Mac and cheese er makaroni i en tykk, kremet ostesaus, gratinert i ovnen til toppen er gyllen og sprø. Det er amerikansk kosemat på sitt beste: enkel, mettende og elsket av både barn og voksne. Retten passer like godt som en rask hverdagsmiddag med en grønn salat ved siden av som til tilbehør på grillfesten, sammen med pulled pork eller spareribs.
Hemmeligheten ligger i ostesausen. Her lager du den fra bunnen av smør, mel og helmelk, og osten røres inn med kjelen av varmen, så sausen blir blank og glatt i stedet for kornete. Under oppskriften finner du en tabell over hvilke oster som smelter best, en mengdetabell for 2 til 8 personer, en raskere mac n cheese i kjele uten ovn, og svar på hva man har til mac and cheese.
Oppskrift: Mac and cheese i ovn
Forberedelse20 minutter
Steketid25 minutter
Porsjoner4 porsjoner
Ingredienser
400 g makaroni
60 g smør
4 ss hvetemel
8 dl helmelk
200 g lagret gulost, revet
100 g cheddar, revet
1 ss dijonsennep
1/4 ts kajennepepper
1 klype revet muskatnøtt
Salt og nykvernet pepper
1 dl panko eller grovt brødrasp
1 ss smeltet smør til toppen
Fremgangsmåte
Sett ovnen på 200 °C. Riv osten, og legg ca. en firedel av den til side til toppen. Smør en ildfast form på ca. 20 x 30 cm.
Kok makaronien i godt saltet vann i 2 minutter kortere enn pakken sier. Hell av vannet, men ikke skyll pastaen.
Smelt smøret i en kjele på middels varme. Visp inn melet, og la blandingen frese i 1 minutt uten å ta farge.
Spe med melken litt om gangen under kraftig visping. Kok opp, og la sausen småkoke i 5 minutter under omrøring, til den er tykk som yoghurt.
Ta kjelen av varmen. Rør inn sennep, kajennepepper og muskat, og deretter osten i tre omganger, til sausen er glatt og blank. Smak til med salt og pepper.
Vend makaronien inn i ostesausen. Blandingen skal virke nesten for saftig, for pastaen trekker til seg saus i ovnen. Hell alt over i formen.
Bland brødraspen med det smeltede smøret, og dryss den over formen sammen med osten du la til side.
Stek midt i ovnen i 20–25 minutter, til toppen er gyllen og det bobler i kantene. La formen hvile i 5 minutter før servering.
Godt tips: Ta kjelen helt av varmen før osten kommer i. Koker sausen når osten røres inn, trekker proteinene i osten seg sammen, fettet skiller seg ut, og sausen blir kornete og oljete. Riv også osten selv: ferdigrevet ost er drysset med stivelse så den ikke klumper seg i posen, og stivelsen gjør sausen melen.
Slik gjør du – steg for steg
1. Riv osten selv.2. Kok makaronien litt kortere enn pakken sier.3. Visp melet inn i smøret.4. Spe med melken litt om gangen.5. Rør inn osten utenfor varmen.6. Dryss over ost og brødrasp.
Hvilken ost er best i mac and cheese?
Den beste mac and cheese lages med en blanding av én ost som smelter godt og én som smaker mye. Lagret gulost eller Norvegia gir den kremete strukturen, mens cheddar eller vellagret ost gir den kraftige, litt skarpe smaken. Slik oppfører de vanligste ostene seg i sausen:
Ost
Smelter
Smak
Slik bruker du den
Norvegia / mild gulost
Svært godt
Mild
Gir krem, men lite smak alene – bland med en sterkere ost
Lagret gulost
Godt
Fyldig
Et godt hovedvalg, ca. 2/3 av osten
Cheddar
Godt
Skarp
Klassikeren i USA – gir farge og smak
Jarlsberg
Godt, litt trådete
Nøtteaktig, søtlig
Fin sammen med gulost; blir seig hvis du bruker bare den
Parmesan
Dårlig i saus
Salt, intens
Best på toppen, sammen med brødrasp
Mozzarella
Godt, svært trådete
Mild
Bare litt, hvis du vil ha ost som trekker tråder
Kremost
Svært godt
Frisk, syrlig
50 g gjør sausen ekstra kremet
Sterke, smuldrete oster som gammelost og blåmuggost smelter dårlig og tar over smaken. Vil du ha dem med, holder det med en spiseskje eller to.
Hvor lenge skal mac and cheese stekes?
Mac and cheese skal stekes i 20–25 minutter på 200 °C, til toppen er gyllen og det bobler i kantene. Alt i formen er allerede kokt, så ovnen skal bare varme retten gjennom og gi den sprø toppen. Lengre steketid gjør sausen tørr, fordi makaronien fortsetter å trekke til seg væske.
Har du laget retten på forhånd og satt den kald i kjøleskapet, trenger den 35–40 minutter. Legg folie over de første 20 minuttene, så toppen ikke blir mørk før midten er varm. Slik skalerer du oppskriften:
Personer
Makaroni
Smør
Hvetemel
Melk
Ost
Form
2
200 g
30 g
2 ss
4 dl
150 g
ca. 15 x 20 cm
4
400 g
60 g
4 ss
8 dl
300 g
ca. 20 x 30 cm
6
600 g
90 g
6 ss
1,2 liter
450 g
ca. 25 x 35 cm
8
800 g
120 g
8 ss
1,6 liter
600 g
langpanne eller to former
Som tilbehør til grillmat holder det med halvparten: 400 g makaroni rekker da til 6–8 personer.
Mac and cheese i kjele – uten ovn
Mac and cheese i kjele er den raske varianten, og den er klar på 20 minutter. Du lager makaronien og ostesausen nøyaktig som i oppskriften, men hopper over formen og ovnen. Kok makaronien helt ferdig, og ta vare på en kopp av kokevannet før du heller av.
Vend makaronien inn i ostesausen med en gang, og spe med litt av kokevannet til sausen er så løs at den renner sakte fra skjeen. Stivelsen i kokevannet holder sausen samlet. Server rett fra kjelen – mac n cheese i kjele stivner fort, så den skal spises med en gang. Vil du ha litt knas, kan du riste brødraspen gyllen i smør i en stekepanne og drysse den over.
Hva har man til mac and cheese?
Til mac and cheese passer noe friskt og syrlig som kan bryte den fete ostesausen. En grønn salat med vinaigrette, dampet brokkoli eller en krisp coleslaw er de enkleste valgene. Som hovedrett kan du også vende stekt bacon, skivet pølse eller strimlet kylling inn i makaronien før den går i ovnen.
I USA er mac and cheese først og fremst tilbehør til grillmat og soul food. Den hører hjemme ved siden av pulled pork, spareribs og grillet kylling, gjerne med en syltet agurk eller litt sylteløk på siden.
