Martin Scorseses mesterværk «The Irishman» står som et monumentalt sluttkapittel på en æra av gangsterfilmer. Her forenes legendariske skuespillere som Robert De Niro, Al Pacino og Joe Pesci en siste gang. Dette episke dramaet fra 2019 utforsker de mørkeste hjørnene av amerikansk kriminalhistorie. Vi følger Frank «The Irishman» Sheeran – en leiemorder hvis bekjennelser rister fundamentet under noen av 1900-tallets mest omtalte mysterier.
Med en spilletid på over tre timer navigerer regissør Scorsese mesterlig gjennom et halvt århundres korrupsjon, lojalitet og forræderi. Grensen mellom fagforeninger og organisert kriminalitet viskes fullstendig ut. The Irishman er ikke bare enda en gangsterfilm. Det er en dyp meditasjon over livets konsekvenser. Hver beslutning etterlater spor av blod og anger. Selv de mektigste mennene må stå til regnskap for sine handlinger.
Handlingen i The Irishman
The Irishman utfolder sin komplekse fortelling gjennom et fascinerende tidsperspektiv. Historien strekker seg fra 1950-årene til begynnelsen av 2000-tallet. Den fortelles gjennom den aldrende Frank Sheerans øyne mens han på et sykehjem reflekterer over et langt liv preget av vold og moralske kompromisser.
Frank begynner sin reise som en enkel lastebilsjåfør. Gjennom tilfeldigheter kommer han i kontakt med Russell «The Quiet Don» Bufalino, spilt av Joe Pesci. Denne forbindelsen blir Franks inngang til den lukkede verdenen av organisert kriminalitet. Gradvis utvikler han seg fra småkriminell til profesjonell leiemorder.
Det avgjørende vendepunktet kommer når Frank introduseres til Jimmy Hoffa. Den karismatiske og kontroversielle presidenten for Teamsters-fagforeningen blir mesterlig portrettert av Al Pacino. Deres forhold utvikler seg til et dypt, nærmest faderlig vennskap som blir filmens emosjonelle kjerne. Hoffa fremstår som en mann revet mellom idealisme og makt. Hans temperament og kompromissløse holdning blir til slutt hans undergang.
Filmens klimaks sentrerer seg rundt Jimmy Hoffas mystiske forsvinning i 1975. En begivenhet som fortsatt i dag beskjeftiger både FBI og konspirasjonsteoretkere. The Irishman presenterer Frank Sheerans egen versjon av hendelsene. Lojalitetskonflikter mellom familie, vennskap og «familien» kulminerer i den mest tragiske beslutningen i hans liv.
Medvirkende i The Irishman
The Irishman forsamler noen av Hollywoods mest respekterte skuespillere i roller som føles som et perfekt match mellom kunstner og karakter.
Robert De Niro leverer en nyansert prestasjon som Frank «The Irishman» Sheeran. Hovedpersonen gjennomgår en transformasjon fra uskyldige arbeiderklassemedlem til hensynsløs leiemorder. Denne driefes av pragmatisk overlevelsesinstinkt heller enn sadistiske tendenser.
Al Pacino braker inn som James R. «Jimmy» Hoffa med en energi og intensitet som fanger fagforeningslederens komplekse personlighet. En mann som samtidig kjempet for arbeiderrettigheter og inngikk tvilsomme allianser med mafiaen.
Joe Pesci vender tilbake til skjermen etter årelang pause i rollen som Russell «Russ» Bufalino. Pesci leverer en bemerkelsesverdig dempet prestasjon som den stillferdige, men dødsbringende mafiabossen. Han fungerer som Franks mentor og faderfigur.
Ytterligere sentrale roller blant de medvirkende inkluderer Harvey Keitel som Angelo Bruno – den respekterte mafialederen i Philadelphia. Ray Romano spiller Bill Bufalino – familieadvokat og Russell Bufalinos fetter. Bobby Cannavale gestalter Anthony «Tony Pro» Provenzano – den korrupte Teamsters-bossen.
Anna Paquin spiller Peggy Sheeran – Franks datter, hvis tause fordømmelse blir filmens moralske kompass. Stephen Graham og Kathrine Narducci runder av ensemblet av medvirkende med sterke biroller.
Detaljer om filmen
| Kategori | Informasjon |
|---|---|
| Utgivelsesår | 2019 |
| Regissør | Martin Scorsese |
| Manusforfatter | Steven Zaillian |
| Basert på | «I Heard You Paint Houses» av Charles Brandt |
| Sjanger | Krim, Drama, Biografisk, Episk |
| Spilletid | 209 minutter (3 timer og 29 minutter) |
| Produksjonsselskaper | Netflix, Sikelia Productions, TriBeCa Productions |
| Budsjett | Anslått $159-200 millioner USD |
| Distributør | Netflix (streaming), begrenset kinopremiere |
Kritiske vurderinger:
- Rotten Tomatoes: 95% (Tomatometer), 88% (publikumsscore)
- IMDb: 7,8/10
- Metacritic: 94/100
Tekniske innovasjoner:
The Irishman var banebrytende i sin anvendelse av digital «de-aging» teknologi. Dette tillot de eldre skuespillerne å portrettere sine karakterer gjennom flere tiår uten bruk av yngre dublerter.
