Halloumiburger er vegetarburgeren der kjøttdeigen er byttet ut med skiver av halloumi. Osten holder formen i panna i stedet for å renne utover, og det er hele grunnen til at den funker mellom to brødhalvdeler. Ferdig på 20 minutter.
Halloumi er salt, fast og litt pipende mot tennene, og den trenger noe friskt og fett rundt seg. Her er det chilimajones med sitronskall, avokado i skiver og syltet rødløk – tre ting som til sammen gir syre, fett og litt sødme. Salatblandingen er der for å holde brødet tørt.
Dette er hverdagsmat, ikke helgeprosjekt. Alt annet enn osten kan gjøres ferdig mens brødene varmes, og selve stekingen tar fire til seks minutter til sammen. Oppskriften kommer her.
Halloumiburger
Forberedelse10 minutter
Steketid10 minutter
Porsjoner4 burgere
Ingredienser
200 g halloumi
4 hamburgerbrød
1 avokado
125 g salatblanding eller kålblanding
Syltet rødløk
2 ss majones
1 ts sriracha
½-1 ts finrevet sitronskall
Salt og pepper
Litt olje til steking
Fremgangsmåte
Rør sammen majones, sriracha og finrevet sitronskall til en chilimajones, og smak til med pepper – og salt bare hvis majonesen trenger det, siden halloumien allerede er salt.
Varm hamburgerbrødene i ovnen eller på grillen.
Del avokadoen, ta ut steinen, skrell den og skjær fruktkjøttet i skiver.
Del brødene, og smør begge halvdelene med chilimajonesen.
Skjær halloumien i skiver på 1-1,5 cm, og tørk av skivene med litt tørkepapir.
Stek skivene i litt olje på en grillpanne – 2-3 minutter på hver side på middels sterk til sterk varme, til de har fått gylne striper.
Legg salat på underdelen av brødet, deretter halloumi, så avokado og til slutt syltet rødløk.
Legg på lokket, og server med en gang, mens osten er varm.
Godt tips: Stek halloumien helt til slutt. Den skal spises varm – blir den kald, blir den seig og gummiaktig, og da hjelper ingen saus. La skivene ligge urørt i panna til de slipper av seg selv; snur du for tidlig, river du av den stekeskorpen som er hele poenget.
Slik gjør du – steg for steg
1. Rør sammen majones, sriracha og sitronskall til chilimajones.2. Del avokadoen, ta ut steinen, og skjær fruktkjøttet i skiver.3. Del brødene, og smør dem med chilimajonesen.4. Skjær halloumien i skiver på 1-1,5 cm.5. Stek skivene 2-3 minutter på hver side til de får striper.6. Bygg burgeren: salat, halloumi, avokado og syltet rødløk.
Hvor lenge skal halloumi stekes? 2-3 minutter på hver side
Halloumi skal ha 2-3 minutter på hver side på middels sterk til sterk varme, til den er gyllen og har fått striper. Lenger tid gjør den ikke bedre – bare seigere. Slik gjør du:
Skjær skiver på 1-1,5 cm. Tynnere enn det, og osten blir hard hele veien inn. På grillen legger du deg i den tykke enden av skalaen, altså rundt 1,5 cm – tykkere skiver blir gummiaktige i midten.
Tørk av skivene. Halloumi ligger i saltlake, og den væsken gjør at osten damper i stedet for å brune seg.
Varm panna godt før osten går i. En grillpanne gir stripene; en vanlig stekepanne gir en jevn skorpe og funker like bra.
La skivene ligge i ro i 2-3 minutter – snu dem først når de slipper panna av seg selv.
Gi dem 2-3 minutter til på den andre siden, og legg dem rett på burgeren.
Halloumi skal spises varm. Den blir seig og gummiaktig når den kjølner, så jeg steker den helt til slutt – etter at brødene er varme og majonesen er rørt.
Hvorfor smelter ikke halloumi?
Halloumi smelter ikke fordi den nesten ikke er syrnet. Under produksjonen kokes ostemassen i mysen på rundt 90 °C, og varmen tar knekken på syrningskulturen, så osten aldri rekker å bli sur. Den blir liggende rundt pH 6, og på det nivået blir kalsiumet sittende som lim mellom proteinene. Nettet er ferdig knyttet og lar seg ikke løse opp igjen – strukturen er låst.
Mozzarella viser forskjellen. Den er også varmebehandlet – ostemassen eltes og strekkes i vann på rundt 80 °C – men den er syrnet ned mot pH 5 først, og syren trekker kalsiumet ut av nettet. Derfor glir proteinene fra hverandre så snart osten blir varm. Det er altså ikke varmen som skiller de to ostene, det er syren. Og det er det samme bundne nettet som gir halloumien den elastiske, nesten fjærende teksturen du kjenner mot tennene.
Hva kan erstatte halloumi?
Norsk grillost er den nærmeste erstatningen og kan brukes én til én i denne oppskriften. Den er mildere og litt mindre salt enn halloumi, og den oppfører seg likt i panna. Indisk paneer funker også, men den er nesten uten salt og trenger et lite dryss før den stekes.
Feta og mozzarella duer ikke, men av hver sin grunn. Mozzarella renner utover, slik som nettopp beskrevet. Feta smelter ikke, men den mykner og smuldrer, og den lar seg ikke skjære i skiver som holder formen i panna. Har du verken halloumi eller grillost, er en kikertburger et bedre plan B enn en ost som ikke holder formen. Og skal det være kjøtt likevel, står oppskriften på karbonadesmørbrød i burgerbrød her på siden.
Hvor mye halloumi per burger?
Regn 50 g halloumi per burger – altså 200 g til fire, som i oppskriften over. Det tilsvarer to skiver på rundt 1 cm.
Det høres lite ut, men halloumi svinner nesten ikke i panna: det meste av de 50 grammene du legger i, havner i brødet. En karbonade av 100 g kjøttdeig mister til sammenligning rundt en fjerdedel av vekten i vann og fett underveis. Skal du mette tenåringer, legg heller på en tredje skive enn å skjære tykkere – tykke skiver blir gummiaktige i midten.
Hva er godt til halloumi?
Syre, fett og litt sødme – og ikke mer salt. Halloumi er saltere enn en kjøttburger, og det avgjør resten av tallerkenen. Derfor syltet rødløk og sitronskall i majonesen, avokado som demper, og ingenting som er saltet på forhånd.
Ved siden av holder jeg meg til det enkle. En grønn salat med avokado og erter gjør jobben på fem minutter, og potetsalat uten majones er et bedre tilbehør enn pommes frites når burgeren allerede har majones i seg. Skal det være pommes frites, stek dem ferdig før osten – halloumi venter ikke.
