Galette er en fransk terte som bakes helt uten form: deigen kjevles ut på bakepapiret, fyllet legges i midten, og kanten brettes inn over. Denne utgaven er fylt med kylling, bacon og søtpotet – en hel middag samlet i én rustikk pakke.
De fleste galettene du finner på norsk er søte, med bringebær, plommer eller pærer. Denne er fra den salte siden, og den er kraftig nok til å være middag i seg selv. Fremgangsmåten er nøyaktig den samme: fyllet på den rå deigen, kanten opp rundt, og så rett i ovnen.
Det tar litt tid – regn med snaut to timer fra start til bordet – men det meste er venting mens deigen hviler og fyllet damper. Oppskriften finner du rett under.
Galette med kylling, bacon og søtpotet
Forberedelse40 minutter
Steketid1 time og 5 minutter
Porsjoner4 porsjoner
Ingredienser
130 g usaltet smør i terninger, fryst
130 g hvetemel – pluss litt til drysing
60 g vann
1 klype salt
1 lite fedd hvitløk
1 middels løk
75 g bacon i skiver
55 g smør
1½ ss balsamicoeddik
2 ss brunt sukker
150 g søtpotet
350 g kyllingfilet
3-4 kvaster timian
100 g sjampinjong
30 g hvetemel
1 hønsebuljongterning
½ dl fløte
1 dl vann
Melk til pensling
Salt og pepper
Fremgangsmåte
Kjør smør, mel, vann og salt sammen til en deig i foodprocessoren.
Form deigen til en kule, pakk den inn i plastfolie, og la den hvile minst 20 minutter i kjøleskapet.
Skrell og hakk hvitløken. Skrell løken, del den i åttedeler, og skill lagene fra hverandre.
Skjær baconet i strimler på ca. 2 cm.
Ha 15 g smør i en gryte sammen med bacon, løk, hvitløk, balsamico, brunt sukker og litt salt, og surr under lokk i 10 minutter. Rør innimellom.
Skrell søtpoteten, og skjær den i terninger på ca. 2 cm.
Legg terningene i en dampinnsats sammen med kyllingen, salt, pepper og timian, og damp i 10 minutter.
Ta lokket av gryta med løk og bacon, og surr videre i 10 minutter, slik at væsken koker inn.
Del sjampinjongene i fire, ha dem ned til kylling og søtpotet, og damp i 5 minutter til.
Smelt de siste 40 g smør i en gryte, rør inn melet, og kok opp en saus med buljong, fløte og vann.
Skjær kyllingen i terninger på 2-3 cm, og vend kylling, søtpotet og sopp inn i sausen.
Sett ovnen på 200 °C.
Kjevle deigen ut på melet bakepapir til en sirkel på ca. 30 cm og 5 mm tykkelse, og dra bakepapiret over på en stekeplate.
Fordel løk- og baconblandingen på deigen, men la en kant på 5 cm hele veien rundt være helt fri.
Ha kyllingblandingen oppå, og pynt gjerne med timianblader.
Brett den frie kanten inn over fyllet mens du legger den i folder.
Pensle deigen med melk, og stek galetten i 25 minutter til den er gyllen.
Godt tips: Fyllet må være ferdig tilberedt OG jevnet før det legges på den rå deigen. Det finnes ingen form som holder væsken vekk fra bunnen, så et vått fyll gir bløt bunn – derfor surrer løken og baconet de siste ti minuttene UTEN lokk, og derfor vendes kylling, søtpotet og sopp inn i sausen først. La også de ytterste 5 cm være helt rene: kommer det fyll på brettekanten, klistrer ikke deigen seg sammen, og galetten bretter seg ut i ovnen. Og galetten skal ikke bli perfekt rund – navnet kommer av «galet», som betyr rullestein.
Slik gjør du – steg for steg
1. Kjør fryst smør, mel, vann og salt til en deig i foodprocessoren.2. Form deigen til en kule, pakk den inn, og la den hvile minst 20 minutter kaldt.3. Surr bacon, løk og hvitløk med balsamico og sukker – 10 minutter med lokk, 10 uten.4. Damp søtpotet, kylling og timian i 10 minutter – soppen får de siste 5.5. Rør mel i det smeltede smøret, og kok opp en saus med buljong, fløte og vann.6. Legg fyllet i midten, og brett den rene 5 cm-kanten inn over i folder.
