Potetsalat med asparges er en sommerlig potetsalat med grønne asparges, erter og blomkarseblader, vendt i en kremet dressing av majones, to typer sennep, honning og sitron – god både på en varm sommerdag og midt på vinteren med frosne erter.
Oppskriften gir fire porsjoner og tar 15 minutter å forberede og 15 minutter å koke – i tillegg må potetene få kjøle seg ned før de skjæres og blandes med dressingen. Bare halvparten av dressingen vendes inn i salaten; resten settes frem ved siden av, slik at alle som vil ha mer, kan forsyne seg selv.
Salaten er typisk sommermat i juni med nypoteter og friske, grønne asparges, men du kan lage den hele året hvis du bruker frosne erter. Server den til fiskekaker, kokt skinke, grillet kylling – eller alt annet du ellers ville servert en kald potetsalat til. Den fungerer også fint som én av flere retter på et sommerlig koldtbord, ved siden av salater, kjøtt og fisk i andre farger og konsistenser.
Lenger ned finner du svar på hvor mye potetsalat med asparges du trenger per person, om du kan fryse den, om du kan lage den dagen før, hva blomkarse egentlig er, og hva salaten passer aller best til.
Potetsalat med asparges og erter
Forberedelse15 minutter
Koketid15 minutter
Porsjoner4
Ingredienser
Salat:
500 g poteter – gjerne små poteter
200 g grønne asparges
25 g blomkarseblader – kan byttes ut med annen salat, f.eks. feltsalat eller ruccola
200 g erter – gjerne frosne og opptinte
25 g saltede mandler
Minst 4 blomkarseblomster – gjerne flere
Dressing:
1½ ss majones
½ ss dijonsennep
½ ss grov sennep
½ ss flytende honning
½ ss sitronsaft
Salt og pepper
Fremgangsmåte
Skrubb eller skrell potetene, og kok dem møre i lettsaltet vann.
Skyll imens aspargesene, brekk av de nederste, treaktige endene, og skjær dem i ca. 5 cm lange biter.
Ha aspargesbitene i en bolle, dekk dem med kokende vann, og la dem stå i ca. 5 minutter.
Hell av potetene når de er møre, og la dem avkjøles.
Rør imens sammen en dressing av majones, de to typene sennep, honning og sitronsaft; smak til med salt og pepper.
Hell av aspargesbitene, skyll dem i kaldt vann, og la dem renne godt av.
Skjær potetene i to – eller i tykke skiver.
Skjær eventuelt blomkarsebladene i mindre biter.
Bland poteter, asparges, blader og erter i en bolle, og vend inn halvparten av dressingen.
Hakk de saltede mandlene grovt, og strø dem over salaten.
Topp med blomkarseblomster.
Sett resten av dressingen på bordet ved siden av, slik at de som vil ha mer, kan forsyne seg selv.
Godt tips: Vend bare halvparten av dressingen i salaten, og sett resten frem ved siden av – da blir potetene bare lett dekket, og gjestene kan forsyne seg med mer selv.
Slik lager du potetsalat med asparges, steg for steg
1. Kok potetene.2. Gjør klar aspargesen.3. Hell kokende vann over aspargesen.4. Rør sammen dressingen.5. Bland salaten med dressingen.6. Topp med blomkarseblomster.
Hvor mye potetsalat med asparges trenger du per person?
Regn med rundt 125 gram poteter per person – mindre enn tommelfingerregelen på 150–250 gram poteter per person i en vanlig potetsalat, fordi ertene og aspargesen også gir salaten fylde i denne varianten.
Nøyaktig hvor mye du trenger, avhenger av hva salaten skal serveres til, og hvem gjestene er: er potetsalaten bare ett av flere tilbehør til en stor grillmiddag, holder det gjerne med litt mindre per person, mens du kan runde litt opp hvis den er hovedtilbehøret og gjestene stort sett er voksne. Skal du regne for barn, holder det som regel med enda mindre.
Kan du fryse potetsalat med asparges?
Nei, potetsalat med asparges bør ikke fryses – potetene blir våte og klumpete når de tines, og majonesen i dressingen skiller seg og blir oljete.
Rester av salaten kan spises i et døgn eller to hvis de står i kjøleskapet, men salaten er penest samme dag. Vil du planlegge litt, er det bedre å forberede enkeltdelene på forhånd enn å fryse den ferdige salaten – se neste avsnitt.
Kan du lage potetsalaten dagen før?
Ja, du kan koke potetene og røre sammen dressingen dagen før, men vent med å sette sammen selve salaten til like før servering.
Grunnen er enkel: sitronsyren i dressingen gjør aspargesen olivengrå over tid, blomkarsebladene faller sammen, og mandlene mister sprøheten hvis de ligger i salaten for lenge. Oppbevar derfor potetene og dressingen hver for seg i kjøleskapet, og bland alt sammen med asparges, erter, blader, mandler og blomster rett før du serverer.
Hva er blomkarse?
Blomkarse (Tropaeolum majus) er en spiselig blomsterplante med runde blader og traktformede, oransje eller gule blomster som gir salaten både farge og en mild, pepperaktig smak.
Har du ikke blomkarse for hånden, kan du bytte ut bladene med en annen salat, for eksempel feltsalat eller ruccola. Andre spiselige blomster som morgenfrue (calendula) og stemorsblomst (viola) fungerer også fint på toppen. Bruk alltid usprøytede blomster – enten fra egen hage eller kjøpt som spiselige blomster – aldri blomster fra en vanlig blomsterbutikk, som ikke er merket som spiselige.
Blomkarse er dessuten en takknemlig plante å dyrke selv: den vokser raskt fra frø i vanlig hagejord eller en stor krukke, og både blader og blomster kan høstes gjennom hele sommeren og et stykke ut på høsten.
Hva passer potetsalat med asparges til?
Potetsalat med asparges passer til fiskekaker, kokt skinke, grillet kylling og alt annet du ellers ville servert en kald potetsalat til.
