Eltefri ciabatta er blant de enkleste brødene du kan bake, og samtidig et av dem som imponerer mest når det kommer på bordet. Fire ingredienser, ti minutters arbeid og en deig som ordner resten selv mens du sover.
Hemmeligheten er en deig som er mye våtere enn du er vant til. Den kan ikke eltes, den kan knapt tas i, og den skal ikke det heller – vannet blir til damp i ovnen, og dampen er det som lager de store hullene i krummen. Til gjengjeld må du planlegge et døgn frem: rør sammen i kveld, stek i morgen.
Brødet passer til alt fra en tallerken suppe til en sommersalat, og det er det klart beste brødet til å tørke opp olivenolje og saus med. Oppskriften finner du her nedenfor.
Oppskrift: Eltefri ciabatta
Forberedelse10 minutter + 12 timer heving
Steketid25 minutter
Porsjoner1 brød
Ingredienser
2-3 g fersk gjær – altså en veldig liten klump
230 g lunkent vann (37 °C)
270 g tipo 00-mel
2 ts bakeenzym eller askorbinsyre – kan sløyfes
5 g fint salt
Fremgangsmåte
Løs opp gjæren i vannet.
Bland mel, bakeenzym og salt, og hell blandingen i vannet.
Rør melet inn med en gaffel – helt ned i bunnen, så alt melet blir blandet inn. Deigen er svært våt og klissete, og det skal den være.
La deigen hvile tildekket i romtemperatur i minst 12 timer, gjerne lenger. For eksempel 24 timer.
Sett ovnen på 250 °C varmluft med en stekeplate inni. Vent med deigen til ovnen er skikkelig varm, så platen rekker å bli gjennomvarm.
Gjør klar et stykke bakepapir som passer til platen.
Dryss rikelig med mel på benken, og hell deigen ut av bollen.
Brett deigen raskt inn over seg selv 2-3 ganger – den skal ikke eltes, bare brettes.
Ta platen ut av ovnen, legg på bakepapiret, og flytt deigen over på den.
Trekk deigen litt ut i lengden, så brødet får den flate, brede ciabattaformen.
Sett platen inn i den varme ovnen, og stek i 20-25 minutter, til skorpen begynner å få mørke flekker. Bank på undersiden av brødet – høres det hult ut, er det ferdig.
Godt tips: Bruk rikelig med mel på benken, og ta så lite som mulig på deigen. Jo mer du klemmer og nusser med den, jo mindre blir hullene. En deigskrape er den beste hjelpen du kan ha her – deigen slipper ikke hendene, men den slipper stålet.
Slik gjør du – steg for steg
1. Løs opp den lille gjærklumpen i det lunkne vannet.2. Hell mel, bakeenzym og salt i vannet.3. Rør deigen sammen med en gaffel – helt ned i bunnen.4. La deigen hvile tildekket i minst 12 timer.5. Brett deigen inn over seg selv 2-3 ganger på melet benk.6. Stek brødet 20-25 minutter i den gjennomvarme ovnen.
Hva betyr ciabatta – og hva er brødet laget av?
Ciabatta er italiensk for tøffel. Brødet er flatt, bredt og litt skjevt, og med litt velvilje kan man se en nedtråkket tøffel i formen. Det er et påfallende jordnært navn på et brød, og kanskje er det derfor det har blitt hengende ved.
Innholdet er like enkelt som navnet: mel, vann, gjær og salt. Ikke noe fett, ikke noe sukker, ikke noe melk. Alt brødet har av smak, kommer fra den lange hevetiden – og det er nettopp derfor oppskriften bruker bare 2-3 gram gjær. Lite gjær over lang tid gir langt mer smak enn mye gjær over to timer.
Brødet er dessuten yngre enn de fleste tror. Det ble utviklet i 1982 av bakeren Arnaldo Cavallari i Adria i Nord-Italia, som ville ha et italiensk svar på den franske baguetten. Oppskriften spredte seg lynraskt, først i Italia og siden til resten av Europa – og i dag ligger ciabatta i så godt som hver eneste bakerdisk.
Hvilket mel bør du bruke?
Tipo 00 er førstevalget. Tallet sier ikke noe om proteininnholdet, bare om hvor fint melet er siktet, men italiensk tipo 00 til brødbaking ligger som regel på 12-13 gram protein per 100 gram – og det er proteinet som blir til gluten og holder på de store luftboblene. Tipo 0 og manitoba fungerer også fint.
Vanlig norsk hvetemel ligger gjerne på 10-11 gram, og da blir brødet tettere og flyter mer ut på platen. Det går an, men det blir ikke det samme. Har du bare hvetemel i skapet, ville jeg heller redusert vannet med 15-20 gram, så deigen blir litt lettere å håndtere.
Bakeenzymet kan du sløyfe helt. Det er et bakemiddel med askorbinsyre som styrker glutennettet og gir litt bedre heving, og det hjelper mest hvis melet ditt er svakt. Ikke kjøp det for én oppskrifts skyld – brødet blir godt uten.
