Knekkebrød kan du enkelt lage selv. Det tar ikke særlig lang tid, ei er det heller komplisert, men smaker i tillegg skikkelig godt.
Før var knekkebrød en av de tingene jeg alltid kjøpte i pakker fra matbutikken, som stort sett gikk de under det svenske merket «wasa since 1919». Nå for tiden bør enhver baker med respekt for seg selv og sitt fag sine egne hjemmelagde knekkebrød.
Hvis du for noen år siden hadde knekkebrød i matpakken kunne du også være sikker på å få spørsmålet «er du på slankern, eller?» Faktum er faktisk at knekkebrød ikke nødvendigvis er særlig slankende. Hvertfall ikke hvis en velger de fine og lyse. For det skal vanligvis mer enn bare en skive eller to for å bli mett. Så med mindre du vil lide deg gjennom slankern og legge deg sulten, så er en skive fiberrikt, grovt brød mye bedre.
Hjemmelaget knekkebrød – Oppskrift
Men knekkebrød er herlig med syltetøy, ost eller annet pålegg som et mellommåltid, kveldsmat eller som en del av frokosten eller brunsjen.
Oppskrift: Knekkebrød
Ingredienser10
Trinn9
Ingredienser
1 dl havregryn
1 dl sesamfrø
1 dl linfrø
1 dl solsikkekjerner
1 dl gresskarkjerner
3½ dl hvetemel
1 ts bakepulver
2 ts salt
2 dl vann
1¼ dl olje
Fremgangsmåte
Sett ovnen på 200°C
Bland alle de tørre ingrediensene sammen. Spar evt. noen eller alle frøene og kjernene til å strø på til slutt
Tilsett de våte ingrediensene, og elt eller bland alt sammen til en sammensatt, lett klistrete deig.
Del deigen i to like store deler
Rull hver del ut mellom to bakepapir-biter. De skal rulles ut så den passer til en stekeplate
Legg deigen ut over en stekeplate og fjern den øverste bakepapir-biten.
Del opp deigen i ønskede biter med en skarp kniv eller pizzaskærer
Strø med kjerner og frø som du tilsidesatte
Stek knekkebrødene i ovnen i ca. 15-20 minutter, inntil de er gjennomstekte og gyldne på toppen.
Det kan godt hende at knekkebrødene «klistrer» seg sammen igjen under stekingen, men det er forholdsvis enkelt å knekke eller brekke dem fra hverandre igjen mens de fortsatt er varme. De kan lett bli litt skjeve eller ødelagte av det, men det er jo litt sjarm i det når man ser at de er hjemmelagde.
Oppbevar de avkjølte knekkebrødene i en kakeboks med et tettsittende lokk.
Denne oppskriften bør sees som inspirasjon til dine egne knekkebrød. Hvis du ikke har de kjernene og frøene jeg har brukt, så er det bare å bruke de du har liggende. Du kan også ha færre kjerner i hvis du synes deigen blir for klissete og heller vil ha mer mel i.
Fattigmann er morsomme å lage. De lages som regel til jul. De lages kun i de nordiske landene Norge, Danmark, Sverige, Island og Færøyene. Det er en slags sløyfeformete kaker som kokes i smult.
Eller mine gjør i hvertfall. Andre koker også i matfett.
Fattigmann – Oppskrift
Her får du oppskriften på mine hjemmekokte fattigmann-kaker.
Oppskrift: Fattigmann
Porsjoner40-50 kaker
Tid1 t 45 min
Ingredienser7
Ingredienser
500 g mel
100 g sukker
½ ts hornsalt
150 g margarin
3 egg
½ dl fløte
Smult
Fremgangsmåte
Bland mel, sukker og hornsalt
Smuldr margarin i blandingen
Tilsett egg og fløte før du elter deigen sammen
Sett deigen kjølig i en times tid
Rull deigen ut til ca. ½ cm tykkelse
Skjær den i ca. 3 cm brede strimler på langsiden
Skjær strimlene skrått over så de blir 8 cm lange
Skjær et lite snitt på midten av hver kake før du trekker den ene spiss-siden gjennom. Dette gir den karakteristiske formen. Se filmen under for en bedre beskrivelse:
https://youtu.be/h-nuqUl819o
Varm smulten i en gryte ved jevn varme. Fyll halve gryten med smult.