Varianter av mac and cheese
Mac and cheese med bacon: Stek 150 g bacon i biter sprø, og vend det inn i makaronien sammen med sausen. Bruk gjerne litt av baconfettet i stedet for smør når du lager sausen.
Med brokkoli eller blomkål: Kok små buketter brokkoli eller blomkål sammen med makaronien de siste 3 minuttene. Grønnsakene gjør retten lettere og gir farge.
Med pølser: Skjær wienerpølser i skiver og vend dem inn før formen går i ovnen. Det er en barnevennlig hverdagsmiddag som minner om pølser og pasta i ostesaus.
Med kremost: Rør 50 g kremost naturell inn i sausen sammen med osten. Sausen blir ekstra kremet og holder seg saftig lenger, også når retten varmes opp dagen etter.
Ofte stilte spørsmål om mac and cheese
Hvilket land kommer mac and cheese fra?
Mac and cheese forbindes med USA, men retten har røtter i England. Oppskrifter på makaroni med hvit saus og ost finnes i engelske kokebøker fra 1700-tallet. I USA ble retten allemannseie da Kraft lanserte en ferdigpakke med makaroni og ostepulver i 1937, og i dag regnes den som amerikansk kosemat.
Kan man lage mac and cheese dagen før?
Ja. Gjør sausen litt løsere enn vanlig med et par spiseskjeer ekstra melk, for makaronien trekker til seg væske over natten. Lag retten ferdig i formen uten topping, la den bli kald, og sett den med lokk eller folie i kjøleskapet. Dryss over raspen og osten rett før du steker den i 35–40 minutter.
Hvorfor blir ostesausen kornete?
Ostesausen blir kornete når den er for varm mens osten røres inn, eller når osten er ferdigrevet. Ta derfor kjelen av platen før osten kommer i, rør den inn litt om gangen, og riv osten selv. Har sausen allerede skilt seg, kan du ofte redde den ved å vispe inn en skvett kald melk.
Kan man fryse mac and cheese?
Ja, mac and cheese kan fryses i opptil to måneder, men sausen blir litt mindre kremet etter tining. Frys retten før den stekes, tin den i kjøleskapet, og stek den som når den er laget dagen før.
Ugali er Øst-Afrikas viktigste tilbehør: fint hvitt maismel kokt stivt i dobbelt så mye vann, til en fast, nøytral masse som formes til en kuppel og spises med fingrene. Den har samme rolle på et kenyansk eller tanzaniansk bord som poteten har på et norsk — den smaker ikke mye i seg selv, og det er hele poenget.
Oppskriften under er alt du trenger: 6 dl vann, 3 dl maismel og 20 minutter. Men to ting avgjør om det blir en ugali eller en klumpete maisgrøt — hvilket mel du bruker, og hvor lenge du orker å brette. Begge deler får du svar på her, sammen med tabellen over hva som egentlig skiller ugali fra polenta, fufu og nsima.
Oppskrift: Ugali
Forberedelse5 minutter
Koketid20 minutter
Porsjoner4 porsjoner
Ingredienser
6 dl vann
3 dl fint hvitt maismel (ca. 180 g)
1/2 ts salt — valgfritt, og utelates i de fleste østafrikanske kjøkken
Fremgangsmåte
Kok opp vannet i en tykkbunnet gryte. Har du salt i, gjør du det nå.
Hold 1 dl av melet tilbake. Dryss resten i en jevn stråle ned i det kokende vannet mens du rører kraftig med en tresleiv. Heller du alt på én gang, får du klumper du ikke blir kvitt igjen.
La det koke på middels varme i 5 minutter mens du rører. Massen tykner og begynner å slippe kanten av gryta.
Dryss det siste melet over og rør det inn. Nå blir massen stiv, og motstanden i sleiven blir merkbar — det er meningen. En ugali skal være så fast at den holder formen.
Press og brett massen mot grytesiden i 8–10 minutter på lav varme. Det er her arbeidet ligger: hver gang du bretter, koker du mer av melet ferdig, og det er dét som fjerner den rå maissmaken.
Ugalien er ferdig når den slipper gryta helt og henger samlet på sleiven. Vend den ut på en tallerken, form en glatt kuppel med en fuktet skål, og server med en gang.
Godt tips: Fukt skåla eller sleiva i kaldt vann før du former kuppelen — da slipper ugalien uten å rives opp, og overflaten blir blank i stedet for grynete. Og bruk en flat tresleiv, ikke en rund: den østafrikanske «mwiko» er flat nettopp fordi du skal presse og brette, ikke røre rundt.
1. Dryss melet i en jevn stråle — aldri alt på én gang.2. Rør til massen slipper kanten av gryta.3. Press og brett mot grytesiden i 8–10 minutter.4. Vend den ut som en kuppel og form med fuktet skål.5. Riv av en bit og rull den til en ball i hånden.6. Press en grop med tommelen, og øs opp sausen.
Hva er ugali?
Ugali er en stiv maisgrøt av fint hvitt maismel og vann, og den er hverdagsmaten for flere hundre millioner mennesker i Øst- og Sør-Afrika. Den kokes uten fett, som regel uten salt, og røres og brettes til den er så fast at den kan skjæres. Servert ligger den som en hvit kuppel ved siden av en kraftig, godt krydret saus eller gryte — det er sausen som smaker, ugalien er det du spiser den med.
Maismelet er hele retten — det finnes ikke andre ingredienser enn mel og vann. Foto: RVRikhye / Wikimedia Commons (CC BY-SA 4.0)
Retten er yngre enn man skulle tro. Mais kom først til Afrika fra Amerika mellom 1500- og 1600-tallet, og før den tid ble den samme retten laget av hirse og sorghum (engelsk Wikipedia og verdensmat.no, begge lest 13. september 2026). Maisen tok over, fordi den gir mer mel pr. dekar — og fordi de hvite sortene ble dyrket kommersielt i stor stil.
Navnet skifter fra land til land, men retten er den samme:
Kenya: ugali (uformelt også sembe)
Tanzania: ugali
Uganda: ugali eller posho
Malawi:nsima — som i 2017 ble skrevet inn på UNESCOs representative liste over menneskehetens immaterielle kulturarv
Zambia:nsima eller ubwali
Zimbabwe:sadza (shona) eller isitshwala (ndebele)
Sør-Afrika:pap eller mieliepap, laget på et grovere mel
Hva er forskjellen på ugali, polenta, fufu og nsima?
Ugali og nsima er samme rett med to navn; polenta er den italienske slektningen på gult mel og mykere konsistens; og fufu er ikke laget av mais i det hele tatt. Det er den forvekslingen som oftest sender folk til feil oppskrift — og til feil mel i butikken.