Skal du sette sammen et sommerbord, er kokt skinke et lettvint og klassisk valg ved siden av – salaten er syrlig og frisk nok til å balansere det salte kjøttet. Vil du heller ha en salat med lignende ingredienser, men en annen vri, kan du også prøve italiensk salat med erter og asparges, som bruker de samme grønnsakene i en annen dressing.
Hvilke poteter bør du bruke?
Bruk gjerne små, faste poteter til potetsalat med asparges – de holder formen bedre enn melne poteter og smuldrer ikke opp når du blander salaten.
Små poteter er som regel møre etter 12–15 minutters koking; stikk i den største for å sjekke at den er ferdig. La potetene kjøle seg godt ned før du skjærer og vender dem i dressingen, for varme poteter smuldrer lettere og får majonesen til å skille seg. Foretrekker du en variant helt uten majones, kan du forresten se på potetsalat uten majones, som er grønn med avokado og rødløk i stedet.
Skreller du potetene, koker de litt raskere, men lar du skallet være på, holder de bedre på både smak og form under kokingen – det er derfor mange velger å bare skrubbe dem rene i stedet for å skrelle dem helt.
Eggesalat er den påleggssalaten de fleste av oss har et forhold til: seks egg, litt majones og rømme, og en skje med noe grønt oppi. Den tar 25 minutter fra kjelen settes på til den står ferdig i skåla, og den koster nesten ingenting – seks egg er fire gode brødskiver, en porsjon til koldtbordet eller fyll i to baguetter.
Forskjellen på en eggesalat som er kremete og en som er tørr og oppstykket, ligger i ett grep: plommene skal moses inn i dressingen før eggehvitene vendes i. Da binder plommene majonesen og rømmen til en glatt krem, og du slipper å fylle på med mer majones for å få salaten til å henge sammen. Under oppskriften forklarer jeg hvorfor det virker – og hvordan du koker egg uten det grågrønne laget rundt plommen.
Oppskrift: Klassisk eggesalat med vårløk
Forberedelse15 minutter
Koketid10 minutter
Porsjoner4
Ingredienser
6 store egg
2 ss majones
2 ss seterrømme, eller vanlig rømme 35 %
2 ts dijonsennep
2 stk vårløk, finhakket
1 ss finhakket gressløk
1 ss finhakket sylteagurk, valgfritt
1 ts sitronsaft
1/4 ts salt
1/4 ts nykvernet pepper
Fremgangsmåte
Kok opp vann i en kjele, så det så vidt dekker eggene med en centimeter. Skru ned til det bare putrer, og senk eggene forsiktig ned i vannet med en skje – ett om gangen, så de ikke slår i bunnen og sprekker. Kok dem i nøyaktig 10 minutter.
Løft eggene rett over i en bolle med kaldt vann og noen isbiter, og la dem stå i 5 minutter. Isvannet stopper kokingen med én gang, og det er også det som gjør at skallet slipper lett. Sett i gang med dressingen mens de kjøles.
Knekk skallet forsiktig mot benkeplaten til det er sprukket over hele egget, og skrell eggene under rennende kaldt vann. Vannet legger seg mellom hinnen og eggehviten og løsner skallet i store fliker i stedet for i små biter.
Del eggene i to på langs, og løft plommene ut med en teskje. Legg plommene i en bolle for seg, og eggehvitene på en fjøl.
Mos plommene med en gaffel sammen med majones, seterrømme og dijonsennep til du har en helt glatt, lysegul krem uten klumper. Dette er dressingen – den blir kremete av plommene selv, ikke av mer majones.
Grovhakk eggehvitene i biter på rundt en centimeter, og vend dem inn i dressingen sammen med vårløk, gressløk og sylteagurk. Vend forsiktig, så bitene holder formen. Smak til med sitronsaft, salt og pepper helt til slutt, og sett salaten kaldt i minst en halvtime hvis du har tid.
Godt tips: Salt eggesalaten helt til slutt, og gjerne først rett før den skal spises. Salt trekker væske ut av eggehviten, så en salat som er saltet kvelden før, ligger gjerne i en liten dam neste dag. Skal den stå over natten, rører du den sammen uten salt og smaker til når du tar den fram.
Slik gjør du – steg for steg
1. Senk eggene ned i vannet med en skje, ett om gangen.2. Rett over i isvann – det stopper kokingen med én gang.3. Skrell eggene under rennende kaldt vann.4. Del eggene i to, og løft plommene ut for seg.5. Mos plommene inn i dressingen til den er helt glatt.6. Vend inn grovhakket eggehvite og vårløk til slutt.
Hvorfor skal plommene moses inn i dressingen?
Plommene skal moses inn i dressingen fordi de er en emulgator, akkurat som i majones. Eggeplomme inneholder lecitin, som holder fett og væske sammen i stedet for å la dem skille seg – det er nettopp derfor majones lages av eggeplomme og olje i utgangspunktet. Moser du plommene sammen med majonesen, rømmen og sennepen, får du en tykk, glatt dressing av de samme seks eggene du allerede har kokt.
De fleste oppskrifter hakker hele egget og rører alt sammen i ett. Det fungerer, men da ligger plommene som tørre smuler mellom bitene, og eneste måten å få salaten kremete på er å øke majonesen. Med plommene i dressingen holder to spiseskjeer majones og to spiseskjeer rømme til seks egg – og eggehvitene blir liggende som tydelige biter i stedet for å bli most sammen med resten.
Hvordan koker du egg uten det grå laget rundt plommen?
Det grågrønne laget rundt plommen kommer av at egget har kokt for lenge, og det unngår du med 10 minutters koketid og et isbad rett etterpå. Laget er jernsulfid: svovelforbindelser i eggehviten reagerer med jernet i plommen når egget holdes varmt lenge nok, og resultatet legger seg som en ring i overgangen mellom hvite og plomme. Det er helt ufarlig å spise, men det smaker svakt av svovel og ser grått ut i en salat som ellers skal være lysegul.