Kan noe forberedes?
Alt bortsett fra osten og avokadoen. Chilimajonesen kan røres dagen før og blir bare bedre av å stå, den syltede rødløken holder seg i ukevis i kjøleskapet, og salaten kan vaskes og tørkes om morgenen.
Avokadoen skjæres derimot rett før servering, ellers blir den brun, og halloumien stekes til slutt. Har du rester av stekt halloumi, er de best i en salat dagen etter – varm dem 30 sekunder i panna først, aldri i mikroen, som gjør dem enda seigere.
Ovnsbakte gulrøtter er hele gulrøtter som stekes møre på 200 °C og glaseres med honning mens de står der inne. Det tar 30-40 minutter, og av dem er ti minutter ditt arbeid. Resten ordner ovnen.
Gulrøtter er en av de få grønnsakene som faktisk blir bedre av å bli stekt enn av å bli kokt. Varmen driver vannet ut og konsentrerer sukkeret, og gulroten blir søtere av seg selv – honningen legger bare et blankt lag på toppen. Her får de også sitronskiver, fersk timian og noen klatter smør.
Dette er tilbehøret jeg lager når jeg ikke gidder å tenke. Det står i samme ovn som steken, det tåler å stå og vente, og det krever ingen forkoking. Oppskriften kommer her.
Ovnsbakte gulrøtter
Forberedelse10 minutter
Steketid35 minutter
Porsjoner4 porsjoner
Ingredienser
1 kg gulrøtter – helst ikke for store, gjerne med topp
2 ss flytende honning
1-2 sitroner – usprøytede
2 ss fersk timian
20 g smør
Salt og pepper
Fremgangsmåte
Sett stekeovnen på 200 °C.
Skrubb eller skrell gulrøttene, og skjær av mesteparten av toppen hvis de har topp.
Legg gulrøttene i ett lag i en langpanne eller en ildfast form som passer til mengden.
Vend dem i honningen.
Vask sitronene, skjær dem i skiver, og legg dem inn mellom gulrøttene.
Dryss over timian.
Fordel små klatter smør over det hele, og krydre med salt og pepper.
Stek gulrøttene i ca. 30-40 minutter – vend rundt på dem når halve tiden er gått.
Server dem varme, til alt fra biff med løk og fiskefilet til stekt medisterpølse.
Godt tips: Ha gulrøtter, honning, sitronskiver, timian, salt og pepper i en plastpose og rist alt godt sammen før det går i formen. Da legger honningen seg som et tynt lag rundt hver gulrot i stedet for å renne ned i bunnen og brenne seg fast. Fordel smørklattene etterpå.
Slik gjør du – steg for steg
1. Skrubb gulrøttene, og skjær av mesteparten av toppen.2. Legg gulrøttene i ett lag i formen eller langpannen.3. Vend gulrøttene i honningen.4. Skjær sitronen i skiver, og legg dem inn mellom gulrøttene.5. Dryss over timian, fordel smøret, og krydre med salt og pepper.6. Stek 30-40 minutter på 200 °C – vend rundt halvveis.
Hvor lenge må gulrøtter steke i ovnen?
Gulrøtter trenger mellom 15 og 40 minutter på 200 °C – bare de minste bitene har nytte av å gå opp på 225 °C. Spennet er så bredt fordi det ikke er navnet på oppskjæringen som bestemmer tiden, men hvor tykk den tykkeste biten er. Skjærer du gulrøttene opp, teller det bare fordi du gjør dem tynnere – og det er dét de fleste oppskrifter glemmer å si:
Hele tynne gulrøtter, under 2 cm – 20-25 minutter. Det er de spinkle sommergulrøttene med topp.
Hele vanlige gulrøtter, 2-3 cm – 30-40 minutter. Det er dem oppskriften over er skrevet for.
Hele tykke gulrøtter, over 3 cm – del dem på langs. Da er de under 2 cm tykke og trenger 25-30 minutter. Lar du dem være hele, er de brente utenpå før de er møre inn til kjernen.
Halve gulrøtter og staver, ca. 1,5-2 cm – 25-30 minutter.
Skiver og små biter under 1 cm – 15-20 minutter, gjerne på 225 °C.
Prøven er en spiss kniv: den skal gli inn uten motstand, men gulroten skal ikke falle fra hverandre. Er gulrøttene ujevne i tykkelse, legger du de tykkeste ytterst i formen der varmen er hardest, og de tynne inn mot midten.
Kan man steke gulrøtter uten å forkoke dem?
Ja, og du skal ikke forkoke dem. En forkokt gulrot har allerede sluppet vannet i kjelen, og da får du ingen glasur – bare bløte gulrøtter i en pytt. Hele, rå gulrøtter går rett i formen.
Det som derimot er verdt å bruke et halvt minutt på, er hvor honningen havner. Fruktsukkeret i honning karamelliserer allerede rundt 110 °C, mens vanlig sukker først begynner ved cirka 160 °C. Renner honningen av gulrøttene og ned i et tynt lag i bunnen av formen, ligger den rett mot den varme formen – og der brenner den seg fast lenge før gulrøttene er møre.
To grep løser det. Rist gulrøtter, honning, sitron og timian sammen i en plastpose før de går i formen, så honningen legger seg rundt hver enkelt gulrot. Og vend rundt på dem når halve steketiden er gått, så den honningen som likevel har rent ned, kommer opp igjen. Legg dem i ett lag med litt luft imellom – ligger de i haug, damper de hverandre møre i stedet for å steke.
Hvor mange gulrøtter per person?
Regn 250 g rå gulrøtter per person når de er det eneste tilbehøret – altså 1 kg til fire, som i oppskriften over. Er det annet tilbehør på bordet, holder det med 150-200 g per person.
Husk at gulrøtter mister vekt i ovnen: 1 kg rå blir til rundt 700-750 g stekt, fordi vannet damper av. Det er også nettopp derfor smaken blir kraftigere. Skal du steke til mange, bruk to former framfor å fylle én til randen.
Er ovnsbakte gulrøtter sunne?
Ja. Gulrot er en av de grønnsakene som blir sunnere av varmebehandling: varmen bryter ned celleveggene, så kroppen lettere tar opp betakarotenet, forstadiet til A-vitamin. Betakaroten er dessuten fettløselig, så de 20 grammene smør i formen er ikke bare smak.