Eltefri ciabatta – og forskjellen på eltefritt brød
Deigen inneholder 230 gram vann til 270 gram mel. Det er rundt 85 prosent hydrering, altså langt over en vanlig loffdeig på 60-65. Derfor blir det ingen kule du kan ta opp, men en tykk grøt som klistrer seg til alt.
Med 12 timers hviletid bygger glutennettet seg opp helt av seg selv. Elter du en slik deig, slår du i praksis luften ut igjen. Det eneste du skal gjøre, er å brette deigen inn over seg selv 2-3 ganger på en godt melet benk rett før steking – det gir akkurat nok spenn til at brødet ikke seiler helt ut.
Dette er likevel ikke det samme som det eltefrie brødet de fleste nordmenn kjenner – det grove som heves over natten og stekes i form eller i jerngryte. Prinsippet er det samme – lite gjær, lang tid, ingen elting – men ciabattaen er lysere, våtere og stekes fritt på plate, uten form til å holde den oppe. Det er derfor den blir flat og bred i stedet for høy.
Ciabatta-rundstykker og ciabatta til sandwich
Forskjellen på en ciabatta og et vanlig rundstykke sitter i deigen, ikke i formen. Et rundstykke har fastere deig, ofte litt fett og melk i, og en jevn, finporet krumme. Ciabattaen har ingen av delene – den er bare mel, vann, gjær og salt, og krummen er grov og full av hull.
Vil du ha rundstykker av denne deigen, deler du den opp med en deigskrape og løfter bitene over på platen med en melet stekespade. De kan ikke formes slik du ellers former rundstykker, så godta at de blir litt skjeve. De skal ha rundt 15 minutter i ovnen. Vil du ha avlange biter til sandwich, skjærer du i stedet deigen i 3-4 lange strimler og steker dem i 15-18 minutter.
Til sandwich lønner det seg å dele brødet på langs og riste snittflaten kort i en tørr panne. Da får du en barriere som gjør at majones og tomat ikke bløter opp bunnen. Ristet i skiver blir brødet til crostini, og pensler du skivene med hvitløkssmør, har du et langt bedre hvitløksbrød enn den frosne varianten.
Hva brukes ciabatta til?
Ciabatta er et måltidsbrød mer enn et frokostbrød. Den store, åpne krummen suger til seg olje og saus i stedet for å skyve dem vekk, og det er derfor brødet er så uslåelig ved siden av en tallerken suppe eller en pastarett med mye saus.
Hjemme hos oss går det mest i selskap med italienske kjøttboller, en ertesuppe eller en burrata-salat om sommeren. Og skal du bare ha noe godt å dyppe i, er bakt hvitløk smurt rett på en varm skive omtrent det enkleste og beste du kan lage.
Er du ute etter et lysere brød med fastere krumme til det samme måltidet, har vi også en baguette som bakes på nesten samme måte, bare med mindre vann i deigen.
Ofte stilte spørsmål om ciabatta
Kan jeg lage ciabatta raskt? Ja, men det blir et annet brød. Med 10-12 gram gjær og 2-3 timers heving på et lunt sted får du noe som ligner, men uten de store hullene og uten den svakt syrlige smaken. Arbeidstiden er den samme uansett – de 12 timene er tid du ikke bruker på noe.
Kan jeg bruke surdeig? Ja. Bytt ut gjæren med 50-60 gram aktiv hvetesurdeig, og trekk fra 25-30 gram vann og 25-30 gram mel, så du havner på samme hydrering. Regn med 14-18 timers heving i romtemperatur, avhengig av hvor sprek surdeigen er.
Hvordan oppbevarer jeg brødet? I en plastpose med noen hull i, i romtemperatur, i et par dager. Posen må ikke være helt tett, ellers blir skorpen bløt av sin egen fuktighet. Kjøleskapet tørker brødet ut på rekordtid, så det skal du styre unna.
Kan ciabatta fryses? Ja, og det bør du gjøre samme dag som det er stekt. Frys det gjerne delt i to, tin i romtemperatur og gi det 5 minutter på 200 °C – da kommer skorpen tilbake nesten som nystekt.
Hvorfor ble brødet flatt uten hull? Som regel fordi deigen er håndtert for mye, eller fordi platen ikke var varm nok. Ovnen bør ha stått på 250 °C i minst 20 minutter før brødet går inn – det er varmesjokket som gir spranget.
Det finnes få ting som er så norske som sveler: tykke, luftige og lett søte, stekt på takke og spist mens de fortsatt er lune. De fleste av oss har det første møtet med dem på en ferge eller på en hurtigrute, med papirserviett i hånden og smeltet smør nedover fingrene. Den svela lar seg heldigvis lage hjemme – og hjemme kan du til og med spise to.
Denne oppskriften bruker kefir, som er den vanligste og etter min mening beste veien til høye sveler. Syren i kefiren møter natronen og gir løft, og hjortetakksaltet gjør resten. Selve røren tar et kvarter å lage, men så skal den stå og svelle i 30 minutter – og det trinnet er ikke til forhandling. Det er der forskjellen mellom en tykk svele og en trist, flat pannekake ligger.