Legg forsiktig 2-3 kaker i gryten, og kok dem til de er gyldne. Snu dem et par ganger underveis. Hvis de ikke flyter opp mot overflaten ganske raskt er smulten for kald.
Ta kakene ut, legg de på et fettsugende papir, og gjenta prosessen til du har kokt alle kakene.
Tips: Du kan sjekke om smulten er varm nok ved å legge en liten bit loff i. Blir den gylden er den varm nok.
Dersom du holder på med årets store julebakst, og ønsker oppskriften på flere av de 7 slag julebakst, kan du finne flere klassiske juleoppskrifter her! Du finner mer bakst her!
Velbekomme!
Skal du ha flere av de sju slagene på plass, er krumkaker den som tåler å bli bakt tidligst – de står sprø i tett boks i tre–fire uker.
Fattigmann er fritert og mister sprøheten raskere enn de ovnsbakte sortene – bak den uka før jul. Hele rekkefølgen står i oversikten over julekaker og de sju slag.
Denne oppskriften hører til i samlingen vår med baking – ta en titt for flere forslag.
Lapper er den norske hverdagsbaksten det aldri blir noe igjen av. De er små, myke og lett søte, de stekes på under to minutter per side, og de smaker like godt lune fra takka som kalde i matpakken dagen etter. Har du kefir i kjøleskapet og et kvarter til overs, har du lapper.
Denne oppskriften er den klassiske: kefir eller kulturmelk for syren, natron og bakepulver for luften, og – viktigst av alt – 50 gram smeltet smør rørt inn til slutt. Smøret er grunnen til at disse lappene fortsatt er myke om ettermiddagen, i stedet for å bli tørre og seige slik lapper uten fett har for vane.
Du får rundt 25 lapper av en porsjon, som er nok til en familiefrokost med rester. Lenger nede finner du også de grove variantene, bananlapper og de gode gamle rislappene av gårsdagens grøt – for lapper er, når alt kommer til alt, en oppskrift som tåler nesten hva som helst.
Oppskrift: Lapper med kefir
Forberedelse10 min + 15 min hviling
Steketid20 minutter
AntallCa. 25 lapper
Ingredienser
5 dl kefir eller kulturmelk, romtemperert
2 egg
1 dl sukker
5 dl hvetemel (ca. 300 g)
1 ts natron
1 ts bakepulver
½ ts salt
50 g smør, smeltet og avkjølt
smør til steking
Fremgangsmåte
Visp egg og sukker sammen til blandingen er lys og har tyknet litt, ca. 2 minutter.
Rør inn kefiren. Bruk kefir som har stått fremme en stund – iskald kefir gjør hevemidlene sløve, og røren kommer tregere i gang.
Bland hvetemel, natron, bakepulver og salt i en egen bolle, og sikt det ned i røren i to omganger.
Rør bare til røren er jevn og melet er borte. Rører du lenger, utvikler du gluten, og da blir lappene seige i stedet for luftige.
Rør det smeltede, avkjølte smøret inn til slutt. Det er smøret som gjør at lappene holder seg myke, også når de er helt kalde dagen etter.
La røren hvile i 15 minutter under et kjøkkenhåndkle. Melet får svelle, og røren tykner merkbart – da flyter ikke lappene utover i pannen.
Varm en takke eller tykkbunnet stekepanne på middels varme, og smør den tynt. Pannen er klar når en vanndråpe freser bort med en gang.
Slipp ca. 2 ss røre per lapp med god avstand, slik at de blir rundt 7 cm i diameter. Stek i 1½–2 minutter, til overflaten er dekket av bobler og kantene har stivnet.
Snu lappene og stek dem 1 minutt til, til de er gyldne. Ikke trykk dem flate med stekespaden – da presser du ut luften du nettopp har jobbet for.
Legg lappene i en stabel under et rent kjøkkenhåndkle mens du steker resten. Server dem lune, eller helt avkjølte i matpakken.
Godt tips: De 50 grammene smeltet smør i røren er det som skiller gode lapper fra middelmådige. Fett gjør at stivelsen i melet ikke stivner like hardt når lappene kjøler seg ned, og derfor er smørlapper fortsatt myke i matpakken klokka tolv. Uten smør er de nydelige rett fra pannen – og litt tørre og seige to timer senere.