Rett
Laget av
Konsistens
Hvor
Ugali
Fint hvitt maismel + vann
Så stiv at den kan skjæres
Kenya, Tanzania, Uganda
Nsima
Samme — hvitt maismel
Samme
Malawi, Zambia. På UNESCOs kulturarvsliste siden 2017
Forskjellen på gult og hvitt mel er ikke smak. Smaksforskjellen er minimal; det er tradisjon og status, og i flere østafrikanske kjøkken regnes den gule maisen som dyrefôr. Bruker du gult polentamel til en ugali, får du en fullt spiselig rett — den blir bare gul, og den ser ikke ut som en ugali.
Hvilket maismel skal du bruke — og hvor får du tak i det i Norge?
Du skal ha fint malt, hvitt maismel — og det er ikke det samme som maisstivelse. Det er den viktigste enkeltopplysningen på hele denne siden, for søker du «maismel» i en norsk nettbutikk, er det Maizena du får opp. Maizena er ren maisstivelse og blir til lim i en gryte.
Hva vi målte 13. september 2026:
Hos Oda gir «polenta» null treff. «Maismel» gir 38 treff, men hvert eneste er glutenfri pasta, brød eller snacks laget av maismel — ikke en pose mel. Søket «maisstivelse» gir derimot Maizena til 37,90 kr, altså akkurat det du ikke skal ha.
Afrikanske og asiatiske matbutikker fører det, merket kun maize meal. Verdensmats nettbutikk har både hvitt, gult og nikstamalisert maismel på lager (sjekket samme dag).
Italiensk polentamel fra en delikatesse fungerer, hvis du finner den hvite typen — den heter fioretto bianco. Den gule gir en gul ugali.
Kravet er at melet er fint malt, men ikke pulverfint. Grovt polentamel gir en kornete ugali som ikke binder; maisstivelse gir en gummiaktig masse. Står du med grovt mel og ingen andre muligheter, kan du kjøre det et par minutter i en kaffekvern.
Hva spiser man ugali til?
Ugali spises aldri alene — den er alltid følget til noe sterkt og saftig, og det klassiske følget er sukuma wiki. Sukuma wiki er finstrimlet grønnkål eller bladkål stekt med løk og tomat, og navnet betyr omtrent «skyv uka videre» på swahili: det er den billige retten som strekker husholdningen til neste lønning.
Ellers går ugali til det meste av kraftig mat:
Kjøttgryte med tomat og løk — nyama av okse eller geit, ofte langtidskokt
Stekt eller grillet fisk, særlig tilapia fra Victoriasjøen
Bønner og linser i tykk saus, som er hverdagsversjonen
Sterk chilisaus eller kachumbari, en frisk salat av tomat, rødløk og koriander
Sausen skal være kraftigere enn du tror. Porsjonen ugali er stor og helt nøytral, så den demper både salt og chili — en saus som smaker passe alene, forsvinner ved siden av en ugali.
Slik spiser du den: riv av en bit med høyre hånd, rull den til en ball i håndflaten, og press en grop i midten med tommelen. Gropen er skjeen. Det er nøyaktig samme teknikk som til fufu, og den er verdt å lære — maten smaker annerledes når temperaturen og konsistensen møter fingrene først.
Ofte stilte spørsmål om ugali
Hvor mye vann skal jeg ha til ugali? Dobbelt så mye vann som mel, målt i volum: 6 dl vann til 3 dl maismel gir fire porsjoner. Forholdet er det samme hos både norske og østafrikanske oppskrifter, og det er utgangspunktet — vil du ha en fastere ugali, holder du igjen 1/2 dl vann.
Hvorfor ble ugalien min klumpete? Fordi melet gikk i vannet for fort. Dryss det i en tynn stråle med den ene hånden mens du rører med den andre, og hold litt mel igjen til slutt. Har du først fått klumper, får du dem ikke ut igjen ved å røre hardere — da må du presse dem mot grytesiden med sleiven.
Skal det salt i ugali? Tradisjonelt ikke. De fleste østafrikanske oppskrifter bruker bare mel og vann, fordi all smaken skal komme fra det som står ved siden av. Er du vant til saltet tilbehør, tar du 1/2 ts i vannet — men smak på retten som helhet før du gjør det til en vane.
Kan jeg bruke vanlig gul polenta? Ja, og den smaker nesten likt. Den blir gul i stedet for hvit, og litt løsere, fordi gult polentamel ofte er grovere malt. Det er en god nødløsning, ikke en erstatning.
Kan ugali varmes opp igjen? Dårlig. Den blir hard og smuldrer når den kjøler seg ned, og mikrobølgeovnen tørker den ut. I Øst-Afrika lages den derfor til hvert måltid — det tar 20 minutter. Har du rester, skjærer du dem i skiver og steker dem gyllne i litt olje; det er en egen liten rett.
Hva er forskjellen på ugali og posho? Ingen. Posho er det ugandiske navnet på den samme retten, og ordet kommer fra engelsk «portion» — det var rasjonen arbeidere fikk utbetalt i mel.
Ugali er det tredje benet i det afrikanske kjøkkenet på godtnoe.no. Fufu er den vestafrikanske slektningen av kassava og søtpotet, jollof ris er risretten som tar med seg sausen selv, og mandazi er de friterte swahili-bollene fra samme kyst som ugalien. Den vestafrikanske gryta man spiser fufu til, er egusi.
Tips: Slipp middagsstresset – se vår sammenligning av de beste matkassene.
Halloumiburger er vegetarburgeren der kjøttdeigen er byttet ut med skiver av halloumi. Osten holder formen i panna i stedet for å renne utover, og det er hele grunnen til at den funker mellom to brødhalvdeler. Ferdig på 20 minutter.
Halloumi er salt, fast og litt pipende mot tennene, og den trenger noe friskt og fett rundt seg. Her er det chilimajones med sitronskall, avokado i skiver og syltet rødløk – tre ting som til sammen gir syre, fett og litt sødme. Salatblandingen er der for å holde brødet tørt.
Dette er hverdagsmat, ikke helgeprosjekt. Alt annet enn osten kan gjøres ferdig mens brødene varmes, og selve stekingen tar fire til seks minutter til sammen. Oppskriften kommer her.
Halloumiburger
Forberedelse10 minutter
Steketid10 minutter
Porsjoner4 burgere
Ingredienser
200 g halloumi
4 hamburgerbrød
1 avokado
125 g salatblanding eller kålblanding
Syltet rødløk
2 ss majones
1 ts sriracha
½-1 ts finrevet sitronskall
Salt og pepper
Litt olje til steking
Fremgangsmåte
Rør sammen majones, sriracha og finrevet sitronskall til en chilimajones, og smak til med pepper – og salt bare hvis majonesen trenger det, siden halloumien allerede er salt.