Oppskriften gir rundt 20 sveler, som er passe til fire–seks personer, eller til én familie og en frysepose til uka etter. De er like gode til kaffen, i tursekken og som kveldsmat.
Oppskrift: Sveler med kefir
Forberedelse15 min + 30 min hviling
Steketid25 minutter
AntallCa. 20 sveler
Ingredienser
5 dl kefir, romtemperert
2 egg
1,5 dl sukker
1 ts vaniljesukker
6 dl hvetemel (ca. 360 g)
1 ts hjortetakksalt
1 ts natron
½ ts salt
smør til steking
Fremgangsmåte
Visp egg og sukker sammen til en lys og tykk eggedosis, ca. 3 minutter med håndmikser. Luften du pisker inn her, er den samme luften som løfter svelene i pannen.
Rør kefiren inn i eggeblandingen. Bruk kefir som har stått fremme en halvtime – iskald kefir gjør røren treg og hevemidlene sløve.
Bland hvetemel, hjortetakksalt, natron, salt og vaniljesukker i en egen bolle, og sikt det ned i røren i to omganger.
Rør bare til røren er jevn og uten melklumper. Blir du for hardhendt her, utvikler du gluten, og da får du seige sveler i stedet for luftige.
Dekk bollen med et kjøkkenhåndkle og la røren svelle i 30 minutter i romtemperatur. Den skal tykne merkbart og bli liggende i en haug når du slipper den fra sleiven.
Varm en sveletakke eller en tykkbunnet stekepanne på middels varme, og smør den med et tynt lag smør. Pannen er klar når en vanndråpe freser bort med en gang.
Slipp ca. ½ dl røre per svele på takken, med god avstand. Stek i 2–3 minutter, til hele overflaten er full av bobler og kantene har stivnet.
Snu svelene med en stekespade og stek 1½–2 minutter til, til de er gyldne. Legg dem i en stabel under et rent kjøkkenhåndkle mens du steker resten – dampen holder dem myke.
Server svelene lune, brettet rundt smør og brunost, eller strødd med sukker.
Godt tips: Hjortetakksalt er hemmeligheten bak sveler som hever seg rett opp i stedet for å flyte utover. Det lukter skarpt av ammoniakk mens de steker – det er helt normalt, og lukten forsvinner fullstendig i det svelene er ferdige. Har du bare bakepulver, bruker du 2 ts, men regn med litt flatere sveler.
Slik gjør du – steg for steg
1. Visp egg og sukker til en lys eggedosis.2. Sikt melblandingen ned i røren i to omganger.3. La røren svelle i 30 minutter under et håndkle.4. Slipp ca. ½ dl røre per svele på takken.5. Snu når overflaten er full av bobler.6. Fyll den lune svela med smør og brunost.
Slik lykkes du med svelene
Svelerøre er ikke vanskelig, men den er kresen på fire punkter. Får du dem til, blir svelene høye hver eneste gang.
La røren hvile. De 30 minuttene er det viktigste trinnet i hele oppskriften. Melet trenger tid til å suge til seg væske, og røren tykner betydelig mens den står. En røre du steker med en gang, renner utover takken og blir tynn. En røre som har hvilt, blir liggende der du slapp den – og da hever den oppover i stedet for utover. Har du god tid, kan den gjerne stå en time.
Ikke rør for mye. Så snart melet er fuktet, skal du slutte. Overrørt røre utvikler gluten, og gluten gjør sveler seige og gummiaktige. Noen få melklumper på størrelse med et knappenålshode gjør ingenting – de løser seg opp mens røren hviler.
Middels varme, ikke høy. Sveler er tykke, og de trenger tid til at varmen skal nå helt inn. Steker du på for høy varme, får du sveler som er mørkebrune utenpå og rå i midten. Er den første svela nesten svart før boblene kommer, skru ned og vent et par minutter før du steker videre.
Snu på boblene. Du skal ikke gjette. Når hele overflaten – også midten – er dekket av bobler som står åpne, og kantene har mistet glansen, er svela klar for å snus. Snur du for tidlig, faller den sammen.
Sveler med kefir, kulturmelk eller helt uten
Kefir er standarden i de fleste svelerøre-oppskrifter, men det er ikke fordi kefiren i seg selv smaker så mye. Det er syren som er poenget: den reagerer med natronen og gir kullsyrebobler i røren. Derfor kan du bytte den ut med hva som helst annet surt og tyktflytende.
Sveler med kulturmelk er den gamle varianten, og den fungerer helt likt. Bytt 1:1 med kefiren. Kulturmelk er litt tynnere, så la røren gjerne stå de ekstra ti minuttene.
Sveler uten kefir lager du med surmelk, skummet kulturmelk, kjernemelk eller en blanding av 4 dl melk og 1 dl naturell yoghurt. Har du ingenting surt i huset, rører du 1 ss sitronsaft eller hvit eddik ut i 5 dl vanlig melk og lar den stå i ti minutter til den skiller seg lett. Det er ikke like godt, men det virker.
