Donuts er ringer av søt gjærdeig som stekes i frityr og dyppes i glasur når de er avkjølt. Deigen er i slekt med den du bruker til hveteboller – bare med mer sukker og et egg i – og hele forskjellen ligger i at donuts aldri kommer i en ovn. To minutter i 175 grader varmt fett gir en tynn, gyllen skorpe og en luftig, myk krumme.
Jeg trodde lenge at donuts var noe man kjøpte. Det er blitt en egen liten industri i norske byer, og prisen ligger fort på 40–50 kroner for én. Så laget jeg dem hjemme, og da viste det seg at det er en av de enkleste tingene du kan lage av en gjærdeig: ingen forming som skal være pen, ingen fyll, ingen ovn å bomme på temperaturen i.
Regn med drøye to timer fra start til bord, men du står bare ved benken en halvtime av dem. Resten er heving, og deigen klarer seg fint selv. Oppskriften finner du under.
Oppskrift: Hjemmelagde donuts med melisglasur
Ingredienser
- 1¼ dl melk
- 25 g fersk gjær
- 60 g sukker
- 1 ts vaniljesukker
- 350 g hvetemel – pluss litt ekstra til utformingen
- 20 g smør
- 1 egg
- ½ ts salt
- Frityrfett til steking – kokosfett, smult eller nøytral olje
- 75 g melis og ca. 1 ss væske til glasuren
Fremgangsmåte
- Varm melken til 37 °C, og rør inn gjær, sukker og vaniljesukker.
- Rør til gjæren er helt oppløst.
- Ha i mel, smør, egg og salt, og elt deigen godt sammen – raskest i kjøkkenmaskin.
- La deigen heve tildekket i én time i romtemperatur.
- Dryss litt mel på benken, og trill deigen til en pølse på cirka 20 cm.
- Del pølsen i 10 like store biter, og trill hver bit til en kule.
- Lag hull i midten av hver kule med skaftet på en tresleiv eller lignende.
- Utvid hullet med pekefingrene til det er cirka 4 cm i diameter.
- La donutsene etterheve tildekket i 45 minutter i romtemperatur.
- Varm frityrfettet i en høy kjele til 175 °C mens etterhevingen går mot slutten.
- Utvid hullene forsiktig igjen hvis de har trukket seg sammen.
- Stek donutsene i omganger på to–tre om gangen i cirka 2 minutter – snu dem etter halve tiden.
- Ta dem opp med hullsleiv, og legg dem på tørkepapir.
- Rør melis og væske til en glasur, og dypp de avkjølte donutsene før du strør over pynt.
Slik gjør du – steg for steg
Hva er forskjellen på donuts og smultring?
Forskjellen ligger i deigen, ikke i formen. Donuts er laget av gjærdeig som hever i halvannen time, mens tradisjonelle norske smultringer er laget av en rørt deig med hjortetakksalt eller bakepulver, ofte med kesam eller rømme i, som kjevles ut og stikkes ut med smultringjern med én gang.
Det merkes på resultatet. Smultringen er fastere, tettere og litt sprø i kanten, og den smaker tydelig av kardemomme og smult. Donutsen er luftig og seig på boller-vis, og den er søtere. Begge stekes i fett, og begge har hull – men de er to forskjellige bakverk med hver sin tradisjon.
Skal du lage smultringer, må du altså ikke bruke denne deigen. Skal du lage donuts, må du ikke droppe hevetiden. Det er der de fleste går i baret.
Hvor varm skal frityren være?
175 grader. Det er tallet hele oppskriften står og faller på, og det er verdt å måle med et steketermometer i stedet for å gjette.
Er fettet for kaldt, suger deigen til seg fett i stedet for å steke seg, og donutsen blir tung og fetete. Er det for varmt, blir den mørk utenpå mens midten fortsatt er rå deig. Har du ikke termometer, kan du stikke enden av en tresleiv ned i fettet: bobler det jevnt og livlig rundt treet, er du omtrent der.
Stek alltid i små omganger på to–tre stykker. Legger du alle i samtidig, faller temperaturen med én gang, og da er du tilbake til den fete varianten. Kokosfett og smult tåler varmen godt og gir en ren smak; nøytral rapsolje fungerer også fint.
Melisglasur – forholdet som alltid virker
Bruk 75 gram melis til cirka 1 spiseskje væske. Da blir glasuren tynn nok til å dyppe i og tykk nok til å bli sittende, uansett hva slags væske du velger.
Vann gir den nøytrale, hvite glasuren. Sitronsaft gir syre som kler den søte deigen godt, og kaffe gir en mørkere, voksen variant. Du kan smake til med kakao eller kanel, og farge med konditorfarge – husk bare at flytende farge teller med i væskemengden.
Strøssel, hakket sjokolade eller knuste kjeks skal på mens glasuren fortsatt er våt. Vil du ha noe fyldigere enn glasur, kan du sprøyte inn smørkrem i siden på ringene i stedet.
Kan du lage donuts i ovn, airfryer eller donutjern?
Ja, men da får du ikke donuts – du får ringformede boller. Frityren er ikke bare en steketeknikk her, den er en smaksgiver, og den tynne skorpen oppstår bare når overflaten møter 175 grader varmt fett på alle kanter samtidig.
Vil du likevel prøve, trenger du en donutform i silikon eller metall. Stek på 180 grader i 10–12 minutter, og pensle dem med smeltet smør så snart de er ute. I airfryer holder det med 8–10 minutter på 175 grader. Resultatet er luftig og betydelig magrere, men det smaker mer av hveteboller enn av donut.
Et donutjern er en annen sak: det krever en tynnere, rørt deig som flyter ut i formene, omtrent som vaffelrøre. Denne faste gjærdeigen fyller ikke formen og blir tørr. Skal du bruke jernet, må du ha en egen oppskrift til det.
Mini donuts og donuts med fyll
Mini donuts lager du av nøyaktig samme deig – del pølsen i 20 biter i stedet for 10, og lag hullet med et sugerør. De trenger bare cirka ett minutt i frityren, og de brenner seg fort hvis du snur ryggen til.
Donuts med fyll formes uten hull. Trill kulene, la dem etterheve, stek dem to minutter på hver side, og sprøyt inn syltetøy eller vaniljekrem i siden når de er avkjølte. Da er du i praksis over i fastelavensboller-familien, og det er ikke tilfeldig: begge deler stammer fra den nederlandske olykoek, kuler av søt deig kokt i fett, som utvandrere tok med seg til Amerika på 1600-tallet. Hullet er derimot amerikansk og skal etter sigende ha kommet til i 1847.
Hvor lenge holder hjemmelagde donuts?
Donuts skal spises samme dag. De er på sitt beste en halvtime etter at glasuren har stivnet, og allerede dagen etter er krummen tørr og skorpen seig. Det gjelder alt frityrstekt gjærbakst.
Blir det noen igjen, kan de fryses uten glasur og varmes 5 minutter på 150 grader. De blir ikke som nye, men de blir spiselige. Rå deig kan du derimot ikke ta vare på – den etterhever videre i kjøleskapet og faller sammen i frityren.
Skal du bake mer av samme sort, er sveler og kokosboller de neste jeg ville tatt fatt på – og trenger du en hel kake til kaffen i stedet, står kanelkake klar.