1. Skrell potetene, og skjær dem i små terninger.2. Kok potetene møre i usaltet vann, og la dem dampe tørre.3. Finhakk løken, og skjær gulrøttene i små terninger.4. Stek kjøttblandingen i smør i cirka 5 minutter.5. Fordel kjøttet i formen, og legg potetmosen over i et jevnt lag.6. Dryss over griljermel, og legg små klatter smør oppå.
Cottage pie eller shepherd’s pie – hva er forskjellen?
Forskjellen er kjøttet, og bare kjøttet. Cottage pie lages med kjøttdeig av storfe, mens shepherd’s pie lages med lammekjøttdeig – shepherd betyr gjeter, og en gjeter passer sauer. Alt annet er likt: samme potetmos, samme lokk, samme ovn.
I praksis blandes navnene hele tiden, også i England, og i Norge er det stort sett cottage pie som brukes uansett hvilket kjøtt som ligger i formen. Cottage pie er også det eldste navnet – det dukker opp i engelske kokebøker rundt 1790, mens shepherd’s pie først kom omtrent hundre år senere.
Vil du lage den ekte shepherd’s pie, bytter du kjøttdeigen med lammekjøttdeig og krydrer med litt tørket rosmarin eller timian. Da er du ganske nær en fårikål i smak, bare i helt annen form.
Kjøttdeig eller karbonadedeig?
Her skiller Norge seg fra de fleste andre land, for vi har to produkter der andre bare har ett. Karbonadedeig er rent storfekjøtt med maks 6 prosent fett, mens kjøttdeig har opptil 14 prosent og som regel er blandet.
Til cottage pie vil jeg klart anbefale vanlig kjøttdeig. Fettet er det som gir smak til kjøttlaget, og siden det ikke er noen saus i retten, er det lite annet å hente smaken fra. Bruker du karbonadedeig, blir bunnen fort tørr og litt kjedelig – da bør du øke smøret i gryten og gjerne ha i en spiseskje tomatpuré som får steke med.
Steketiden er like viktig som fettet. Kjøttet skal stekes, ikke kokes: la det ligge i gryten til væsken har dampet bort og kjøttet begynner å få farge. Gjør du ikke det, havner all kraften i bunnen av formen, og retten blir vasstrukken under mosen.
Madeira er den skjulte ingrediensen
Én spiseskje madeira høres ikke ut som mye, men det er nettopp den som gir retten dybden. Madeira er en søtlig, oksidert vin som bidrar med det samme som en god kraft ville gjort – uten at du må koke kraft.
Har du ikke madeira i skapet, funker portvin, sherry eller en skvett worcestershiresaus like godt. Du kan også sløyfe den helt; retten henger sammen uansett, men da bør du salte og pepre litt kraftigere enn du tror er nødvendig.
Potetlokket har sin egen hemmelighet: bruk melne poteter, kok dem i usaltet vann, og la dem dampe tørre før du moser dem. En løs mos synker ned i kjøttet i stedet for å ligge oppå det. Skal du ha noe grønt i mosen, kan du bytte ut en del av potetene med ertepuré – det gir både farge og litt sødme.
Vegetarisk cottage pie, tilbehør og rester
Retten blir god helt uten kjøtt. Bytt kjøttdeigen med kokte, godt avrente brune eller grønne linser, eller en blanding av linser og finhakket sopp. Metoden er den samme som i vår vegetarbolognese med belugalinser: linsene skal koke inn, ikke svømme. Vil du ha den vegansk, lager du mosen på plantemelk og olje.
Cottage pie er en hel middag i seg selv, så tilbehøret bør være lett og friskt. En enkel grønn salat med syrlig dressing er det opplagte, og en gulrotsalat gjør samme nytten. Vil du ha noe å tørke opp formen med, passer et stykke hvitløksbrød.
Retten holder seg tildekket i kjøleskapet i to-tre dager og kan varmes i ovnen på 180 °C i 20-25 minutter. Mikrobølgeovnen gjør skorpen bløt, så den vil jeg styre unna. Den kan også fryses, enten i porsjoner eller som hel form – potetmosen blir litt mer kornete etter frysing, men smaken feiler ingenting. Tin i kjøleskapet over natten, og gi den 30 minutter i ovnen.
Ofte stilte spørsmål om cottage pie
Hva er cottage pie laget av? Kjøttdeig av storfe stekt med løk, gjerne gulrot og erter, dekket av et lag potetmos og gratinert i ovnen med griljermel og smør. Det er ingen deig i retten, selv om den heter pie.
Hvor lenge skal den i ovnen? 15 minutter på 220 °C når både kjøtt og mos er varme når de går i formen. Er retten satt sammen på forhånd og kommer kald fra kjøleskapet, trenger den 35-40 minutter på 200 °C.
Kan jeg lage den dagen før? Ja, og det er en av rettens største fordeler. Sett den helt ferdig sammen, avkjøl, og sett den tildekket i kjøleskapet i inntil et døgn. Husk den lengre steketiden.
Hvorfor blir bunnen vassen? Enten fordi kjøttet har kokt i stedet for å steke, så kraften ikke har fått dampe av, eller fordi grønnsakene slipper vann i ovnen. Stek kjøttet til væsken er borte, og hell av en eventuell rest før du fordeler det i formen.
Kan jeg bruke rester av kjøttkaker eller stek? Ja – retten er opprinnelig en restemiddag. Kjør kokt kjøtt raskt i en hakker, og bruk det som det er. Da hopper du rett til steg 8.
Her på GodtNoe vil du finne masse spennende tradisjonelle oppskrifter. Vi viser deg alt fra enkle og billige retter, til mere avanserte retter du kan imponere med. Om du ønsker tips til hva du kan ta med som vertinnegave, servere familien eller ta med i matpakken, så sjekk ut alle våre oppskrifter!