Honningen er det eneste som trekker den andre veien, og det er lite: to spiseskjeer fordelt på fire porsjoner er rundt 8 g sukker per person. Vil du droppe den, steker du gulrøttene med olivenolje, salt og timian i stedet – de blir søte uansett, av sitt eget sukker.
Hva passer ovnsbakte gulrøtter til?
Til det meste som er stekt og ikke søtt fra før. Ovnsbakt laks kan stå i samme stekeovn hvis gulrøttene får et kvarters forsprang, og til søndagsmiddagen er stekte poteter og gulrøtter den enkleste kombinasjonen som finnes. Skal det være noe friskt ved siden av, holder en grønn salat.
Vil du ha mer enn gulrot i formen, er ovnsbakte rotgrønnsaker den samme tanken med pastinakk, rødbete og jordskokk i tillegg – den oppskriften er blandingen, denne er gulroten alene. Forskjellen betyr noe i praksis: rotgrønnsaker med ulik tetthet må skjæres i ulik størrelse for å bli ferdige samtidig, mens hele gulrøtter av samme tykkelse bare kan legges rett i.
Kan de lages på forhånd?
De kan det, men de blir ikke bedre av det – glasuren mister glansen i kjøleskapet. Vil du forberede, gjør det halvveis: skrubb gulrøttene, skjær sitronskivene, og la det stå tildekket i formen. Da mangler du bare smøret og en varm ovn.
Rester holder seg tre-fire døgn i kjøleskapet i tett boks. Varm dem 8-10 minutter på 200 °C, ikke i mikroen, som gjør dem våte. Kalde er de gode i en salat med fetaost og noen nøtter, og da er gårsdagens tilbehør plutselig dagens lunsj.
En grønn salat er den ene retten som passer til alt – og denne er grønn hele veien, ikke bare drysset med litt persille til slutt. I bollen er det kruset salat, avokado, grønne oliven, grønne erter og en god neve persille. Fem ting, og det er med vilje.
Du kan godt ha i andre farger – valnøtter, feta, granateplekjerner eller litt rød chili – men da er det ikke lenger en grønn salat, da er det bare en salat. Og skal den stå på koldtbordet eller ved siden av grillmaten, er det nettopp det grønne som gjør at den ikke konkurrerer med alt det andre på bordet.
Dressingen er en klassisk vinaigrette med rapsolje, dijonsennep, eplesidereddik og honning, og den serveres ved siden av i stedet for å vendes inn. Det er en grunn til det, og den står lenger ned. Oppskriften kommer her.
Grønn salat
Forberedelse15 minutter
Totaltid15 minutter
Porsjoner4 porsjoner
Ingredienser
1 stort hode kruset salat – lollo bionda eller frisée
1½-2 avokadoer – avhengig av størrelsen
Litt sitronsaft
10-12 grønne oliven – uten stein
100 g grønne erter
1 liten bunt persille
2 ss rapsolje
1 ts dijonsennep
1 ss eplesidereddik
1 ss honning
Salt og pepper
Fremgangsmåte
Del salathodet fra hverandre, og skjær bort det grove i bunnen.
Skyll salatbladene, og la dem tørke – gjerne i en salatslynge.
Riv bladene i to eller fire, så de er enklere å få på gaffelen.
Legg salatbladene i en bolle eller på et fat.
Del avokadoene, ta ut steinen, og skrap ut fruktkjøttet med en skje.
Skjær fruktkjøttet i mindre biter, og drypp sitronsaft over, så de ikke blir brune.
Ha avokadoen ned i salaten.
Del olivenene i to, og ha dem i sammen med de grønne ertene.
Grovhakk persillen, og dryss den over.
Visp en dressing av olje, sennep, eplesidereddik og honning, og smak til med salt og pepper.
Server salaten med dressingen ved siden av, så alle kan dosere selv.
Godt tips: Server dressingen ved siden av i stedet for å vende den inn. Salt og syre trekker vann ut av salatbladene, og en vendt salat faller sammen på 10-15 minutter – bunnen blir våt og bladene slappe. Skal du forberede salaten, kan blader, erter og oliven gjøres klare om formiddagen og stå tildekket i kjøleskapet. Avokadoen og dressingen venter til det er en time igjen.
Slik gjør du – steg for steg
1. Del salathodet fra hverandre, og skjær bort det grove i bunnen.2. Skyll bladene, og la dem tørke – gjerne i en salatslynge.3. Riv bladene i to eller fire ned i bollen.4. Del avokadoen, ta ut steinen, og drypp sitronsaft over kjøttet.5. Del olivenene, og ha i erter og grovhakket persille.6. Visp dressingen, og server den ved siden av salaten.
Hva har man i en grønn salat?
Alt grønt du liker, og som er i sesong – men hold deg til fire-fem ting utover salatbladene. Fyller du bollen med tjue ingredienser, blir uttrykket rotete og smaken forvirret, og salaten blir ikke bedre av det.
Den enkleste måten å holde styr på det er å velge én ting fra hver kategori:
Noe fett og mykt – avokado, som her. Eller pistasjkjerner.
Noe salt – grønne oliven, kapers eller syltet jalapeño.
Noe sprøtt og søtt – grønne erter, sukkererter eller agurk.
Noe med tyggemotstand – stangselleri, grønn paprika, haricots verts eller blanchert grønn asparges.
Urter – persille, mynte, koriander, dill, gressløk eller brønnkarse.
Du trenger heller ikke bruke kruset salat. Hodesalat, spinat, ruccola og bladpersille fungerer like godt, og en blanding av flere typer er som regel bedre enn én type alene. Vil du ha noe helt annet på bordet, har vi også en gresk salat og en potetsalat uten majones med avokado.
Hvordan lager jeg en dressing til grønn salat?
En klassisk vinaigrette er den beste og raskeste dressingen til en grønn salat. Du trenger:
2 ss rapsolje – eller olivenolje
1 ss eplesidereddik
1 ss honning
1 ts dijonsennep
Salt og pepper
Slik gjør du:
Ha salt, pepper, sennep, honning og eddik i en liten bolle eller et glass med lokk.
Rør eller rist til saltet har løst seg opp.
Tilsett oljen litt om gangen mens du visper, til dressingen samler seg.
Smak til – mangler den noe, er det som regel salt, ikke syre.
Forholdet er det som er verdt å huske: to deler olje til én del syre. Da kan du skalere opp og ned uten å måle etter en oppskrift, og du kan bytte eplesidereddiken med sitronsaft, hvitvinseddik eller balsamico uten at det velter. Sennepen er ikke bare smak – den er det som holder olje og eddik sammen, så dressingen ikke skiller seg mens den står. Uten sennep skiller den seg på et par minutter. Vil du heller ha noe kremet, passer mormordressing like godt til de grønne bladene.