Hva er en galette?
En galette er en flat, rund fransk rett som finnes i tre helt forskjellige utgaver, og de har lite til felles utover navnet.
Den frie terten: en rund plate mør- eller butterdeig med fyllet i midten, der de løse kantene brettes inn over. Den stekes rett på plata uten form og kan være både salt og søt. Det er den du får oppskriften på her.
Bokhvetepannekaken fra Bretagne: en tynn, salt pannekake av bokhvetemel, servert som matpannekake med skinke, ost og speilegg. Den kalles også galette bretonne og er glutenfri.
Galette des Rois: helligtrekongerskaken av butterdeig med mandelkrem, som franskmennene spiser 6. januar.
Felles for alle tre er at de er flate og runde. Det er faktisk hele forklaringen på navnet.
Hva betyr galette?
Ordet kommer av fransk «galet», som betyr rullestein eller strandstein. Galette er avledet av nettopp den flate, runde, glattslipte steinen du plukker opp på stranda og lar hoppe bortover vannflaten.
Det er en opplysning som endrer måten du lager en galette på. Når forbildet er en stein og ikke en terte, skal den ikke være perfekt rund, og kanten skal ikke være jevn. En galette kan gjerne være litt skjev og litt tykk på den ene siden. Blir den for pen, har du egentlig bare laget en terte uten form.
De fleste steder står det bare at galette betyr «flat kake». Det er ikke feil, men det er ett ledd for kort – og det er steinen som forklarer hvorfor retten ser ut som den gjør.
Hvorfor blir bunnen bløt – og hvordan unngår du det?
Bunnen blir bløt fordi fyllet gir fra seg væske i ovnen, og det finnes ingen form som holder væsken vekk fra deigen. Det er galettens eneste virkelige svakhet, og den er enkel å komme utenom: fyllet skal være ferdig tilberedt og jevnet før det legges på.
I denne oppskriften skjer det to steder. Løk, bacon og hvitløk surres først under lokk og deretter uten, slik at væsken koker inn – det er de siste ti minuttene uten lokk som gjør jobben. Og kylling, søtpotet og sjampinjong vendes inn i en ferdig saus av smør, mel, buljong og fløte før de kommer på deigen.
Fyll
Må det forbehandles?
Hvordan
Løk og purre
Ja
Surr det mørt – gjerne 20 minutter, de siste 10 uten lokk
Poteter og rotgrønnsaker
Ja
Kok eller damp dem møre først, ellers er de rå når deigen er gyllen
Kjøtt og kylling
Ja
Stek det ferdig, og vend det inn i en jevnet saus
Sopp
Ja
Stek eller damp den – den er nesten bare vann
Tomat og squash
Ja
Salt dem, la dem renne av i 20 minutter, og tørk dem
Ost
Nei
Legg den nederst som en fettbarriere mot deigen
Frukt og bær
Nei
Vend dem i 1-2 ss maisenna, som binder saften under steking
Og et lite triks: legg fyllet i en haug i midten framfor å bre det helt ut. De 5 centimeterne som skal brettes inn, må være helt rene, ellers klistrer ikke deigen seg sammen, og galetten bretter seg ut i ovnen.
Galette eller pai – hva er forskjellen?
Forskjellen er formen, eller rettere sagt mangelen på den. En galette stekes rett på plata, der deigens egne kanter holder på fyllet, mens en pai stekes i form med høy kant og som regel har eggestand i fyllet.
Det betyr noe for hva du kan ha i. En gresskarpai har en purée som må ha form for å holde seg på plass, og en blåbærpai har smuldretopp og løs saft. Galetten har hverken form eller eggestand – den har en jevnet saus i stedet, og den er ferdig i ett strekk.
Bunnen er også en annen sak. Til galette vil jeg alltid anbefale mørdeig framfor ferdig butterdeig, som er så porøs at et fuktig fyll går rett gjennom. Den forskjellen kjenner du igjen hvis du har laget butterdeig med fyll.
Hva kan du ellers ha i en galette?
Nesten hva som helst, så lenge det er tilberedt først. Galetten er en av de beste restemiddagene som finnes, nettopp fordi fyllet uansett skal varmes gjennom og jevnes før det legges på deigen.
