Jødekaker er en type småkaker med opphav fra en gruppe jøder fra Spania og Portugal. De tok med seg både muslimske og jødiske kokekunster med blant annet noe som lignet disse kakene. Karakteristisk for disse kakene er at det er lite væske i dem så de kan oppbevares lenge. Da de kom inn i nordisk matkultur ble de noe endret med å for eksempel bytte ut oljen med smør og ble kjent som jødekaker.
I danmark finnes det flere varianter igjen av jødekakene, men det er kun en av disse variantene som er kjent i Norge. I dag er det mange som baker jødekaker til jul.
Jødekaker – oppskrift
Jødekakene vi har i Norge er mest som søte butterdeigkjeks med perlesukker og hakkede mandler på. Det er en veldig enkel oppskrift som jeg fikk fra min farmor. Vi bakte jødekaker sammen hver jul da jeg var liten – og jeg gjør det nå igjen med mine barn.
Oppskrift: Jødekake
Tid2 t 20 min
Ingredienser9
Trinn9
Ingredienser
500 g mel
1 ts. hornsalt
300 g smør
250 g sukker
½-1 ts vaniljesukker
2 egg
Til pynt
1 egg
Kanelsukker – jeg pleier å bruke forholdet 1 ts kanel til 1 ss sukker
Hakkede mandler
Fremgangsmåte
Bland mel og hornsalt før du smuldrer mykt smør i
Tilsett sukker og vaniljesukker før du samler deigen med et egg.
Pakk deigen i plastfolje eller en pose og sett den i kjøleskapet i minst en 1 time
Forvarm ovnen til 180° C – varmluft
Rull ut litt og litt av deigen til ½ cm tykkelse før du stikker ut figurer med kakeformer.
Legg kakene på en stekeplate før du pensler dem med et pisket egg og pynter med kanelsukker og hakkede mandler
Stek jødekakene i 5-10 minutter
Når du ikke har mer plass på den utrullede deigen, samler du restene sammen og gjentar prosessen. Ta mer deig når du har lite i hånden.
Rull ut og stikk ut kaker helt til du har brukt opp deigen
Tips: Lag deigen kvelden før, så bruker du ikke så mye tid samme dag på å bake.
Julekaker for barn
Da jeg var liten eltet vi deigen alltid for hånd, men idag jukser jeg og bruker en røremaskin. Jeg liker å gjøre det så enkelt for meg selv som mulig.
Da jeg var liten rullet farmor ut deigen og vi barna sto rundt med formene og stakk ut kaker med former som hjerter, stjerner, juletrær, blomster, engler, halvmåner og noen runde. Noen av formene hadde mer med jul å gjøre enn andre. Mens farmor så rullet ut neste runde pyntet vi kakene med kanelsukker og mandler.
Jeg gjør selvfølgelig akkurat det samme nå med mine barn. Bake julekaker var og er en opplevelse for barn!
Sjekk de andre juleoppskriftene mine her for mer inspirasjon til jul!
Jødekaker holder seg sprø på samme premiss som krumkaker: helt gjennomkalde før lokket går på, og aldri i boks sammen med myk bakst.
Ribbe med sprø svor pleide å være noe jeg aldri fikk til. Fettranden ble rett og slett aldri sprø! Det finnes et hav av mer eller mindre gode råd til hvordan du får den fettranden sprø og knasende uten å bli hard. Hvilke som virker og hvilke som er den beste skal jeg ikke uttale meg om, men jeg vet nå hvordan man steker en ribbe med sprø fettrand.
Jeg bruker en oppskrift på ribbe jeg har fått av moren min – og ja, den inneholder faktisk flere råd til hvordan fettranden skal bli sprø.
Er det ikke jul, men du er ute etter den samme sprø svoren til færre folk, er svineknoke den billigste veien dit – den kokes mør først og får svoren sin på 250 grader helt til slutt.
