Grønnsakssuppe – brun grønnsakene først, så smaker den av noe

av Cecilie | apr 10, 2018 | Alle oppskrifter, Supper, Vegetariske retter

De fleste som lager grønnsakssuppe hjemme, ender med det samme resultatet: noe sunt, noe varmt, og noe som smaker mildt sagt lite. Løsningen folk griper til er mer krydder, og det er nesten alltid feil løsning. Problemet er ikke at det mangler krydder i gryta – det er at grønnsakene aldri har vært varme nok til å utvikle smak i det hele tatt.

Her er hverdagssuppa jeg lager om høsten, med rotgrønnsaker, purre og kål, og med det ene trinnet som gjør hele forskjellen: grønnsakene brunes tørt i gryta før kraften has i. Lenger nede får du forklaringen på hvorfor det virker, den norske pølsevarianten, den kremede varianten – og en oversikt du kan bruke til å finne riktig suppe til akkurat de grønnsakene som ligger i kjøleskapet ditt nå.

Oppskrift: Grønnsakssuppe

Forberedelse15 minutter

Koketid30 minutter

Porsjoner4 porsjoner

Ingredienser

• 3 ss smør eller olje
• 1 stor løk, i terninger
• 3 gulrøtter, i terninger
• 2 poteter, i terninger
• ¼ knollselleri (ca. 200 g), i terninger
• 1 purre, i skiver
• 2 fedd hvitløk, finhakket
• 2 ss tomatpuré
• 1,5 liter god grønnsakskraft eller buljong
• 1 laurbærblad
• 1 ts tørket timian
• ¼ hodekål (ca. 250 g), i strimler
• 1 dl frosne erter
• saft av ½ sitron
• salt og pepper
• en neve frisk persille, grovhakket

Fremgangsmåte

1. Skjær løk, gulrot, potet og knollselleri i terninger på omtrent én centimeter. Jevne terninger er ikke pynt – ulik størrelse betyr at noe er most før resten er mørt.
2. Smelt smøret i en vid, tykkbunnet gryte på god varme. Ha i løk, gulrot, potet og selleri, og la det steke i 8–10 minutter. Rør bare hvert par minutter: grønnsakene skal få brune flekker og lukte søtt, og det får de ikke hvis du rører hele tiden.
3. Ha i purre og hvitløk og stek i 2 minutter til.
4. Rør inn tomatpuréen og la den steke med i 1–2 minutter, til den mørkner og slutter å lukte surt. Dette er det trinnet folk hopper over, og det er verdt mer enn noe krydder du kan ha i etterpå.
5. Hell på kraften og skrap bunnen av gryta med sleiva, slik at alt det brune løsner og går ut i suppa. Ha i laurbærblad og timian.
6. Kok opp, skru ned og la suppa småkoke i 15 minutter, til rotgrønnsakene er nesten møre.
7. Ha i kålen og la den koke med i 5 minutter. Ha i ertene helt til slutt og kok i 2 minutter – de skal være grønne, ikke grå.
8. Ta ut laurbærbladet. Smak til med salt, pepper og sitronsaft. Begynn med saften av en halv sitron og smak deg fram: syren er det som får en grønnsakssuppe til å våkne.
9. Rør inn persillen rett før servering, og server suppa med godt brød til.

Godt tips: Salt suppa i to omganger. Ha i en klype salt sammen med grønnsakene i gryta, og resten helt til slutt. Salt tidlig trekker væske ut av grønnsakene og hjelper dem å brune, mens salt til slutt er det du smaker med. Salter du bare på slutten, må du bruke mer for å komme til samme punkt – og da smaker suppa salt i stedet for å smake grønnsaker.

Slik gjør du – steg for steg

Hvordan får du god smak på grønnsakssuppe?

Ved å brune grønnsakene tørt i gryta før du heller på væske. Det er hele svaret, og det er den ene tingen nesten alle hverdagsoppskrifter hopper over.

Grunnen er ren fysikk. Den bruningen som gir stekt mat smak – Maillard-reaksjonen – kommer først i gang rundt 140 °C. Vann koker ved 100 °C. Så lenge grønnsakene ligger i væske, kan de altså aldri komme opp i den temperaturen, uansett hvor lenge du lar gryta stå. Kaster du grønnsakene rett i kraften, har du bestemt deg for en smakløs suppe før du har begynt, og ingenting du har i etterpå kan hente det inn igjen.

Ti minutter i varm gryte med smør, men uten væske, gir deg til gjengjeld tre ting på én gang: sukkeret i gulrot og løk karamelliserer, det legger seg en brun hinne i bunnen av gryta som løses opp i kraften, og tomatpuréen mister den sure råsmaken og blir dyp og rund. Det er også derfor du skal skrape den brune bunnen løs når kraften går i – der ligger halve smaken.