Ringen begynner å vise seg fra rundt 12 minutter, og den fortsetter å utvikle seg så lenge egget er varmt – også etter at du har tatt kjelen av platen. Derfor er isvannet like viktig som klokka: fem minutter i kaldt vann med isbiter tar egget ned under den temperaturen der reaksjonen går, og gir deg samtidig et skall som slipper i store fliker. Legger du eggene på benken for å kjøles av seg selv, får du ringen selv om du kokte dem i nøyaktig 10 minutter.
Hva bruker du eggesalat til?
Eggesalat brukes først og fremst som pålegg på brødskiva, og seks egg rekker til fire godt fylte skiver. Et grovt brød eller et knekkebrød gir bedre motvekt enn loff, fordi salaten er myk og fet hele veien og trenger noe som knaser. Grove rundstykker delt i to og fylt med eggesalat og en skive agurk er den enkleste matpakka som finnes.
Ellers er den en fast post på koldtbordet, på påskefrokosten og på julefrokosten – de to periodene der nordmenn søker mest etter oppskriften. Den er også fyll i baguetter, bagels og sandwicher, og den kan serveres som liten forrett i skåler formet av salatblad. Skal den på et fat sammen med annet pålegg, gjør en skål sylteagurk ved siden av mer for balansen enn noe annet du kan sette fram.
Hvor lenge holder hjemmelaget eggesalat seg?
Hjemmelaget eggesalat holder seg 2–3 dager i kjøleskapet i en tett boks. Den inneholder både kokt egg og majones, og begge deler er ferskvare – den tåler derfor ikke like lenge som en syltet eller sur salat. Sett den kaldt med en gang du har rørt den sammen, og la den ikke stå framme på bordet lenger enn selve måltidet.
Eggesalat skal ikke fryses. Majonesen skiller seg når den tines, og eggehviten blir gummiaktig og slipper vann, så du sitter igjen med en grynete masse i en dam. Skal du forberede noe på forhånd, koker du heller eggene inntil en uke før – hardkokte egg med skallet på holder seg fint så lenge i kjøleskapet – og rører salaten sammen samme dag den skal spises. Lukter salaten surt eller skarpt, kastes den uansett hva kalenderen sier.
Ofte stilte spørsmål om eggesalat
Er eggehakk og eggesalat det samme? Ja, i praksis er det samme rett. «Eggehakk» er det eldre norske navnet på hakkede, hardkokte egg rørt sammen med majones, og mange bruker de to ordene om hverandre den dag i dag. Ordet brukes i tillegg om selve kjøkkenredskapen: en eggehakker med kniver eller ståltråder, som deler et hardkokt egg i jevne skiver eller terninger i én bevegelse.
Kan jeg lage eggesalat uten majones? Ja. Bytt majonesen med like mye seterrømme, gresk yoghurt eller cottage cheese, altså fire spiseskjeer til sammen. Da er det enda viktigere å mose plommene inn i dressingen, for det er plommene som må gjøre jobben med å binde den når majonesen er ute. Regn med at en salat uten majones blir litt friskere og litt mindre fyldig, og at den tåler enda kortere tid i kjøleskapet.
Hvor mange egg trenger jeg per person? Halvannet egg per person er en god tommelfingerregel til brødskive, altså seks egg til fire. Skal eggesalaten på et koldtbord med mye annet pålegg, holder det med ett egg per person. Skal den være hovedretten i en lunsj, regner du to.
Hvorfor blir eggesalaten min vannete? Nesten alltid på grunn av saltet. Salt trekker væske ut av eggehviten, og den væsken samler seg i bunnen av skåla etter noen timer. Smak til med salt helt til slutt, og aller helst rett før servering. Bruker du lettrømme i stedet for seterrømme, blir salaten også tynnere etter en natt i kjøleskapet.
Italiensk salat med erter, gulrot og hvit asparges er den gamle typen påleggssalat – den som lå på skinkeskiven før kålen overtok. Den tar ti minutter å lage, den skal trekke et par timer i kjøleskapet, og den holder seg 3-5 dager i en tett boks.
Kjøper du italiensk salat i butikken i dag, får du noe annet: raspet gulrot og finsnittet hodekål i majones. Det er dagens norske variant, og den er god – men den er ikke den samme salaten. Produsenten bak den mest solgte utgaven bekrefter selv at erter hørte til før i tiden. Denne oppskriften er den varianten, og den kommer fra dansk side av grensen, der erter og asparges aldri forsvant.
Under oppskriften ser du hva som skiller de to salatene, hvorfor en rett uten en eneste italiensk ingrediens heter italiensk, og hva salaten passer til. Oppskriften står øverst.
Italiensk salat med erter og asparges
Forberedelse5 minutter
Koketid5 minutter
PorsjonerCa. 3 dl
Ingredienser
75 g hvit asparges i biter, fra glass eller boks
90 g gulrot
75 g grønne erter, gjerne tinte fra frys
2 ss majones, gjerne hjemmelaget
1,5 ss crème fraîche
1 klype sukker
Salt og pepper
Fremgangsmåte
Sett aspargesbitene til avrenning i en sil.
Skrell gulrøttene og skjær dem i små terninger, omtrent på størrelse med ertene.
Ha gulrotterningene i en liten kjele med akkurat nok vann til å dekke.
Tilsett litt salt og kok opp.
La gulrøttene koke til de så vidt er møre – det tar 2-3 minutter.
Hell av vannet og skyll gulrøttene i kaldt vann.
La gulrøttene renne godt av seg i silen.
Rør sammen majones og crème fraîche i en bolle som er stor nok til grønnsakene også.
Smak til med sukker, salt og pepper.
Ha asparges, gulrot og erter i bollen, og vend alt godt sammen.
La salaten trekke et par timer i kjøleskapet før servering.
Godt tips: Vil du unngå svarte prikker i salaten, bruker du hvit pepper i stedet for svart. Og skjær gulrotterningene på størrelse med ertene – det er ikke pynt, men det som gjør at salaten ikke blir rotete å spise på en brødskive. Salaten holder seg 3-5 dager i en boks med tett lokk i kjøleskapet.