Ribbe i ovn – oppskrift
Her får du oppskrift på ribbe som stekes i ovn. Det første husmortrikset er å ikke bruke en frossen ribbe – altså en fersk fra kjøledisken.
Oppskrift: Ribbe
Porsjoner4 personer
Tid2 t 40 min
Ingredienser5
Ingredienser
1 kg svinekam med fettrand
1 laurbærblad
4 tørkede nelliker
1 løk
Salt og pepper
Fremgangsmåte
Forvarm ovnen til 200° C.
Skjær gjennom svoren og litt ned i spekket med en skarp, spiss kniv. Pass på at du skjærer ned til kjøttet – enda et husmortips
Legg steken med svoren ned i en stekeplate, og hell kokende vann i pannen som akkurat dekker svoren.
Sett steken i ovnen i 15 minutter. Dette får svoren til å skille seg så det blir lettere å få krydrene ned mellom dem – enda et husmortriks
Ta steken ut, hell ut vannet sett ovnen opp til 250° C.
Gni svoren inn med salt og pepper, og stikk laurbærbladet inn mellom et par av svorene – knekk bladet om det er veldig stort og legg den andre delen mellom to andre svor. Stikk også nelliker inn på samme måte
Legg steken på en rist over en stekeplate i ovnen på nederste rille. Sørg for at steken ligger rett så svoren får like mye varme. Brun steken i ca. 15 minutter med døren på klem.
Sett varmen ned til 160° C, hell kokende vann over og en løk delt i to. Lukk døren til ovnen.
Stek steken til den har en kjernetemperatur på 55° C – dette tar ca. 1½ time.
Hvis svoren er sprø fortsetter du å steke til kjernetemperaturen har kommet opp til 65° C. Hvis svoren ikke er sprø setter du varmen opp igjen til 250° C, og stek til svoren er sprø, og steken har en kjernetemperatur på 65° C.
La steken stå i ovnen med varmen skrudd av i 10 minutter til med åpen dør.
Hvis du vil ha en saus til steken kan du lage den ved å skumme skyen og jevne denne ut med mel.
Skjær steken like før servering.
Server ribbe med kokte poteter, rødkål, grønnsaker og saus. Og ikke glem surkål – den syrlige kålen er det som skjærer gjennom fettet fra svoren. Lag gjerne også en frisk grønnkålsalat til også.
Ribbe og lutefisk er de to som oftest deler julen mellom seg: ribba på selve julaften, lutefisken på en av kveldene i uka før. Skal du servere begge, planlegg lutefisken først – den kjøpes ferdig utvannet og bør brukes samme dag, mens ribba tåler å ligge klar i kjøleskapet.
Sylte er nok noe de fleste kjøper ferdiglaget fordi de tenker at det er for komplisert til å lage selv. Men det er faktisk absolutt ikke vanskelig. Du trenger bare en stor gryte som du kaster svin, krydder og grønnsaker i, og så får du sylte … nesten hvertfall!
Nei, det er ikke vanskelig, men det trenger å koke i et par timer, men det betyr ikke at du må stå over gryten hele tiden å passe på.
Hjemmelaget sylte – oppskrift
Det er tre ting jeg ikke liker ved sylte. Det første er når den står og beveger seg på tallerkenen – altså når den er så fylt med kraft som stivner med gelatin at den rett og slett beveger seg bare man dulter borti bordet. Det andre er ben – det er ikke noe som er verre enn å få et stykke ben i munnen. Det siste er at den ikke smaker noe. Alle disse tre egenskapene finner jeg ofte i sylte jeg kjøper, men klarer å unngå når jeg lager den selv.