Tre ting til er verdt å vite, i denne rekkefølgen:

• Ikke rør for mye. Grønnsakene bruner bare der de ligger stille mot bunnen. Rører du hvert tiende sekund, damper de i stedet.
• Bruk en vid gryte. Ligger grønnsakene i tre lag, damper de hverandre. Er gryta for liten, brun i to omganger.
• Syre til slutt. En halv sitron eller en skvett eddik i den ferdige suppa gjør mer for smaken enn en teskje krydder. Prøv det på en suppe du synes er kjedelig – forskjellen kommer med én gang.

Når skal hver grønnsak i gryta?

Alt som gjør en grønnsakssuppe kjedelig, kan spores tilbake til at alt gikk i gryta samtidig. Rotgrønnsaker trenger et kvarter, erter trenger to minutter, og legger du dem i sammen, får du enten harde gulrøtter eller grå erter – som regel begge deler.

Denne rekkefølgen fungerer på hvilken som helst kombinasjon av grønnsaker, og er verdt å lære utenat:

Regelen bak tabellen er enkel: jo fastere grønnsaken er rå, jo tidligere skal den i. Er du i tvil, ta en bit med en skarp kniv – går kniven lett inn, hører grønnsaken hjemme nederst i tabellen.

Én ting til, som gjelder uansett rekkefølge: skjær alt i omtrent samme størrelse innenfor hver gruppe. To centimeters potetterninger og halvcentimeters gulrot i samme gryte er den samme feilen i miniatyr.

Hvilke krydder passer i grønnsakssuppe?

Færre enn du tror. En grønnsakssuppe skal smake av grønnsaker, og krydderets jobb er å ramme dem inn, ikke å overdøve dem. Denne oppskriften bruker tre ting – laurbærblad, timian og pepper – og det er nok til en klassisk norsk suppe.

Vil du dreie den i en annen retning, er det disse som virker:

• Laurbærblad hører til i all kraft. Ett blad til halvannen liter, og ta det ut igjen.
• Timian og persille er den norske og nordeuropeiske aksen. Tørket timian tåler koking, fersk persille skal i helt til slutt.
• Røkt paprikapulver gir suppa en røkt bunn som ligner den du får av bacon, uten kjøtt. En halv teskje er nok.
• Spisskummen og karri tar suppa mot noe helt annet – godt sammen med linser og kokosmelk, men da lager du reelt sett en linsesuppe og ikke en grønnsakssuppe.
• Soyasaus eller en parmesanskorpe er ikke krydder, men umami. En spiseskje soya eller en osteskorpe som får koke med, gir den fylden folk savner i vegetarsupper. Fisk skorpa ut før servering.

Det du derimot bør droppe, er ferdige buljongterninger som eneste smakskilde. De er stort sett salt og gjærekstrakt, og suppa blir salt lenge før den blir god. Bruk dem gjerne, men bruk halvparten av det pakken sier, og la bruningen gjøre resten av jobben.

Grønnsakssuppe med pølse – den norske hverdagsversjonen

Søker du opp grønnsakssuppe i Norge, er annenhver oppskrift du finner laget med kjøttpølse, og det er ikke tilfeldig: det er slik suppa faktisk står på middagsbordet i norske hjem. Den er billig, den metter, og pølsa gir suppa salt og fett som en ren grønnsakssuppe mangler.

Fremgangsmåten er den samme som over, med to endringer. Skjær 300–400 gram kjøttpølse eller wienerpølse i skiver, og brun dem i gryta først – ta dem opp, stek grønnsakene i fettet som er igjen, og ha pølsa tilbake sammen med kålen mot slutten. Da har du fått bruningen fra pølsa inn i suppa uten at skivene har kokt seg tørre.

Den andre endringen er saltet: pølse er salt, så smak til helt til slutt og regn med at du trenger mindre enn du tror. Vil du ha noe å tygge på uten kjøtt, gjør 1 dl byggryn samme jobb – de kokes med fra du har på kraften, og gir suppa den tykke, mettende konsistensen som er typisk for gammeldags norsk suppe.

Kremet grønnsakssuppe – samme gryte, én ekstra runde

Vil du ha suppa jevn i stedet for i biter, koker du den nøyaktig som over og bruker stavmikser til slutt. To ting avgjør om den blir god:

Ta ut laurbærbladet før du blender – det blir aldri fint, bare bittert. Og mikse ordentlig ferdig: en halvveis moset suppe er den kjedeligste konsistensen som finnes. Enten hele biter eller helt jevn.

Fløte er ikke nødvendig for å få den kremet. Potetene i oppskriften gir stivelse nok til at suppa blir tykk av seg selv når den mikses, og det er derfor de er med. Vil du likevel ha den rundere, rør inn 1 dl kremfløte eller crème fraîche etter miksingen, og la suppa så vidt komme opp igjen uten å koke – crème fraîche skiller seg hvis den fosskoker.