Slik gjør du, steg for steg
1. Sett aspargesbitene til avrenning i en sil.2. Skrell gulrøttene og skjær dem i små terninger.3. Kok gulrotterningene 2-3 minutter i lettsaltet vann.4. Hell av vannet og skyll terningene i kaldt vann.5. Rør sammen majones og crème fraîche, og smak til.6. Vend asparges, gulrot og erter inn i dressingen.
Hva er i italiensk salat?
I denne italienske salaten er det tre grønnsaker og en kremet dressing – ikke mer. Slik fordeler det seg på omtrent 3 dl ferdig salat:
Hvit asparges, 75 g. Fra glass eller boks, godt avrent i en sil. Aspargesen er den milde, litt søtlige tonen i salaten, og den er samtidig det som skiller den gamle varianten fra dagens.
Gulrot, 90 g. Skrelt og skåret i terninger på størrelse med ertene, kokt 2-3 minutter og skylt i kaldt vann. Koker de for lenge, faller terningene fra hverandre i dressingen.
Grønne erter, 75 g. Enklest tinte fra fryseren – da skal de ikke kokes, bare vendes inn til slutt. Friske erter er harde og melne rå, så dem koker du to minutter sammen med gulrøttene og skyller kalde.
Dressingen. 2 ss majones og 1,5 ss crème fraîche. Crème fraîchen gjør salaten litt lettere og litt syrligere enn ren majones.
Smaken. En klype sukker, salt og pepper. Sukkeret er ikke der for å gjøre salaten søt, men for å løfte gulrøttene.
Bruker du erter rett fra fryseren, kan du ha dem i kokevannet sammen med gulrotterningene helt til slutt, eller helle kokende vann over dem og la dem stå et par minutter. La dem renne godt av seg uansett – det er dét trinnet som avgjør om salaten blir kremet eller vassen.
Hva er forskjellen på coleslaw og italiensk salat?
Coleslaw er kål og gulrot i en dressing – og det er nettopp dét dagens norske italienske salat også er, mens den gamle varianten er erter, gulrot og asparges uten kål. Forskjellen ligger altså ikke der folk tror:
Coleslaw: finsnittet hodekål og raspet gulrot, dressing av majones og gjerne rømme, ofte med eddik eller sitron. Amerikansk av opphav, og den serveres som tilbehør.
Dagens norske italienske salat: finsnittet hodekål og raspet gulrot i majones, med sitron eller hvitvinseddik. Ingrediensene er i praksis de samme som i coleslaw – forskjellen er at den brukes som pålegg og er finere snittet.
Den gamle italienske salaten – denne: kokte gulrotterninger, grønne erter og hvit asparges i majones og crème fraîche. Ingen kål i det hele tatt, og konsistensen er en helt annen: terninger og erter i en tykk dressing, ikke strimler.
Og her er det som ingen av de norske sidene har med i selve oppskriften: ertene forsvant underveis. I kommentarfeltet under Mills’ egen oppskrift spør en leser hvor ertene er blitt av, og Mills svarer at italiensk salat ofte inneholdt erter før i tiden, og at deres versjon følger dagens variant. Svaret står altså i et kommentarfelt, ikke i selve oppskriften – og det forklarer hvorfor så mange husker salaten annerledes enn den de får i butikken.
Hvorfor kalles det italiensk salat?
Forklaringen du møter overalt, er fargene: grønne erter, hvit majones og rød gulrot, som fargene i det italienske flagget. Den er grei å ha, men den er ikke dokumentert, og det er flere ting som skurrer:
Fargeteorien. Grønt, hvitt og rødt. Wikipedia kaller den selv en teori og bemerker at avgjørende belegg ikke er funnet. Gulrot er dessuten oransje, ikke rød.
Salaten er ikke italiensk. I Italia heter den insalata russa, russisk salat, og den regnes for å komme fra det russiske kjøkkenet. Bestiller du italiensk salat på ferie i Italia, får du ikke dette.
Resten av Europa peker mot Russland, ikke Italia. Spania sier ensaladilla rusa, altså russisk salat, og italienerne selv sier insalata russa. Det er bare Norge og Danmark som har landet på Italia. Sverige og Polen har droppet landene helt og kaller den legymsallad og sałatka jarzynowa – begge etter grønnsakene i den.
Fargene passer bare på én av variantene. Det grønne i flaggforklaringen er ertene – og de er ikke med i dagens norske salat. Kål og gulrot gir hvitt og oransje, og da er teorien plutselig uten sitt eget bevis.
Fra dansk hold kommer enda et hint: Ordbog over det danske Sprog fra 1927 beskriver italiensk salat som laget av makaroni, gulrot og asparges – uten erter i det hele tatt. Makaronien var den eneste virkelig italienske ingrediensen i retten, og den er borte. Ertene kom inn senere. Flaggforklaringen ser dermed ut til å være funnet på i etterkant, etter at innholdet allerede hadde endret seg.
Hva bruker du italiensk salat til?
Italiensk salat er pålegg og skal ligge oppå en kjøttskive på brødskiven – ikke spises fra en bolle som en salat. Slik bruker jeg den:
På kokt skinke. Den klassiske. Grovbrød, smør, et salatblad, en stor brettet skinkeskive og 1-2 ss salat på toppen.
På skinkestek eller annen stekt skinke. Det salte kjøttet tåler den fete dressingen godt.
Til kaldt kjøtt på koldtbordet. Den er den milde blant påleggssalatene og gjør seg ved siden av de sterkere.
Med sylteagurk ved siden av. Mange nordmenn vil ha sylteagurk i selve salaten. Vil du prøve, hakker du en liten sylteagurk fint og vender den inn til slutt – da får du den norske mellomvarianten.
Pyntet. En halv cherrytomat og en dusk dill. To sekunders arbeid, og det gjør noe med fatet.