Uten hjortetakksalt går det også fint. Bruk 2 ts bakepulver i stedet, og behold natronen. Svelene blir en anelse flatere og litt mindre sprø i kanten, men smaken er den samme. Hjortetakksalt får du i bakeavdelingen i de fleste dagligvarebutikker, og en pose holder i årevis.
Vil du ha dem mindre søte, kutter du sukkeret ned til 1 dl. Da nærmer du deg fergesvela, som faktisk er ganske nøytral i smaken – det er smøret og brunosten som skal stå for sødmen.
Hva har du på svelene?
En svele er en base. Det er pålegget som avgjør om det blir kveldsmat, dessert eller turmat.
Smør og brunost er originalen, og den er original av en grunn. Smøret skal på mens svela er så varm at det smelter ned i den, og brunosten skal høvles tynt. Brett svela sammen og spis den med en gang.
Smør og sukker er den enkleste, og den fergene serverer mest av. Et tykt lag smør, et dryss sukker, brett.
Syltetøy og rømme gjør svelene til dessert. Jordbær er trygt, men prøv plommesyltetøy hvis du vil ha noe som står litt bedre imot sødmen i røren.
Prim eller pultost for de voksne, og gjerne med en klatt smør under.
Kanelsukker med litt revet sitronskall i er undervurdert – bland 3 ss sukker med 1 ts kanel og strø over mens svelene er varme.
Til turbruk pakker du svelene med smør og brunost allerede hjemme, legger dem i matpapir og lar dem trykke seg flate i sekken. De blir bedre av det.
Svele, lapp eller pannekake – hva er forskjellen?
De tre blir brukt om hverandre, særlig i butikkhyllene, men i et norsk kjøkken er de tre forskjellige ting.
Svela er den tykkeste. Røren er tykk nok til å bli liggende, den er hevet med natron og hjortetakksalt, og den er lett søt i seg selv. Den er stor – rundt 10–12 cm i diameter – og den brettes rundt pålegget i stedet for å rulles.
Lappen er mindre og flatere, og den lages tradisjonelt av rester. De mest kjente er rislapper av gårsdagens risengrøt, og de er en helt annen rett med en helt annen konsistens. Oppskriften finner du under lapper.
Pannekaken er tynn, uhevet og nøytral, og den skal rulles eller brettes i fire rundt syltetøy. Røren er langt mer flytende og inneholder ingen hevemidler i det hele tatt – se pannekaker. Vil du ha den amerikanske mellomtingen, tykk men usøtet i røren, ligger den under amerikanske pannekaker.
Kort sagt: pannekake rulles, lapp spises som den er, og svele brettes. Skal du bake til mange på én gang, er langpannekaker i stekeovnen den late utveien.
Ofte stilte spørsmål
Kan jeg lage svelerøren kvelden før? Ja, og mange synes den blir bedre av det. Sett den kaldt med plast over, og ta den ut en halvtime før du steker. Hevekraften i natronen taper seg litt over natten, så rør inn ½ ts ekstra natron rett før steking hvis du vil ha maksimal høyde.
Hvorfor blir svelene mine flate? Nesten alltid én av tre grunner: røren har ikke hvilt, hevemidlene er for gamle, eller pannen er for varm slik at svela smelter utover før den rekker å stivne. Sjekk datoen på natronen først – den mister kraft etter et halvt år i et åpnet beger.
Trenger jeg sveletakke? Nei. En tykkbunnet stekepanne i støpejern gjør nesten den samme jobben, og en vanlig panne fungerer også. Det takken gir deg, er jevn varme og plass til fem–seks sveler om gangen, så det går raskere.
Kan sveler fryses? Ja, og de tåler det svært godt. Legg dem lagvis med bakepapir imellom i en pose, og frys i opptil tre måneder. Tin dem i romtemperatur, eller varm dem 20 sekunder i mikroen med et fuktig kjøkkenpapir over – da blir de myke igjen som nystekte.
Hvor lenge holder de seg? To dager i en tett boks i romtemperatur. I kjøleskapet blir de tørre og litt seige, så la heller være.
Det finnes få ting som lukter mer av norsk sensommer enn en blåbærpai som står og bobler i ovnen. Denne har sprø mørdeigsbunn, et fyll av hele blåbær og en smuldretopp av havregryn og kanel – og til den serverer jeg hjemmelaget vaniljekrem, fordi den kalde kremen mot den lune paien er hele poenget.
Blåbær er takknemlige i pai. De trenger ikke skrelles eller deles, de gir fra seg en dyp farge, og syren i dem tåler både sukker og smør uten å bli kvalm. Har du plukket dem selv i skogen, blir smaken enda kraftigere – mer om forskjellen på skogsblåbær og de store hageblåbærene lenger nede.
Paien tar rundt halvannen time fra du starter til den er ferdig, men det meste av tiden går med til hvile og steking. Selve arbeidet er en halvtime, og du trenger verken kjevle eller kjøkkenmaskin.