Skal suppa fryses, er den kremede varianten den som tåler det best, men da bør du vente med fløten til den er tint og varmet opp igjen. Potetterninger i en klar suppe blir derimot melne av frysing – der er det bedre å fryse suppa uten potet og koke ny potet i når du varmer den opp.

Hvilken suppe skal du lage av det du har liggende?

Grønnsakssuppe er den suppa du lager når du har litt av alt. Har du derimot mye av én ting, blir suppa nesten alltid bedre hvis du lar den grønnsaken bære hele retten alene. Her er veien fra kjøleskapet til riktig oppskrift:

Og skal suppa være en hel middag, ikke bare en forrett, er minestronesuppe med pasta og bønner, kyllingsuppe eller gulasjsuppe stedene å gå videre.

Tips: Slipp middagsstresset – se vår sammenligning av de beste matkassene.

Hvor sunt er grønnsakssuppe?

Godt, og bedre enn ryktet på ett bestemt punkt: alt blir i gryta. Vitaminer og mineraler som lekker ut av grønnsakene under kokingen, havner i kraften, og kraften spiser du. Koker du de samme grønnsakene i vann og heller vannet i vasken, kaster du en god del av det vannløselige – C-vitamin og B-vitaminer særlig.

En porsjon av suppa her ligger et sted rundt 200–250 kalorier med smøret og uten pølse, og gir tre til fire av dagens fem porsjoner grønnsaker. De to tingene som flytter regnestykket mest, er fett og salt: hver spiseskje smør eller olje er omtrent 100 kalorier, og buljong kan alene ta suppa over halve dagsbehovet for salt. Bruk kraft med lite salt og smak til selv, så har du kontroll på begge deler.

Vil du ha mer metthet uten mer fett, er svaret protein, ikke mer grønnsaker: 1 dl røde linser kokt med fra start, en boks hvite bønner mot slutten, eller byggryn. Da holder suppa til kvelden i stedet for til klokka fire.

Spørsmål og svar

Hvordan lager man en god grønnsakssuppe? Brun grønnsakene tørt i gryta i ti minutter, stek tomatpuré med, hell på god kraft og skrap bunnen ren. Ha de faste grønnsakene i først og de myke mot slutten, og smak til med salt og sitron helt på tampen. Rekkefølgen betyr mer enn oppskriften.

Kan jeg bruke grønnsakene jeg har, i stedet for de som står i oppskriften? Ja – det er hele poenget med suppa. Bytt fritt, men behold forholdet: omtrent halvparten faste grønnsaker som rotgrønnsaker og potet, og resten mykt som purre, kål, squash eller brokkoli. Og hold på løken, hvitløken og tomatpuréen, for de er smaksbunnen, ikke fyll.

Hvor lenge holder grønnsakssuppe seg? Tre til fire dager i kjøleskapet i tett boks, og den blir stort sett bedre dag to. I fryseren holder den seg tre måneder – uten potet, og uten fløte, som du heller rører inn ved oppvarming.

Må jeg ha hjemmelaget kraft? Nei. Kjøpt buljong fungerer helt fint når bruningen er på plass. Har du derimot skallene og stilkene fra grønnsakene liggende, koker de en grønnsakskraft på 40 minutter helt av seg selv: dekk med vann, kok, sil av. Brokkolistilk, purretopp, løkskall og selleriblad gir mest.

Hvorfor blir suppa min grå? Fordi de grønne grønnsakene har kokt for lenge. Klorofyllet mister fargen etter noen minutter i syrlig, varm væske, så erter, brokkoli og grønne bønner skal i de siste to–tre minuttene – ikke sammen med rotgrønnsakene.

Relaterte oppskrifter

• Minestronesuppe
• Potet- og purresuppe
• Kålsuppe
• Gulrotsuppe
• Gul ertesuppe

Gulrotsuppe

av Cecilie | apr 6, 2018 | Alle oppskrifter, Supper, Vegetariske retter

Gulrotsuppe er en god og enkel måte å få i seg mange sunne vitaminer og mineraler på. Både for barn og voksne. Ettersom den kommer i en form av en most og flytende suppe, så er det kun kokken som vet hva som er i.

Denne suppen som du får oppskriften på her er det ikke så veldig mange forskjellige grønnsaker i, men den inneholder til gjengeld mange gulrøtter – som jo er på listen over de 10 sunneste grønnsakene – og appelsin som jo er stappfull av C-vitaminer. Denne suppen er dermed et skikkelig bra kosttilskudd om vinteren. Og på denne tiden smaker det jo også ekstra godt med en varmende suppe.

Gulrotsuppe med appelsin, chili og kanel

Denne gulrotsuppen er ikke bare en fryd for smaksløkene, men også for øyet med sin pene solgule farge som helt og holdent kommer fra gulroten og appelsin. Det er ikke tilsatt gurkemeie, safran, karri eller annen fargende krydder.