Italiensk salat holder seg 3-5 dager i kjøleskapet i en boks med tett lokk, og den blir bedre av å stå. Den trenger faktisk et par timer før den er seg selv – dressingen skal rekke å trekke smak fra gulrot og asparges.
Tre ting korter holdbarheten unødvendig ned: grønnsaker som ikke har rent ordentlig av seg, så det samler seg væske i bunnen; en bolle uten lokk, så overflaten tørker; og hjemmelaget majones på rå eggeplommer, som krever at salaten blir stående kaldt hele tiden. Skal salaten stå framme på et koldtbord i flere timer, er kjøpt majones det trygge valget.
En grønn salat er den ene retten som passer til alt – og denne er grønn hele veien, ikke bare drysset med litt persille til slutt. I bollen er det kruset salat, avokado, grønne oliven, grønne erter og en god neve persille. Fem ting, og det er med vilje.
Du kan godt ha i andre farger – valnøtter, feta, granateplekjerner eller litt rød chili – men da er det ikke lenger en grønn salat, da er det bare en salat. Og skal den stå på koldtbordet eller ved siden av grillmaten, er det nettopp det grønne som gjør at den ikke konkurrerer med alt det andre på bordet.
Dressingen er en klassisk vinaigrette med rapsolje, dijonsennep, eplesidereddik og honning, og den serveres ved siden av i stedet for å vendes inn. Det er en grunn til det, og den står lenger ned. Oppskriften kommer her.
Grønn salat
Forberedelse15 minutter
Totaltid15 minutter
Porsjoner4 porsjoner
Ingredienser
1 stort hode kruset salat – lollo bionda eller frisée
1½-2 avokadoer – avhengig av størrelsen
Litt sitronsaft
10-12 grønne oliven – uten stein
100 g grønne erter
1 liten bunt persille
2 ss rapsolje
1 ts dijonsennep
1 ss eplesidereddik
1 ss honning
Salt og pepper
Fremgangsmåte
Del salathodet fra hverandre, og skjær bort det grove i bunnen.
Skyll salatbladene, og la dem tørke – gjerne i en salatslynge.
Riv bladene i to eller fire, så de er enklere å få på gaffelen.
Legg salatbladene i en bolle eller på et fat.
Del avokadoene, ta ut steinen, og skrap ut fruktkjøttet med en skje.
Skjær fruktkjøttet i mindre biter, og drypp sitronsaft over, så de ikke blir brune.
Ha avokadoen ned i salaten.
Del olivenene i to, og ha dem i sammen med de grønne ertene.
Grovhakk persillen, og dryss den over.
Visp en dressing av olje, sennep, eplesidereddik og honning, og smak til med salt og pepper.
Server salaten med dressingen ved siden av, så alle kan dosere selv.
Godt tips: Server dressingen ved siden av i stedet for å vende den inn. Salt og syre trekker vann ut av salatbladene, og en vendt salat faller sammen på 10-15 minutter – bunnen blir våt og bladene slappe. Skal du forberede salaten, kan blader, erter og oliven gjøres klare om formiddagen og stå tildekket i kjøleskapet. Avokadoen og dressingen venter til det er en time igjen.
Slik gjør du – steg for steg
1. Del salathodet fra hverandre, og skjær bort det grove i bunnen.2. Skyll bladene, og la dem tørke – gjerne i en salatslynge.3. Riv bladene i to eller fire ned i bollen.4. Del avokadoen, ta ut steinen, og drypp sitronsaft over kjøttet.5. Del olivenene, og ha i erter og grovhakket persille.6. Visp dressingen, og server den ved siden av salaten.
Hva har man i en grønn salat?
Alt grønt du liker, og som er i sesong – men hold deg til fire-fem ting utover salatbladene. Fyller du bollen med tjue ingredienser, blir uttrykket rotete og smaken forvirret, og salaten blir ikke bedre av det.
Den enkleste måten å holde styr på det er å velge én ting fra hver kategori:
Noe fett og mykt – avokado, som her. Eller pistasjkjerner.
Noe salt – grønne oliven, kapers eller syltet jalapeño.
Noe sprøtt og søtt – grønne erter, sukkererter eller agurk.
Noe med tyggemotstand – stangselleri, grønn paprika, haricots verts eller blanchert grønn asparges.
Urter – persille, mynte, koriander, dill, gressløk eller brønnkarse.
Du trenger heller ikke bruke kruset salat. Hodesalat, spinat, ruccola og bladpersille fungerer like godt, og en blanding av flere typer er som regel bedre enn én type alene. Vil du ha noe helt annet på bordet, har vi også en gresk salat og en potetsalat uten majones med avokado.
Hvordan lager jeg en dressing til grønn salat?
En klassisk vinaigrette er den beste og raskeste dressingen til en grønn salat. Du trenger:
2 ss rapsolje – eller olivenolje
1 ss eplesidereddik
1 ss honning
1 ts dijonsennep
Salt og pepper
Slik gjør du:
Ha salt, pepper, sennep, honning og eddik i en liten bolle eller et glass med lokk.
Rør eller rist til saltet har løst seg opp.
Tilsett oljen litt om gangen mens du visper, til dressingen samler seg.
Smak til – mangler den noe, er det som regel salt, ikke syre.
Forholdet er det som er verdt å huske: to deler olje til én del syre. Da kan du skalere opp og ned uten å måle etter en oppskrift, og du kan bytte eplesidereddiken med sitronsaft, hvitvinseddik eller balsamico uten at det velter. Sennepen er ikke bare smak – den er det som holder olje og eddik sammen, så dressingen ikke skiller seg mens den står. Uten sennep skiller den seg på et par minutter. Vil du heller ha noe kremet, passer mormordressing like godt til de grønne bladene.
Skal dressingen vendes inn eller stå ved siden av?
Ved siden av, og det er ikke av høflighet. Salt og syre trekker vann ut av salatbladene – akkurat det samme som skjer når du salter agurk – og en vendt salat faller sammen på 10-15 minutter. Bunnen av bollen blir våt, bladene blir slappe, og resten av kvelden står den og ser trist ut.
