Grønnkålsalat består i hovedsak av grønnkål. Grønnkål er noe av det sunneste du kan spise. Mange vil nok tenke på stuet grønnkål, men den kan lages på så mange andre mer spennende og smaksrike måter, og som i tillegg ikke inneholder all den fløten.
Når du spiser rå grønnkål får du i deg den gode og næringsrike fiberen, vitaminer og de andre helsebringende næringsstoffene man finner i grønnkålen.
Salat med grønnkål
Lag en lekker grønnkålsalat som kan serverer som tilbehør til alle mulige retter -kokte som stekte. Faktisk kan du servere grønnkålssalat til alle retter der du ellers ville ha servert annen salat.
Du kan legge alt mulig i salaten som du synes smaker godt med grønnkål. Epler, nøtter, granateple eller appelsin er noen eksempler. Lag også en god dressing til for å massere grønnkålen og gjøre den mykere å spise og mindre bitter.
Grønnkålsalat med epler og dressing
Her får du oppskriften på en grønnkålsalat med epler og dressing. Det er fløte i denne dressingen, men på langt nær like mye som i stuet grønnkål.
Oppskrift: Grønnkålsalat
Porsjoner4 personer
Tid1 t 15 min
Ingredienser5
Ingredienser
Grønnkål – et par gode håndfuller hakket per person
½ eple pr person
4-5 ss ferskpresset sitronsaft
2-3 ts sukker
¼ dl fløte
Fremgangsmåte
Skyll grønnkålen godt og hakk den fint
Del epler i biter – press over litt sitronsaft så de ikke blir så fort brune i fargen
Bland grønnkål og epler i en bolle
Pisk sukker og sitron sammen med fløten. Dressingen blir tykkere jo mer du pisker avhengig av hvor tykk du ønsker den.
Hell dressingen over grønnkål og epler før du lar salaten trekke i en times tid før servering.
Fakta om grønnkål
Grønnkål har et lavt fettinnhold, høyt fiberinnhold samt få kalorier
Grønnkål består av mye K-vitaminer og anthocyaniner som er bra for konsentrasjon og en generell mental funksjon.
Grønnkål er utmerket i en detox-kur med et høyt innhold av C-vitamin og sulfur
Har kreftreduserende egenskaper med lupeol, singrin og sulforaphne
Kald kål eller grønnkåljuice kan motvirke hodepine
Grønnkål er noe av det sunneste du kan spise. Det er i sesong fra oktober til mars – det er halve året. Grønnkål kan oppbevares i opp til tre uker i kjøleskapet, men det kan også fryses om du først hakker den og steker den i et par minutter. Det er rett og slett ingen unnskyldning for å ikke spise grønnkål hele året.
Grønnkål er så sunt fordi det inneholder fiber, antioksidanter, B-, C- og K-vitaminer i tillegg til folat, kalsium, jern, sink og jod. Det er derfor lurt å bruke det til mer enn bare stuet grønnkål eller grønnsakssuppen en gang i løpet av vinteren, ettersom jeg vet at du vil at hele familien skal holde seg sunn.
Grønnkål kan brukes som tilbehør til mange retter og på mange forskjellige måter. Du kjenner sikkert allerede til grønnkålsalaten, men du kan også steke grønnkålen i en panne, lage den til suppe, eller blande dem i fløtegratinerte poteter.
Grønnkål – Oppskrift
Du kan også lage dette herlige tilbehøret som består av poteter og grønnkål i panne. Den kan serveres til stort sett alt du ellers ville servert poteter og saus til.
Oppskrift: Grønnkål
Porsjoner4 personer
Tid50 min
Ingredienser6
Ingredienser
700 g poteter
150 g fersk grønnkål
1½ dl creme fraiche eller annet surmelksprodukt som kan tåle oppvarming uten å skille seg
125 g revet ost
½ dl klippet gressløk
Salt og pepper
Fremgangsmåte
Skrell og kok potetene møre i usaltet vann.
Hell fra alt vannet bortsett fr 2 dl og sett gryten tilbake på kokeplaten og la potetene dampes tørre
Del opp potetene i mindre biter
Hakk grønnkålen og legg den i gryten sammen med potetene, creme fraiche og 1 dl av potetvannet.
La blandingen koke under omrøring i ca. 5 minutter
Tilsett ost og og smak til med salt og pepper
La blandingen koke litt til slik at osten smelter inn. Om blandingen blir for tørr kan du tilsette mer av potetvannet
Dryss med gressløk rett før servering
Kan man gjenoppvarme grønnkål?
Det er fortsatt en myte om at du blir syk dersom du gjenoppvarmer retter med grønnkål. Det ville vært synd om dette stemt for det er ikke noe som er så godt som å spise grønnkålsuppe som har stått over natten.
Grunnen til at mange ikke tørr å oppvarme grønnkål, spinat, persille eller andre bladgrønnsaker er at bakterier kan danne nitrit i disse grønnsakene. Og nitrit brytes ikke ned ved oppvarming.
Sørg bare for å skylle av all jord og urenheter fra grønnkålen før du tilbereder den. Dette gjelder jo også for alle grønnsaker. Jordbakterier er helseskadelig og kan overleve oppvarming.