Slik gjør du – steg for steg
1. Rør det smeltede smøret inn til slutt.2. Slipp ca. 2 ss røre per lapp, med god avstand.3. Vent til overflaten er full av bobler.4. Snu når kantene har stivnet – ikke trykk dem flate.5. Hold stabelen myk under et kjøkkenhåndkle.6. Mos en moden banan i røren for bananlapper.
Slik lykkes du med lappene
Lapperøre er enkel, men den er kresen på fire punkter. Har du dem inne, blir lappene luftige hver eneste gang.
La røren hvile. Ja, lapperøre skal svelle – det er det vanligste spørsmålet om denne oppskriften, og svaret er et tydelig ja. Et kvarter er nok. Melet suger til seg væske, røren tykner, og en tykk røre blir liggende der du slipper den i stedet for å renne utover. Det er hele forskjellen på en tykk, luftig lapp og en tynn, flat en.
Ikke rør for mye. Så snart melet er fuktet, skal du stoppe. Overrørt røre utvikler gluten, og gluten gjør lapper seige og gummiaktige. Noen få små melklumper gjør ingenting – de løser seg opp mens røren hviler.
Middels varme. For høy varme gir lapper som er mørke utenpå og rå i midten, og de rekker aldri å heve seg skikkelig. Er den første lappen nesten brent før boblene kommer, skru ned og vent et par minutter. Den første lappen er uansett alltid en prøvelapp – det er en naturlov.
Ikke trykk dem flate. Det er fristende å presse lappene ned med stekespaden når du har snudd dem, men da klemmer du ut nøyaktig den luften natronen og bakepulveret nettopp har laget. La dem være i fred.
Lapper med kefir, kulturmelk eller vanlig melk
Kefir står i ingredienslisten, men det er ikke kefiren i seg selv som er poenget. Det er syren: den reagerer med natronen og gir bobler i røren. Derfor kan du bytte den ut med omtrent hva som helst annet surt.
Lapper med kulturmelk er den gamle standarden og fungerer helt likt – bytt 1:1. Kulturmelk er litt tynnere enn kefir, så la gjerne røren hvile fem minutter ekstra.
Lapper med melk, altså uten noe surt, går fint, men da mister natronen sin makker. Bruk 2 ts bakepulver og dropp natronen helt, ellers får du en svak sæpesmak av natron som ikke har fått reagert. Resultatet blir litt mildere i smaken og en anelse flatere.
Lapper uten kefir lager du med surmelk, kjernemelk, skummet kulturmelk eller 4 dl melk blandet med 1 dl naturell yoghurt. Har du ingenting surt, rører du 1 ss sitronsaft eller hvit eddik ut i 5 dl melk og lar det stå ti minutter til det skiller seg lett.
Lapper uten melk blir overraskende gode med havredrikke eller soyadrikke tilsatt 1 ss sitronsaft, og olje eller plantemargarin i stedet for smøret. Havredrikke er den beste av dem, fordi den har litt sødme og tykkelse fra før.
Lapper uten egg fungerer også. Erstatt de to eggene med 1 moden, most banan eller 2 ss eplemos, og øk bakepulveret til 2 ts. Lappene blir litt tettere, men fortsatt myke – og bananvarianten smaker faktisk bedre enn originalen til frokost.
Med rømme og fløte er luksusvarianten: bytt 1 dl av kefiren mot 1 dl rømme. Røren blir tykkere og lappene rundere i smaken. Fløte alene fungerer dårlig, for da mangler du syren.
Grove lapper, havrelapper og bananlapper
Grunnoppskriften tåler å bli tuklet med, og de tre variantene her er de folk lager oftest.
Grove lapper får du ved å bytte 2 av de 5 desilitrene hvetemel mot sammalt hvete, fin. Går du grovere enn det, blir lappene tunge – grovt mel suger mye væske og veier ned luften. Legg gjerne til 1 ss ekstra kefir, siden det grove melet tørker røren.
Havrelapper lager du med 1,5 dl havregryn og 3,5 dl hvetemel. Bland havregrynene i kefiren først og la det stå i ti minutter før du blander inn resten – da blir grynene myke i stedet for å knase. De blir mettende på en helt annen måte enn de vanlige, og de er suverene i tursekken. Vil du ha dem grovere, bruker du lettkokte havregryn og lar dem svelle et kvarter.