Skal dressingen vendes inn eller stå ved siden av?
Ved siden av, og det er ikke av høflighet. Salt og syre trekker vann ut av salatbladene – akkurat det samme som skjer når du salter agurk – og en vendt salat faller sammen på 10-15 minutter. Bunnen av bollen blir våt, bladene blir slappe, og resten av kvelden står den og ser trist ut.
Derfor står dressingen i en liten skål ved siden av. Skal salaten først vendes, gjør det på bordet rett før servering, og bruk mindre enn du tror. En vinaigrette skal legge seg som en hinne på bladene, ikke samle seg i bunnen.
Det er også dette som avgjør hva du kan gjøre klart på forhånd – og det er verdt å vite når salaten skal på et koldtbord. Blader, erter og oliven kan gjøres klare om formiddagen og stå tildekket i kjøleskapet. Avokadoen og dressingen venter til det er en time igjen.
Slik unngår du at avokadoen blir brun
Drypp sitronsaft over avokadobitene med én gang de er skåret. Syren bremser oksidasjonen som gjør fruktkjøttet mørkt, og forskjellen er synlig allerede etter en halvtime. Den stopper det ikke – den utsetter det.
Derfor kommer avokadoen i som noe av det siste. Skal du absolutt ha den klar tidlig, la steinen bli sittende i halvdelen du ikke bruker, og legg plastfolie helt ned på snittflaten. Det er luften og ikke kulden som er problemet. Er avokadoen for hard når du kommer hjem, kan den ligge et døgn i en papirpose sammen med et eple.
Hva serverer du grønn salat til?
Til alt du ellers ville servert salat til – men den er lett og syrlig, så den kler best noe som er litt fett eller litt kraftig i smaken.
Til koldtbord – den grønne bollen er den eneste på bordet som ikke er tung, og det merkes.
Til grillmat – syren i dressingen skjærer gjennom fettet fra det grillede.
Til gryterett – en lang, mørk gryte trenger noe friskt ved siden av mer enn den trenger mer tilbehør.
Til lasagne og annen italiensk mat – den klassiske kombinasjonen, og den er klassisk av en grunn.
Til tapas – oliven og avokado gjør at den passer rett inn på bordet.
Skal det være en annen salat, har vi også en gulrotsalat som holder seg mye lenger enn denne.
Slik får du salatbladene sprø
Kaldt vann og tid. Skyll bladene i rikelig med kaldt vann, og la dem ligge et kvarter hvis de har begynt å se trøtte ut – de trekker til seg vann og retter seg opp igjen. Etterpå skal de tørke skikkelig, for vann på bladene tynner ut dressingen og gjør at den glir av.
En salatslynge er enklest. Har du ingen, legg bladene i et rent kjøkkenhåndkle, samle hjørnene, og sving armen rundt et par ganger ute på trappen. Det virker overraskende godt, og det ser overraskende dumt ut.
Og riv bladene i stedet for å skjære dem. Snittflatene blir ujevne når du river, og da har dressingen noe å henge fast i.
Soppsuppe er høstens enkleste luksus: en neve sopp, litt smør og fløte, og en halvtime på komfyren. Men det er én ting som avgjør om suppa smaker av skog eller bare av fløte, og det er hva du gjør med soppen de første ti minuttene. Tørrstek den – uten fett, uten salt, til alt vannet har dampet av og bitene begynner å ta farge. Den smaken kan du ikke røre deg til senere.
Oppskriften er laget for fersk skogsopp, og kantarell er den soppen som gir aller mest tilbake. Men den fungerer like godt med traktkantarell, steinsopp eller en blanding av det du kommer hjem med – og med sjampinjong fra butikken hvis kurven ble tom. Halvparten av suppa kjøres glatt med stavmikser, resten får ligge hel, så du får både det kremete og noe å tygge på. Vi serverer den med de peneste soppbitene på toppen og et stykke ristet brød ved siden av.
Oppskrift: Soppsuppe med kantarell
Forberedelse15 minutter
Koketid30 minutter
Porsjoner4 porsjoner
Ingredienser
500 g fersk sopp, gjerne kantarell, traktkantarell eller steinsopp
1 neve tørket traktkantarell, valgfritt, for dypere smak
2 sjalottløk, finhakket
2 fedd hvitløk, finhakket
40 g smør
2 ss hvetemel
1 liter grønnsakskraft eller kyllingkraft
2 dl kremfløte
1 ss frisk timian, finhakket, eller 1 ts tørket timian
1 ss sitronsaft
1 ts salt, eller etter smak
½ ts nykvernet sort pepper
2 ss frisk persille, grovhakket, til servering
Fremgangsmåte
Rens soppen med en pensel eller en tørr klut. Skyll den aldri under rennende vann – sopp suger til seg vann som en svamp, og da blir den aldri brun i panna. Skjær den i grove biter, så den fortsatt kjennes i suppa.
Har du tørket traktkantarell, legg den i bløt i 2 dl varmt vann i 20 minutter mens du gjør resten klart.
Varm en vid stekepanne godt opp helt uten fett. Legg soppen i ett lag, og la den ligge i ro et par minutter om gangen. Først kommer vannet, og når vannet har dampet av begynner soppen å ta farge. Regn med 6–8 minutter i alt.
Ta av en god håndfull av den stekte soppen og sett den til side – den skal på toppen av suppa til slutt.
Ha smøret i panna sammen med sjalottløk og hvitløk, og la det surre i 2–3 minutter, til løken er blank og myk.
Dryss hvetemelet over og rør godt i ett minutt, så melet ikke smaker rått.
Spe med kraften litt om gangen mens du rører, så det ikke blir klumper. Hell i bløtleggingsvannet fra den tørkede soppen også, men la de siste skjeene bli igjen i bollen – der ligger grusen. Ha i timian, og la suppa småkoke uten lokk i 15 minutter.
Kjør omtrent halvparten av suppa glatt med en stavmikser rett i gryta. Resten skal være hel, så suppa både er kremet og har noe å tygge på.
Rør inn fløten og varm suppa opp igjen uten at den koker. Smak til med salt, pepper og sitronsaft. Server med den avsatte soppen, hakket persille og gjerne en skvett fløte på toppen.
Godt tips: Suppa blir ikke bedre av mer fløte – den blir bedre av mer sopp. Har du bare 300 gram fersk sopp, er det klokere å drøye med et par never tørket sopp enn å øke fløten, for fløte demper soppsmaken mens tørket sopp forsterker den. Og salt soppen først når den har fått farge: salter du tidlig, trekker saltet vannet ut av soppen, og da damper den i panna i stedet for å steke.