Varm hamburgerbrødene i ovnen eller på grillen.
Del avokadoen, ta ut steinen, skrell den og skjær fruktkjøttet i skiver.
Del brødene, og smør begge halvdelene med chilimajonesen.
Skjær halloumien i skiver på 1-1,5 cm, og tørk av skivene med litt tørkepapir.
Stek skivene i litt olje på en grillpanne – 2-3 minutter på hver side på middels sterk til sterk varme, til de har fått gylne striper.
Legg salat på underdelen av brødet, deretter halloumi, så avokado og til slutt syltet rødløk.
Legg på lokket, og server med en gang, mens osten er varm.
Godt tips: Stek halloumien helt til slutt. Den skal spises varm – blir den kald, blir den seig og gummiaktig, og da hjelper ingen saus. La skivene ligge urørt i panna til de slipper av seg selv; snur du for tidlig, river du av den stekeskorpen som er hele poenget.
Slik gjør du – steg for steg
1. Rør sammen majones, sriracha og sitronskall til chilimajones.2. Del avokadoen, ta ut steinen, og skjær fruktkjøttet i skiver.3. Del brødene, og smør dem med chilimajonesen.4. Skjær halloumien i skiver på 1-1,5 cm.5. Stek skivene 2-3 minutter på hver side til de får striper.6. Bygg burgeren: salat, halloumi, avokado og syltet rødløk.
Hvor lenge skal halloumi stekes? 2-3 minutter på hver side
Halloumi skal ha 2-3 minutter på hver side på middels sterk til sterk varme, til den er gyllen og har fått striper. Lenger tid gjør den ikke bedre – bare seigere. Slik gjør du:
Skjær skiver på 1-1,5 cm. Tynnere enn det, og osten blir hard hele veien inn. På grillen legger du deg i den tykke enden av skalaen, altså rundt 1,5 cm – tykkere skiver blir gummiaktige i midten.
Tørk av skivene. Halloumi ligger i saltlake, og den væsken gjør at osten damper i stedet for å brune seg.
Varm panna godt før osten går i. En grillpanne gir stripene; en vanlig stekepanne gir en jevn skorpe og funker like bra.
La skivene ligge i ro i 2-3 minutter – snu dem først når de slipper panna av seg selv.
Gi dem 2-3 minutter til på den andre siden, og legg dem rett på burgeren.
Halloumi skal spises varm. Den blir seig og gummiaktig når den kjølner, så jeg steker den helt til slutt – etter at brødene er varme og majonesen er rørt.
Hvorfor smelter ikke halloumi?
Halloumi smelter ikke fordi den nesten ikke er syrnet. Under produksjonen kokes ostemassen i mysen på rundt 90 °C, og varmen tar knekken på syrningskulturen, så osten aldri rekker å bli sur. Den blir liggende rundt pH 6, og på det nivået blir kalsiumet sittende som lim mellom proteinene. Nettet er ferdig knyttet og lar seg ikke løse opp igjen – strukturen er låst.
Mozzarella viser forskjellen. Den er også varmebehandlet – ostemassen eltes og strekkes i vann på rundt 80 °C – men den er syrnet ned mot pH 5 først, og syren trekker kalsiumet ut av nettet. Derfor glir proteinene fra hverandre så snart osten blir varm. Det er altså ikke varmen som skiller de to ostene, det er syren. Og det er det samme bundne nettet som gir halloumien den elastiske, nesten fjærende teksturen du kjenner mot tennene.
Hva kan erstatte halloumi?
Norsk grillost er den nærmeste erstatningen og kan brukes én til én i denne oppskriften. Den er mildere og litt mindre salt enn halloumi, og den oppfører seg likt i panna. Indisk paneer funker også, men den er nesten uten salt og trenger et lite dryss før den stekes.
Feta og mozzarella duer ikke, men av hver sin grunn. Mozzarella renner utover, slik som nettopp beskrevet. Feta smelter ikke, men den mykner og smuldrer, og den lar seg ikke skjære i skiver som holder formen i panna. Har du verken halloumi eller grillost, er en kikertburger et bedre plan B enn en ost som ikke holder formen. Og skal det være kjøtt likevel, står oppskriften på karbonadesmørbrød i burgerbrød her på siden.
Hvor mye halloumi per burger?
Regn 50 g halloumi per burger – altså 200 g til fire, som i oppskriften over. Det tilsvarer to skiver på rundt 1 cm.
Det høres lite ut, men halloumi svinner nesten ikke i panna: det meste av de 50 grammene du legger i, havner i brødet. En karbonade av 100 g kjøttdeig mister til sammenligning rundt en fjerdedel av vekten i vann og fett underveis. Skal du mette tenåringer, legg heller på en tredje skive enn å skjære tykkere – tykke skiver blir gummiaktige i midten.
Hva er godt til halloumi?
Syre, fett og litt sødme – og ikke mer salt. Halloumi er saltere enn en kjøttburger, og det avgjør resten av tallerkenen. Derfor syltet rødløk og sitronskall i majonesen, avokado som demper, og ingenting som er saltet på forhånd.
Ved siden av holder jeg meg til det enkle. En grønn salat med avokado og erter gjør jobben på fem minutter, og potetsalat uten majones er et bedre tilbehør enn pommes frites når burgeren allerede har majones i seg. Skal det være pommes frites, stek dem ferdig før osten – halloumi venter ikke.
Kan noe forberedes?
Alt bortsett fra osten og avokadoen. Chilimajonesen kan røres dagen før og blir bare bedre av å stå, den syltede rødløken holder seg i ukevis i kjøleskapet, og salaten kan vaskes og tørkes om morgenen.
Avokadoen skjæres derimot rett før servering, ellers blir den brun, og halloumien stekes til slutt. Har du rester av stekt halloumi, er de best i en salat dagen etter – varm dem 30 sekunder i panna først, aldri i mikroen, som gjør dem enda seigere.
Ovnsbakte gulrøtter er hele gulrøtter som stekes møre på 200 °C og glaseres med honning mens de står der inne. Det tar 30-40 minutter, og av dem er ti minutter ditt arbeid. Resten ordner ovnen.
Gulrøtter er en av de få grønnsakene som faktisk blir bedre av å bli stekt enn av å bli kokt. Varmen driver vannet ut og konsentrerer sukkeret, og gulroten blir søtere av seg selv – honningen legger bare et blankt lag på toppen. Her får de også sitronskiver, fersk timian og noen klatter smør.
Dette er tilbehøret jeg lager når jeg ikke gidder å tenke. Det står i samme ovn som steken, det tåler å stå og vente, og det krever ingen forkoking. Oppskriften kommer her.