Bananlapper er redningen for de brune bananene i fruktkurven. Mos én moden banan godt og rør den inn i røren sammen med kefiren, og reduser sukkeret til ½ dl – bananen søter rikelig. Røren blir tyngre, så stek dem på litt lavere varme og gi dem 30 sekunder ekstra per side. Vil du ha dem helt uten mel og sukker, ligger den varianten under bananpannekaker.
Eplelapper er den samme øvelsen med et revet, syrlig eple og ½ ts kanel. Klem ut litt av saften fra eplet først, ellers blir røren for våt.
Rislapper – den klassiske resteretten
De mest kjente lappene her i landet er kanskje rislappene, og de er en helt annen sak enn røren over: her er det gårsdagens risengrøt som er hovedingrediensen.
Det er en skikkelig gammeldags restrett. Jeg ser for meg en sparsommelig husmor som hadde litt grøt igjen, var altfor fornuftig til å gi den til grisene, og laget noe nytt av den i stedet. Nå om dagen går det motsatt vei: folk lager en ekstra stor porsjon grøt nettopp for å sikre seg «rester» til lapper dagen etter, og da er det jo strengt tatt ikke en restrett lenger.
Mengden avhenger av hvor mye grøt du har. Til ca. ½ liter kald risengrøt trenger du:
1 egg
3 ss hvetemel
1 ss maismel
1 dl melk
1 ss sukker
litt vaniljesukker
smør til steking
Bland alt sammen til en jevn røre, smelt smør i pannen, og legg røren i små klatter. Stek dem gyldne i halvannet til to minutter på hver side. Grøten gjør lappene tettere og litt seige på den gode måten, og de smaker aller best med sukker og kanel.
Trikset fungerer med annen grynbasert grøt også – havregrøt gir mørkere og litt nøttete lapper, og fremgangsmåten er nøyaktig den samme. Kald chiapudding er neste eksperiment på min egen liste. Har du kokte poteter til overs i stedet, er potetlapper den samme tanken: mos potetene, bland inn egg og litt mel, og stek dem på takka.
Lapper eller sveler – hva er forskjellen?
Dette er det spørsmålet folk stiller oftest, og svaret er at de er i slekt, men ikke det samme. En del oppskrifter bruker ordene om hverandre, og noen produsenter skriver rett og slett «lapper (sveler)» på pakken – men i et norsk kjøkken er det tre ting som skiller dem.
Størrelsen. Lapper er små, rundt 7 cm, og du steker gjerne fire–fem om gangen. En svele er stor, 10–12 cm, og fyller nesten hele takka alene.
Sødmen. Svelerøren er tydelig søt, fordi svela ofte spises med bare smør. Lapperøren er mildere, siden lappene som regel får syltetøy, brunost eller ost oppå.
Hevemidlet. Sveler hever med hjortetakksalt, som gir det karakteristiske høye, luftige løftet. Lapper klarer seg med natron og bakepulver, og skal ikke bli like tykke.
I praksis: lappen spises som den er eller med noe oppå, mens svela brettes rundt fyllet. Vil du ha den tykke fergevarianten, finner du den under sveler. Og skal det være helt tynt og rullet rundt syltetøy, er det pannekaker du er ute etter – eller amerikanske pannekaker for mellomtingen.
Ofte stilte spørsmål
Hvordan får jeg luftige lapper? Tre ting, i denne rekkefølgen: la røren hvile et kvarter, rør så lite som mulig etter at melet er i, og la være å trykke lappene flate i pannen. Sjekk også datoen på natronen – den mister kraft etter et halvt år i en åpnet pakke, og gammel natron er den vanligste grunnen til flate lapper.
Skal lapperøre svelle? Ja. Et kvarter er minimum, og en halvtime skader ikke. Røren skal tykne så mye at den blir liggende i en haug når du slipper den fra skjeen. Er den fortsatt tynn etter hvilen, rører du inn 1–2 ss ekstra mel.
Kan jeg lage røren kvelden før? Ja. Sett den kaldt med plast over, og ta den ut en halvtime før steking. Hevekraften taper seg litt over natten, så rør inn ½ ts ekstra bakepulver rett før du steker.
