Kjøttsuppe – oppskrift på ekte norsk kjøttsuppe med rotgrønnsaker

av Laust Kehlet | sep 6, 2026 | Alle oppskrifter, Kjøtt, Supper

Kjøttsuppe er retten som gjør en grå septemberdag til noe man gleder seg til. Et stykke seigt suppekjøtt, en gryte kaldt vann og en håndfull rotgrønnsaker fra hagen eller kassa — det er hele oppskriften, og likevel er det få retter som lønner litt tålmodighet like godt. Kjøttet skal ikke koke, det skal trekke, og kraften du sitter igjen med er halve måltidet.

Dette er den klassiske utgaven: storfekjøtt på bein, kålrot, gulrot, persillerot, potet og purre i en klar kraft, servert med flatbrød og smør. Under oppskriften har jeg lagt inn det de fleste oppskrifter hopper over — hvor lenge de ulike stykningsdelene faktisk trenger, og i hvilken rekkefølge grønnsakene skal i, så potetene ikke går i oppløsning mens kålrota fortsatt er hard.

Oppskrift: Kjøttsuppe med rotgrønnsaker

Forberedelse25 minutter

Koketid2 timer 10 minutter

Porsjoner4–6 porsjoner

Ingredienser

• 1,2 kg suppekjøtt av storfe med bein, helst høyrygg eller bibringe
• 3 l kaldt vann
• 1 ss salt
• 1 løk, delt i to
• 2 laurbærblad
• 1 ts hele sorte pepperkorn
• 300 g gulrot (ca. 4 stk.)
• 300 g kålrot
• 1 persillerot (ca. 150 g)
• 600 g fastkokende poteter (ca. 6 stk.)
• 1 purre
• 3 ss finhakket bladpersille
• salt og kvernet pepper
• flatbrød og smør til servering

Fremgangsmåte

1. Tørk godt av kjøttet og legg det i en romslig gryte. Hell over 3 liter kaldt vann, så det dekker med god margin, og kok opp uten lokk.
2. Skum av det grå skummet med en hullsleiv de første ti minuttene, til overflaten er blank. Legg deretter i løk, laurbærblad, pepperkorn og salt.
3. Skru ned varmen til suppen så vidt sitrer — rundt 85–90 grader, med en boble i ny og ne. Legg lokket på gløtt og la kjøttet trekke i 1½–2 timer, til det løsner fra beinet.
4. Skrell grønnsakene mens kjøttet trekker. Skjær kålrot, gulrot og persillerot i terninger på halvannen centimeter, potetene i litt større biter, og purren i tynne ringer.
5. Ta kjøttet opp av gryta og legg det på en fjøl. Sil kraften over i en ren gryte, og skum av fettet som legger seg på toppen.
6. Kok kålrot, gulrot og persillerot i kraften i 12 minutter. Ha i potetene og kok videre i 12 minutter, til alt er mørt uten å falle fra hverandre.
7. Skjær kjøttet i passende biter og legg det tilbake i suppen sammen med purren. Varm opp i fire minutter, smak til med salt og pepper, og dryss over persille rett før servering.

Godt tips: Kok suppen dagen før. Kraften får satt seg, og fettet stivner til en hinne du kan løfte av med en skje — det gir en klarere og rundere suppe enn noen sil klarer. Vent bare med potetene til du varmer opp igjen; de er det eneste i gryta som blir melne av en natt i kjøleskapet.

Slik gjør du – steg for steg

Hva slags kjøtt er best i kjøttsuppe?

Velg en stykningsdel med mye bindevev og gjerne bein — høyrygg og bibringe er de to beste — og la koketiden følge stykket, ikke klokka. Det er her de fleste kjøttsupper går galt, og det er også her oppskriftene spriker mest: går du gjennom de mest leste norske kjøttsuppene, står koketiden oppgitt alt fra én time til tre timer for det som kalles den samme retten. Forskjellen er ikke smak og behag. Den er stykningsdelen.

To ting flytter tallene i tabellen: beinet og størrelsen på bitene. Et stykke på bein trenger lengre tid enn det samme kjøttet uten, fordi varmen bruker lengre tid inn til midten — til gjengjeld er det beinet og margen som gir kraften den fylden buljongterninger prøver å etterligne. Og et helt stykke som trekker i to timer gir langt mer smak til kraften enn terninger som er ferdige på én.