Slik gjør du – steg for steg
1. Børst soppen ren med en pensel – ikke skyll den under vann.2. Tørrstek soppen uten fett til alt vannet har dampet av.3. Først når soppen har fått farge, går smøret og løken i.4. Dryss melet jevnt over, og rør det inn i ett minutt.5. Kjør bare halve suppa glatt – resten skal ha tyggemotstand.6. Legg den avsatte soppen i skåla, og øs suppa over.
Slik får du mest smak ut av soppen
Fersk sopp er opptil 90 prosent vann. Alt arbeidet i denne suppa handler om å få det vannet ut, for det er først når vannet er borte at soppen kan brune seg – og bruningen er hele smaken. Fire ting avgjør resultatet:
Ikke skyll soppen. Børst den ren med en pensel, en myk oppvaskbørste eller en tørr klut, og skrap eventuelt bort det ytterste av stilken. Skyller du, suger soppen til seg vann som en svamp, og da damper den i panna uansett hvor varm du har den.
Tørrstek den først. Varm panna godt opp helt uten smør eller olje, og legg soppen i. Det ser feil ut de første minuttene – det freser og kommer væske – men når væsken har dampet av, tar soppen farge på et blunk. Smøret kommer etter bruningen, ikke før.
Ikke fyll panna. Har du mer enn et lag sopp i panna, damper den seg selv i stedet for å steke. Bruk den videste panna du har, eller stek i to omganger. Det tar fem minutter ekstra og gir dobbelt så mye smak.
Salt til slutt. Salt trekker vann ut av soppen. Salter du før den er brunet, jobber du mot deg selv.
Er du usikker på tørrstekingen, er det verdt å øve på den alene først – vi har gått gjennom hele teknikken i oppskriften på stekte kantareller, og den gjelder for all sopp.
Hvilken sopp passer i soppsuppe?
Kort svar: nesten all matsopp, men de smaker ganske forskjellig, og det merkes tydelig i en suppe der soppen er hovedingrediensen.
Kantarell er den klassiske. Den har en aprikosaktig, litt pepret smak som holder seg gjennom kokingen, og den blir ikke grå. Kantarellsuppe er rett og slett denne oppskriften med bare kantarell i.
Traktkantarell er mildere fersk, men blir kraftigere tørket – derfor er det den soppen folk flest har i glass i skapet. En neve tørket traktkantarell i bløt er den billigste smaksforsterkeren du får tak i.
Steinsopp gir den dypeste, mest nøtteaktige smaken av alle, og er suveren i suppe. Har du fin, fast steinsopp, er det synd å koke alt sammen – sett av de fineste skivene og stek dem i smør til topping i stedet.
Sjampinjong fra butikken fungerer helt fint, men den er mildere og gråere. Da er tørket sopp i kraften nesten et must. Skal du lage suppa på sjampinjong alene, har vi en egen oppskrift på sjampinjongsuppe.
En blanding er som regel best. Kom du hjem med litt av hvert, er suppe den retten som takler blandingskurven aller finest.
Er du i tvil om en sopp du har plukket selv, la den ligge. Både Norges sopp- og nyttevekstforbund og de fleste kommuner arrangerer soppkontroller i august og september, og de er gratis.
Soppsuppe, soppstuing eller soppsaus?
De tre lages av de samme råvarene, men de er ikke det samme, og forskjellen er rett og slett hvor mye væske som er igjen til slutt.
Soppsuppe er en rett i seg selv. Den har omtrent en liter væske til 500 gram sopp, spises med skje og mettes med brød ved siden av.
Soppstuing er tilbehør. Samme sopp, men bare noen desiliter væske, jevnet til den henger på skjeen. Den legges ved siden av kjøttet, ikke i en skål.
Soppsaus er tynnere enn stuing og helles over. Den er kraftbasert og skal smake til kjøttet, ikke stå på egne ben.
Har du laget for mye suppe, kan du forresten gå den andre veien: kok den inn til det halve, så har du en soppstuing til middagen dagen etter.
Varianter du kan prøve
Soppsuppe med bacon. Sprøstek 150 gram bacon i terninger først, ta baconet opp, og tørrstek soppen i det samme fettet. Baconet strøs over til slutt sammen med soppen, så det holder seg sprøtt. Dette er den vanligste norske varianten, og den gjør suppa til en fullverdig middag.
Soppsuppe uten fløte. Bytt fløten mot 2 dl havregryn kokt med i suppa, eller mot en kokt potet som kjøres glatt sammen med resten. Begge deler gir kremet konsistens uten meieri. Skal den være helt vegansk, bruk grønnsakskraft og havrefløte.
Ungarsk soppsuppe. Rør inn 2 ts paprikapulver sammen med melet, dropp timianen, og bytt fløten mot 2 dl rømme rørt ut med litt av den varme suppa før den går i gryta. Da får du den syrlige, røde varianten som serveres over hele Sentral-Europa.
Soppsuppe til fest. Skal den være forrett, sil suppa etter kokingen og kjør alt glatt i stedet for halvparten – da får du en fløyelsmyk kremsuppe. En spiseskje tørr sherry eller madeira rørt inn helt til slutt løfter den ytterligere, og en liten neve sprøstekt sopp på toppen gjør den pen i en dyp tallerken.
Og for ordens skyld: posesuppene fra Toro og de andre er raske, men de er bygget på tørket sjampinjong og fortykningsmiddel. Har du fersk skogsopp i huset, får du en helt annen suppe for omtrent den samme innsatsen.
Tilbehør og drikke til soppsuppe
Soppsuppe trenger noe sprøtt ved siden av, ellers blir hele måltidet mykt. Det enkleste er skiver av grovbrød ristet i smør, men hvitløksbrød er det som forsvinner raskest hos oss. Andre ting som passer:
Ristet surdeigsbrød med et dryss revet parmesan
Sprøstekt bacon eller spekeskinke smuldret over
Kokte, delte egg eller et posjert egg midt i skåla, hvis suppa skal være middag
Grovt knekkebrød med brunost – rart, men det fungerer
Til drikke går en tørr, litt fyldig hvitvin best: hvit burgunder eller en fatlagret chardonnay har den samme smørtonen som suppa. Vil du ha rødt, velg noe lett og jordaktig som pinot noir – ikke noe kraftig, for det kjører over soppen. Alkoholfritt er eplemost eller et glass kaldt vann med sitron det som gjør minst skade på smaken.