Ovnsbakte gulrøtter
Forberedelse10 minutter
Steketid35 minutter
Porsjoner4 porsjoner
Ingredienser
1 kg gulrøtter – helst ikke for store, gjerne med topp
2 ss flytende honning
1-2 sitroner – usprøytede
2 ss fersk timian
20 g smør
Salt og pepper
Fremgangsmåte
Sett stekeovnen på 200 °C.
Skrubb eller skrell gulrøttene, og skjær av mesteparten av toppen hvis de har topp.
Legg gulrøttene i ett lag i en langpanne eller en ildfast form som passer til mengden.
Vend dem i honningen.
Vask sitronene, skjær dem i skiver, og legg dem inn mellom gulrøttene.
Dryss over timian.
Fordel små klatter smør over det hele, og krydre med salt og pepper.
Stek gulrøttene i ca. 30-40 minutter – vend rundt på dem når halve tiden er gått.
Server dem varme, til alt fra biff med løk og fiskefilet til stekt medisterpølse.
Godt tips: Ha gulrøtter, honning, sitronskiver, timian, salt og pepper i en plastpose og rist alt godt sammen før det går i formen. Da legger honningen seg som et tynt lag rundt hver gulrot i stedet for å renne ned i bunnen og brenne seg fast. Fordel smørklattene etterpå.
Slik gjør du – steg for steg
1. Skrubb gulrøttene, og skjær av mesteparten av toppen.2. Legg gulrøttene i ett lag i formen eller langpannen.3. Vend gulrøttene i honningen.4. Skjær sitronen i skiver, og legg dem inn mellom gulrøttene.5. Dryss over timian, fordel smøret, og krydre med salt og pepper.6. Stek 30-40 minutter på 200 °C – vend rundt halvveis.
Hvor lenge må gulrøtter steke i ovnen?
Gulrøtter trenger mellom 15 og 40 minutter på 200 °C – bare de minste bitene har nytte av å gå opp på 225 °C. Spennet er så bredt fordi det ikke er navnet på oppskjæringen som bestemmer tiden, men hvor tykk den tykkeste biten er. Skjærer du gulrøttene opp, teller det bare fordi du gjør dem tynnere – og det er dét de fleste oppskrifter glemmer å si:
Hele tynne gulrøtter, under 2 cm – 20-25 minutter. Det er de spinkle sommergulrøttene med topp.
Hele vanlige gulrøtter, 2-3 cm – 30-40 minutter. Det er dem oppskriften over er skrevet for.
Hele tykke gulrøtter, over 3 cm – del dem på langs. Da er de under 2 cm tykke og trenger 25-30 minutter. Lar du dem være hele, er de brente utenpå før de er møre inn til kjernen.
Halve gulrøtter og staver, ca. 1,5-2 cm – 25-30 minutter.
Skiver og små biter under 1 cm – 15-20 minutter, gjerne på 225 °C.
Prøven er en spiss kniv: den skal gli inn uten motstand, men gulroten skal ikke falle fra hverandre. Er gulrøttene ujevne i tykkelse, legger du de tykkeste ytterst i formen der varmen er hardest, og de tynne inn mot midten.
Kan man steke gulrøtter uten å forkoke dem?
Ja, og du skal ikke forkoke dem. En forkokt gulrot har allerede sluppet vannet i kjelen, og da får du ingen glasur – bare bløte gulrøtter i en pytt. Hele, rå gulrøtter går rett i formen.
Det som derimot er verdt å bruke et halvt minutt på, er hvor honningen havner. Fruktsukkeret i honning karamelliserer allerede rundt 110 °C, mens vanlig sukker først begynner ved cirka 160 °C. Renner honningen av gulrøttene og ned i et tynt lag i bunnen av formen, ligger den rett mot den varme formen – og der brenner den seg fast lenge før gulrøttene er møre.
To grep løser det. Rist gulrøtter, honning, sitron og timian sammen i en plastpose før de går i formen, så honningen legger seg rundt hver enkelt gulrot. Og vend rundt på dem når halve steketiden er gått, så den honningen som likevel har rent ned, kommer opp igjen. Legg dem i ett lag med litt luft imellom – ligger de i haug, damper de hverandre møre i stedet for å steke.
Hvor mange gulrøtter per person?
Regn 250 g rå gulrøtter per person når de er det eneste tilbehøret – altså 1 kg til fire, som i oppskriften over. Er det annet tilbehør på bordet, holder det med 150-200 g per person.
Husk at gulrøtter mister vekt i ovnen: 1 kg rå blir til rundt 700-750 g stekt, fordi vannet damper av. Det er også nettopp derfor smaken blir kraftigere. Skal du steke til mange, bruk to former framfor å fylle én til randen.
Er ovnsbakte gulrøtter sunne?
Ja. Gulrot er en av de grønnsakene som blir sunnere av varmebehandling: varmen bryter ned celleveggene, så kroppen lettere tar opp betakarotenet, forstadiet til A-vitamin. Betakaroten er dessuten fettløselig, så de 20 grammene smør i formen er ikke bare smak.
Honningen er det eneste som trekker den andre veien, og det er lite: to spiseskjeer fordelt på fire porsjoner er rundt 8 g sukker per person. Vil du droppe den, steker du gulrøttene med olivenolje, salt og timian i stedet – de blir søte uansett, av sitt eget sukker.
Hva passer ovnsbakte gulrøtter til?
Til det meste som er stekt og ikke søtt fra før. Ovnsbakt laks kan stå i samme stekeovn hvis gulrøttene får et kvarters forsprang, og til søndagsmiddagen er stekte poteter og gulrøtter den enkleste kombinasjonen som finnes. Skal det være noe friskt ved siden av, holder en grønn salat.
Vil du ha mer enn gulrot i formen, er ovnsbakte rotgrønnsaker den samme tanken med pastinakk, rødbete og jordskokk i tillegg – den oppskriften er blandingen, denne er gulroten alene. Forskjellen betyr noe i praksis: rotgrønnsaker med ulik tetthet må skjæres i ulik størrelse for å bli ferdige samtidig, mens hele gulrøtter av samme tykkelse bare kan legges rett i.
Kan de lages på forhånd?
De kan det, men de blir ikke bedre av det – glasuren mister glansen i kjøleskapet. Vil du forberede, gjør det halvveis: skrubb gulrøttene, skjær sitronskivene, og la det stå tildekket i formen. Da mangler du bare smøret og en varm ovn.
Rester holder seg tre-fire døgn i kjøleskapet i tett boks. Varm dem 8-10 minutter på 200 °C, ikke i mikroen, som gjør dem våte. Kalde er de gode i en salat med fetaost og noen nøtter, og da er gårsdagens tilbehør plutselig dagens lunsj.