Kombinasjonene som går igjen er løk og ost, spinat og feta, ovnsbakte grønnsaker med chèvre – og så denne med kylling. Har du rester av kremet pasta med kylling, er fyllet i praksis ferdig. Vil du ha en søt utgave, er fremgangsmåten den samme: frukt i båter vendt i litt sukker og maisenna, og 30-35 minutter i ovnen i stedet for 25.
Hva serverer du til galette?
Ikke stort, for den er en hel middag i seg selv. Det er kjøtt, grønt, saus og brød i samme stykke, og det eneste den mangler, er noe friskt og syrlig ved siden av.
En grønn salat med syrlig dressing er nok. Rester smaker utmerket kalde dagen etter og egner seg i matpakken, siden galetten kan holdes i hånden. Skal den varmes, skal det skje i ovnen på 180 °C i 8-10 minutter – i mikroen blir bunnen bløt, og da har du mistet alt du jobbet for.
Gåselever – eller foie gras, som franskmennene kaller den – er en av de dyreste tingene du kan legge på en tallerken. Til gjengjeld trenger du lite av den. Boksene som selges her til lands, inneholder gjerne 65–100 gram, og to av dem holder til fire personer som forrett.
Fersk gåselever får du ikke tak i i vanlig butikk, men på nett og i delikatessebutikker finnes den på boks. Og da er dette faktisk en av de enkleste luksusrettene som finnes: leveren skal skjæres i skiver og få halvannet minutt i pannen på hver side. Lever skal uansett ikke ha lang steketid, og gåselever skal ha enda mindre enn det.
Det eneste du må huske på forhånd, er å sette boksen kaldt et par timer før. Resten tar ti minutter. Oppskriften finner du under.
Oppskrift: Stekt gåselever (foie gras)
Forberedelse5 minutter
Steketid5 minutter
Porsjoner4 porsjoner
Ingredienser
2 bokser foie gras – gjerne à 100 g
Olje til steking
Fremgangsmåte
Sett boksen i kjøleskapet et par timer før du skal lage maten. Den må være iskald.
Sett boksen ned i varmt vann i et halvt minutts tid, så slipper innholdet lettere.
Åpne boksen, slå leveren ut på en tallerken, og skjær den i runde skiver på 1–1½ cm.
Varm en panne godt opp med et tynt lag olje.
Stek skivene i 1–1½ minutt på hver side, til de har fått stekeskorpe.
Legg skivene på ristet brød eller på en salat, og server dem med en gang.
Godt tips: Boksen skal være iskald når du skjærer og steker. Gåselever er nesten halvparten fett, og fettet begynner å smelte lenge før pannen er varm – en lunken skive smelter ut på pannebunnen i stedet for å brune seg. Skjær derfor tykke skiver på minst en centimeter, og la pannen bli ordentlig varm først. Fettet som blir igjen i pannen, skal du ikke helle ut: stek poteter eller brød i det.
Slik gjør du – steg for steg
1. Sett boksen kaldt et par timer før – den må være iskald.2. Sett boksen i varmt vann et halvt minutt, så slipper innholdet.3. Åpne boksen, og slå leveren ut på en tallerken.4. Skjær leveren i runde skiver på 1–1½ centimeter.5. Stek skivene i en glovarm panne, halvannet minutt på hver side.6. Server med en gang – på ristet brød eller på en salat.
Hva er foie gras på norsk?
Gåselever. Ordet foie gras betyr ordrett «fet lever», og det er lever fra gås eller and som har fått en kraftig sluttfôring, så leveren vokser og lagrer fett. En vanlig andelever veier under 100 gram; en lever som får selges som foie gras, må etter fransk regelverk veie minst 300 gram fra and og minst 400 gram fra gås.
På norsk brukes gåselever om begge deler i dagligtale, selv om det aller meste som selges i dag faktisk er andelever – and er billigere å fôre opp og gir en litt kraftigere smak. Står det de canard på boksen, er det and. Står det d’oie, er det gås, og da er den dyrere.
Er foie gras ulovlig i Norge?