Den teknologiske revolusjonen: Digital De-Aging
The Irishman markerer et vendepunkt i filmhistorien gjennom sin omfattende bruk av digital de-aging teknologi. Regissør Scorsese og hans team investerte massivt i å perfeksjonere denne teknikken. Den tillot legendene De Niro, Pacino og Pesci å spille sine karakterer gjennom fem tiår uten bruk av yngre skuespillere.
Produksjonsprosessen var revolusjonerende. Skuespillerne ble filmet med spesialdesignede kameraer utstyrt med infrarøde sensorer. Disse fanget hver nyanse av deres ansiktsuttrykk. Dataene ble deretter behandlet av Industrial Light & Magic. De brukte kunstig intelligens til å «fjerne år» fra skuespillernes ansikter.
Kontroversen rundt teknologien delte kritikere og publikum. Noen hyllet det som en teknisk triumf som tillot autentiske prestasjoner på tvers av tiår. Andre kritiserte det for å skape en «uncanny valley» effekt. Karaktererne så unaturlige ut i sine yngre versjoner.
FAQ
Q: Er The Irishman basert på virkelige hendelser?
A: Ja, filmen bygger på Charles Brandts bok «I Heard You Paint Houses». Den er basert på intervjuer med den ekte Frank Sheeran. Mange av Sheerans påstander, spesielt rundt Jimmy Hoffas død, er fortsatt omdiskuterte og ubekreftede av historikere og FBI.
Q: Hva betyr uttrykket «I Heard You Paint Houses»?
A: Dette er mafia-slang for å begå drap. «Å male hus» refererer til å spraye blod på vegger under voldshandlinger. Uttrykket ble angivelig første gang sagt til Frank Sheeran som en diskret måte å spørre om hans tjenester som leiemorder.
Q: Hvorfor er filmen så lang?
A: Med sine 209 minutter reflekterer The Irishman Scorseses ønske om å skape et episk, kontemplativt verk. Det dekker et helt livs konsekvenser. Regissøren har beskrevet filmen som sin «meditasjon over dødelighet».
Q: Hvor kan man se The Irishman?
A: Filmen er eksklusivt tilgjengelig på Netflix etter en begrenset kinopremiere. Netflix investerte massivt i produksjonen som ledd i deres strategi for prestisjefylt originalinnhold.
Q: Vant filmen noen Oscar-statuetter?
A: På tross av 10 Oscar-nominasjoner vant The Irishman ingen statuetter ved 2020-seremonien. Mange betraktet dette som en kontroversiell forglemmelse av Academy Awards.
Q: Kom Joe Pesci ut av pensjonering for denne rollen?
A: Ja, Pesci hadde faktisk trukket seg tilbake fra skuespill. Men Scorsese overtalte ham til å vende tilbake. Det tok angivelig over 50 telefonsamtaler fra regissøren å overbevise ham.
Bemerkelsesverdige sitater fra The Irishman
The Irishman er fylt med minneverdige replikker som fanger filmens temaer om lojalitet, makt og konsekvenser:
- «I heard you paint houses.» – Russell Bufalino til Frank Sheeran (filmens tittelsitat)
- «It’s what it is.» – Frank Sheerans karakteristiske, resignerte respons på livets kompleksiteter
- «If they can whack a president, they can whack a president of a union.» – Jimmy Hoffa om sin egen sårbarhet
- «You don’t keep a man waiting. The only time you do is when you want to say something. When you want to say ‘F*** you’.» – Jimmy Hoffa om makt og respekt
- «They wouldn’t dare.» – Jimmy Hoffas siste, skjebnesvangre feilvurdering
- «Whatever happens happens. We’ll handle it when it happens.» – Russell Bufalinos filosofi om uforutsigbarhet
Disse sitatene illustrerer filmens evne til å blande hverdagsspråks pragmatisme med dype eksistensielle sannheter.
Soundtrack
The Irishman soundtrack, komponert av Robbie Robertson i samarbeid med medlemmer av The Band, fungerer som en musikalsk tidsmaskin. Den transporterer seerne gjennom et halvt århundres amerikanske musikkhistorie.
Originalkomposisjoner:
- «Theme for The Irishman» – Robbie Robertson
- «Remembrance» – Robbie Robertson
- «Meditation on Mortality» – Robbie Robertson
Perioderelevante numre:
- «My Rifle, My Pony and Me» – Dean Martin & Ricky Nelson
- «Back in the Saddle Again» – Gene Autry
- «I’ll Be Seeing You» – Billie Holiday
- «September Song» – Frank Sinatra
- «That’s Life» – Frank Sinatra
- «Spanish Eyes» – Al Martino
Soundtracket reflekterer ikke bare tidsperiodene, men også karakterernes emosjonelle reise. Fra de optimistiske swing-melodiene fra 1950-årene til de mer melankolske og kontemplative tonene som ledsager Frank Sheerans ensomme alderdom.
Den musikalske arkitekturen understøtter Scorseses narrative strategi. Hver sang er omhyggelig utvalgt for å forsterke spesifikke scener og følelsesmessige øyeblikk. Dette skaper en symfonisk opplevelse som forsterker filmens episke kvaliteter og dype melankoli.
Filmen viser hvor viktig de medvirkende er for en films suksess. The Irishman kunne ikke ha vært den samme uten sitt fantastiske ensemble av medvirkende veteranskuespillere.
Les også artikkelen om irsk stew her.