Fasiten er uansett ikke klokka, men gaffelen: stikk en gaffel i kjøttet og vri. Løsner fibrene av seg selv, er det ferdig. Møter du motstand, mangler det tid — aldri varme.

Hva kan man ha i kjøttsuppe?

Alt som vokser under jorda om høsten hører hjemme i en kjøttsuppe — men de skal ikke i gryta samtidig. Det er den andre tingen oppskriftene sjelden sier noe om: de aller fleste ber deg ha «grønnsakene» i og koke dem møre i 15 minutter, noen sier 45. Med kålrot og potet i samme kjele er begge tallene feil for minst én av dem. Kålrot er tett og trenger tid, poteter går i oppløsning og gjør kraften grumsete.

Skjær terningene like store — ikke for at det skal se pent ut, men for at de skal bli ferdige samtidig. Halvannen centimeter er et godt mål: stort nok til å beholde formen i kraften, lite nok til å få plass på skjeen sammen med en kjøttbit.

Vil du ha en fyldigere suppe, er byggryn den tradisjonelle løsningen. En desiliter byggryn lagt i bløt i vann natta over og kokt med de siste tjue minuttene gjør suppen mettende nok til å være hele middagen. Da er du strengt tatt over i betasuppe, som er navnet på kjøttsuppe med gryn i.

Slik får du klar kraft og mørt kjøtt

Kraften blir klar av to ting: at du skummer av i starten, og at suppen aldri koker hardt. Fosskok pisker fett og små proteinpartikler ut i væsken, og de blir hengende der som en grå uklarhet ingen sil får tak i. En overflate som så vidt beveger seg — 85–90 grader, en boble i ny og ne — holder kraften blank og lar kollagenet i kjøttet smelte til gelatin i fred.

Den samme temperaturen er grunnen til at kjøttet blir mørt og saftig. Mørheten kommer av at bindevevet løser seg opp, og det skjer helt av seg selv over 68 grader. Saftigheten sitter i muskelfibrene, og de trekker seg sammen og presser vannet ut jo mer urolig det er rundt dem. Koker gryta hardt, får du derfor kjøtt som er mørt og tørt på én gang: bindevevet er borte, men det er saften også.

Så er det spørsmålet om kaldt eller kokende vann. Begge deler brukes, og de gir hver sin rett. Kaldt vann fra start trekker mest smak ut av kjøttet og over i kraften — det er derfor vi gjør det slik her, for i en kjøttsuppe er kraften halve poenget. Legger du kjøttet i kokende vann i stedet, stivner overflaten raskt og mer av smaken blir værende i kjøttet. Det er riktig valg når kjøttet skal serveres som hovedsak med suppen ved siden av, slik det gjøres i «ferskt kjøtt og suppe».

Kjøttsuppe, sodd og lapskaus – hva er forskjellen?

De tre rettene har de samme råvarene, men skiller seg på hvor mye væske det er, og hva kjøttet er. Kjøttsuppe er den tynneste av dem: klar kraft med biter av kokt storfekjøtt og terninger av rotgrønnsaker, spist med skje fra en dyp skål.

Sodd er trøndernes egen kjøttsuppe, og har to ting kjøttsuppa ikke har — en kraft trukket på både lam og storfe, og små hjemmelagde soddboller av kvernet kjøtt. Grønnsakene er begrenset til gulrot og kålrot, og potetene kokes for seg og settes på bordet ved siden av. Lapskaus er derimot ikke en suppe i det hele tatt: der koker potetene bevisst i stykker og jevner retten til en tykk stuing du spiser med gaffel.

Skal du velge etter anledning: kjøttsuppe til en hverdag i høstmørket, sodd til selskap og bryllup, lapskaus når det skal være virkelig mettende.

Ofte stilte spørsmål om kjøttsuppe

Kan man lage kjøttsuppe dagen før? Ja, og den blir bedre av det. Kok kraften og kjøttet ferdig, avkjøl raskt og sett gryta kaldt. Dagen etter løfter du av fettlaget som har stivnet på toppen, varmer opp igjen og koker grønnsakene i den ferdige kraften. Da er middagen på bordet på en halvtime.

Hvor mye kjøttsuppe regner man per person? Regn 200–250 gram suppekjøtt med bein per person når suppen er hele middagen, og rundt 4 desiliter ferdig suppe i skåla. Denne oppskriften gir fire gode middagsporsjoner, eller seks hvis det serveres brød og pålegg ved siden av.