En grønn salat er den ene retten som passer til alt – og denne er grønn hele veien, ikke bare drysset med litt persille til slutt. I bollen er det kruset salat, avokado, grønne oliven, grønne erter og en god neve persille. Fem ting, og det er med vilje.
Du kan godt ha i andre farger – valnøtter, feta, granateplekjerner eller litt rød chili – men da er det ikke lenger en grønn salat, da er det bare en salat. Og skal den stå på koldtbordet eller ved siden av grillmaten, er det nettopp det grønne som gjør at den ikke konkurrerer med alt det andre på bordet.
Dressingen er en klassisk vinaigrette med rapsolje, dijonsennep, eplesidereddik og honning, og den serveres ved siden av i stedet for å vendes inn. Det er en grunn til det, og den står lenger ned. Oppskriften kommer her.
Grønn salat
Forberedelse15 minutter
Totaltid15 minutter
Porsjoner4 porsjoner
Ingredienser
1 stort hode kruset salat – lollo bionda eller frisée
1½-2 avokadoer – avhengig av størrelsen
Litt sitronsaft
10-12 grønne oliven – uten stein
100 g grønne erter
1 liten bunt persille
2 ss rapsolje
1 ts dijonsennep
1 ss eplesidereddik
1 ss honning
Salt og pepper
Fremgangsmåte
Del salathodet fra hverandre, og skjær bort det grove i bunnen.
Skyll salatbladene, og la dem tørke – gjerne i en salatslynge.
Riv bladene i to eller fire, så de er enklere å få på gaffelen.
Legg salatbladene i en bolle eller på et fat.
Del avokadoene, ta ut steinen, og skrap ut fruktkjøttet med en skje.
Skjær fruktkjøttet i mindre biter, og drypp sitronsaft over, så de ikke blir brune.
Ha avokadoen ned i salaten.
Del olivenene i to, og ha dem i sammen med de grønne ertene.
Grovhakk persillen, og dryss den over.
Visp en dressing av olje, sennep, eplesidereddik og honning, og smak til med salt og pepper.
Server salaten med dressingen ved siden av, så alle kan dosere selv.
Godt tips: Server dressingen ved siden av i stedet for å vende den inn. Salt og syre trekker vann ut av salatbladene, og en vendt salat faller sammen på 10-15 minutter – bunnen blir våt og bladene slappe. Skal du forberede salaten, kan blader, erter og oliven gjøres klare om formiddagen og stå tildekket i kjøleskapet. Avokadoen og dressingen venter til det er en time igjen.
Slik gjør du – steg for steg
1. Del salathodet fra hverandre, og skjær bort det grove i bunnen.2. Skyll bladene, og la dem tørke – gjerne i en salatslynge.3. Riv bladene i to eller fire ned i bollen.4. Del avokadoen, ta ut steinen, og drypp sitronsaft over kjøttet.5. Del olivenene, og ha i erter og grovhakket persille.6. Visp dressingen, og server den ved siden av salaten.
Hva har man i en grønn salat?
Alt grønt du liker, og som er i sesong – men hold deg til fire-fem ting utover salatbladene. Fyller du bollen med tjue ingredienser, blir uttrykket rotete og smaken forvirret, og salaten blir ikke bedre av det.
Den enkleste måten å holde styr på det er å velge én ting fra hver kategori:
Noe fett og mykt – avokado, som her. Eller pistasjkjerner.
Noe salt – grønne oliven, kapers eller syltet jalapeño.
Noe sprøtt og søtt – grønne erter, sukkererter eller agurk.
Noe med tyggemotstand – stangselleri, grønn paprika, haricots verts eller blanchert grønn asparges.
Urter – persille, mynte, koriander, dill, gressløk eller brønnkarse.
Du trenger heller ikke bruke kruset salat. Hodesalat, spinat, ruccola og bladpersille fungerer like godt, og en blanding av flere typer er som regel bedre enn én type alene. Vil du ha noe helt annet på bordet, har vi også en gresk salat og en potetsalat uten majones med avokado.
Hvordan lager jeg en dressing til grønn salat?
En klassisk vinaigrette er den beste og raskeste dressingen til en grønn salat. Du trenger:
2 ss rapsolje – eller olivenolje
1 ss eplesidereddik
1 ss honning
1 ts dijonsennep
Salt og pepper
Slik gjør du:
Ha salt, pepper, sennep, honning og eddik i en liten bolle eller et glass med lokk.
Rør eller rist til saltet har løst seg opp.
Tilsett oljen litt om gangen mens du visper, til dressingen samler seg.
Smak til – mangler den noe, er det som regel salt, ikke syre.
Forholdet er det som er verdt å huske: to deler olje til én del syre. Da kan du skalere opp og ned uten å måle etter en oppskrift, og du kan bytte eplesidereddiken med sitronsaft, hvitvinseddik eller balsamico uten at det velter. Sennepen er ikke bare smak – den er det som holder olje og eddik sammen, så dressingen ikke skiller seg mens den står. Uten sennep skiller den seg på et par minutter. Vil du heller ha noe kremet, passer mormordressing like godt til de grønne bladene.
Skal dressingen vendes inn eller stå ved siden av?
Ved siden av, og det er ikke av høflighet. Salt og syre trekker vann ut av salatbladene – akkurat det samme som skjer når du salter agurk – og en vendt salat faller sammen på 10-15 minutter. Bunnen av bollen blir våt, bladene blir slappe, og resten av kvelden står den og ser trist ut.
Derfor står dressingen i en liten skål ved siden av. Skal salaten først vendes, gjør det på bordet rett før servering, og bruk mindre enn du tror. En vinaigrette skal legge seg som en hinne på bladene, ikke samle seg i bunnen.
Det er også dette som avgjør hva du kan gjøre klart på forhånd – og det er verdt å vite når salaten skal på et koldtbord. Blader, erter og oliven kan gjøres klare om formiddagen og stå tildekket i kjøleskapet. Avokadoen og dressingen venter til det er en time igjen.
Slik unngår du at avokadoen blir brun
Drypp sitronsaft over avokadobitene med én gang de er skåret. Syren bremser oksidasjonen som gjør fruktkjøttet mørkt, og forskjellen er synlig allerede etter en halvtime. Den stopper det ikke – den utsetter det.
Derfor kommer avokadoen i som noe av det siste. Skal du absolutt ha den klar tidlig, la steinen bli sittende i halvdelen du ikke bruker, og legg plastfolie helt ned på snittflaten. Det er luften og ikke kulden som er problemet. Er avokadoen for hard når du kommer hjem, kan den ligge et døgn i en papirpose sammen med et eple.
Hva serverer du grønn salat til?
Til alt du ellers ville servert salat til – men den er lett og syrlig, så den kler best noe som er litt fett eller litt kraftig i smaken.
Til koldtbord – den grønne bollen er den eneste på bordet som ikke er tung, og det merkes.