Oppskrift: Sylte
Tid2 t 15 min
Ingredienser16
Trinn12
Ingredienser
1½ kg svineskank
1½ kg svinebog med ben og fett
2 store løk
1 purre
8 nelliker
5 laurbærblader
1 liten bundt persille
30-40 pepperkorn
1½ ss salt
4-5 gelatinplater – kommer litt an på mengden fett. Det er fettet som danner stivelsen
Krydderblanding
1 løk
1½ ts allehånde
½ -1 ts nellik
½-1 ts muskatt
1½ ss salt
3 ts pepper
Fremgangsmåte
Skjær kjøttet i store biter som du får plass til i gryten og krever litt kortere koketid. De skal dog ikke være for små.
Hell vann over som akkurat dekker kjøttet
Kok opp vannet
Rens løk og skjær opp purre i mindre biter
Stikk fire nelliker i hver løk
Tilsett grønnsakene, krydder og urter samt salt i det kokende vannet, og skru temperaturen ned.
Kok ved svak varme i 1½-2 timer – kjøttet skal være såpass mørt at det faller av benene.
Pill kjøttet av benene og grovhakk det. Kast fett og ben
Hakk løken, og bland den inn med kjøttet sammen med krydderne
Smak til før du presser kjøttet ned i en passende form
Sil kraften og hell litt av den over kjøttet – slik at det akkurat dekker
Tildekk med plastfolje og sett formen i kjøleskapet
Sylte med gelatin
Vil du være sikker på at du får en sylte som er sammenhengende og skjærefast kan du bruke gelatin
Bløtlegg gelatinplater i kaldt vann i ca. 5 minutter
Ta platene over i en gryte med vannet som følger med og smelt den ved middel-høy varme
La den så vidt avkjøles i ½ minutt før du heller den over i kraften mens du hele tiden rører
Hell kraften over kjøttet, tildekk og sett i kjøleskapet-
Skjær sylte i skiver og nyt på en brødskive med sennep og syltet rødbete.
Risgrøt er den retten flest nordmenn kan lukte seg til. Den koker seg tykk på komfyren en desemberettermiddag, den spises til middag midt på dagen, og den ender som oftest med en klatt smør som smelter ut i midten. Oppskriften her er den tradisjonelle: grøtris som får koke helt ut i helmelk, uten snarveier.
Retten heter både risgrøt og risengrynsgrøt – det er nøyaktig samme grøt, og hvilket ord du bruker, sier mest om hvor i landet du er fra. Det som derimot avgjør om grøten blir god, er to ting: at risen får tid nok til å gi fra seg stivelsen, og at varmen er lav nok til at melken ikke svir seg i bunnen. Får du de to tingene på plass, er resten bare røring – og den kan du til og med slippe unna, hvis du lar grøten koke seg ferdig i senga.
Oppskrift: Risgrøt
Forberedelse5 minutter
Koketid50 minutter
Porsjoner4 porsjoner
Ingredienser
2 dl grøtris (ca. 200 g)
3 dl vann
½ ts salt
1½ liter helmelk
1 hel mandel – kun når det er julegrøt
smør, til smørøyet
sukker og malt kanel, til servering
Fremgangsmåte
Ha grøtris, vann og salt i en gryte med tykk bunn, og kok det opp under omrøring.
La risen koke i 3–4 minutter, til vannet nesten er sugd opp. Da har kornene begynt å åpne seg, og de tar imot melken langt bedre.
Hell i melken litt etter litt mens du rører. Kommer all melken på én gang, faller temperaturen så mye at grøten bruker lang tid på å komme i gang igjen.
La grøten koke på svak varme i cirka 45 minutter. Rør ofte, og rør langs bunnen og ytterkanten av gryta – det er der melkesukkeret legger seg og svir seg fast, ikke midt i.
Grøten er ferdig når risen er helt myk og grøten er tykk nok til at sporet etter sleiva blir stående et øyeblikk før det lukker seg.
Skal det være julegrøt, rører du den hele mandelen inn helt til slutt, slik at ingen ser hvor den havner.
Øs grøten opp i varme skåler, lag en fordypning i midten og legg en klatt smør i – smørøyet. Dryss sukker og kanel rundt, og server straks.