Oppskrift: Blåbærpai med smuldretopp
Forberedelse30 minutter
Steketid50 minutter
Porsjoner8 stykker
Ingredienser
Paibunn: 300 g hvetemel
Paibunn: 150 g kaldt smør i terninger
Paibunn: 75 g sukker
Paibunn: 1 egg
Fyll: 600 g blåbær – friske eller frosne
Fyll: 75 g sukker
Fyll: 2 ss potetmel
Fyll: 1 ss sitronsaft
Smuldretopp: 100 g hvetemel
Smuldretopp: 75 g havregryn
Smuldretopp: 75 g kaldt smør
Smuldretopp: 75 g brunt sukker
Smuldretopp: 1 ts kanel
Vaniljekrem: 4 dl helmelk
Vaniljekrem: 1 vaniljestang – eller 2 ts vaniljesukker
Vaniljekrem: 4 eggeplommer
Vaniljekrem: 75 g sukker
Vaniljekrem: 3 ss maisenna
Fremgangsmåte
Sett stekeovnen på 200 °C over- og undervarme.
Smuldre 150 g kaldt smør sammen med 300 g hvetemel og 75 g sukker mellom fingrene til det ligner grov sand.
Rør inn egget, og samle deigen raskt sammen. Ikke elt den – da blir bunnen seig i stedet for mør.
Trykk deigen ut i en paiform på 24–26 cm, også opp langs kantene, og sett formen kaldt i 30 minutter.
Forstek bunnen midt i ovnen i 10 minutter, og la den kjølne litt mens du gjør klar fyllet.
Vend blåbærene med sukker, potetmel og sitronsaft, og fordel dem jevnt i den forstekte bunnen.
Smuldre smør, hvetemel, havregryn, brunt sukker og kanel sammen til grove klumper.
Strø smuldretoppen over bærene, og la den ligge løst – ikke trykk den flat.
Stek paien midt i ovnen i 35–40 minutter, til toppen er gyllen og fyllet bobler langs kanten.
Vaniljekrem: varm melken med frøene og den delte vaniljestangen til like under kokepunktet.
Pisk eggeplommer, sukker og maisenna hvitt, spe med den varme melken under omrøring, og hell alt tilbake i kjelen.
Rør kremen tykk over middels varme uten at den koker, og avkjøl den med plastfolie tett mot overflaten.
La paien hvile minst 30 minutter før du skjærer den, og server den lun med vaniljekremen ved siden av.
Godt tips: Frosne blåbær skal ikke tines. Vend dem i potetmelet mens de fortsatt er stive og sett paien rett i ovnen – tinte bær slipper all væsken sin i bunnen, og da blir den bløt uansett hvor godt du har forstekt den.
Slik gjør du – steg for steg
1. Smuldre kaldt smør sammen med mel og sukker.2. Trykk deigen ut i formen, også opp langs kantene.3. Vend blåbærene med sukker og potetmel.4. Strø smuldretoppen løst over bærene.5. Rør vaniljekremen tykk – den skal ikke koke.6. Server paien lun med vaniljekrem ved siden av.
Slik unngår du bløt bunn i blåbærpaien
Bløt bunn er den ene tingen som kan ødelegge en ellers god pai, og det er nesten alltid væsken fra bærene som er synderen. Tre grep løser det.
Forstek bunnen. Ti minutter alene i ovnen gir deigen en tørr, tett overflate som bærsaften ikke trenger like lett gjennom. Det er det viktigste enkeltgrepet, og det tar deg ti minutter du likevel bruker på å gjøre klar fyllet.
Bruk potetmel i fyllet. To spiseskjeer potetmel binder saften til en blank, tykk kraft i stedet for at den renner ned i deigen. Maisenna gjør samme nytten, men gir et litt mattere fyll.
La deigen bli kald. En halvtime i kjøleskapet før steking gjør at smøret stivner igjen, og da holder kantene formen i stedet for å skli ned langs formen. Har du dårlig tid, går ti minutter i fryseren like bra. Vil du ha en enda mer detaljert gjennomgang av selve deigen, har vi en egen oppskrift på paideig.
Smuldretopp, lokk eller helt åpen pai?
En smuldretopp av mel, smør, havregryn og brunt sukker er den enkleste toppen – du bare gnir den sammen og strør den over. Den blir sprø og gyllen, og havregryna gir en nøtteaktig tygg som står godt til de myke bærene. Det er også den varianten nordmenn flest kjenner som smuldrepai.
Et lokk av mørdeig – gjerne i strimler som et rutenett – er mer amerikansk og ser flottere ut på bordet, men krever at du kjevler og at deigen er kald hele veien. Da må du også lage halvannen porsjon deig.
Helt åpen pai, altså bare bunn og bær, fungerer best når bærene er søte og fine i seg selv og du vil ha fargen fram. Da bør du til gjengjeld pensle bærene med litt smeltet gelé etter steking, ellers ser de tørre ut.
Et lite triks til smuldretoppen: ha den kaldt i tjue minutter før du strør den over. Klumpene holder seg da bedre, og du får den ujevne, grove overflaten i stedet for et jevnt lag som smelter sammen.