Til grillmat – syren i dressingen skjærer gjennom fettet fra det grillede.
Til gryterett – en lang, mørk gryte trenger noe friskt ved siden av mer enn den trenger mer tilbehør.
Til lasagne og annen italiensk mat – den klassiske kombinasjonen, og den er klassisk av en grunn.
Til tapas – oliven og avokado gjør at den passer rett inn på bordet.
Skal det være en annen salat, har vi også en gulrotsalat som holder seg mye lenger enn denne.
Slik får du salatbladene sprø
Kaldt vann og tid. Skyll bladene i rikelig med kaldt vann, og la dem ligge et kvarter hvis de har begynt å se trøtte ut – de trekker til seg vann og retter seg opp igjen. Etterpå skal de tørke skikkelig, for vann på bladene tynner ut dressingen og gjør at den glir av.
En salatslynge er enklest. Har du ingen, legg bladene i et rent kjøkkenhåndkle, samle hjørnene, og sving armen rundt et par ganger ute på trappen. Det virker overraskende godt, og det ser overraskende dumt ut.
Og riv bladene i stedet for å skjære dem. Snittflatene blir ujevne når du river, og da har dressingen noe å henge fast i.
Soppsuppe er høstens enkleste luksus: en neve sopp, litt smør og fløte, og en halvtime på komfyren. Men det er én ting som avgjør om suppa smaker av skog eller bare av fløte, og det er hva du gjør med soppen de første ti minuttene. Tørrstek den – uten fett, uten salt, til alt vannet har dampet av og bitene begynner å ta farge. Den smaken kan du ikke røre deg til senere.
Oppskriften er laget for fersk skogsopp, og kantarell er den soppen som gir aller mest tilbake. Men den fungerer like godt med traktkantarell, steinsopp eller en blanding av det du kommer hjem med – og med sjampinjong fra butikken hvis kurven ble tom. Halvparten av suppa kjøres glatt med stavmikser, resten får ligge hel, så du får både det kremete og noe å tygge på. Vi serverer den med de peneste soppbitene på toppen og et stykke ristet brød ved siden av.
Oppskrift: Soppsuppe med kantarell
Forberedelse15 minutter
Koketid30 minutter
Porsjoner4 porsjoner
Ingredienser
500 g fersk sopp, gjerne kantarell, traktkantarell eller steinsopp
1 neve tørket traktkantarell, valgfritt, for dypere smak
2 sjalottløk, finhakket
2 fedd hvitløk, finhakket
40 g smør
2 ss hvetemel
1 liter grønnsakskraft eller kyllingkraft
2 dl kremfløte
1 ss frisk timian, finhakket, eller 1 ts tørket timian
1 ss sitronsaft
1 ts salt, eller etter smak
½ ts nykvernet sort pepper
2 ss frisk persille, grovhakket, til servering
Fremgangsmåte
Rens soppen med en pensel eller en tørr klut. Skyll den aldri under rennende vann – sopp suger til seg vann som en svamp, og da blir den aldri brun i panna. Skjær den i grove biter, så den fortsatt kjennes i suppa.
Har du tørket traktkantarell, legg den i bløt i 2 dl varmt vann i 20 minutter mens du gjør resten klart.
Varm en vid stekepanne godt opp helt uten fett. Legg soppen i ett lag, og la den ligge i ro et par minutter om gangen. Først kommer vannet, og når vannet har dampet av begynner soppen å ta farge. Regn med 6–8 minutter i alt.
Ta av en god håndfull av den stekte soppen og sett den til side – den skal på toppen av suppa til slutt.
Ha smøret i panna sammen med sjalottløk og hvitløk, og la det surre i 2–3 minutter, til løken er blank og myk.
Dryss hvetemelet over og rør godt i ett minutt, så melet ikke smaker rått.
Spe med kraften litt om gangen mens du rører, så det ikke blir klumper. Hell i bløtleggingsvannet fra den tørkede soppen også, men la de siste skjeene bli igjen i bollen – der ligger grusen. Ha i timian, og la suppa småkoke uten lokk i 15 minutter.
Kjør omtrent halvparten av suppa glatt med en stavmikser rett i gryta. Resten skal være hel, så suppa både er kremet og har noe å tygge på.
Rør inn fløten og varm suppa opp igjen uten at den koker. Smak til med salt, pepper og sitronsaft. Server med den avsatte soppen, hakket persille og gjerne en skvett fløte på toppen.
Godt tips: Suppa blir ikke bedre av mer fløte – den blir bedre av mer sopp. Har du bare 300 gram fersk sopp, er det klokere å drøye med et par never tørket sopp enn å øke fløten, for fløte demper soppsmaken mens tørket sopp forsterker den. Og salt soppen først når den har fått farge: salter du tidlig, trekker saltet vannet ut av soppen, og da damper den i panna i stedet for å steke.
Slik gjør du – steg for steg
1. Børst soppen ren med en pensel – ikke skyll den under vann.2. Tørrstek soppen uten fett til alt vannet har dampet av.3. Først når soppen har fått farge, går smøret og løken i.4. Dryss melet jevnt over, og rør det inn i ett minutt.5. Kjør bare halve suppa glatt – resten skal ha tyggemotstand.6. Legg den avsatte soppen i skåla, og øs suppa over.
Slik får du mest smak ut av soppen
Fersk sopp er opptil 90 prosent vann. Alt arbeidet i denne suppa handler om å få det vannet ut, for det er først når vannet er borte at soppen kan brune seg – og bruningen er hele smaken. Fire ting avgjør resultatet:
Ikke skyll soppen. Børst den ren med en pensel, en myk oppvaskbørste eller en tørr klut, og skrap eventuelt bort det ytterste av stilken. Skyller du, suger soppen til seg vann som en svamp, og da damper den i panna uansett hvor varm du har den.
Tørrstek den først. Varm panna godt opp helt uten smør eller olje, og legg soppen i. Det ser feil ut de første minuttene – det freser og kommer væske – men når væsken har dampet av, tar soppen farge på et blunk. Smøret kommer etter bruningen, ikke før.
Ikke fyll panna. Har du mer enn et lag sopp i panna, damper den seg selv i stedet for å steke. Bruk den videste panna du har, eller stek i to omganger. Det tar fem minutter ekstra og gir dobbelt så mye smak.
Salt til slutt. Salt trekker vann ut av soppen. Salter du før den er brunet, jobber du mot deg selv.
Er du usikker på tørrstekingen, er det verdt å øve på den alene først – vi har gått gjennom hele teknikken i oppskriften på stekte kantareller, og den gjelder for all sopp.
Hvilken sopp passer i soppsuppe?
Kort svar: nesten all matsopp, men de smaker ganske forskjellig, og det merkes tydelig i en suppe der soppen er hovedingrediensen.