Kan kjøttsuppe fryses? Kraften og kjøttet fryser utmerket i inntil tre måneder. Potetene gjør det ikke — de blir kornete etter tining. Frys derfor ned kraft og kjøtt for seg, og kok friske grønnsaker i når du tiner.

Hva gjør jeg med restene? Sil resten av kraften og bruk den som base i en kraftigere suppe senere i uka, eller kok den inn til en mørk saus. Kjøttbitene som blir igjen er ypperlige på skive med sennep og syltet rødløk.

Servering og tilbehør

Flatbrød og smør er det eneste tilbehøret en kjøttsuppe egentlig trenger — det knasende brødet er hele kontrasten til den milde suppen. Ferskt grovbrød med et tykt lag smør gjør samme nytten.

Vil du strekke måltidet, passer et fat med saltet svineknoke eller kokt røkt pølse ved siden av; begge deler er tradisjonelt suppekjøtt i norske husholdninger, og saltsmaken løfter den milde kraften. Et lite fat med sennep, syltede rødbeter og grovt salt på bordet lar hver enkelt justere styrken selv.

Tips: Slipp middagsstresset – se vår test av de beste matkassene.

Relaterte oppskrifter

• Sodd – ekte trøndersodd fra bunnen
• Lapskaus – klassisk brun oppskrift
• Gulasjsuppe
• Fårikål – Norges nasjonalrett

Sodd – slik lager du ekte trøndersodd fra bunnen

av Laust Kehlet | aug 7, 2026 | Alle oppskrifter, Kjøtt, Supper

Sodd er Trøndelags festmat, og det er en av de få norske rettene som fortsatt serveres i sin opprinnelige form på bryllup, konfirmasjoner og jubileer. I bunnen ligger en blank, langsomt trukket kraft av lam og storfe. Oppi den ligger møre kjøttterninger, små hjemmelagde soddboller og terninger av gulrot og kålrot – ikke en grønnsak mer. Kokte poteter og flatbrød kommer ved siden av.

Det er en rett med veldig få ingredienser, og nettopp derfor er den så avhengig av teknikk. Alt handler om at kraften skal være klar: kaldt vann fra start, langsom oppvarming, grundig avskumming og en kjele som aldri får fosskoke. Får du det til, smaker sodd langt større enn summen av det som er i den.

Oppskriften her gir seks porsjoner og er skrevet slik man faktisk lager sodd hjemme – med vanlig lammebog fra butikken i stedet for et helt sauelår, og med en kraft du gjerne koker dagen i forveien. Regner du sodd som forrett, rekker den til åtte.

Oppskrift: Sodd (trøndersodd)

Forberedelse40 minutter

Koketid2 timer 30 minutter

Porsjoner6 porsjoner

Ingredienser

• 1 kg lammebog eller fårekjøtt med bein, i store biter
• 500 g høyrygg av storfe, i store biter
• 3 l kaldt vann
• 1 ss salt, til kraften
• 10 hele pepperkorn
• 2 laurbærblad
• 1 gulrot i grove biter og ½ skrelt løk, til kraften
• 300 g kvernet lammekjøtt, til soddbollene
• 200 g kvernet kalvekjøtt eller lyst storfekjøtt, til soddbollene
• 2 ts salt, til soddbollene
• 2 ss potetmel
• 2 dl iskald helmelk
• ½ ts malt ingefær
• ¼ ts revet muskatnøtt
• ¼ ts hvit pepper
• 4 gulrøtter (ca. 300 g), i 1 cm terninger
• 400 g kålrot, i 1 cm terninger
• 10–12 mandelpoteter eller små faste poteter, til servering
• Flatbrød og smør, til servering
• Litt finhakket persille

