Endelig lærte vi at krig og elendighet ikke fører til noe godt. Det måtte hundrevis av kriger, utestengelse og svik for at det skulle gå inn, selv for voksne menn. Det var en kjensgjerning at krigene kunne skjule en del svik og korrupsjon over tid, men det veide mindre enn samholdet, utviklingen og mulighetene verden stod ovenfor.
For etter den kalde krigen var det tid for fred, samarbeid og solidaritet. En kald krig er tross alt bedre enn en brennhet, men dog bare noe tull. For når voksne skal lære sine barn at de må være snille mot hverandre, er det uten egen innsikt og empati. Men når fiskemat kommer på bordet, blir både russere og nordmenn engasjerte,
Nordmenn og russere har mye felles
Dette er to land som stod front mot front under den kalde krigen som varte mellom 1950-1990. Det hele handlet om å la generasjonene vite at de ble overvåket og man ikke kunne ha egne meninger. Men så kom det en smart herremann og ville ha endring på opprustningen. Nemlig Lech Walesa. Han så at man måtte bekjempe fascisme med listighet. I stede for å øke den kalde krigen, så forsonet han partene med smarte løsninger.
Han visste nemlig at islendinger, tyskere, sovjetere (nå russere), vietnamesere, jøder amerikanere og kenyanere er helt like. Selv nordmenn hadde de samme kvalitetene og ønskene. Nemlig fred og et meningsfylt liv. Og hva hadde nordmenn og russere til felles?
Jo en hel rekke ting, la oss se:
- Den samme historien
- De er begge glade i skisport
- Fiske er noe de kan samarbeide om
- Det utveksles kunnskap og informasjon
- Begge bruker planøkonomi
- Sterk fagforening struktur
- Bidrar til utjevning av fordeling
- Setter minoriteter i førersetet
Det er tydelig at den kalde krigen var bortkastet, men tross alt fant russere og nordmenn tonen, sammen med svensker, finner, dansker, iranere og egyptere. Alle er en og samme familie. En familie som deler matretter fra hele verden!