Kantarell er den klassiske. Den har en aprikosaktig, litt pepret smak som holder seg gjennom kokingen, og den blir ikke grå. Kantarellsuppe er rett og slett denne oppskriften med bare kantarell i.
Traktkantarell er mildere fersk, men blir kraftigere tørket – derfor er det den soppen folk flest har i glass i skapet. En neve tørket traktkantarell i bløt er den billigste smaksforsterkeren du får tak i.
Steinsopp gir den dypeste, mest nøtteaktige smaken av alle, og er suveren i suppe. Har du fin, fast steinsopp, er det synd å koke alt sammen – sett av de fineste skivene og stek dem i smør til topping i stedet.
Sjampinjong fra butikken fungerer helt fint, men den er mildere og gråere. Da er tørket sopp i kraften nesten et must. Skal du lage suppa på sjampinjong alene, har vi en egen oppskrift på sjampinjongsuppe.
En blanding er som regel best. Kom du hjem med litt av hvert, er suppe den retten som takler blandingskurven aller finest.
Er du i tvil om en sopp du har plukket selv, la den ligge. Både Norges sopp- og nyttevekstforbund og de fleste kommuner arrangerer soppkontroller i august og september, og de er gratis.
Soppsuppe, soppstuing eller soppsaus?
De tre lages av de samme råvarene, men de er ikke det samme, og forskjellen er rett og slett hvor mye væske som er igjen til slutt.
Soppsuppe er en rett i seg selv. Den har omtrent en liter væske til 500 gram sopp, spises med skje og mettes med brød ved siden av.
Soppstuing er tilbehør. Samme sopp, men bare noen desiliter væske, jevnet til den henger på skjeen. Den legges ved siden av kjøttet, ikke i en skål.
Soppsaus er tynnere enn stuing og helles over. Den er kraftbasert og skal smake til kjøttet, ikke stå på egne ben.
Har du laget for mye suppe, kan du forresten gå den andre veien: kok den inn til det halve, så har du en soppstuing til middagen dagen etter.
Varianter du kan prøve
Soppsuppe med bacon. Sprøstek 150 gram bacon i terninger først, ta baconet opp, og tørrstek soppen i det samme fettet. Baconet strøs over til slutt sammen med soppen, så det holder seg sprøtt. Dette er den vanligste norske varianten, og den gjør suppa til en fullverdig middag.
Soppsuppe uten fløte. Bytt fløten mot 2 dl havregryn kokt med i suppa, eller mot en kokt potet som kjøres glatt sammen med resten. Begge deler gir kremet konsistens uten meieri. Skal den være helt vegansk, bruk grønnsakskraft og havrefløte.
Ungarsk soppsuppe. Rør inn 2 ts paprikapulver sammen med melet, dropp timianen, og bytt fløten mot 2 dl rømme rørt ut med litt av den varme suppa før den går i gryta. Da får du den syrlige, røde varianten som serveres over hele Sentral-Europa.
Soppsuppe til fest. Skal den være forrett, sil suppa etter kokingen og kjør alt glatt i stedet for halvparten – da får du en fløyelsmyk kremsuppe. En spiseskje tørr sherry eller madeira rørt inn helt til slutt løfter den ytterligere, og en liten neve sprøstekt sopp på toppen gjør den pen i en dyp tallerken.
Og for ordens skyld: posesuppene fra Toro og de andre er raske, men de er bygget på tørket sjampinjong og fortykningsmiddel. Har du fersk skogsopp i huset, får du en helt annen suppe for omtrent den samme innsatsen.
Tilbehør og drikke til soppsuppe
Soppsuppe trenger noe sprøtt ved siden av, ellers blir hele måltidet mykt. Det enkleste er skiver av grovbrød ristet i smør, men hvitløksbrød er det som forsvinner raskest hos oss. Andre ting som passer:
Ristet surdeigsbrød med et dryss revet parmesan
Sprøstekt bacon eller spekeskinke smuldret over
Kokte, delte egg eller et posjert egg midt i skåla, hvis suppa skal være middag
Grovt knekkebrød med brunost – rart, men det fungerer
Til drikke går en tørr, litt fyldig hvitvin best: hvit burgunder eller en fatlagret chardonnay har den samme smørtonen som suppa. Vil du ha rødt, velg noe lett og jordaktig som pinot noir – ikke noe kraftig, for det kjører over soppen. Alkoholfritt er eplemost eller et glass kaldt vann med sitron det som gjør minst skade på smaken.
Ofte stilte spørsmål om soppsuppe
Er soppsuppe sunt? Selve soppen er noe av det magreste og mest næringsrike du kan spise – nesten uten kalorier, men med kostfiber, B-vitaminer, kalium og selen, og sopp tørket i sollys er en av de få ikke-animalske kildene til D-vitamin. Fløten er det som avgjør regnestykket. Med 2 dl fløte fordelt på fire porsjoner lander du på et nivå som er helt kurant til middag; vil du ha den lettere, bytt fløten mot melk eller kokt potet som beskrevet over.
Hvor lenge kan soppsuppe stå i kjøleskapet? Tre døgn i en tett boks. Kjøl den ned raskt – sett gryta i kaldt vann i vasken i stedet for å la den stå på benken – og varm den opp igjen forsiktig uten å koke, ellers kan fløten skille seg. Sopp bør ikke stå lunkent lenge, så ikke la gryta stå fremme etter måltidet.
Kan man fryse soppsuppe? Ja, men frys den før fløten går i. Fløtesuppe kan skille seg i fryseren. Frys suppebasen i porsjoner, tin den over natten i kjøleskapet, varm den opp og rør inn fersk fløte til slutt. Da smaker den som ny.
Hvordan tykner jeg soppsuppa hvis den blir for tynn? Kjør mer av soppen glatt med stavmikseren – det er den ryddigste måten, for da tykner du med råvaren i stedet for med mel. Alternativt rør 1 ss maisenna ut i litt kaldt vann og la det koke inn i suppa i et par minutter. Er den motsatt for tykk, spe med mer kraft, ikke med vann.
Kan jeg bruke bare tørket sopp? Ja. Bruk 50 gram tørket sopp i stedet for 500 gram fersk, legg den i bløt i en liter varmt vann i 30 minutter, og bruk bløtleggingsvannet som kraft. Suppa blir mørkere og kraftigere, og da trenger du gjerne litt mer fløte for å runde den av.
Her på GodtNoe vil du finne masse spennende tradisjonelle oppskrifter. Vi viser deg alt fra enkle og billige retter, til mere avanserte retter du kan imponere med. Om du ønsker tips til hva du kan ta med som vertinnegave, servere familien eller ta med i matpakken, så sjekk ut alle våre oppskrifter!