Oppskrift: Kremet gulrotsuppe

Forberedelse10 minutter

Koketid25 minutter

Porsjoner4 porsjoner

Ingredienser

• 600 g gulrøtter
• 1 løk
• 1 ss olivenolje
• 1 kanelstang
• 8 dl vann
• 1 terning grønnsaksbuljong
• ½ ts chiliflak
• 2 dl ferskpresset appelsinjuice (fra ca. 3 appelsiner)
• Salt og pepper
• Persille
• 4 ss yoghurt, rømme eller crème fraîche

Fremgangsmåte

1. Skrell og skjær gulrøttene i grove biter.
2. Skjær løken i grove biter.
3. Varm oljen i en gryte, og stek løk og gulrøtter med kanelstangen et par minutter.
4. Tilsett chiliflak, vann og buljongterningen.
5. Legg på lokk, og la suppen småkoke ved svak varme til gulrøttene er møre – ca. 20 minutter.
6. Ta kanelstangen ut før du moser suppen glatt.
7. Smak til med appelsinjuice, chili, salt og pepper. Server med en klatt rømme og litt persille.

Godt tips: Appelsinjuicen tilsettes helt til slutt – da beholder den friskheten. Vil du ha litt mer futt, kan du rive ned litt fersk ingefær sammen med løken.

Gulrotsuppen serveres med yoghurt, litt grønt og en skive grovt brød eller rundstykke til.

Gulrotsuppe med ingefær og hvitløk

En variant som jeg personlig er veldig glad i er gulrotsuppe med ingefær og hvitløk. I denne varianten pleier jeg å droppe chili – hvitløken og ingefær gir nok styrke til suppen, men noen liker jo sterk mat.

Du kan da ta to fedd hvitløk og cirka 25 gram ingefær i. Både hvitløk og ingefær hakkes fint og stekes sammen med løk og gulrøtter. Deretter følger du oppskriften som ovenfor – men overvei om du skal droppe chili. Og slik får du en gulrotsuppe med ingefær og hvitløk!

Velbekomme og nyt!

Slik får du mest smak ut av gulrøttene

Gulrotsuppe kan fort bli litt kjedelig hvis gulrøttene bare kokes i vann. Nøkkelen er å gi dem litt tid i gryta først: stek dem sammen med løken i olje eller smør i noen minutter før du tilsetter væske. Da karamelliserer sukkeret i gulrøttene, og suppen får en dybde som koking alene aldri gir.

Vil du ta det et hakk lenger, kan du steke gulrotbitene i ovnen på 220 °C i 25–30 minutter til de får gyldne kanter. Det tar litt lengre tid, men gir en tydelig søtere og rundere suppe – særlig fint hvis gulrøttene er fra sent på sesongen og litt tamme i smaken.

Kanelstangen er ikke bare pynt. Den avgir en varm, nesten pepret tone som kler gulrot usedvanlig godt. Husk bare å fiske den opp før du moser suppen, ellers får du harde biter i den ferdige retten.

Varianter av gulrotsuppe

• Med ingefær: riv inn en spiseskje fersk ingefær sammen med løken. Gir et friskt, varmende spark som passer perfekt om vinteren.
• Kremet kokosversjon: bytt halvparten av vannet med kokosmelk, og dropp appelsinjuicen. Suppen blir fyldigere og helt vegansk.
• Mer mettende: kok med en never røde linser. De koker helt ut, jevner suppen naturlig og gir et solid løft av protein.
• Gulrot og søtpotet: bytt en tredjedel av gulrøttene med søtpotet for en mildere og enda mer fløyelsmyk konsistens.
• Halvt om halvt med gresskar: bytt halvparten av gulrøttene med hokkaidogresskar. Suppen blir fyldigere og mindre søt – og skal gresskaret ha hovedrollen, er gresskarsuppe oppskriften der hele poenget er å holde igjen på buljongen.
• Med litt sting: øk chiliflakene, eller ha i en finhakket fersk chili sammen med løken.

Servering og tilbehør

Den solgule fargen fortjener en topping som står i kontrast. En klatt rømme eller crème fraîche som får virvle seg ut i suppen gjør susen, og litt hakket persille eller koriander gir friskhet. Ristede gresskarkjerner eller solsikkekjerner bidrar med et sprøtt bitt som suppen ellers mangler.

Som tilbehør er et grovt brød eller et lunt flatbrød nok til en enkel lunsj. Skal suppen være middag, kan du servere en ostetoast ved siden av – kombinasjonen av søt gulrot og salt, smeltet ost er vanskelig å slå.

Er gulrotsuppe sunt?

Gulrøtter er blant de rimeligste grønnsakene vi har, og samtidig fulle av betakaroten, som kroppen omdanner til A-vitamin. Fettet i oljen og rømmen er faktisk en fordel her: betakaroten er fettløselig, så du tar det bedre opp når retten inneholder litt fett.