Ofte stilte spørsmål om soppsuppe
Er soppsuppe sunt? Selve soppen er noe av det magreste og mest næringsrike du kan spise – nesten uten kalorier, men med kostfiber, B-vitaminer, kalium og selen, og sopp tørket i sollys er en av de få ikke-animalske kildene til D-vitamin. Fløten er det som avgjør regnestykket. Med 2 dl fløte fordelt på fire porsjoner lander du på et nivå som er helt kurant til middag; vil du ha den lettere, bytt fløten mot melk eller kokt potet som beskrevet over.
Hvor lenge kan soppsuppe stå i kjøleskapet? Tre døgn i en tett boks. Kjøl den ned raskt – sett gryta i kaldt vann i vasken i stedet for å la den stå på benken – og varm den opp igjen forsiktig uten å koke, ellers kan fløten skille seg. Sopp bør ikke stå lunkent lenge, så ikke la gryta stå fremme etter måltidet.
Kan man fryse soppsuppe? Ja, men frys den før fløten går i. Fløtesuppe kan skille seg i fryseren. Frys suppebasen i porsjoner, tin den over natten i kjøleskapet, varm den opp og rør inn fersk fløte til slutt. Da smaker den som ny.
Hvordan tykner jeg soppsuppa hvis den blir for tynn? Kjør mer av soppen glatt med stavmikseren – det er den ryddigste måten, for da tykner du med råvaren i stedet for med mel. Alternativt rør 1 ss maisenna ut i litt kaldt vann og la det koke inn i suppa i et par minutter. Er den motsatt for tykk, spe med mer kraft, ikke med vann.
Kan jeg bruke bare tørket sopp? Ja. Bruk 50 gram tørket sopp i stedet for 500 gram fersk, legg den i bløt i en liter varmt vann i 30 minutter, og bruk bløtleggingsvannet som kraft. Suppa blir mørkere og kraftigere, og da trenger du gjerne litt mer fløte for å runde den av.
Butterdeig med fyll er en av de tingene som løser en hel kveld på egen hånd. Her er fyllet vegetarisk – grønne linser, søtpotet, valnøtter og einebær kjørt til en grov farse – og det blir tolv sprø pakker av to ruller ferdig butterdeig.
Ferdig butterdeig fra kjøledisken er en av de få halvfabrikatene jeg bruker uten dårlig samvittighet. Å lage butterdeig fra bunnen tar en halv dag med bretting og hviletid, og forskjellen på ferdigrullen og hjemmelaget er mindre enn timene tilsier.
Pakkene kan spises som småretter med en dipp til, eller som middag med potet og en syrlig kålsalat ved siden av. Oppskriften står rett nedenfor.
Butterdeig med fyll
Forberedelse10 minutter
Steketid25 minutter
Porsjoner12 pakker
Ingredienser
200 g tørkede, grønne linser – eller 2 bokser ferdigkokte grønne linser
150 g søtpotet
1 løk
20 einebær
2 ts tørket løpstikke
80 g havregryn, gjerne lettkokte
1 ss mild sennepsdressing (hot dog-dressing)
1 ss soyasaus
2 ss rød balsamicoeddik
½ ts røkt paprika
80 g valnøttkjerner
2 ruller ferdig butterdeig
Kald kaffe, kikertvann eller egg til pensling
Salt og pepper
Fremgangsmåte
Kok linsene i lettsaltet vann slik posen anviser, hell av vannet og la dem kjølne.
Skrell søtpoteten og skjær den i mindre biter. Skrell løken og del den i båter.
Knus einebærene i en morter.
Kjør linser, søtpotet, løk, einebær, løpstikke, havregryn, sennepsdressing, soyasaus, balsamico og røkt paprika i en hurtigmikser til en jevn farse. Smak til med salt og pepper.
Grovhakk valnøttene og bland dem inn i farsen.
Sett stekeovnen på 200 °C over- og undervarme.
Del hver butterdeigrull i 6 like store firkanter, og fordel fyllet på de 12 bitene.
Brett deigen over fyllet, klem kantene sammen med en gaffel, og legg pakkene med skjøten ned på et stekebrett med bakepapir.
Skjær et par skrå snitt i toppen så dampen slipper ut, og pensle pakkene.
Stek pakkene midt i ovnen i ca. 25 minutter, til de er gyllenbrune.
Godt tips: Fyllet må være helt kaldt når det legges på deigen. Varmt fyll smelter smørlagene i butterdeigen, og da blir bunnen bløt i stedet for sprø. Lag gjerne fyllet dagen før – da tar resten et kvarter.
Slik gjør du – steg for steg
1. Kok linsene i lettsaltet vann, og la dem renne godt av.2. Skrell søtpoteten og skjær den i mindre biter.3. Kjør fyllet til en jevn farse i hurtigmikseren.4. Grovhakk valnøttene og bland dem inn.5. Del butterdeigen i like store firkanter.6. Brett pakkene og sett dem på stekebrettet.
Hva mer kan du ha i butterdeigen?
Fyllet her er tenkt som en middagsrett, men prinsippet er det samme uansett hva du putter i: fyllet må være tørt nok til at det ikke bløter ut deigen, og det må være kaldt når det legges på.
De klassiske variantene er skinke og ost, spinat og fetaost, eller kjøttdeig med løk. Rester fungerer også godt – en tykk gryte fra dagen før blir til tolv pakker uten videre. Jeg har brukt både vegetarbolognese med belugalinser og en klump ertepuré med ost i, og begge deler holdt seg pent inne i pakken.
Det som ikke fungerer, er tynne og våte fyll. Supper, stuinger og alt med mye fløte eller tomatsaft renner ut i skjøtene og koker deigen opp nedenfra. Skal det være noe kremet, må det jevnes først – eller du kan røre inn litt havregryn eller griljermel, slik det gjøres i denne oppskriften.
Slik bretter du pakkene så fyllet blir værende inne
Del hver rull i seks like store firkanter. Blir bitene lange og smale i stedet for kvadratiske, skjærer du dem heller i trekanter og bretter dem som trekantede pakker. Det ser like bra ut.
Fyllet skal ligge i den ene halvdelen med minst én centimeter fri kant hele veien rundt. Brett over, og klem kanten sammen med en gaffel. Er deigen tørr og vil ikke henge sammen, pensler du kanten med litt sammenpisket egg først – det virker som lim.
Legg alltid pakkene med skjøten ned. Da holder pakkens egen vekt skjøten lukket mens deigen hever. Og husk et par snitt i toppen: uten dem samler dampen seg inni, og pakken sprekker i siden i stedet.