Hvor lenge holder lappene seg? To–tre dager i en tett boks i romtemperatur. Ikke legg dem i kjøleskapet – der blir de tørre og seige på et døgn. Skal de vare lenger, fryser du dem.
Kan lapper fryses? Ja, og de tåler det svært godt. Legg dem lagvis med bakepapir imellom i en pose og frys i opptil tre måneder. De tiner på tjue minutter i romtemperatur, eller på ti sekunder i mikroen.
Hva har man på lapper? Smør og syltetøy er standarden, brunost er den norske klassikeren, og prim eller et tykt lag med plommesyltetøy løfter dem til dessert. Til frokost er ost og skinke undervurdert – lappene er ikke søtere enn at det fungerer.
Kanelsnurrer, kanelboller eller skillingsboller, ja kjært barn har mange navn. Det er nemlig en herlig bakverk, samme hva man kaller det. De minner veldig om kanelboller, men blir laget på en litt annerledes måte. Det er mange måter å «snurre» bakverket på, men de skal være snurret ellers er det jo kanelboller.
Mens kaffemaskinen snurrer og lager kaffen, så kan jo du snurre kanelsnurrer – kaffen blir nok ferdig før kanelsnurrene er klare til å bli spist da.
Kanelsnurrer – Oppskrift
Denne oppskriften er og blir en av mine favorittoppskrifter
Oppskrift: Kanelsnurrer
Tid1 t 50 min
Ingredienser13
Trinn17
Ingredienser
50 g gjær
5 dl kald melk
1 egg
1 kg hvetemel
150 g sukker
3 ts kardemomme
2½ ts salt
150 g kaldt smør
Ingredienser til fyllet
200 g smør
200 g sukker
1 ts kanel
1 egg
2 ss vann
Fremgangsmåte
Løs opp gjæren i den kalde melken
Tilsett egget og rør den godt inn
Tilsett mel, sukker, kardemomme og salt, og rør godt
Skjær smøret i små biter før du tilsetter det i deigen. Elt det godt inn
Sett deigen tildekket på et varmt sted i ca. 30 minutter
Imellomtiden kan du blande sammen smør, sukker og kanel til en lett og luftig masse.
Rull ut deigen på et strødd bord til en rektangel
Fordel fyllet på deigen – helt ut i kantene.
Brett en tredjedel av deigen inn mot resten av deigen så du ender opp med deig og fyll i tre lag.
Rull deigen ut igjen til et kvadrat.
Skjær strimler i deigen
Drei hver strimmel ved å holde i den ene enden med den ene hånden og dreie strimmelen med den andre. Den skal bli snurret. Drei 6-7 ganger.
Legg den snurrete strimmelen et par ganger rundt peke- og langefingeren på den ene hånden, og legg deigenden over deigen og inn mellom peke- og langefingeren, før du trekker den med fingrene så deigenden kommer inn i snurren.
Legg kanelsnurren på stekeplaten med god plass mellom hver.
La kanelsnurrene heve tildekket i 1-2 timer
Pisk egg og vann sammen før du pensler kanelsnurrene.
Stek kanelsnurrene i en forhåndsvarmet ovn på 200°C i 10-15 minutter.
Server og nyt kanelsnurrene!
Flere favoritter fra samme kategori finner du under baking.
Kanelboller med eller uten glasur! Nam! Med eller uten strøssel! Nam, Nam! Med eller uten rosiner. Nam, nam, nam! Kanelsnurrer er bare … ja, hos meg lager vi ofte kanelboller til ettermiddagskaffen på søndager. Og til og med noen ganger i stedet for fastelavensboller, de gangene det er tid for dem!
Kanelboller er både enkle å lage og enkle å oppbevare. De er ikke like enkle å spare på. De blir alltid spist rimelig fort. De er også morsomme å lage. Raskt? Nei, det er de ikke. De skal tross alt, som all gjærbakst, heves, og eltes, rulles ut, rulles sammen, skjæres ut osv. Men så er det verdt det når kanelbollene endelig kommer ut av ovnen da!
Kanelboller – Oppskrift
Ja, hva betyr tiden, når resultatet er så godt? Her får du det jeg mener er den beste oppskriften på kanelboller! Kanksje litt overdrevent med at det er den beste oppskriften, men god det er disse uannsett!