Appelsinjuicen bidrar med C-vitamin og en syrlighet som balanserer søtmen. Suppen er naturlig lav på kalorier, og vil du gjøre den enda lettere, dropper du rømmen og topper med kjerner i stedet.

Ofte stilte spørsmål om gulrotsuppe

Kan jeg fryse gulrotsuppe? Ja, den fryser veldig godt – frys den gjerne før du tilsetter appelsinjuice og rømme, og smak den til når den er tint. Den holder seg fin i fryseren i tre måneder.

Suppen ble for tykk – hva gjør jeg? Spe med litt vann, buljong eller melk til du er fornøyd, og smak til med salt på nytt. Suppen tykner alltid litt når den står, så dette er helt normalt dagen etter.

Kan jeg bruke frosne gulrøtter? Det går fint, men smaken blir mildere. Kompenser gjerne med litt ekstra krydder og en anelse mer appelsin.

Liker barn denne suppen? Som regel ja – den er søt og mild i smaken. Skal den serveres til de minste, kan du droppe chilien helt og heller servere den ved siden av for de voksne.

Flere oppskrifter med appelsin finner du på råvaresiden vår.

Relaterte oppskrifter

• Sjampinjongsuppe
• Løksuppe
• Ertesuppe
• Tomatsaus

Tips: Slipp middagsstresset – se vår sammenligning av de beste matkassene.

Vil du ha flere lignende oppskrifter, har vi samlet alt om supper på én side.

Gul ertesuppe

av Cecilie | apr 6, 2018 | Alle oppskrifter, Supper, Vegetariske retter

Gul ertesuppe – Oppskrift

Men de smaker selvfølgelig fortsatt best når du selv har stått på kjøkkenet og kokkelert. Det tar fortsatt tid å lage gul ertesuppe fra bunnen, – uten pulver – men det kan klares på et par timer. Det kommer selvfølgelig ann på hva du koker suppen på og hvor mye smak du vil at det skal være.

Denne oppskriften her er en litt enklere variant enn den normale, så man ikke føler seg forrådt etter maten.

Oppskrift: Gul ertesuppe

Porsjoner4 personer

Tid1 t 30 min

Ingredienser15

Ingredienser

• 1 kjøttben med 400-500 g kjøtt
• 3 gulrøtter
• 1 løk
• 3 stilker selleri
• 2 purreløk
• 400 g gule erter
• 1 ss hele pepperkorn
• 3 kvister timian
• 1 laurbærblad
• 2½ – 3 liter vann
• Sitronsaft
• 2 brødskiver
• 2 epler – gjerne røde
• Salt og pepper
• Timian til pynt

Fremgangsmåte

1. Skjær det meste av kjøttet fra benet før du legger det til side
2. Skrell og del gulrøtter, løk, selleri og purre i store biter
3. Legg benet og grønnsakene i en stor gryte med vann
4. Tilføy pepper, timian og laurbærbllad i et tefilter og legg det i gryten
5. Kok opp blandingen og la den simre under lokk i ca. 1½ time
6. Kok i mellomtiden ertene slik anvist på forpakningen
7. Sil suppen når den er ferdigkokt og hell 8 dl over de kokte ertene.
8. Bland og kok opp i 15 minutter til
9. Skjær kjøttet og brødet i små biter og stek det sprøtt på en stekepanne
10. Skjær eplene i biter
11. Hell suppen i boller og topp med kjøtt-, brød- og eplebitene.
12. Dryss over med litt timian

Se flere oppskrifter med purre og eple.

Relaterte oppskrifter

• Sjampinjongsuppe
• Løksuppe
• Ertesuppe
• Tomatsaus

Tips: Slipp middagsstresset – se vår sammenligning av de beste matkassene.

Du finner mange flere ideer på siden vår om supper.

Gresskarsuppe – start med halv buljong, så blir den kremet i stedet for tynn

av Cecilie | apr 4, 2018 | Alle oppskrifter, Supper, Vegetariske retter

Kremet gresskarsuppe er den retten som gjør oktober til noe å glede seg til, og den er nesten umulig å mislykkes med – bortsett fra på ett punkt. Den blir tynn. Du følger oppskriften, koker gresskaret mørt, kjører alt glatt, og likevel ender du med noe som minner mer om en varm juice enn om suppe. Så rører du inn fløte for å redde den, og da smaker den fløte i stedet for gresskar.

Feilen skjer allerede når buljongen går i gryta. Et gresskar er i seg selv fullt av vann, så hvis væsken dekker terningene, har du bestemt konsistensen før du har smakt på noe som helst. Løsningen er å snu rekkefølgen: start med halv mengde buljong, kjør suppen glatt, og spe deretter til den er akkurat passe. Under får du oppskriften med ingefær, chili og kokosmelk, og lenger nede tar vi hvilke gresskar som egner seg, hva du faktisk kan bruke Halloween-gresskaret til, hvor sunn suppen er, og hva som passer til.