Er butterdeig vegetarisk – og vegansk?
Vegetarisk er den så godt som alltid. Vegansk er den overraskende ofte, men ikke alltid, og det står ikke på forsiden av pakken. En del av butterdeigen i norske kjøledisker er laget på vegetabilsk fett i stedet for smør, og da er den vegansk ved et sammentreff.
Snu pakken og les ingredienslisten. Står det palmeolje eller vegetabilsk fett, er du i mål. Står det smør, fløte eller melkepulver, er den ikke vegansk. De dyreste rullene er som regel smørdeigen – og de smaker også best, så her må du bestemme deg for hva som veier tyngst.
Fyllet i denne oppskriften er vegansk hele veien. Det eneste stedet det kan gå galt, er penslingen: egg gir den fineste gylne fargen, men kald kaffe eller kikertvann fra en boks kikerter gjør samme jobb. Kaffen høres rart ut, men gir faktisk en pen, mørk glans – og nei, pakkene smaker ikke kaffe.
Søtpoteten gjør fyllet søtt nok til å tåle salt
Søtpotet er den ingrediensen folk oftest hopper over i denne typen farse, og det er synd. Den gjør to ting samtidig: den binder fyllet slik at det ikke smuldrer, og den legger inn en søtme som gjør at fyllet tåler både soyasaus og røkt paprika uten å bli flatt og salt.
Du trenger ikke forkoke den. Bitene kjøres rå i hurtigmikseren sammen med resten og steker ferdig inne i pakken de 25 minuttene i ovnen. Skjær den i biter på rundt to centimeter, ellers blir farsen ujevn.
Har du ikke søtpotet, kan du bruke gulrot eller butternutkurbis i stedet. Vanlig potet fungerer dårligere – den blir klissete når den kjøres rå i mikser, og fyllet mister søtmen som holder det hele sammen.
Lag dem dagen før
Dette er den beste måten å bruke oppskriften på når det kommer gjester. Lag fyllet dagen før og la det kjølne helt i kjøleskapet. Brett pakkene, legg dem på stekebrettet med bakepapir, dekk med plast og sett brettet kaldt over natten. Da gjenstår bare pensling og steking.
Pakkene kan også fryses, og de fryses rå. Legg dem på et brett i fryseren til de er stive, og ha dem så over i en pose. De skal ikke tines, men stekes rett fra frossen tilstand på 200 °C – regn med fem til ti minutter ekstra.
Blir det fyll til overs, har jeg i litt ekstra havregryn og steker det som karbonader i panna. Da er lunsjen dagen etter ordnet, og ingenting kastes.
Hva serverer du til?
Som småretter holder det med en dipp. En syrlig rømmedipp eller sriracha-saus står godt til det røkte i paprikaen, og en klype flaksalt på toppen av pakkene rett før servering gjør mer enn du skulle tro.
Som middag regner jeg to–tre pakker per person, med lun potetsalat eller kokte poteter og en syrlig kålsalat ved siden av. Kombinasjonen av det sprø, det stekte og det syrlige er akkurat det denne typen farse trenger.
Vil du lage et helt bord av deig og fyll, passer pirogger og chili cheese tops ved siden av. Og skal du ha noe å begynne med, er bakt hvitløk på ristet brød en enkel forrett mens pakkene står i ovnen.
Denne oppskriften hører til i samlingen vår med vegetariske retter – ta en titt for flere forslag.
Kremet soppstuing er noe av det beste august og september har å by på. Kantarellen står i skogen fra midten av august, og har du først kommet hjem med en kurv, finnes det ingen bedre måte å bruke den på: smøret, fløten og litt timian gjør veldig lite ut av seg og lar soppsmaken være hovedpersonen.
Denne oppskriften tar 35 minutter, og den står og passer seg selv mesteparten av tiden. Det eneste trinnet du ikke kan hoppe over, er tørrstekingen i starten – det er den som skiller en tykk, kremet stuing fra en tynn og vassen en. Har du ikke kantarell, fungerer sjampignong, aromasopp eller en pose blandet skogsopp like fint.
Soppstuing er tilbehør av det takknemlige slaget. Den passer til biff og vilt, den redder en enkel potetmiddag, og en skje av den på en skive ristet brød er kveldsmat verdt å stå opp for.
Oppskrift: Soppstuing med kantarell
Forberedelse15 minutter
Koketid20 minutter
Porsjoner4 porsjoner
Ingredienser
400 g kantareller, eller blandet skogsopp
150 g sjampignong
1 sjalottløk, finhakket
30 g smør
1 ss hvetemel
1 dl kraft eller buljong, gjerne sopp- eller kyllingbuljong
2 dl matfløte
1 ts fersk timian, finhakket
1 ts sitronsaft
2 ss frisk persille, grovhakket
salt og nykvernet pepper
Fremgangsmåte
Børst kantarellene rene med en myk børste, og skrap bort jord med spissen av en kniv. Ikke skyll dem under rennende vann – sopp suger til seg vannet og slipper det ut igjen i pannen.
Del store kantareller i to på langs, og la de små være hele. Skjær sjampignongene i tykke skiver og finhakk sjalottløken.
Varm en vid stekepanne godt opp uten fett. Ha i all soppen og stek den under omrøring i 5–7 minutter, til væsken har dampet bort og soppen begynner å frese og få farge.
Legg i smøret og sjalottløken, og stek videre i 2 minutter til løken er blank. Dryss over hvetemelet og rør godt i ett minutt.
Spe med kraften litt om gangen mens du rører, og hell så i fløten. Rør ut eventuelle klumper mot pannekanten.
La stuingen småkoke i 8–10 minutter til den tykner. Smak til med timian, sitronsaft, salt og pepper, og vend inn persillen rett før servering.
Godt tips: Salt soppen først etter tørrstekingen. Salt trekker ut væsken med en gang, og da koker soppen i sin egen kraft i stedet for å bli stekt. Det ene grepet er hele forskjellen på en kremet soppstuing og en gråblek en.
Slik gjør du – steg for steg
1. Børst soppen ren – ikke skyll den.2. Del store kantareller på langs, la de små være hele.3. Tørrstek soppen til all væsken er dampet bort.4. Dryss over melet og rør i ett minutt.5. Spe med kraft og fløte litt om gangen.6. Server rykende varm, gjerne på ristet brød.
Slik lykkes du med soppstuingen
Soppstuing er en av de rettene der teknikken betyr mer enn ingrediensene. Fire ting avgjør resultatet.