Å produsere den er forbudt. Å kjøpe og spise den er det ikke. Norge forbød tvangsfôring av dyr allerede i 1974 og var med det blant de aller første landene i verden til å gjøre det – over tjue år før EU-organene begynte å diskutere saken for alvor. Import og salg er derimot fortsatt lov, og det er derfor du finner boksene hos norske delikatessebutikker.
EUs eget vitenskapelige utvalg for dyrehelse og dyrevelferd konkluderte i 1998 med at tvangsfôring slik den praktiseres, er skadelig for fuglenes velferd, og Europarådet anbefalte året etter at metoden bare tillates i land der den allerede foregår. Produsentene er uenige i konklusjonen og har svart på den, men det er den som ligger til grunn for lovgivningen i det meste av Europa. Nesten all europeisk produksjon skjer i Frankrike, med Bulgaria, Ungarn, Spania og Belgia som resten.
Det finnes en liten nisje av foie gras uten tvangsfôring, der fuglene går ute og spiser seg fete av seg selv før trekket, slik gjess gjør naturlig om høsten. Den gir mindre lever, koster mer og utgjør nesten ingenting av markedet – men den finnes, og er det dette som avgjør om retten kommer på bordet ditt, er det den veien du skal lete.
Hva smaker gåselever?
Mildt, søtlig og veldig fett. Konsistensen er nærmest smøraktig, og den jernaktige levertonen som mange forbinder med lever, er praktisk talt borte. Du kan godt like kamskjell og gåselever uten å like vanlig stekt lever – det er ikke den samme smaksverdenen.
Er den stekt, får den i tillegg en søt, nesten karamellisert stekeskorpe, mens innsiden blir varm og myk. Det er den kontrasten hele retten handler om, og den er også grunnen til at porsjonene skal være små: 40–60 gram per person holder lenge.
Slik leser du boksen: entier, bloc og mi-cuit
Dette er den delen ingen forteller deg mens du står med boksen i hånden. Det står tre forskjellige ting på franske bokser, og de betyr tre forskjellige ting:
Foie gras entier – hel lever eller hele lapper, bare krydret. Den fineste, og den har synlig struktur når du skjærer i den.
Foie gras – biter av leverlapper satt sammen. Fortsatt ekte vare, bare ikke ett stykke.
Bloc de foie gras – lever som er kjørt sammen og formet på nytt. Billigst, helt ensartet, og den gir de peneste og likeste skivene av dem alle.
Til akkurat denne oppskriften er en blokk faktisk et godt valg, nettopp fordi den er ensartet og ikke faller fra hverandre når du skjærer. Vil du ha den mest interessante smaken, tar du en entier og godtar at skivene blir mer ujevne. Og et ord til: mi-cuit betyr halvstekt og skal oppbevares kaldt, mens den vanlige boksen er en hermetikk som holder seg i årevis i skapet.
Hva serverer man til foie gras?
Ristet brød og noe søtt eller syrlig ved siden av. Fettet i leveren trenger motstand, ellers blir det fort for mye av det gode. En skive ristet baguette gjør jobben, og hvitløksbrød fungerer også bedre enn en franskmann vil innrømme.
Det søte og syrlige kan være tyttebærsyltetøy, fikenmarmelade eller sylteagurk i tynne skiver. Stekt sopp er den andre klassikeren, og den kler leveren minst like godt.
Skal det bli en hel rett og ikke bare en munnfull, trenger du mer. På bildet ligger den stekte leveren på en seng av salat med gulrot, hvitkål og grønn salat, med grønne babyferskener i lake. En mangosalat gjør samme nummer med sødmen, og en gulrotsalat gir friskhet under.
Rundt jul har den også en naturlig plass. Den kan stå som forrett før pinnekjøtt eller rødkål og kokt skinke, og skal du sette sammen et selskap fra bunnen av, finner du forslag i cocktails til middagsselskapet. Til drikke er søt hvitvin klassikeren – sødmen møter fettet i stedet for å slåss med det – mens en kraftig rødvin med mye tannin kler den dårlig.
Kan du bruke gåseleveren kald?
Ja, og det er faktisk slik den oftest spises i Frankrike. Leveren i boksen er allerede ferdig tilberedt, så når du steker den, varmer du den og gir den stekeskorpe – du koker den ikke. Skjær kalde skiver, legg dem på ristet brød, og la pannen stå.