Oppskrift: Kremet gresskarsuppe

Forberedelse20 minutter

Koketid30 minutter

Porsjoner4 porsjoner

Ingredienser

• 1 hokkaidogresskar, ca. 1 kg (gir ca. 800 g renset gresskar)
• 1 løk
• 2 fedd hvitløk
• 3 cm fersk ingefær
• 1 rød chili
• 1 ss korianderfrø, grovknust
• 1 ss olivenolje
• 5 dl grønnsaksbuljong, pluss mer til å spe med
• 2 dl kokosmelk
• salt og pepper
• saft av 1/2 lime
• ristede gresskarkjerner, til servering

Fremgangsmåte

1. Vask gresskaret og skjær det i to. Skrap ut kjernene og de trådete restene med en skje, og ta vare på kjernene til toppingen. Hokkaido skal ikke skrelles: skallet er tynt og blir helt mykt i suppen, og det gir både farge og fylde. Skjær gresskaret i terninger på 2-3 cm.
2. Finhakk løk, hvitløk, ingefær og chili. Vil du ha mindre styrke, skraper du frøene ut av chilien først.
3. Varm olivenoljen i en vid, tykkbunnet gryte og stek løken i 5 minutter på middels varme, til den er blank og myk uten å ta farge.
4. Ha i hvitløk, ingefær, chili og de grovknuste korianderfrøene, og stek 1 minutt til det dufter. Tilsett gresskarterningene og stek dem 3-4 minutter under omrøring.
5. Hell på 5 dl buljong. Væsken skal ikke dekke gresskaret – de øverste terningene skal stikke opp av overflaten og dampe under lokket. Legg på lokk og la det småkoke i 15-20 minutter, til en kniv går uten motstand gjennom en terning.
6. Ta gryta av platen og kjør suppen helt glatt med stavmikser i 1-2 minutter. Kjør lenger enn du tror er nødvendig – det er her den kremete konsistensen kommer fra, ikke fra fløte.
7. Rør inn kokosmelken og varm suppen opp igjen uten at den koker.
8. Nå justerer du tykkelsen: er suppen tykkere enn du vil ha den, sper du med varm buljong noen spiseskjeer om gangen til den er akkurat passe. Er den for tynn, lar du den småkoke videre uten lokk i 5-10 minutter.
9. Smak til med salt, pepper og limesaft. Ha suppen i varme skåler og strø over ristede gresskarkjerner.

Godt tips: Kast aldri kjernene du skrapte ut i trinn 1. Skyll dem i en sil til de trådete restene slipper, tørk dem godt med et kjøkkenhåndkle, og vend dem i en teskje olje og en klype salt. Stek dem på bakepapir på 180 °C i 12-15 minutter, til de begynner å poppe og dufte nøtteaktig, og rist brettet en gang underveis. De blir helt sprø når de kjøles ned, og de holder seg i en uke i en tett boks. Kjøpte gresskarkjerner er skrellede og myke i sammenligning – dine egne har skallet på og gir det knaset suppen mangler.

Slik gjør du – steg for steg

Hvorfor blir gresskarsuppa tynn?

Fordi et gresskar for det meste er vann – og fordi hvor mye vann det er, varierer voldsomt fra sort til sort. Det er den ene opplysningen som forklarer nesten alt som går galt med denne suppa.

Et hokkaidogresskar har omtrent dobbelt så mye tørrstoff som et stort, oransje utskjæringsgresskar. Kjøttet er tett, nesten melent, og det tykner suppa av seg selv når du kjører den glatt. Det store Halloween-gresskaret er avlet for størrelse og skall, ikke for smak, og består i praksis av vann med litt fiber i. Samme oppskrift, samme mengde buljong, to helt forskjellige resultater – og det er derfor en oppskrift som bare sier «1 gresskar og 1 liter buljong» ikke kan treffe.

Regelen er derfor: spe til, aldri kok inn. Start med 5 desiliter buljong til rundt 800 gram renset gresskar, altså akkurat så mye at de øverste terningene stikker opp av overflaten og damper under lokket i stedet for å koke i væske. Kjør suppa glatt, og først da bestemmer du hvor tykk den skal være ved å spe med varm buljong noen spiseskjeer om gangen. Har du hellet i en liter fra start, er den eneste veien tilbake å koke suppa inn – og da koker du samtidig vekk den friske gresskarsmaken du var ute etter.

Det andre grepet koster ingenting: kjør stavmikseren lenger enn du tror. To minutter i stedet for tjue sekunder gjør en målbar forskjell, fordi cellene i gresskaret må brytes helt ned før stivelsen slipper ut og binder suppa. Mange rekker akkurat å få vekk klumpene og stopper der – og så tolker de den kornete, tynne suppa som at det mangler fløte.