Ikke skyll soppen. Sopp er nesten bare vann fra før, og skyller du den, tar den opp enda mer. Vannet kommer ut igjen i det sekundet soppen møter varmen, og da damper stuingen i stedet for å steke. Bruk en myk børste, en tørr klut eller spissen av en kniv. Er soppen virkelig skitten, skyller du raskt og tørker godt med kjøkkenpapir.
Tørrstek før du har i fett. Legg soppen i en tørr, varm panne uten smør. Først kommer væsken ut, så damper den bort, og først da begynner soppen å bli stekt. Har du smøret i med det samme, koker soppen i smør og vann i stedet for å brunes. Bruk en vid panne – ligger soppen i flere lag, rekker aldri væsken å fordampe.
La jevningen frese. Melet skal røres inn i det varme fettet og få et helt minutt før du speer. Rått mel smaker rått mel, og det merkes godt i en så mild rett som denne.
Salt til slutt. Salt trekker væske ut av sopp umiddelbart. Salter du før tørrstekingen, jobber du mot deg selv. Smak til når stuingen er ferdig kokt og har tyknet – da vet du også hvor salt den faktisk er.
Varianter: med fløte, rømme, melk eller bacon
Grunnoppskriften tåler å bli tuklet med, og de fleste variantene handler om hva du har i kjøleskapet.
Med fløte er den kremeste og den mest stabile. Matfløte holder fint, men bruker du kremfløte, blir stuingen rundere og tåler høyere varme uten å skille seg.
Med rømme gir en frisk syre som kler viltkjøtt spesielt godt. Rør rømmen inn helt til slutt, etter at du har tatt pannen av platen – koker rømme, skiller den seg. Regn med 2 dl rømme i stedet for fløten, og litt ekstra kraft for å tynne ut.
Soppstuing med melk, altså uten fløte, er den gamle husmannsvarianten og fungerer utmerket. Bruk 3 dl helmelk og øk melet til 1,5 ss, siden melk trenger mer jevning for å tykne. Den blir lettere og litt mer nøytral i smaken.
Med bacon og løk er den mest solide varianten. Stek 100 g baconterninger sprø, ta dem ut, og bruk baconfettet i stedet for smøret. Da trenger du ikke ekstra salt i det hele tatt. Vend baconet inn til slutt så det holder på sprøheten.
Litt hvitvin eller et par dråper soyasaus i pannen etter tørrstekingen gir dybde uten at noen klarer å peke på hva det er. Og et fedd hvitløk sammen med sjalottløken skader aldri.
Hva passer til soppstuing?
Soppstuing er tilbehør, men den er sjelden statist på tallerkenen.
Til biff og indrefilet er den den klassiske følgesvennen, og en av grunnene til at «soppstuing til biff» er noe folk søker etter hele året. Den tåler den kraftige stekesmaken uten å konkurrere med den – se oppskriften på indrefilet hvis du skal ha hele middagen.
Til vilt er sopp og fløte nærmest obligatorisk. Elg, hjort og rein har en søtlig villsmak som stuingen møter perfekt, særlig rømmevarianten. Skal du lage det store måltidet, passer den godt ved siden av en viltgryte eller en langtidskokt hjortegryte.
Til poteter i alle former. Stekte poteter og en god skje soppstuing er middag i seg selv, og potetmos med stuing over er ren trøstemat.
På ristet brød er den enkleste og kanskje beste måten. Et tykt stykke surdeigsbrød, litt stuing over, persille på toppen – det er forretten du serverer når du vil imponere uten å jobbe for det.
Den fungerer også som fyll i en omelett eller rørt inn i en risotto helt til slutt.
Soppstuing eller soppsaus – hva er forskjellen?
De to blandes ofte sammen, og de er i slekt, men de brukes ikke likt.
Soppstuingen er tykk. Den skal kunne ligge på en skje uten å renne, og soppen er hovedingrediensen – du spiser den nesten som en grønnsakrett. Derfor tåler den også å stå alene på et stykke brød.
Soppsausen er tynnere og bygget på kraft, slik at den kan helles over kjøtt og fordele seg utover tallerkenen. Der er soppen smakssetter, ikke hovedperson. Vil du ha den varianten i stedet, finner du den under soppsaus.
Vil du ha soppen hel og stekt sprø i stedet for jevnet til en stuing, er det en tredje vei: stekt steinsopp – tykke skiver steinsopp stekt gyllenbrune i smør, uten en dråpe fløte.
Spér du enda mer, ender du til slutt med suppe: samme sopp og samme teknikk, men en hel liter kraft og en skje i stedet for en gaffel. Den varianten står under soppsuppe med kantarell.
I praksis er avstanden mellom dem én desiliter væske. Vil du gjøre denne stuingen om til saus, sper du med 2 dl ekstra kraft og lar den koke inn i fem minutter til. Vil du gå motsatt vei, koker du bare stuingen lenger.
Ordet «stuing» går for øvrig igjen i norsk husmannskost av god grunn: det er den samme teknikken som ligger bak kålstuing og ertestuing – råvaren kokes møre og bindes med en jevning.
Ofte stilte spørsmål
Kan jeg bruke frossen sopp? Ja, og det er faktisk den vanligste måten å spise kantarell på resten av året. Tin ikke soppen først – legg den frossen rett i den varme, tørre pannen og regn med 3–4 minutter ekstra tørrsteking, for frossen sopp slipper mer væske enn fersk.
Hvor mye sopp trenger jeg per person? Rundt 130–150 gram rå sopp per person som tilbehør. Sopp krymper mye – 550 gram rå sopp i denne oppskriften blir omtrent halvparten når væsken er dampet bort.
Kan soppstuing varmes opp igjen? Ja. Den holder seg tre dager i kjøleskapet og varmes forsiktig i kjele med en skvett melk eller kraft, siden den tykner når den står kaldt. Frysing fungerer også, men fløten kan skille seg litt – rør kraftig mens den varmes, så samler den seg igjen.
Hvordan vet jeg om kantarellen er fin? Den skal være fast og lukte svakt av aprikos. Er hatten slapp og mørk i kantene, er soppen for gammel, og da blir stuingen både bløt og litt besk. Fersk kantarell holder seg tre–fire dager i kjøleskapet i en papirpose, aldri i plast.
Her på GodtNoe vil du finne masse spennende tradisjonelle oppskrifter. Vi viser deg alt fra enkle og billige retter, til mere avanserte retter du kan imponere med. Om du ønsker tips til hva du kan ta med som vertinnegave, servere familien eller ta med i matpakken, så sjekk ut alle våre oppskrifter!