Den stekte varianten gir deg skorpen og den myke, varme innsiden, og det er verdt de fem minuttene. Men serverer du åtte gjester, er den kalde veien langt roligere: gåselever tåler dårlig å vente på tallerkenen, og den stekte skiven vil spises med en gang.
Slik oppbevarer du resten
En åpnet boks skal i kjøleskapet, dekket til, og bør spises innen to–tre dager. Legg gjerne litt av leverens eget fett tilbake over snittflaten – det forsegler og hindrer at overflaten blir grå.
Frys den ikke. Gåselever skiller seg når den tines, fettet legger seg for seg selv, og du får en kornet masse i stedet for den smøraktige konsistensen du betalte for. Har du for mye, er det bedre å røre resten ut i en bakt hvitløk-krem eller smøre den på brød dagen etter.
Løksuppe er en suppe, der løk – som vi ofte ellers bruker som en smaksgiver eller tilbehør til andre retter – har fått hovedrollen. Det finnes mange varianter av løksuppe, men den du skal prøve nå er en fransk løksuppe.
Fransk løksuppe er veldig populær og den smaker også fantastisk. Men hvorfor den er fransk, er for meg en gåte. Først trodde jeg det var på grunn av osten, men i min kokebok med fransk mat, brukes det en sveitsisk gruyère.
Det serveres brød til løksuppe, men det kan like så godt være et gresk landbrød som et fransk. Men nå skal jeg ikke henge meg mer opp i disse petitesser, men bare nyte denne deilig franske løksuppe.
Fransk løksuppe – oppskrift
Fransk løksuppe er en av de mer interessante retter å lage. Tenk at du kan få løk til å smake så mildt, søtt og deilig. Det er ikke akkurat det du tror – hvis ikke du har fått løksuppe før – men all bitterhet og styrke er som tryllet bort og blitt til denne kulinariske opplevelse.
Oppskrift: Løksuppe
Porsjoner4 personer
Tid1 t 40 min
Ingredienser13
Ingredienser
1 kg løk
25 gram smør
1 ts sukker
3 ss hvetemel
1½ liter vann
3 kylling- eller oksebuljongterninger. Kyllingbuljong gir en litt mildere og renere smak, mens oksebuljongen gir litt kraftigere smak, så det er en smakssak hva du liker best.
2 dl hvitvin
1 ss konjakk
4 skiver landbrød eller grovt toastbrød
1 fedd hvitløk
3-4 dl revet ost av eget ønske
½ bunt fersk timian
Salt og pepper
Fremgangsmåte
Skrell løken og skjær dem i tynne skiver.
Smelt smøret i suppekjelen og sviss løken over lav varme til de er bløte og klare – ca. 15 minutter.
Dryss sukker og litt salt – ca. 1 ts – over løken, skru opp varmen litt og legg lokk over. La løken simre i ca. ½ time hvor du rører med jevne mellomrom så de ikke svir seg.
Tilsett hvetemel og rør rundt.
Tilsett vann, buljongterninger og hvitvin. Legg deretter lokk på igjen og la suppen simre enda i ca. ½ times tid. Rør litt rundt om det er nødvendig underveis.
Forvarm ovnen imens på 190-200° C.
Skjær skorpen av brødet og skjær det til slik at det passer i porsjonsskåler og rist over brødristeren. Først på den ene siden. Gni deretter hvitløksfedd over den «tørre» delen av brødet og gjør det samme med den andre siden.
Tilsett konjakk og timianblader – spar litt til pynt – i suppen, og smak til med salt og pepper.
Hell suppen i porsjonsskåler, legg en skive ristet brød ovenpå og dryss med revet ost.
Sett suppeskålene i ovnen, sett på grillfunksjon og la suppen stå i ovnen til osten er blitt gylden.
Pynt med ferske timianblader.
Tips: når du skal skjære ut brødet tilpasset dine porsjonsskåler, kan du bruke et glass eller andre liknende gjenstander med den rette størrelsen til dine skåler. Selvfølgelig kan du også skjære dem med kniv.
Om du vil ha inspirasjon til andre supper en løksuppe kan du finne det her.
Tips: Slipp middagsstresset – se vår test av de beste matkassene.