Oppskrift: Saftige kanelboller
Forberedelse30 minutter
Hevetid1 time
Antall18–20 boller
Ingredienser – deig
2 dl melk – helst helmelk
50 g fersk gjær
500 g hvetemel
100 g mykt smør
2 egg
½ ts tørket ingefær
1 ts kardemomme
½ ts salt
3 ss sukker
Fyll
150 g mykt smør – ikke smeltet, og ikke rett fra kjøleskapet
100 g brunt sukker
2 ss kanel
1 egg til pensling
Glasur
200 g melis
2–3 ss vann
Fremgangsmåte
Varm melken til den er fingervarm, og rør ut gjæren i den.
Tilsett halvparten av melet og rør sammen.
Tilsett resten av ingrediensene og elt deigen sammen – enklest med kjøkkenmaskin på medium hastighet i 6–7 minutter. Elt til deigen slipper bollen og hendene. Den skal være myk og litt fettet, ikke hard og tørr.
La deigen heve tildekket på et lunt sted i ca. 30 minutter.
Lag imens fyllet: pisk det myke smøret sammen med brunt sukker og kanel til det er lett og luftig.
Rull deigen ut på et melstrødd bord til et rektangel.
Smør fyllet utover – helt ut i kantene.
Rull deigen sammen fra langsiden til en lang pølse.
Skjær pølsen i 18–20 like store biter.
Legg bollene med den løse enden ned på en stekeplate med bakepapir.
La bollene etterheve tildekket i 30 minutter.
Pensle bollene med sammenpisket egg, og stek dem i forvarmet ovn på 225 °C i ca. 10 minutter, til de er gyldne.
La bollene avkjøles før du eventuelt rører glasur av melis og vann og smører den på.
Godt tips: Deigen skal være myk og litt klissete – motstå fristelsen til å ha i mer mel. Det er nettopp den bløte deigen som gir saftige boller, mens en fast deig gir tørre boller allerede dagen etter.
Server og nyt bollene! Velbekomme!
Tips 1: Kanelboller uten glasur kan fryses. Bare tin de i ovnen i noen minutter og smør dem eventuelt med glasur innen de serveres. Smaker helt som nybakt.
Tips 2: Du kan også bake kanelboller i en langpanne som en stor kake i stedet for mange små snegler.
Tips 3: For en annen opplevelse kan kanelboller også pyntes med enten nøtter eller rosiner før de stekes.
Skal det være noen litt kulere kanelboller, så kan du jo prøve deg på kanelsnurrer istedet.
Kanelboller, skillingsboller eller kanelsnurrer?
Navnene brukes om hverandre, men det er små forskjeller. Kanelboller er den runde varianten som rulles opp og skjæres i skiver – slik som i denne oppskriften. Skillingsboller er i praksis det samme, og navnet stammer fra at de en gang kostet en skilling. Kanelsnurrer er derimot flettet eller snurret, ofte med litt mer synlig fyll i overflaten.
Felles for dem alle er kardemommen. Det er den som gjør et norsk bakverk norsk, og den bør ikke sløyfes – den runde, litt parfymerte smaken er nettopp det som skiller våre boller fra amerikanske cinnamon rolls.
Slik får du saftige kanelboller
Den vanligste grunnen til tørre boller er for mye mel. Deigen skal føles myk og litt klissete når du er ferdig med å elte – den strammer seg opp under hevingen. Har du kjøkkenmaskin, la den gjøre jobben i 6–7 minutter; god elting utvikler gluten og gir en luftig krumme.
Den nest vanligste grunnen er oversteking. Ti minutter på 225 °C er nok. Bollene skal være gyldne, ikke mørkebrune, og de ettersteker litt på platen når de tas ut. Er du i tvil, ta dem heller ut ett minutt for tidlig.
Bruk mykt smør i fyllet – ikke smeltet. Smeltet smør renner ut av deigen under steking og lager en søt suppe på bakepapiret i stedet for å bli værende i bollen.
Tips til fyllet
Brunt sukker gir en dypere, nesten karamellaktig smak enn hvitt. Vil du ha ekstra fyldige boller, kan du øke fyllet med 50 prosent – bare pass på å smøre helt ut i kantene, ellers blir de ytterste lagene tørre.
Et lite triks: dryss litt perlesukker eller hakkede mandler over eggpensling før steking. Det gir sprø topp og et penere resultat uten ekstra arbeid.