Derfor står dressingen i en liten skål ved siden av. Skal salaten først vendes, gjør det på bordet rett før servering, og bruk mindre enn du tror. En vinaigrette skal legge seg som en hinne på bladene, ikke samle seg i bunnen.
Det er også dette som avgjør hva du kan gjøre klart på forhånd – og det er verdt å vite når salaten skal på et koldtbord. Blader, erter og oliven kan gjøres klare om formiddagen og stå tildekket i kjøleskapet. Avokadoen og dressingen venter til det er en time igjen.
Slik unngår du at avokadoen blir brun
Drypp sitronsaft over avokadobitene med én gang de er skåret. Syren bremser oksidasjonen som gjør fruktkjøttet mørkt, og forskjellen er synlig allerede etter en halvtime. Den stopper det ikke – den utsetter det.
Derfor kommer avokadoen i som noe av det siste. Skal du absolutt ha den klar tidlig, la steinen bli sittende i halvdelen du ikke bruker, og legg plastfolie helt ned på snittflaten. Det er luften og ikke kulden som er problemet. Er avokadoen for hard når du kommer hjem, kan den ligge et døgn i en papirpose sammen med et eple.
Hva serverer du grønn salat til?
Til alt du ellers ville servert salat til – men den er lett og syrlig, så den kler best noe som er litt fett eller litt kraftig i smaken.
Til koldtbord – den grønne bollen er den eneste på bordet som ikke er tung, og det merkes.
Til grillmat – syren i dressingen skjærer gjennom fettet fra det grillede.
Til gryterett – en lang, mørk gryte trenger noe friskt ved siden av mer enn den trenger mer tilbehør.
Til lasagne og annen italiensk mat – den klassiske kombinasjonen, og den er klassisk av en grunn.
Til tapas – oliven og avokado gjør at den passer rett inn på bordet.
Skal det være en annen salat, har vi også en gulrotsalat som holder seg mye lenger enn denne.
Slik får du salatbladene sprø
Kaldt vann og tid. Skyll bladene i rikelig med kaldt vann, og la dem ligge et kvarter hvis de har begynt å se trøtte ut – de trekker til seg vann og retter seg opp igjen. Etterpå skal de tørke skikkelig, for vann på bladene tynner ut dressingen og gjør at den glir av.
En salatslynge er enklest. Har du ingen, legg bladene i et rent kjøkkenhåndkle, samle hjørnene, og sving armen rundt et par ganger ute på trappen. Det virker overraskende godt, og det ser overraskende dumt ut.
Og riv bladene i stedet for å skjære dem. Snittflatene blir ujevne når du river, og da har dressingen noe å henge fast i.
Rømmedressing er rørt sammen på fem minutter av fire ting du sannsynligvis har i kjøleskapet fra før: rømme, gressløk, litt honning og en teskje sterk sennep. Ingen visp, ingen varme, ingen emulgering – bare en bolle og en skje.
De fleste møter rømmedressing første gang ved siden av en pizza, og det er ikke tilfeldig. Den kalde, syrlige dressingen er det som skjærer gjennom fettet fra ost og pepperoni, og den har vært fast følge til norsk pizza siden Peppes gjorde den til standard på åttitallet. Men den er minst like god til salat, til bakt potet og som dipp ved siden av grillmaten.
Her får du begge versjonene: den klassiske med gressløk, og en fyldigere med hvitløk, majones og olivenolje. Den første er den milde til salatbollen, den andre er den som holder stand mot grillet kjøtt og pizza. Oppskriften finner du rett nedenfor.
Oppskrift: Rømmedressing med gressløk
Forberedelse5 minutter
Porsjoner4 porsjoner
Ingredienser
8 ss lettrømme – gjerne 10 %
5 ss fersk gressløk, klippet
½ ts flytende honning
1 ts dijonsennep – eller annen sterk sennep
Salt og pepper
Fremgangsmåte
Ha rømmen i en bolle.
Klipp gressløken rett over bollen med en saks, og rør den inn.
Tilsett flytende honning og dijonsennep.
Rør dressingen sammen til den er helt jevn.
Smak til med salt og pepper – og gjerne litt mer honning eller sennep.
Sett dressingen kaldt til den skal brukes, gjerne en halvtimes tid.
Godt tips: Klipp gressløken med saks i stedet for å skjære den med kniv. Kniven maser de hule stråene og presser saften ut på fjøla, mens saksen klipper dem rett av, så smaken blir igjen i dressingen. Og bruk flytende honning – fast honning løser seg ikke opp i en kald dressing, men blir liggende som klumper i bunnen.
Slik gjør du – steg for steg
1. Ha rømmen i en bolle.2. Klipp gressløken med saks rett over bollen.3. Tilsett honning og dijonsennep.4. Rør dressingen helt jevn.5. Smak til med salt og pepper.6. Sett dressingen kaldt en halvtimes tid.
Er rømmedressing og hvitløksdressing det samme?
Nei, men de er i slekt. Rømmedressing er samlebetegnelsen på alle kalde dressinger med rømme som base, mens hvitløksdressing er én av dem – den der hvitløken er hovedsmaken. Den du får på pizzarestaurant er som regel en hvitløksdressing, mens den du blander til salaten hjemme oftest er urteversjonen med gressløk.
Vil du lage hvitløksversjonen, trenger du: 2-3 fedd hvitløk, 6 ss lettrømme, 2 ss majones, 1 ss hvitvinseddik, 1 ts dijonsennep, 4 ss olivenolje og salt og pepper. Press hvitløken, rør den sammen med rømme, majones, eddik og sennep, og tilsett så oljen.
Og det er nettopp oljen som er det ene stedet teknikken avviker: den skal i til slutt og i en tynn stråle mens du rører. Heller du de fire spiseskjeene olivenolje oppi på én gang, legger den seg som et fettlag på toppen i stedet for å blande seg inn, og dressingen blir fet i munnen i stedet for kremet. Det tar tjue sekunder å gjøre det riktig.