Trenger du likevel mer fylde, er en kokt potet eller to spiseskjeer røde linser kokt med i gryta bedre enn fløte: begge tykner uten å legge seg over smaken. Mel skal du derimot holde deg unna. En jevning gir gresskarsuppa en limaktig konsistens og en mel-smak som ikke hører hjemme her.

Hvilket gresskar passer best til suppe?

Kort svar: hokkaido. Det er det gresskaret nesten alle norske oppskrifter bygger på, det er lettest å få tak i, og det er det eneste du slipper å skrelle.

Norske gresskar er i sesong fra begynnelsen av september og ut oktober, og et hokkaido på rundt et kilo gir fire porsjoner. Velg ett som kjennes tungt for størrelsen og har en tørr, fast stilk – det er tegnet på at det er modent og har stått lenge nok på planten. Et helt gresskar holder seg i måneder på et kjølig sted, så du kan trygt kjøpe to når de er billigst.

Er du usikker på om skallet er mykt nok til å bli med: stikk en negl i det. Gir det etter, koker det helt bort i suppa. Er det så hardt at neglen ikke setter merke, skal det av – det gjelder butternut og de fleste store gresskar.

Kan du lage suppe av Halloween-gresskaret?

Ja, men ikke med samme oppskrift, og ikke av hvilket som helst av dem. Det er verdt å ta begge forbeholdene alvorlig.

Smaken og vannet: et stort utskjæringsgresskar er avlet for å bli stort og ha et skall som tåler kniv, ikke for å smake noe. Kjøttet er mildt og vandig, så du må gjøre to ting annerledes. Del gresskaret i båter, legg dem med snittflaten opp på et brett og bak dem i ovnen på 200 °C i 30-40 minutter i stedet for å koke dem. Da damper en del av vannet bort i stedet for å bli i gryta, og smaken samler seg. Skrap deretter kjøttet av skallet og bruk det som i oppskriften over, men med bare 3 desiliter buljong til å begynne med. Krydre kraftigere enn du ellers ville gjort – ingefær, chili og lime har mer å ta av her. Et halvt butternut eller to gulrøtter med i gryta løfter både smak og sødme.

Og det viktigste: et gresskar du skal spise, må behandles som mat hele veien. Har det stått ute på trappa i en uke med et telys i, er det ikke lenger en råvare – det er varmt, fuktig og har vært åpent for alt som flyr forbi. Skal du bruke det, skjærer du det ut og lager suppa samme dag, og du setter resten kaldt i mellomtiden.

Vil du ha begge deler uten kompromiss, er den enkleste løsningen å kjøpe et lite hokkaido i tillegg. Da får du et utskjæringsgresskar til trappa og et suppegresskar til gryta, og ingen av delene blir en halv løsning.

Kokosmelk, fløte eller crème fraîche?

På de norske oppskriftene er kokosmelk normen, ikke unntaket – og det er ikke tilfeldig. Kokosmelken tåler ingefær, chili og lime uten å skille seg, den gjør suppa fyldig uten å bli tung, og den lar gresskarsmaken stå igjen i stedet for å dempe den. Bruk kokosmelk med fullt fettinnhold; den lette varianten er stort sett vann og gjør nettopp det du prøver å unngå.

• Kokosmelk (2 dl): oppskriften over. Passer til den asiatiske krydringen, og gjør suppa vegansk.
• Kremfløte (1,5 dl): gir en rundere, mildere suppe. Da bytter du gjerne chili og lime ut med litt muskatnøtt og timian.
• Crème fraîche (2 ss per porsjon, rørt i på tallerkenen): gir syrlighet og en fin marmorering. Rør den aldri inn i hele gryta mens den koker – den skiller seg.
• Uten noe av delene: fullt mulig. Da er de to minuttene med stavmikser og en ekstra potet i gryta det som gjør jobben.

Vil du ha den flotte hvite spiralen på toppen: hold igjen et par spiseskjeer kokosmelk, rør dem ut med noen dråper vann så de blir tyntflytende, og drypp dem i en sirkel over den ferdige suppa.

Fem varianter som er verdt å prøve

• Med gulrot: bytt en fjerdedel av gresskaret mot gulrot. Suppa blir søtere og får sterkere farge – og er du mest ute etter dét, er vår gulrotsuppe den rette oppskriften.
• Med bacon: stek 100 gram bacon sprøtt, ta det opp, og stek løken i baconfettet. Bacon på toppen ved servering. Da er suppa ikke lenger vegansk, men den blir et fullverdig måltid.
• Spicy: to chili i stedet for én, pluss en halv teskje røkt paprikapulver. Røyken kler gresskaret uventet godt.
• Med søtpotet: halvt gresskar, halv søtpotet. Tykkere og søtere, og en god redning hvis gresskaret du fikk tak i er vassent.
• Bakt gresskarsuppe: bak terningene på 200 °C i 30 minutter før de går i gryta. Det tar lengre tid, men gir en dypere, ristet smak – samme prinsipp som når grønnsakene brunes i vår grønnsakssuppe, der vi går grundig gjennom hvorfor stekeskorpe og kokevann utelukker hverandre.