Godt tips: Bruk en gryte med tykk bunn, og skru ned varmen så snart melken er i. Risgrøt svir seg ikke fordi du rører for lite, men fordi varmen er for høy: melkesukkeret brenner mot bunnen lenge før grøten er ferdig, og den brente smaken går aldri ut igjen. Kjenner du likevel at den har tatt bunnen, skal du IKKE skrape – øs grøten forsiktig over i en ren gryte og la det brente bli igjen.
Slik gjør du – steg for steg
1. Kok opp grøtris, vann og salt i en gryte med tykk bunn.2. Hell i melken litt etter litt mens du rører.3. Rør langs bunnen og ytterkanten – det er der den svir seg.4. Vil du slippe å røre, pakker du gryta inn og lar den stå i senga.5. Rør mandelen inn helt til slutt når det er julegrøt.6. Server med smørøye i midten og kanelsukker rundt.
Risgrøt eller risengrynsgrøt – hva er forskjellen?
Det er ingen forskjell. Risgrøt og risengrynsgrøt er to navn på nøyaktig den samme retten: grøtris kokt ut i melk. «Risengrynsgrøt» er den eldre og mer fullstendige formen – risengryn er rett og slett riskorn – mens «risgrøt» er den korte hverdagsformen de fleste bruker i dag. Begge deler er korrekt norsk, og oppskriften er den samme uansett hvilket ord du søker på.
Det som derimot er en annen rett, er disse tre, og de forveksles ofte:
Rett
Hva den er
Risgrøt / risengrynsgrøt
Grøtris kokt i melk, serveres varm med smør, sukker og kanel
Riskrem
Kald risgrøt vendt sammen med pisket krem, serveres som dessert med rød saus
Risotto
Italiensk rett av rundkornet ris kokt i kraft, ikke melk, og med ost og smør til slutt
Riskremen er altså ikke en egen oppskrift man starter fra bunnen av – den lages av risgrøt som har fått stå kaldt. Skal du ha begge deler i julen, koker du én stor porsjon grøt og setter halvparten i kjøleskapet med en gang. Se hele fremgangsmåten i oppskriften på riskrem.
Julegrøt: mandelen, nissen og grøten på låven
Julegrøt er vanlig risgrøt med én hel mandel rørt inn til slutt, og den som får mandelen i skåla si, vinner marsipangrisen. Det er hele seremonien, og den er grunnen til at grøten spises av folk som ellers ikke spiser grøt i det hele tatt.
Tre ting er verdt å vite før du rører mandelen inn:
Mandelen skal være hel og skåldet, altså uten det brune skallet. En mandel med skall er lettere å se i den hvite grøten, og da er spenningen borte før den første skåla er øst opp.
Rør den inn helt til slutt, etter at gryta er tatt av varmen, og gjerne mens noen andre ser en annen vei. Legger du den i tidlig, følger den bunnen av gryta og havner i den siste skåla.
Si fra til gjester som ikke tåler nøtter. En hel mandel i en skål grøt er ikke synlig før den er i munnen, og det er en dårlig måte å oppdage en nøtteallergi på.
Grøten til fjøsnissen er den andre halvdelen av tradisjonen: en skål satt ut på låven eller på trappa julaften, slik at nissen holder seg blid ut året. I mange familier settes den ut allerede 1. desember, for sikkerhets skyld – nissestreker i den travleste måneden er det ingen som har tid til.
Risgrøt i ovn, i senga eller i slow cooker – tre måter å slippe røringen på
Alle tre metodene bygger på det samme: grøten trenger lav, jevn varme over lang tid, og får den det, trenger den nesten ikke røring. Det er bare komfyren som krever at du står ved gryta, fordi varmen kommer fra ett punkt i bunnen.