Vaniljekrem, vaniljesaus eller iskrem?
Vaniljekrem er den tykke, eggerike varianten som holder formen på skjeen. Den lages av melk, eggeplommer, sukker og maisenna, og den skal røres over middels varme til den tykner – men aldri koke, for da skiller eggene seg og kremen blir kornet. Skjer det likevel, kan du redde den ved å sile den og piske den hardt mens den er varm.
Vaniljesaus er den samme kremen med mer melk og mindre jevning, altså tynn nok til å helles. Den er det klassiske følget til varm bærpai, og den er lettere å få til fordi konsistensen ikke er kritisk.
Vil du ha noe helt annet, er råkrem et godt norsk alternativ – den er kald, luftig og lages uten varme i det hele tatt. En kule vaniljeis gjør også susen, og kontrasten mellom iskaldt og rykende varmt er kanskje den beste av dem alle.
Friske, frosne eller ville blåbær?
Ville skogsblåbær er små, mørke tvers igjennom og har den kraftigste smaken. De gir også den dypeste fargen, fordi de er blå helt inn til kjernen. Til gjengjeld inneholder de mer væske, så øk gjerne potetmelet til tre spiseskjeer hvis du bruker dem.
Store hageblåbær – de du kjøper i kurv i butikken – er fastere, mildere og grønnhvite inni. De holder formen bedre under steking, men gir en lysere pai og trenger litt ekstra sitron for å ikke bli flat i smaken.
Frosne blåbær er helt utmerket, og de er det jeg bruker mesteparten av året. Det eneste du må huske, er å ikke tine dem: vend dem i potetmelet stive og rett fra fryseren, og legg på fem minutter ekstra steketid. Er du glad i blåbær utover pai, er blåbærmuffins den enkleste måten å bruke opp resten av posen på.
Oppbevaring og frysing
Paien holder seg tre dager i kjøleskapet under et kjøkkenhåndkle eller løst folie. Ikke pakk den tett i plast – da trekker fuktigheten opp i smuldretoppen og gjør den bløt over natten.
Vil du ha den sprø igjen, setter du den i ovnen på 175 °C i sju–åtte minutter. Mikrobølgeovn gjør toppen myk og seig, så den veien anbefaler jeg ikke.
Paien kan fryses ferdigstekt i opptil tre måneder. Frys den i hele stykker på et brett først, og pakk dem inn etterpå – da klistrer de seg ikke sammen. Tin dem i romtemperatur og varm dem i ovnen. Vaniljekremen tåler derimot ikke frysing; den skiller seg og blir kornet, så den lager du fersk.
Spørsmål og svar
Kan jeg lage blåbærpaien dagen før? Ja, og mange synes den blir bedre av det – fyllet setter seg, og stykkene holder formen når du skjærer. Varm den ti minutter i ovnen før servering, så toppen blir sprø igjen.
Kan jeg bytte ut hvetemelet med glutenfritt mel? Ja. Bruk en glutenfri melblanding med bindemiddel, og la deigen hvile tjue minutter ekstra før du trykker den ut – glutenfri mørdeig sprekker lettere, men lar seg lappe med fingrene rett i formen.
Hvor mye sukker trenger fyllet egentlig? Det kommer an på bærene. Ville, syrlige blåbær tåler de 75 grammene, mens søte hageblåbær klarer seg fint med 50. Smak alltid på et bær før du måler opp.
Kan jeg blande inn andre bær? Ja, opptil en tredjedel av bærmengden. Bringebær, rips og bjørnebær passer alle inn, og en jordbærpai lages etter nøyaktig samme oppskrift hvis du heller vil ha den.
Banankake med sjokolade er et deilig alternativ til «bare» sjokoladekake. Banankake med sjokolade er ikke like tung, men allikevel kan den naturligvis dempe sjokoladetrangen eller dekke behovet i den søte tann.
Banankake med sjokolade har jo den uslåelige kombinasjonen mellom banan og sjokolade. Den myke deigen med kremede «klumper» av sjokolade. Uuuh, det er godt. Banankake med sjokolade kan lett bli din nye favorittkake, så pass på 🙂
Sunn banankake med sjokolade – oppskrift
Kan man snakke om sunn kake, så må da en banankake med sjokolade være det. Bananer er sunt, det har man vist i lang tid, og innenfor den seneste årrekken har man også funnet ut av at sjokolade er sunt. Så dette må være verdens sunneste kake.. hehe, vi kan ihvertfall late som 😉
Oppskrift: Banankake med sjokolade
Porsjoner24 stykker
Tid10 min
Ingredienser9
Ingredienser
400 gram sukker
4 egg
200 gram smør
2 bananer – jo mere modne, jo bedre
2 dl yoghurt naturell
400 gram hvetemel
1 ss bakepulver
1 ts natron
300 gram lys sjokolade – og ja, den er også sunn
Fremgangsmåte
Ta alle ingrediensene frem, så de får samme temperatur.
Forvarm ovnene på 180°C varmluft.
Pisk sukker og egg lyst og skummet.