Hvilken rømme bør du bruke?
Bruk lettrømme til dressing. Den er tynn nok til at dressingen kan renne over salaten uten å bli hjulpet, og den syrlige smaken kommer tydeligere fram enn i de fete typene. Forskjellen mellom rømmetypene er større enn mange tror:
Type
Fett
Passer til
Lettrømme
10 %
Dressing og dipp – førstevalget her
Crème fraîche
18 %
Fungerer fint, men gir en tykkere dressing
Rømme
20 %
Blir tykk – spe med litt melk eller vann
Seterrømme
35 %
For fet som dressing. Hører hjemme i rømmegrøt
Har du bare seterrømme eller vanlig rømme i huset, går det fint likevel: rør inn en til to spiseskjeer melk til dressingen har den konsistensen du vil ha. Går du motsatt vei og vil ha den enda lettere, kan halvparten av rømmen byttes med tykk gresk yoghurt. Da blir den syrligere, så øk honningen til en hel teskje.
Hva bruker du rømmedressingen til?
Til alt kaldt som trenger noe kremet og syrlig ved siden av. Til pizza er den standard, og da er hvitløksversjonen den riktige – den milde forsvinner rett og slett mot en varm pizza.
Til bakt potet er dressingen selve poenget: en raus klatt rett i den varme poteten, med ekstra gressløk over. Til grillmat gjør den samme nytten som en aioli, bare uten at du må stå med olje og eggeplommer – prøv den til grillet makrell, der syren kutter gjennom den fete fisken.
I salatbollen passer den best til de kraftige salatene: kålsalat, potetsalat og pastasalat. Til røkelaks rører du den litt tynnere med et par spiseskjeer sitronsaft, og da er du nær sausen som hører til laksesalat. Skal du ha en dressing til burgeren i stedet, har vi en egen hamburgerdressing.
Vil du ha hvitløkssmaken rundere og mindre skarp, bytter du de rå feddene med et par fedd bakt hvitløk. Da er den ikke lenger en femminuttersoppskrift, men smaken blir søtere og nøtteaktig i stedet for bitende.
Holdbarhet og vanlige spørsmål
Hvor lenge holder rømmedressing seg? Fire til fem dager i kjøleskapet, forutsatt at du bruker rene redskaper hver gang du tar av den. En skje som har vært innom salaten og tilbake i bollen, halverer holdbarheten. Står bollen ute på hagebordet i timevis mens dere griller, går det raskere – ta heller ut litt om gangen.
Kan dressingen fryses? Nei. Rømme skiller seg når den fryses og tines: vannet trekker fra fettet, og du sitter igjen med en kornete masse som ikke lar seg røre sammen igjen. Det samme skjer hvis du har den i en varm rett, så ta kjelen av platen først.
Hva er det i rømmedressing? I den enkleste formen bare rømme, en syre og noe grønt. Her er det gressløk, honning og dijonsennep – sennepen gjør dobbelt arbeid, for den gir både smak og hjelper dressingen å henge sammen.
Kan jeg lage den uten gressløk? Ja. Finhakket vårløk, dill eller persille gjør samme nytten. Har du ingenting friskt, bruker du en teskje tørket dill eller et halvt løk revet fint på rivjern.
Burrata salat kan være mye forskjellig, så lenge det er burrata i. Men det finnes en klassisk utgave: halve cherrytomater i flere farger, små salatblader, tynne ringer av rødløk og en hel burrata delt over det hele. Det er den versjonen du får oppskriften på her.
Salaten tar ti minutter og skal aldri i ovnen. Til gjengjeld står og faller den med to ting: at tomatene faktisk smaker noe, og at burrataen har fått stå fremme og bli romtemperert før den kommer på fatet.
Den passer like godt som forrett med et stykke ristet brød til som den gjør ved siden av grillmat en varm kveld. Oppskriften finner du her nedenfor.
Oppskrift: Burrata salat
Forberedelse10 minutter
Porsjoner4
Ingredienser
500 g små tomater (cherrytomater), gjerne i flere farger
½ rødløk, kan byttes med sjalottløk eller salatløk
4 dl blandede babysalatblader, babyspinat eller vårsalat
2 burrata, tatt ut av kjøleskapet en halvtime før
2 ss balsamicoglaze
Salt og pepper
Fremgangsmåte
Skyll tomatene, del dem i to og dryss dem med salt og pepper.
Skrell løken og skjær den i halve, tynne ringer.
Skyll salaten eller spinaten, sentrifuger den godt, og bland den med tomater og løk.
Del burrataen i brede skiver, legg dem oppå tomatsalaten og drypp med balsamicoglaze.
Krydre med salt og pepper, og server salaten med en gang.
Godt tips: Ta burrataen ut av kjøleskapet en halv til en hel time før den skal brukes. Både burrata og vanlig mozzarella smaker mye mer ved romtemperatur enn rett fra kjøleskapet – det er det enkeltgrepet som gjør størst forskjell i denne salaten.
Slik gjør du det – steg for steg
1. Del tomatene i to og dryss dem med salt.2. Skjær rødløken i halve, tynne ringer.3. Skyll salaten og sentrifuger den godt.4. Bland salat, tomater og løk i en stor bolle.5. Del burrataen i brede skiver.6. Drypp med balsamicoglaze rett før servering.
Hva er burrata?
Burrata er en italiensk ferskost fra Puglia helt sør i landet. Utenpå er den en helt vanlig mozzarellakule, men inni er den fylt med strimler av mozzarella blandet med fløte. Den fyllingen heter stracciatella, og det er den som gjør osten. Deler du burrataen, renner midten rolig utover tomatene – og den fløten er i praksis en dressing i seg selv.
Navnet kommer av det italienske ordet for smør, og det gir mening når du smaker den. Burrata er tydelig fetere og mildere enn fast mozzarella, og den har nesten ingen syre. Derfor trenger den noe syrlig ved siden av – tomater, balsamico eller begge deler – ellers blir salaten fet og flat.