Oppbevaring og frysing
Kanelboller er aller best samme dag. Skal de vare lenger, oppbevar dem i en tett pose ved romtemperatur – aldri i kjøleskap, som tørker dem ut på rekordtid.
De fryser derimot utmerket. Frys dem uten glasur så snart de er avkjølt, og varm dem i ovnen på 150 °C i 5–8 minutter rett fra fryseren. Da smaker de nesten som nybakte.
Hvordan skal kanelboller stekes?
225 grader i 10-12 minutter midt i ovnen, over- og undervarme, og ovnen skal være forvarmet. Det høres varmt ut, og det er meningen: små boller av gjærdeig skal ha kort tid ved høy varme, slik at overflaten setter seg og blir gyllen før kjernen rekker å tørke ut. Skrur du ned til 180 grader for å være på den sikre siden, må bollene stå lenger, og da er de tørre når de kommer ut.
Like viktig er hevingen før de går inn. Bollene skal etterheve til nesten dobbel størrelse før de penslet med egg settes i ovnen. Er de underhevet, blir de kompakte uansett hvor godt du steker dem, og er de overhevet, faller de sammen i varmen. Ta tiden på 30 minutter, men bruk øynene til slutt.
Bruk over- og undervarme framfor varmluft. Viften tørker overflaten og gir ujevn farge på et brett med små boller. Har du bare varmluft, setter du temperaturen til rundt 200 grader og holder ekstra godt øye med dem.
Du ser at de er ferdige når de er jevnt gylne på toppen og bunnen har fått farge. Løft forsiktig på en bolle med en stekespade: er undersiden blek, trenger de et minutt eller to til. Bollene ettersteker på det varme brettet, så ta dem heller ut litt for tidlig enn litt for sent, og la dem hvile på en rist så bunnen ikke damper seg bløt.
Står brettet lavt i ovnen, blir bunnene mørke før toppen er gyllen. Midt i ovnen er riktig, og skal du steke to brett, bytter du plass på dem halvveis.
Kanelboller i langpanne
Den samme deigen fungerer utmerket som én stor kake i langpanne, og mange synes faktisk de blir saftigere slik. Bollene står tett, så de holder på fuktigheten i hverandre i stedet for å tørke fra alle kanter.
Kjevle deigen ut litt tynnere enn du ellers ville gjort, skjær rullen i skiver som vanlig, og sett dem i en langpanne med bakepapir med et par centimeters mellomrom. De vokser sammen under etterhevingen, og det er poenget. Fordi de sitter tett, trenger de lengre tid ved lavere varme: rundt 200 grader i 20-25 minutter. Sjekk med en tannpirker i den midterste bollen, for det er den som blir ferdig sist.
Server dem rett fra pannen, gjerne med glasuren smurt over hele flaten mens de fortsatt er lune. Da trekker den litt ned mellom bollene.
Kanelboller med vaniljekrem
Vil du løfte bollene et hakk, legger du en klatt vaniljekrem i midten. Trykk en fordypning i hver bolle med tommelen etter at de er formet, og legg kremen i med en skje eller sprøytepose før etterhevingen. Da holder den seg på plass i stedet for å renne utover brettet.
Bruk en fast krem. En tynn vaniljesaus koker over og brenner seg fast i bakepapiret. Kjøpt konditorkrem fungerer fint, og lager du den selv, skal den være tykk nok til å holde formen på skjeen.
Kombinasjonen kanel og vanilje tåler litt ekstra syre, så revet sitronskall i kremen gjør underverker. Bollene med krem holder seg kortere enn de vanlige og bør spises samme dag.
Et lite råd som gjelder uansett fyll: la smøret og eggene bli romtemperert før du starter. Kaldt smør lar seg ikke piske luftig sammen med sukker og kanel, og kalde egg senker temperaturen i deigen så hevingen tar lengre tid enn den skal.
Kanelsnurrer, kanelknuter og skillingsboller
Samme deig, ulik form, og formen betyr mer enn man skulle tro. Jo mer fyll som ligger blottet i overflaten, jo mer karamelliserer det under stekingen.
Kanelboller rulles til en pølse og skjæres i skiver, slik som her. Fyllet ligger beskyttet inne i spiralen, og bollene blir myke og saftige.