Skjær smøret i mindre stykker og bland det i.
Mos bananene med gaffel, bland dem med yoghurt naturell og rør det i deigen.
Bland hvetemel med bakepulver og natron og rør det også i deigen, til den er jevn.
Hakk de 200 gram av sjokoladen grovt og vend den i deigen.
Bekle en stekeplate på ca. 20 x 30 cm med bakepapir – eller smør den – og hell deigen i.
Sett kaken i ovnen og stek den i ca. 1 time. Merk med et gaffel eller lignende og deigen er fast. Henger det våt deig igjen skal du steke kaken litt lengre. Synes du den blir for mørk på overflaten så legg et stykke aluminiumsfolie over. Det pleier jeg å gjøre allerede etter ca. halvparten av tiden.
Ta kaken ut og la den nedkjøles før du tar den ut av formen. La kaken kjøles helt ned.
Smelt de siste 100 gram sjokoladene i mikrobølgeovnen. Det gjør du ved å brekke den i mindre stykker, har det i en skål beregnet for mikrobølgeovnen og varm den ved høyeste eller nest høyeste effekt i et halvt minutts tid. Ta den ut og rør rundt i den. Sett den inn igjen et halvt minutts tid, ta ut, rør rundt osv., til sjokoladen er smeltet.
Pynt kaken i fri hånd med den smeltede sjokoladen når kaken er helt avkjølt. Jeg har bare laget et rutemønster.
La sjokoladen stivne (evt. ved å sette kaken kaldt), før din banankake med sjokolade skjæres i mindre firkantede stykker og serveres.
Banankake med sjokolade passer perfekt å servere så godt fest som hverdag. Banankake med sjokolade er som sagt ikke av den mest usunne typen, så den kan lages og spises med god samvittighet. Banankake med sjokolade er likevel et godt alternativ å servere i barneselskap eller til venninnekvelden.
Sunn sjokolade
Det er flavonoid i sjokoladen, det er sunt for oss. Flavonoider er kjemiske stoffer som finnes naturlig i planter, frukter, frø, grønnsaker, nøtter, røtter, te og vin og som virker som antioxidanter. De finnes både i lys og mørk sjokolade. I mørk sjokolade blir de noen ganger fjernet i produksjonsforløpet, fordi de har en bitter smak.
Flavonoider menes å ha en senkende virkning på blodtrykket og kolesterol i blodet. Forskerne vil - som meg - ikke henges opp ved det. Og fortsatt har sjokolade også et stort innhold av både fett og sukker. Så om du mener sjokolade er godt for deg eller ikke, så det være en "smakssak".
Banankake med sjokolade er som sagt en god kombinasjon av smaker, men om du istedenfor banankake med sjokolade heller liker smakene hver for seg kan du prøve å lage banankake og sjokoladekake.
Fastelavensboller – Fastelaven har sammenheng med fasten. Fasten hører til religion, og det er jeg overbevist om at fastelavensboller også gjør – altså hører til religion. Faktisk er det en religion i seg selv. For vi har alle våre egne tradisjoner og overbevisninger om hva fastelavensboller er.
Fastelavensboller er ikke bare en fastelavensboller. Noen mener a fastelavensboller består av en bolle laget av en helt normal bolledeig, før den pyntes med glasur og strøssel. Andre mener at det skal være normalt med boller fylt med krem. Andre sverger på at det skal være vannbakkels med krem eller vaniljekrem i. Også videre.
Fastelavensboller med krem – oppskrift
Da jeg var liten fikk vi fastelavensboller med krem i – ikke laget av en vanlig bolledeig, men den lignet mer en bolle enn en vannbakkelse eller smørdeig – en bolledeig med smør i … ekte smør. Den slags boller får vi fortsatt, kanskje fordi det er jeg som baker … Her får du min oppskrift som er nok til 16 herlige fastelavensboller.
Oppskrift: Fastelavensboller
Porsjoner16 fastelavensboller
Tid50 min
Ingredienser20
Ingredienser
Dette trenger du til bolledeigen
1 dl melk
50 g gjær
125 g mykt smør
375 g hvetemel
4 ss sukker
1 egg
Dette trenger du til fyllet
2 dl melk
1 egg
2 ss sukker
½ vaniljestang
1½ ss hvetemel
Du kan også bruke
Litt syltetøy
Litt grovhakket sjokolade
Litt hakkede nøtter
Eller noe annet
Dette kan brukes som pynt
Melis
Melisglasur
Melisglasur med sjokolade
Smeltet sjokolade
Eller annet du synes kan være fint å pynte med
Fremgangsmåte
Varm melken i en gryte til den er fingervarm – hverken kald eller varm når du tar en finger i – og hell den over i en bolle
Rør gjæren ut i melken, og tilsett resten av ingrediensene til deigen. Spar på litt av melet.
Rør eller elt deigen godt sammen
La deigen heve tildekket på et varmt sted i ca. 1 time
I mellomtiden kan du gjøre fyllet klart. Pisk ingrediensene sammen i en gryte.
La blandingen koke opp og simre i 5 minutter under konstant omrøring.