Fremgangsmåte

1. Legg lammekjøttet og storfekjøttet i en stor kjele og hell over 3 liter kaldt vann. Vannet skal så vidt dekke kjøttet. Sett kjelen på middels varme og la den bruke 20–25 minutter på å nå kokepunktet. Den langsomme oppvarmingen er hele grunnen til at kraften blir blank.
2. Skum av. Så snart det legger seg et gråbrunt skum på overflaten, tar du det av med en hullsleiv. Fortsett til skummet som stiger opp er hvitt og lett. Hopper du over dette, blir kraften grumsete og får en rå bismak.
3. Ha i salt, pepperkorn, laurbærblad, gulrotbitene og løkhalvdelen. Legg lokket på gløtt og la kjøttet trekke i 2 timer på svak varme. Kraften skal så vidt boble i overflaten – fosskoker den, river den fett og partikler i stykker, og da blir den aldri klar igjen.
4. Lag soddbollene mens kraften trekker. Bland det kvernede lamme- og kalvekjøttet med saltet og arbeid farsen kraftig i 2–3 minutter, til den henger sammen og blir seig. Rør inn potetmel, ingefær, muskat og hvit pepper.
5. Spe farsen med den iskalde melken, 1 dl om gangen, og rør godt mellom hver gang. Farsen skal bli myk og blank, men fortsatt så fast at den holder formen på en skje. Sett den kaldt i 20 minutter.
6. Ta kjøttet opp av kraften og la det svale litt. Plukk bort bein, sener og store fettkanter, og skjær kjøttet i pene terninger på ca. 2 cm. Sil kraften gjennom en finmasket sil over i en ren kjele, og kast krydderet og kokegrønnsakene – de har gjort jobben sin.
7. Kok gulrot- og kålrotterningene møre i en egen kjele med litt av kraften, 6–8 minutter. Grønnsakene kokes for seg fordi kålroten både farger og søter kraften hvis den får koke i den.
8. Sett den silte kraften tilbake på svak varme, til den så vidt småkoker (rundt 85 grader). Trill soddboller på størrelse med valnøtter mellom to fuktede hender og senk dem ned i kraften. La dem trekke i 8–10 minutter, til de flyter opp og er faste. Kraften må ikke koke – da sprekker bollene.
9. Legg kjøttterningene og de kokte grønnsakene tilbake i kraften og varm alt gjennom i 2–3 minutter. Smak til med salt. Øs opp i dype tallerkener med kjøtt, boller og grønnsaker i hver porsjon, dryss over persille, og server med nykokte poteter, flatbrød og smør.

Godt tips: Sodd blir bedre av å lages dagen før – men bare kraften og kjøttet. Kok kraften ferdig, sil den, og sett den kaldt over natten sammen med kjøttterningene i en egen boks. Dagen etter har fettet stivnet til et lokk på toppen som du løfter av med en skje, og du står igjen med en ren, konsentrert kraft uten fettøyne. Da tar resten av middagen tjue minutter: varm kraften, trekk bollene, kok grønnsakene og server.

Slik gjør du – steg for steg

Hva er sodd – og hva skiller det fra kjøttsuppe?

Sodd er en klar kjøttsuppe fra Trøndelag, laget av kraft på sau eller lam og storfe, med kjøtt i terninger, soddboller og kokte terninger av gulrot og kålrot. Selve ordet er gammelt: «sodd» kommer av norrønt soð, som rett og slett betyr kokekraft, av verbet sjóða – å koke. Retten heter altså «det kokte», og navnet forteller deg hva som er hovedsaken. Det er kraften.

Forskjellen på sodd og vanlig kjøttsuppe er tre ting. For det første grønnsakene: en kjøttsuppe har ofte purre, sellerirot, kål, potet og hva man ellers har, mens sodd holder seg strengt til gulrot og kålrot – og bare de to. For det andre kokemåten: i en kjøttsuppe koker grønnsakene i kraften og gjør den både grumsete og søtere, mens de i sodd kokes for seg og legges i til slutt. For det tredje bollene: soddbollene er en fast del av retten, ikke et tilbehør.

Resultatet er en suppe som er nesten gjennomsiktig i tallerkenen, med tydelig avgrensede biter i. En kjøttsuppe er et måltid som er kokt sammen; sodd er et måltid som er satt sammen til slutt.

Vil du ha den kokt-sammen-varianten i stedet, er lapskaus den nærmeste slektningen, og kalvefrikassé er den lyse, jevnede fetteren. Skal det være norsk høstmat med sau, er fårikål den andre store klassikeren.

Slik får du helt klar kraft

Klar kraft er ikke pynt. En grumsete kraft har fått fett og proteinpartikler pisket inn i seg, og det smaker rått og tungt. Fem regler avgjør det, og de er alle sammen gratis.

Start i kaldt vann. Legger du kjøttet i kokende vann, trekker overflaten seg sammen med det samme, og både smak og de proteinene som skal skummes av blir sittende inne i kjøttet. Kaldt vann som varmes langsomt trekker dem ut i kraften, der du kan fjerne dem.