Kanelsnurrer lages av en deigplate som brettes dobbelt, skjæres i strimler og snurres. Mer fyll kommer til overflaten, og du får sprøere kanter.
Kanelknuter er samme strimmel, men knyttet i stedet for snurret. Rent visuelt, men de blir litt høyere og luftigere.
Skillingsboller er i praksis kanelboller, bare et eldre navn — de kostet en skilling stykket.
Skal du bake for gjester, er snurrene den enkleste måten å få det til å se ut som mer arbeid enn det var. Flere ideer i samme sjanger står på siden vår om baking.
Ofte stilte spørsmål om kanelboller
Kan jeg bruke tørrgjær i stedet for fersk? Ja. 50 g fersk gjær tilsvarer omtrent 1 pose (11 g) tørrgjær. Tørrgjær blandes rett i melet, og melken kan da være litt varmere – rundt 40 °C.
Hvorfor hever ikke deigen? Som regel fordi melken var for varm og drepte gjæren. Fingervarmt betyr rundt 37 °C – du skal knapt kjenne at det er varmt. Trekk også fra at et kaldt kjøkken gir lengre hevetid.
Kan jeg lage deigen kvelden før? Ja, og mange synes de blir bedre av det. La deigen kaldheve i kjøleskapet over natten, ta den ut en halvtime før du skal rulle den ut, og fortsett som normalt.
Må jeg ha glasur på? Nei. Mange foretrekker dem helt uten, eller bare med perlesukker. Glasuren gjør dem søtere og litt mer festlige – det er en smakssak.
Havrekjeks er noen av de enkleste og raske kjeks å lage. Det er ikke noe som er bedre enn å se et barns gledestrålende øyne når de får en stor havrekjeks i hånden. Kjeksene bør nemlig ikke være små, helst en fin størrelse.
Havrekjeks er luftige, lette og sprø. De metter ikke veldig, så de går ikke ut over appetitten til middagen.
Havrekjeks er som nevnt enkle og raske å lage, som gjør at de også er hyggelige å lage sammen med barn. Det er hverken vanskelig eller farlig – så lenge en voksen håndterer den varme delen – og så går det også såpass raskt at ingen rekker å miste tålmodigheten.
Havrekjeks – oppskrift
En annen god egenskap ved havrekjeks er at de lages av få ingredienser som du nesten alltid har fra før av, slik at du slipper å løpe til butikken for å handle. Eller det vet jeg jo egentlig ikke om du må, men jeg trenger hvert fall ikke.
Oppskrift: Havrekjeks
Tid25 min
Ingredienser7
Trinn10
Ingredienser
75 g margarin
100 g havregryn
1 egg
125 g sukker
1 ts vaniljesukker
1 ss hvetemel
1 ts bakepulver
Fremgangsmåte
Sett ovnen på 200º C.
Smelt smør i en gryte
Bland havregrynene i det smeltede smøret og la det trekke mens du lager resten av deigen
Pisk egg og sukker tykt og skummende
Tilsett vaniljesukker, hvetemel og bakepulver, og bland godt
Bland til slutt inn havrgryn og smør i deigen
Form deigen til kjeks med en skje og legg på en stekeplate
Stek kakene i ovnen i 8-10 minutter til de begynner å bli brune i kantene
La dem kjøle seg litt før du løsner dem fra formen og lar dem kjøle seg helt på en rist
Legg kakene over i en kakeboks med lokk når de er kalde.
PS: ikke lag kjeksene for store da de lett eser ut i ovnen. Gi dem litt plass, så de ikke flyter sammen og blir til en eneste stor kake. Stek kjeksene i flere omganger.
Se her for mer inspirasjon til kaker og andre søtsaker du kan lage med barna i helgen.
Vil du variere menyen en annen dag, kan vi anbefale vår sitronkake.
Har du lyst på noe lignende senere, er vår oppskrift på kanelkake vel verdt et forsøk.
Du finner mange flere ideer på siden vår om baking.
Her på GodtNoe vil du finne masse spennende tradisjonelle oppskrifter. Vi viser deg alt fra enkle og billige retter, til mere avanserte retter du kan imponere med. Om du ønsker tips til hva du kan ta med som vertinnegave, servere familien eller ta med i matpakken, så sjekk ut alle våre oppskrifter!