Metode
Slik gjør du
Tid
I ovn
Kok opp ris, vann og melk på platen, hell alt i en ildfast form eller gryte med lokk, og sett den midt i ovnen på 150 °C. Rør én gang midtveis.
1½ time
I senga
Kok opp grøten med melken på platen, legg på lokk, og pakk gryta først i et tykt ullteppe og deretter i dyna. La den stå.
1½–2 timer
I slow cooker
Alt i med en gang, på lav varme. Rør ved servering.
3–4 timer på lav
Én advarsel om senge-metoden, og den er viktig: la aldri gryta stå lenger enn tre timer. Etter det har grøten falt ned i temperaturområdet der bakterier trives, og en gryte melkegrøt er nettopp den typen mat som gror fort. To timer er rikelig – da er grøten ferdig, og den er fortsatt varm nok til å serveres etter et raskt oppkok.
Ovnsmetoden er den letteste å styre av de tre, og den er verdt å kjenne når du skal lage grøt til mange samtidig. Grøten blir litt fastere enn på platen, så regn med å røre inn en halv desiliter ekstra melk før servering.
Risgrøt uten melk – ved melkeallergi og laktoseintoleranse
Bytt helmelken mot havredrikk, risdrikk eller soyadrikk, desiliter for desiliter. Grøten blir fullt brukbar, men den blir tynnere enn med helmelk, fordi det er fettet i melken som gir grøten den tykke, runde konsistensen.
Slik retter du opp det meste:
Bruk 1 dl mindre væske enn oppskriften sier, og spe heller til på slutten hvis grøten blir for tykk. Det er lettere enn å koke inn en for tynn grøt.
Velg en drikk med litt fett i – havredrikk «barista» eller soyadrikk naturell har mer fett enn den magre risdrikken, og de gir en merkbart fyldigere grøt.
Ved laktoseintoleranse trenger du ikke bytte melketype i det hele tatt: laktosefri helmelk oppfører seg akkurat som vanlig helmelk i grøten, og smaker bare litt søtere.
Hva gjør du med rester av risgrøt?
Rester av risgrøt er ikke rester, det er råvaren til to andre retter. Grøten stivner i kjøleskapet, og akkurat den faste konsistensen er det begge oppskriftene under trenger. Sett den kaldt så snart den er avkjølt, og bruk den innen to dager.
Riskrem: vend den kalde grøten sammen med pisket krem og litt sukker, og server med rød saus. Regn omtrent like deler grøt og krem.
Rislapper: rør kald grøt sammen med egg og litt mel, og stek små lapper i smør. Det er kveldsmaten dagen derpå, og barna spiser dem gjerne uten å vite at det er grøt.
Grøten kan også fryses, men den skiller seg litt i konsistensen når den tines. Skal den fryses, gjør det heller som ferdig riskrem – den tåler det bedre.
Ofte stilte spørsmål om risgrøt
Hva er et smørøye? Det er klatten smør som legges i en fordypning midt i den varme grøten, slik at den smelter og danner et lite «øye» av gult smør. Den er ikke pynt: smøret gir grøten fett og runder av smaken, og det er meningen at hver skje skal dras gjennom det. Sukker og kanel drysses rundt smørøyet, ikke oppi.
Hvor mye risgrøt går det per person? Regn 0,5 dl tørr grøtris og cirka 3,5 dl melk per person når grøten er hovedrett. Oppskriften over, med 2 dl ris og 1½ liter melk, gir altså fire gode porsjoner. Til dessert eller som del av et julebord holder det med det halve.
Kan jeg bruke vanlig ris i stedet for grøtris? Ikke med samme resultat. Grøtris er kortkornet og stivelsesrik, og det er stivelsen som gjør grøten kremet. Langkornet ris som jasmin eller basmati gir en grøt der kornene blir liggende hver for seg i tynn melk. Skal du bytte, er rundkornet risottoris det nærmeste du kommer.