Bruk 20–25 minutter opp til kokepunktet. Skru på middels varme og la kjelen få tid. Det er i denne fasen skummet dannes.

Skum grundig, og skum flere ganger. Det første skummet er gråbrunt og stygt – det er koagulert blod og protein, og det skal bort. Det som kommer etterpå er hvitt og lett, og når det er alt som stiger opp, er du ferdig. Bruk en hullsleiv, ikke en sleiv, så følger det minst mulig kraft med.

La den aldri fosskoke. En kraft som bobler kraftig, emulgerer fettet inn i væsken, og da blir den grå og melkeaktig uansett hvor godt du har skummet. Overflaten skal så vidt røre på seg. Er du i tvil, senk varmen ett hakk til.

Sil den til slutt. Gjennom en finmasket sil, eller gjennom en sil kledd med et rent kjøkkenhåndkle hvis du vil ha den knivskarp. Ikke press på med sleiven – det er nettopp det som presser grumset gjennom.

Og så det siste, som gjør mest av alt: kjøl kraften ned og løft av fettlokket dagen etter. Det er umulig å skje av like mye fett fra en varm kraft som du får av en kald.

Soddboller, melboller og eggeboller

Bollene er det folk husker fra sodd, og det finnes tre typer. De brukes gjerne om hverandre, og på et ordentlig festsodd ligger det ofte to slag i samme tallerken.

Soddboller (kjøttboller). Det er dem i oppskriften over: en fin, lys farse av kvernet lam og kalv, krydret med ingefær og muskat. To ting avgjør om de blir gode. Farsen må arbeides godt med saltet før du speer med melk – det er saltet som løser opp kjøttproteinene så farsen binder. Og melken må være iskald og spes i litt om gangen, ellers skiller farsen seg. Har du en foodprosessor, kjører du de to første minuttene i den. Skal du lage større boller til middag i stedet, finner du en tyngre variant i vår oppskrift på kjøttboller.

Melboller. Den enkle, mettende varianten. Rør 2 dl hvetemel, 1 ts bakepulver, ½ ts salt og 1½ dl melk til en tykk, klissete røre, og la den svelle i ti minutter. Sett kluter av røren ned i småkokende kraft med to teskjeer, og la dem trekke i 10 minutter under lokk. De skal doble seg og bli luftige tvers igjennom – deler du en og den er blank inni, trenger de et par minutter til. Melboller trekkes helst i en egen kjele med litt kraft, for de avgir mel og gjør soddkraften uklar.

Eggeboller. Den festligste av dem. Visp 4 egg med 2 dl melk, ½ ts salt og et dryss muskat, hell blandingen i en smurt form, og damp den i vannbad i ovnen på 150 °C i ca. 40 minutter, til den har stivnet. Avkjøl, og skjær den i terninger som legges i tallerkenen rett før serveringen. Eggebollene skal ikke koke i kraften – de er en ferdig, mild og silkemyk komponent som bare varmes av suppen.

Tilbehør til sodd – og hvor mye du trenger per person

Sodd serveres alltid med kokte poteter ved siden av, aldri oppi. Poteten spises i biter mellom skjeene, gjerne med en klatt smør, og den er hele grunnen til at retten metter. Bruk små, faste poteter – mandelpoteter er det tradisjonelle valget – og kok dem uskrelte hvis du vil ha dem hele.

Flatbrød er det andre faste tilbehøret, gjerne det tykke, myke av typen som brekkes i store fliker. Smør på og legg det ved siden av tallerkenen. Har du ikke flatbrød, går det an med et nøytralt grovbrød, men da mister du sprøheten som bryter opp all mykheten i suppen.

Grønnsaker til sodd er som nevnt bare gulrot og kålrot. Vil du utvide, hører purre og sellerirot hjemme i kraften – ikke i tallerkenen.

Å drikke til sodd holder man tradisjonelt enkelt: øl, saft eller vann. Skal det være vin, velg en frisk hvitvin uten fat; en tung rødvin kjører rett over den forsiktige kraftsmaken.