La kremen avkjøle seg, og rør innimellom
Ta frem deigen etter 1 time og elt gjennom den før du tilsetter resten av melet.
Rull ut deigen til en stor plate før du deler den i 16 like store kvadrater.
Fordel kremen i kvadratene sammen med annet fyll. Det klassiske er å bruke syltetøy, men det er morsomt med andre alternativer også.
Pakk hver kvadrat sammen til en lukket bolle, sørg for å trykke kantene godt sammen.
Legg bollene på en stekeplate og la dem etterheve tildekket i 45 minutter
Stek bollene i en forhåndsvarmet ovn på 200° C i ca. 10 minutter
Pynt bollene når de er helt avkjølt.
Server dine boller til gode venner, familie eller lag dem til deg selv om frys ned de du har til overs. Fastelavensboller bør nytes med noe godt og drikke sammen med ro og god stemning.
Velbekomme!
Hva med en oppskrift på kanelboller som ikke bare kan spises en dag i året? Hehe, selv om det kun er fastelaven en gang i året kan du selvfølgelig spise fastelavensboller hele året rundt – de er jo så gode!
Sarah Bernard kaker er oppkalt etter en franskmann. Nemlig en skuespillerinne av samme navn. Sarah Bernard kakene ble «oppfunnet» i forbindelse med hennes prestasjon av hennes erindringer i København i 1911.
Sarah Bernard kaker består av en makronbunn med sjokoladekrem eller – mousse overtrukket med mørk sjokolade. Sjokolade med sjokolade på. Herlig!
Har du aldri smakt Sarah Bernard kaker, så bør du unne deg selv å gjøre det. Det blir ikke siste gang. Og serverer du dem til dine gjester, vil du høre et stille sukk og et nytelsesfullt uuuhmm gå igjennom stuen, når de tar den første munnfull.
Sarah Bernard kaker – oppskrift
Du kan nok regne ut at sjokolade på sjokolade på, kan bli en søt – om enn deilig – affære, derfor behøver ikke Sarah Bernard kakene å være så store. Det tar litt tid å lage Sarah Bernard kaker fordi de skal stivne, og stivne, og stivne – ja, flere ganger. Men det er til gjengjeld lett å lage de små, søte herlighetene.
Oppskrift: Sarah Bernard
Porsjoner15 kaker
Tid40 min
Ingredienser3
Ingredienser
1 dl kremfløte
115 gram mørk sjokolade
15 makroner
Fremgangsmåte
Kok opp fløten.
Brekk imens 40 gram av sjokoladen i mindre stykker.
Ha den knekkede sjokoladen i fløten, og la den smelte under omrøring.
La alt simre ved svak varme i ca. 5 minutter.
Ta gryten av varmen, og sett kremen i kjøleskapet tildekket til den stivner – det tar ca. 3 timer til denne porsjonen.
Pisk kremen opp, og fordel den på den flate siden av makronene, sånn at det blir en slags topp på den.
Sett kakene kaldt igjen i noen timer – eller ihvertfall en time – til kremen har satt seg.
Smelt resten av sjokoladen over vannbad, og pensl eller smør den på sjokoladekremen.
Still igjen kakene kaldt, til de skal spises – gjerne til neste dag.
Sarah Bernhard kakene serveres kalde.
Tips til å lage Sarah Bernard kaker
Tips 1: Lager du en større porsjon, tar det lengre tid for kremen å stivne. Hvis du vil unngå det, så del den opp i to porsjoner før du setter den kaldt.
Tips 2: Du kan også smøre kakene med smeltet lys melkesjokolade, eller du kan lage sjokoladekremen med lys melkesjokolade, og fortsatt overtrekk med mørk sjokolade.
Tips 3: Har du mikrobølgeovn, kan du smelte sjokoladen i den, men husk, at den ikke må bli for varm – aldri over 34°C – da blir den grå og kjedelig og får heller ikke den deilige «knekken».
Tips 4: Oppbevar kakene i kjøleskapet, hvis de ikke skal spises med en gang. Jeg har hørt at Sarah Bernard kakene kan fryses og tas opp ½ time før de skal serveres, men jeg har ikke prøvd.
Sarah Bernard kakene skal stivnes om igjen og igjen, og dermed tar de også lengre tid. Du kan jo selvfølgelig gjøre ting i mellomtiden, men om gjestene kommer om ikke altfor lenge, kan det bli vanskelig. Smeltet sjokolade må naturligvis stivne for å få denne knekken, men om du har litt mindre tid kan du prøve å lage punsjboller eller mozartkuler. Men nå vet du ihvertfall hvordan du lager Sarah Bernard kaker, så bør du sette av tid en gang til å lage dem for de smaker helt fantastisk.
Her på GodtNoe vil du finne masse spennende tradisjonelle oppskrifter. Vi viser deg alt fra enkle og billige retter, til mere avanserte retter du kan imponere med. Om du ønsker tips til hva du kan ta med som vertinnegave, servere familien eller ta med i matpakken, så sjekk ut alle våre oppskrifter!