Har du gresskar til overs, er det heller ikke bortkastet: det kan bakes i ovnen som tilbehør, rives i en kake, eller brukes i en gresskarpai. Og skulle du sitte igjen med squash i stedet, er fylt squash stedet å begynne.

Hva passer til gresskarsuppe?

Suppa er mild, søtlig og helt glatt, så tilbehøret skal gi to ting den mangler: salt og motstand.

Godt brød er det enkleste og det beste. Et lunt hvitløksbrød eller en sprø ciabatta gjør suppa til middag i stedet for forrett. Krutonger stekt i smør fungerer like godt, og de kan lages av gårsdagens brød.

Ellers: sprøstekt bacon, revet parmesan eller en sterk hvitost, ristede solsikkekjerner, en klatt crème fraîche, eller friske urter som koriander og persille. Er suppa forrett i et større måltid, holder det med brød og en skje crème fraîche – da skal den ikke mette for mye.

Er gresskarsuppe sunt?

Ja, og det er en av de få gangene svaret er så enkelt. Gresskar er en grønnsak med svært lav energitetthet – rundt 50 kalorier per 100 gram – og det er stappfullt av betakaroten, det samme fargestoffet som gjør gulrøtter oransje og som kroppen gjør om til A-vitamin. Suppa gir også en god porsjon kalium og en del kostfiber.

Kaloriene kommer fra det du har i tillegg. Oppskriften over lander på rundt 200-250 kalorier per porsjon, og størstedelen av det er kokosmelken og oljen. Dropper du kokosmelken og lener deg på stavmikseren i stedet, er du under 150. Serverer du med brød, bacon og revet ost, er du et helt annet sted – og det er helt greit, bare vit hvilken av delene du spiser.

Det gresskaret gjør bedre enn de fleste andre grønnsaker, er at den mette, kremete konsistensen kommer fra grønnsaken selv. Du kan altså få en suppe som kjennes rik ut uten fløte, og det er ikke mange grønnsaker som kan det.

Oppbevaring, frysing og suppe dagen før

Gresskarsuppe er en av de suppene som blir bedre av å stå. Krydderne setter seg, og skarpheten fra ingefær og chili runder av. I kjøleskapet holder den seg tre døgn i en tett boks.

Skal du fryse den, gjør du det før kokosmelken går i. Kokosmelk og fløte kan skille seg av frysing og gjenoppvarming, og selv om det ikke er farlig, blir konsistensen kornete. Frys basen i porsjonsbokser, og rør inn kokosmelken når du varmer den opp igjen – da er den som ny. Basen holder seg tre måneder i fryseren.

Varm alltid opp forsiktig og uten fosskok, og smak til på nytt før servering. Salt og syre forsvinner litt i kjøleskapet, så et nytt drypp limesaft er som regel det eneste som skal til.

Spørsmål og svar

Må jeg skrelle gresskaret? Ikke hvis det er hokkaido. Skallet er tynt, blir helt mykt under kokingen og gir suppa både farge og fylde. Butternut, muskatgresskar og store utskjæringsgresskar skal derimot skrelles – der er skallet seigt og blir aldri glatt, uansett hvor lenge du kjører stavmikseren.

Kan jeg bruke frossent gresskar? Ja, og det er en god snarvei. Frosne gresskarterninger går rett i gryta uten opptining, men de slipper mer væske enn ferske – så begynn med 4 desiliter buljong i stedet for 5.

Hvor mye gresskar trenger jeg per person? Regn 200 gram renset gresskar per porsjon. Et hokkaido på ett kilo gir altså fire porsjoner, og du taper omtrent en femtedel av vekten i kjerner og trådete rester.

Kan suppa lages dagen før? Ja, og den blir som nevnt bedre av det. Lag den helt ferdig, kjøl den raskt ned, og varm den forsiktig opp igjen dagen etter.

Hva er verdens beste suppe? Det spørsmålet har ikke noe fasitsvar, men det stilles ofte nok til at det fortjener et ærlig ett: det finnes ingen offisiell kåring, bare lister satt sammen av redaksjoner og reisesider. Gresskarsuppe pleier å dukke opp på dem om høsten, side om side med thailandsk tom kha, italiensk minestrone og norsk fiskesuppe – og hvis du spør oss, er den beste suppa den som passer til årstiden utenfor vinduet.

Relaterte oppskrifter

• Grønnsakssuppe
• Gulrotsuppe
• Soppsuppe
• Blomkålsuppe
• Potetsuppe

Tips: Slipp middagsstresset – se vår sammenligning av de beste matkassene.