Hvor mye sodd per person? Regn slik når du skal handle:

• Sodd som middag: 4–5 dl ferdig sodd per voksen, 2–3 poteter og 4–6 soddboller.
• Sodd som forrett eller på et koldtbord: 2–3 dl per person.
• Kjøtt: ca. 250 g rått kjøtt med bein per person til hovedrett – i denne oppskriften gir 1,5 kg kjøtt seks gode porsjoner.
• Store selskap: 1 liter ferdig sodd rekker til to voksne. En ti-liters spann er altså mat til rundt tjue personer.

Skal det være et helt norsk tradisjonsbord rundt suppen, passer kålstuing og medisterpølse godt som naboretter senere på kvelden. Vil du ha en trøndersk hverdagsklassiker i samme tradisjon, er raspeballer den nærmeste – i Trøndelag heter de klubb.

Ofte stilte spørsmål om sodd

Hva betyr ordet sodd? Sodd kommer av det norrøne ordet soð, som betyr kokekraft eller kokevann, og henger sammen med verbet sjóða – å koke. Ordet er i slekt med engelske seethe og det norske «sydende». Retten heter altså bokstavelig talt «kraft», og det er en presis beskrivelse: det er kraften som er retten, resten ligger bare oppi.

Hvor lenge skal sodd koke? Kraften trenger 2–2½ time på svak varme for at kjøttet skal bli mørt og smaken tett nok. Selve sammensettingen etterpå tar 15 minutter: 8–10 minutter for bollene, 6–8 for grønnsakene, og et par minutter til å varme alt gjennom. Bruker du fårekjøtt fra eldre dyr i stedet for lam, kan du legge på en halvtime.

Hvilket sodd er best – ferdigkjøpt eller hjemmelaget? Ferdigsodd på spann eller boks er en helt legitim del av trøndersk mattradisjon, og et godt slakterisodd er langt bedre enn et middelmådig hjemmelaget. Forskjellen ligger i to ting: hjemmelaget kraft har mer smak fordi den ikke er fortynnet for å tåle lang holdbarhet, og du bestemmer selv hvor mye kjøtt og boller det er per liter. Kjøper du ferdig, er trikset å koke egne grønnsaker og servere dem oppi – det løfter et hvilket som helst spannsodd betraktelig.

Hvor lenge kan sodd stå i kjøleskapet? Ferdig sodd holder seg 2–3 døgn kaldt. Oppbevar helst kraften for seg og kjøtt, boller og grønnsaker for seg, og sett det sammen når du varmer opp – da blir ikke bollene svampete. Varm opp forsiktig til det damper, uten å koke. Sodd kan også fryses i inntil tre måneder, men frys kraften og kjøttet separat: soddbollene tåler frysing greit, mens kokte kålrotterninger blir litt bløte.

Er sodd sunt? Sodd er blant de letteste festrettene som finnes. En porsjon på fire desiliter med kjøtt, boller og grønnsaker lander typisk på 300–400 kalorier, avhengig av hvor mye fett du skummer av kraften, og retten er både proteinrik og rik på vann. Skummer du fettlokket av dagen etter, fjerner du en stor del av det mettede fettet uten å miste smak. Det som løfter kaloriene er tilbehøret – poteter med smør og flatbrød.

Er det gluten i sodd? Ikke i denne oppskriften. Soddbollene er bundet med potetmel, ikke hvetemel, og kraften er jevnet med ingenting i det hele tatt. Lager du melboller ved siden av, inneholder de derimot hvetemel, og flatbrød gjør som regel også det. Kjøper du ferdigsodd, må du lese varedeklarasjonen – flere varianter har hvetemel i bollene.

Kan jeg bruke bare storfekjøtt? Ja, men da får du en annen rett. Sauen eller lammet er det som gir sodd den litt ville, søtlige smaken som skiller den fra en vanlig oksekraftsuppe. Er du usikker på om sauesmaken blir for kraftig for gjestene, bruker du lam i stedet for får og holder deg til forholdet i oppskriften – to tredjedeler lam, en tredjedel storfe. Vil du gå motsatt vei og ha rendyrket lam, er lammegryte et bedre sted å begynne.

Relaterte oppskrifter

• Lapskaus
• Fårikål
• Kalvefrikasse
• Ertesuppe
• Kjøttboller

Tips: Slipp middagsstresset – se vår test av de beste matkassene.

Vil du ha flere lignende oppskrifter, har vi samlet alt om supper på én side.

Er budsjettet stramt, er hjemmelagde supper et smart valg – og skal du først prøve en matkasse, viser vår guide til billigste matkasse hvor du får mest for pengene.