Forskjellen på burrata og mozzarella sitter altså inne i kulen. En mozzarella er lik hele veien igjennom og kan skjæres i pene skiver. En burrata er hul og fylt, så den kan ikke skjæres pent – den skal deles og få lov til å flyte ut. Vil du ha mer karakter i osten, er en bøffelmozzarella et bedre valg enn en burrata.
Hvor får du tak i burrata, og hva koster den?
Burrata finnes i de fleste større dagligvarebutikker og i alle italienske delikatesseforretninger. Den ligger som regel i ferskvaredisken sammen med mozzarella, enten i beger eller i pose med lake. Prisen svinger mye, og en burrata koster gjerne det samme som to-tre vanlige mozzarellakuler.
Det som betyr noe når du velger, er datoen. Ta den med lengst holdbarhet igjen. Burrata blir fort syrlig og litt seig i hinnen når den nærmer seg siste forbruksdag, og siden osten er så mild i utgangspunktet, merkes det med en gang.
Osten skal ligge i sin egen lake helt til den skal brukes. Er laken hellet av, tørker det ytterste laget ut, og du mister både konsistens og smak. Åpne posen over en bolle – den er vanskelig å få opp uten å søle.
Tomatene er halve salaten
Med så få ingredienser er det ingenting å gjemme seg bak. Salaten blir nøyaktig så god som tomatene, og derfor er den på sitt beste fra juli til oktober, når norske og søreuropeiske tomater faktisk smaker noe.
Bruk 500 g små tomater, gjerne i flere farger hvis prisen tillater det. Blandingsbrettene med gule, oransje og mørke tomater gir ikke bare et penere fat – de smaker også forskjellig, og forskjellene blir tydelige når de ligger side om side. Del dem i to, aldri i fire: halve tomater beholder saften inni seg, mens firedeler gir en pytt i bunnen av fatet.
Det viktigste trinnet er samtidig det som oftest hoppes over. Dryss de delte tomatene med salt, og la dem stå i ti minutter mens du ordner resten. Saltet trekker ut saft, og den saften blander seg med olje og balsamico til en dressing du ellers måtte ha rørt selv. Er tomatene kalde, la dem endelig bli romtemperert først – kalde tomater smaker knapt.
Varianter: fersken, fiken og bakte tomater
Med fersken eller nektarin. Den vanligste sommervarianten. Del to modne ferskener i båter, grill dem gjerne et minutt på hver side, og legg dem mellom tomatene. Sødmen fra frukten spiller fint opp mot den milde osten, og du kan skru ned på balsamicoen.
Med bakte tomater. Om vinteren, når de ferske tomatene ikke er verdt pengene, går jeg denne veien. Bak tomatene i ovnen med olivenolje til de sprekker, la dem kjølne til lunkne, og legg burrataen oppå. Den myke osten mot den varme, konsentrerte tomaten er en helt annen – og mer høstlig – salat.
Med spekeskinke. To-tre skiver revet i biter og fordelt over fatet gjør salaten til en forrett som står støtt alene. Skinken er salt, så hold igjen på saltet på tomatene.
Med pinjekjerner. Rist en neve tørt i panna i et par minutter til de er gyllne, og dryss dem over til slutt. Det er den eneste knasen i salaten, og den savnes faktisk uten.
Burrata salat eller vanlig tomatsalat?
De to ligger nær hverandre, men brukes forskjellig. En klassisk tomatsalat er tomater, løk og dressing, og den er tilbehør: den skal stå ved siden av kjøttet og gi syre. Burrata salaten har ost som midtpunkt, og den kan bære et måltid alene med brød til.
Vil du ha noe midt imellom, er gresk salat et godt valg – der er fetaosten salt og fast der burrataen er mild og myk. Og skal det være sommerlig og søtt, tar melonsalat over rollen fra juli av.
Til burrata salaten hører det brød, og det skal være et brød som kan tørke opp fløtefyllet. Hvitløksbrød er det opplagte valget, og har du bakt hvitløk stående, kan du mose et par fedd rett i olivenoljen du drypper over til slutt.
Oppbevaring og vanlige spørsmål
Kan burrata fryses? Ja, men emballasjen egner seg ikke alltid. Hell innholdet – også laken – over i en fryspose eller boks først. Noe av den myke, kremete konsistensen forsvinner ved frysing og tining, men osten kan fint spises. Frossen burrata bruker jeg likevel ikke i denne salaten, bare i varme retter der konsistensen forsvinner uansett.
Kan den ferdige salaten stå? Nei. Salatbladene faller sammen av salt og dressing i løpet av en time, og fyllet fra burrataen blir til en pytt i bunnen. Del tomatene og skjær løken på forhånd hvis du vil forberede noe – resten setter du sammen når gjestene sitter.
Kan gravide spise burrata? Burrata som selges i norske butikker er som regel laget av pasteurisert melk, og pasteuriserte ferskoster regnes som trygge i svangerskapet. Sjekk alltid merkingen på pakken, og spis osten samme dag den åpnes. Er melken upasteurisert, skal den velges bort.
Hvor mye burrata trenger jeg? Regn en halv burrata per person som forrett, og en hel per to personer når salaten er tilbehør. Oppskriften her bruker to burrata til fire personer.
Kan jeg bruke mozzarella i stedet? Ja, og da er du i praksis nær en caprese. Bruk bøffelmozzarella framfor den faste pizzamozzarellaen, og riv den i biter med hendene i stedet for å skjære skiver.
Flere favoritter fra samme kategori finner du under salater.
Vil du ha flere sunne middager i uken uten å planlegge dem selv, kan du se vår gjennomgang av sunn matkasse.
Her på GodtNoe vil du finne masse spennende tradisjonelle oppskrifter. Vi viser deg alt fra enkle og billige retter, til mere avanserte retter du kan imponere med. Om du ønsker tips til hva du kan ta med som vertinnegave, servere familien eller ta med i matpakken, så sjekk ut alle våre oppskrifter!