Vil du ha flere lignende oppskrifter, har vi samlet alt om franske retter på én side.
Spiser dere ofte vegetarisk? Da kan en kasse med ferdig planlagte grønnsaksmiddager være et praktisk supplement – se guiden vår til vegetarisk matkasse.
Pommes Anna er en klassisk, fransk rett av noe så enkelt som poteter. Anna Pommes er oppkalt etter Anna Deslions som regelmessig holdt sammenkomster på sjefkokk Adolpe Duglérés – grunnleggeren av retten – café.
I utgangspunktet er det lagdelte poteter dampet i en betydelig mengde smør – og det SKAL være smør – ikke olje, margarin eller blandingsprodukter.
Pommes Anna – oppskrift
Det kan friste å kalle retten for potetenes butterdeig. Den er egentlig ikke vanskelig å lage, men den tar tid – både å forberede og tilberede.
Oppskrift: Pommes anna
Porsjoner4 porsjoner
Tid1 t 30 min
Ingredienser4
Ingredienser
750 gram poteter
175 gram smør
Salt og pepper
Eventuelt litt timian og/eller rosmarin
Fremgangsmåte
Skjær potetene og skjær dem i veldig tynne skiver. Så tynne som overhodet mulig – bruk f.eks. et mandolinjern eller liknende.
Smelt samtidig smør i en gryte, og tilsett litt salt og pepper.
Forvarm ovnen på 230° C.
Pensl 4 ramekiner eller liknende små former gode med noe av smøret.
Legg nå potetskivene i bunnen av hver form – helt ut til kanten.
Pensl med smeltet smør, og fortsett med å legge lag på lag forskjøvet på hverandre og med smeltet smør imellom lagene til formene er fylt. Avslutt med smør. Hvert lag skal drysses med litt timian eller rosmarin, hvis du bruker det i oppskriften.
Pakk hver ramekin inn i aluminiumsfolie og sett dem i ovnen i 25 minutter.
Ta av aluminiumsfolie og stek de videre i 35 minutter til de er gyldenbrune og sprøe på toppen.
Ta hver enkelt Pommes Anna forsiktig ut av formen – stikk evt. med en kniv hele veien rundt først.
Hvis du ønsker at dine Pommes Anna skal ha mere smak og personlighet, kan du krydre smøret med eksempelvis tørket rosmarin, timian som foreslått ovenfor eller andre krydderurter som du liker.
Pommes Anna med klaret smør
Det er noen som sverger til å bruke klaret smør til Pommes Anna. Vi gjør det ikke selv, men derfor skal vi ikke være avvisende overfor at det kan gi litt mere. Ideen er at det klarede smøret ikke blir brunt så lett ved høy temperatur. Kort fortalt så smelter du smøret i en kjele og heller det «klare» smøret over i et beger, og så bruker du ikke det «grumsete» smøret som er igjen.
Det kan Pommes Anna brukes til
Pommes Anna kan serveres til stekte retter, men passer seg nok best til de litt finere – indrefilet og andre slike kjøttstykker. Hvis du vil gjøre det enda mere fransk kan du eventuelt servere Pommes Anna til coq au vin. Men hvis det ikke skal være helt frankofilt, så går de «franske poteter» også veldig godt med norske retter. I bunn og grunn kan du bruke dem med nesten alle retter der du kunne brukt fløtegratinerte poteter. Du kan serve Pommes Anna med en bernaise – saus, en agurksalat og indrefilet. Om du vil ha inspirasjon til andre gode kjøttretter kan du sjekke ut noen alternativer her.
Quiche Lorraine er en tærte fra Lorraine – et område i det nordøstlige Frankrike. Quiche er en slags pai fyllt med hva man måtte ønske, men den originale quiche Lorraine er fyllt med bacon.
En quiche kan fylles med mye forskjellig – kjøtt, løk, ost, skinke og en eggemasse. Quiche er en tradisjonell rett i provinsene Alsace og … Lorraine.
Quiche Lorraine – oppskrift
Den opprinnelige quiche Lorraine var kun fyllt med bacon og eggemasse, men i ettertid har quiche blitt en populær rett på cafèmenyen, så det har kommet mange ulike varianter. Men hvorfor ikke bare spise den originale med KUN bacon? Vi lager dermed den originale quiche Lorraine, så kan du selv velge om du vil tilsette noen andre fyll-ingredienser eller ikke – her er det bare å velge og vrake etter eget ønske.