Hvorfor blir grøten min tynn? Nesten alltid fordi den ikke har fått lang nok tid. Grøten tykner helt til slutt, når risen endelig gir slipp på stivelsen, og de siste ti minuttene gjør mer enn de første tretti. Den tykner dessuten videre mens den står – så en grøt som er akkurat passe i gryta, blir i overkant fast i skåla.
Kan jeg lage risgrøt dagen før? Ja. Kok den ferdig, avkjøl den raskt og sett den kaldt. Dagen etter varmer du den opp på svak varme med en halv til én desiliter ekstra melk, og rører til den er glatt igjen. Den blir like god – dette er faktisk måten mange lager julegrøt til mange gjester på.
Riskrem er en skikkelig juledessert. Det finnes nok like mange varianter av riskrem som det finnes familier her i Norge. Her får du den oppskriften som bestemoren alltid lagde om julen. Jeg fant den for noen dager siden da jeg bladde gjennom oppskriftsboken hennes. Denne oppskriften har vært en skikkelig slager i min familie i lang tid nå. Denne oppskriften er nødt til å være en av de beste oppskriftene på riskrem i Norge – hvertfall etter min mening.
Riskrem – Oppskrift
Oppskrift: Riskrem
Porsjoner4 personer
Tid4 t 15 min
Ingredienser6
Ingredienser
½ vaniljestang
50 g grøtris
½ liter helmelk
50 g mandler
2 ss sukker
4 dl kremfløte
Fremgangsmåte
Skrap ut vaniljefrøene fra vaniljestangen
Kok vaniljefrø, vaniljestang, ris og melk til en grøt – det tar ca. ½ time. Husk å røre jevnlig så grøten ikke svir seg eller setter seg fast i bunnen.
Fjern skallet fra mandlene før du grovhakker dem.
Når grøten er ferdigkokt tar du vaniljestangen ut av grøten før du rører inn mandlene og sukker.
La grøten kjøles ned – den skal være helt kald. Du kan med fordel lage den dagen før.
Stivpisk fløten før du rører den inn i grøten
Server riskremen i porsjonsboller med rød saus
Rød saus – oppskrift
2 dl husholdningssaft, solbærsaft eller annen bærsaft
3 dl vann
1 ss potetmel
2 ss vann
Slik lager du rød saus
Gi rød saft og vann et raskt oppkok i en kjele.
Rør potetmel ut i kaldt vann.
Tilsett potetmelblandingen i den kokende saften i en tynn stråle samtidig som du rører rundt.
Når sausen koker opp, trekkes den til side. Blir sausen stående og koke, blir den grå og seig.
Avkjøl før servering.
Riskrem laget av risengrøt rester
Du kan gjerne bruke rester av risgrøt også til å lage riskrem, isteden for å lage en egen porsjon risgrøt. Oppskriften vi har her er dog kokt uten vanilje. Riskremen vil dog bli best uten tilsetningen av salt.
Ingredienser:
400 g risgrøt
2 dl kremfløte
½ vaniljestang eller 1½ vaniljesukker
1½ ss sukker
50 g mandler – eller mandelessens
Kok opp vaniljefrø – eller -sukker – med litt fløte. Stivpisk fløten til krem. Smak til den kalde risgrøten med sukker og hakkede mandler, og blander alt sammen til riskrem.
Velbekomme og god jul!
Forberedelsestid: 15 minutter
Tilberedningstid: 4 timer
Er det riskrem til overs, smaker den godt fylt i krumkaker. Fyll dem først rett før servering – en fylt krumkake er sprø i omtrent en halvtime.
Her på GodtNoe vil du finne masse spennende tradisjonelle oppskrifter. Vi viser deg alt fra enkle og billige retter, til mere avanserte retter du kan imponere med. Om du ønsker tips til hva du kan ta med som vertinnegave, servere familien eller ta med i matpakken, så sjekk ut alle våre oppskrifter!