Oppskrift: Quiche
Porsjoner4 personer
Tid45 min
Ingredienser7
Ingredienser
125 g smør – ekte smør
240 g hvetemel + litt ekstra til utrullingen
1 ts salt
½ dl vann
200 g bacon
3¼ dl kremfløte – ikke velg noen annen form for fløte, det skal være kremfløte
6 egg
Fremgangsmåte
Formvarm ovnen på 200° C.
Skjær smøret i terninger og hell dem i skålen til en kjøkkenmaskin sammen med mel og salt.
Sett maskinen i gang samtidig som du heller vann i, litt og litt om gangen – helt til deigen er samlet.
Rull deigen ut på et bord til du har en rund deig med en diameter på ca. 30 cm – husk å drysse mel på overflaten av bordet og under deigen, så den ikke setter seg fast.
Legg deigen over i paiformen og trykk den godt ut til kantene. Skjær overflødig deig av, og sett den i kjøleskapet.
Gjør fyllet klart.
Skjær bacon i terninger og stek det i 8-10 minutter i en stekepanne til det er sprødt. Rist pannen noen ganger underveis. Legg baconet på litt kjøkkenpapir for å la det dryppe av seg.
Klekk alle eggene i en skål , men del det siste slik at du setter eggehviten til side. Tilsett fløte og et lite dryss salt og pisk dette sammen med en håndmikser – eller i en kjøkkenmaskin – på laveste nivå, til alt har samlet seg. Pisk deretter raskere i ca. ½ minutt helt til det skummer.
Ta paiformen ut av kjøleskapet, prikk hull i deigen med en gaffel og pensl med eggehviten du satt til side.
Hell halvparten av baconterningene i quichen.
Hell eggemassen over og fordel resten av baconterningene på toppen.
Sett quichen i ovnen i 20-30 minutter helt til eggemassen har stivnet.
La quichen nedkjøle seg litt før du serverer den.
Tips 1: Hvis du ruller deigen din ut mellom to stykker med bakepapir så sparer du både opprydding og oppvask!
Tips 2: Dersom du vil ta den litt enklere løsningen, så kan man også kjøpe ferdig paibunn i stedenfor å lage den selv. De smaker godt, men ikke like godt som en hjemmelaget. Også er det selvfølgelig mer tilfredsstillende å lage den selv.
Tips 3: Skal det være ekstra luksus og deilig, så ha litt revet ost i quichen. Da tilsvarer det slik Store norske leksikon beskriver «quiche», men det er ikke da den originale quiche Lorraine lenger.
Ratatouille (uttales rata’toj) er en av de mest stolte og elskede rettene fra Provence i Syd-Frankrike. Denne herlige grønnsaksstuingen består tradisjonelt av saftige tomater, squash, aubergine, paprika, løk og hvitløk som får småkoke over lav varme i god olivenolje. Resultatet blir en tykk, smaksrik og utrolig varmende rett som passer perfekt til både hverdag og fest.
For mange av oss er navnet kanskje mest kjent fra den fantastiske animasjonsfilmen med kloakkrotten Remy som drømmer om å bli stjernekokk i Paris. Min yngste sønn simpelthen elsker den filmen, så da han hadde bursdag, var det helt naturlig at vi måtte prøve å lage en ekte, velsmakende ratatouille til feiringen!
Jeg må være ærlig og innrømme at jeg var litt skeptisk på forhånd. Verken jeg eller min bedre halvdel har pleid å være spesielt store tilhengere av squash, aubergine eller varm paprika. Men hva gjør man vel ikke for å glede barna sine? Og tenk, jeg ble fullstendig overbevist! Når disse grønnsakene får bakes sammen med hvitløk og en god, fyldig tomatsaus, skjer det noe helt magisk. De suger til seg alle de herlige smakene og blir så fantastisk møre og gode at vi tømte gryten på et blunk.
Hemmeligheten bak en ekte provencalsk ratatouille
Hvis du spør de franske gartnerne og kokkene i Provence, er det spesielt én regel som gjelder for en respektabel ratatouille: Du må steke grønnsakene i omganger. Ved å gi squash, aubergine og paprika en rask omgang i en varm panne med olivenolje hver for seg først, karamelliseres overflaten. Det låser inn den dype, søtlige smaken og sørger for at grønnsakene beholder litt struktur i stedet for bare å koke i stykker til en grøt.
Ratatouille er dessuten fantastisk fordi den kan spises både varm og kald. Den er kjempegod som et sunt tilskudd til middagsbordet og egner seg utmerket til å fryse ned i porsjoner, eller til hermetisering på rene glass, slik at du kan nyte smaken av sommerens grønnsaker hele vinteren igjennom.
Oppskrift: Koselig ovnsbakt ratatouille
Forberedelse 15 minutter
Koketid 20 minutter
Porsjoner 4 personer
Ingredienser
1 stor aubergine (eller 1½ mindre)
1 stor squash (eller 1½ mindre)
1 rød paprika
1 gul paprika
4 gulrøtter (for en god, søtlig smak som barna elsker)
2 ts provence-krydder (eller fersk timian og rosmarin)
1 ts sukker (til å balansere syren i tomatene)
Generøst med god olivenolje til steking
Salt og nykvernet pepper etter smak
Frisk basilikum og litt persille til servering
Fremgangsmåte
Forbered grønnsakene: Skyll squash, aubergine og paprika, og kutt dem i jevnstore terninger (ca. 2×2 cm). Finhakk løk og hvitløk.
Fjern bitterhet: Dryss auberginebitene med litt fint salt og la dem drenere i en sil i ca. 10 minutter. Skyll av saltet i kaldt vann og tørk dem helt tørre med et kjøkkenpapir. Dette fjerner den bitre saften og gir en fantastisk fløyelsmyk konsistens. Tips: Du kan også skrelle auberginen i et dekorativt sebramønster før du kutter den.
Stek gulrøttene: Skrell gulrøttene og skjær dem i tynne skiver. Varm en god klunk olivenolje i en romslig panne eller gryte, og stek gulrøttene halvmøre først. Siden de er fastere enn resten av grønnsakene, trenger de litt lengre tid.
Stek i omganger: Stek de andre grønnsakene (squash, paprika og løk) i omganger med litt olivenolje til de har fått en fin, gyllen stekeskorpe. Ha dem over på et fat etter hvert som de blir klare.
Fres tomatpuréen: Lag en liten grop i midten av pannen. Tilsett litt ekstra olivenolje, hvitløk og en spiseskje med tomatpuré. Let det frese i 15-20 sekunder for å frigjøre de dype smaksstoffene i puréen.
La det simre: Ha alle de stekte grønnsakene tilbake i pannen sammen med gulrøttene. Hell over de hermetiske tomatene, rødvinseddik (eller sitronsaft), provence-krydder og sukker. Bland alt godt sammen.
Kok inn sausen: La ratatouillen småkoke på lav varme uten lokk i 15-20 minutter til grønnsakene er helt møre, væsken har redusert, og stuingen har tyknet deilig.
Smak til og server: Smak til med salt, pepper og eventuelt litt ekstra edik eller sukker. Dryss over rikelig med fersk basilikum og litt persille rett før servering.
Kjøkkentips: Ratatouille smaker helt fantastisk servert lun sammen med ferskt hvitløksbrød, ris eller pasta, men er også det perfekte tilbehøret til stekt fisk og lune kjøttretter som tradisjonell medisterpølse.
Hva gjør jeg med restene?
Hvis du ender opp med rester av squash eller aubergine (det er tross alt sjelden man bruker nøyaktig en halv grønnsak!), har jeg det perfekte forslaget: Lag en ny porsjon i morgen, eller bruk grønnsaksrestene til å lage en deilig, gresk-inspirert ovnsrett som ovnsbakt aubergine med fetaost. Ratatouillen blir faktisk bare bedre av å stå en dag i kjøleskapet og trekke til seg smakene!
Her på GodtNoe vil du finne masse spennende tradisjonelle oppskrifter. Vi viser deg alt fra enkle og billige retter, til mere avanserte retter du kan imponere med. Om du ønsker tips til hva du kan ta med som vertinnegave, servere familien eller ta med i matpakken, så sjekk ut alle våre oppskrifter!