Når det er rester bør du sette det i kjøleskapet med en gang slik at den ikke bruker mer enn 3 timer på avkjøling. Når du varmer den opp igjen må du sørge for at den blir varm helt gjennom og får en temperatur på minst 75° C.
Disse reglene er i og for seg gode å overholde ved oppvarming av all slags mat.
Kremet gresskarsuppe er den retten som gjør oktober til noe å glede seg til, og den er nesten umulig å mislykkes med – bortsett fra på ett punkt. Den blir tynn. Du følger oppskriften, koker gresskaret mørt, kjører alt glatt, og likevel ender du med noe som minner mer om en varm juice enn om suppe. Så rører du inn fløte for å redde den, og da smaker den fløte i stedet for gresskar.
Feilen skjer allerede når buljongen går i gryta. Et gresskar er i seg selv fullt av vann, så hvis væsken dekker terningene, har du bestemt konsistensen før du har smakt på noe som helst. Løsningen er å snu rekkefølgen: start med halv mengde buljong, kjør suppen glatt, og spe deretter til den er akkurat passe. Under får du oppskriften med ingefær, chili og kokosmelk, og lenger nede tar vi hvilke gresskar som egner seg, hva du faktisk kan bruke Halloween-gresskaret til, hvor sunn suppen er, og hva som passer til.
Oppskrift: Kremet gresskarsuppe
Forberedelse20 minutter
Koketid30 minutter
Porsjoner4 porsjoner
Ingredienser
1 hokkaidogresskar, ca. 1 kg (gir ca. 800 g renset gresskar)
1 løk
2 fedd hvitløk
3 cm fersk ingefær
1 rød chili
1 ss korianderfrø, grovknust
1 ss olivenolje
5 dl grønnsaksbuljong, pluss mer til å spe med
2 dl kokosmelk
salt og pepper
saft av 1/2 lime
ristede gresskarkjerner, til servering
Fremgangsmåte
Vask gresskaret og skjær det i to. Skrap ut kjernene og de trådete restene med en skje, og ta vare på kjernene til toppingen. Hokkaido skal ikke skrelles: skallet er tynt og blir helt mykt i suppen, og det gir både farge og fylde. Skjær gresskaret i terninger på 2-3 cm.
Finhakk løk, hvitløk, ingefær og chili. Vil du ha mindre styrke, skraper du frøene ut av chilien først.
Varm olivenoljen i en vid, tykkbunnet gryte og stek løken i 5 minutter på middels varme, til den er blank og myk uten å ta farge.
Ha i hvitløk, ingefær, chili og de grovknuste korianderfrøene, og stek 1 minutt til det dufter. Tilsett gresskarterningene og stek dem 3-4 minutter under omrøring.
Hell på 5 dl buljong. Væsken skal ikke dekke gresskaret – de øverste terningene skal stikke opp av overflaten og dampe under lokket. Legg på lokk og la det småkoke i 15-20 minutter, til en kniv går uten motstand gjennom en terning.
Ta gryta av platen og kjør suppen helt glatt med stavmikser i 1-2 minutter. Kjør lenger enn du tror er nødvendig – det er her den kremete konsistensen kommer fra, ikke fra fløte.
Rør inn kokosmelken og varm suppen opp igjen uten at den koker.
Nå justerer du tykkelsen: er suppen tykkere enn du vil ha den, sper du med varm buljong noen spiseskjeer om gangen til den er akkurat passe. Er den for tynn, lar du den småkoke videre uten lokk i 5-10 minutter.
Smak til med salt, pepper og limesaft. Ha suppen i varme skåler og strø over ristede gresskarkjerner.
Godt tips: Kast aldri kjernene du skrapte ut i trinn 1. Skyll dem i en sil til de trådete restene slipper, tørk dem godt med et kjøkkenhåndkle, og vend dem i en teskje olje og en klype salt. Stek dem på bakepapir på 180 °C i 12-15 minutter, til de begynner å poppe og dufte nøtteaktig, og rist brettet en gang underveis. De blir helt sprø når de kjøles ned, og de holder seg i en uke i en tett boks. Kjøpte gresskarkjerner er skrellede og myke i sammenligning – dine egne har skallet på og gir det knaset suppen mangler.
Slik gjør du – steg for steg
1. Skrap ut kjernene, og ta vare på dem til toppingen.2. Skjær i terninger – hokkaido skal ikke skrelles.3. Stek terningene et par minutter før buljongen.4. Buljongen skal ikke dekke gresskaret.5. Kjør suppen glatt – lenger enn du tror.6. Topp med kokosmelk og ristede kjerner.
Hvorfor blir gresskarsuppa tynn?
Fordi et gresskar for det meste er vann – og fordi hvor mye vann det er, varierer voldsomt fra sort til sort. Det er den ene opplysningen som forklarer nesten alt som går galt med denne suppa.
Et hokkaidogresskar har omtrent dobbelt så mye tørrstoff som et stort, oransje utskjæringsgresskar. Kjøttet er tett, nesten melent, og det tykner suppa av seg selv når du kjører den glatt. Det store Halloween-gresskaret er avlet for størrelse og skall, ikke for smak, og består i praksis av vann med litt fiber i. Samme oppskrift, samme mengde buljong, to helt forskjellige resultater – og det er derfor en oppskrift som bare sier «1 gresskar og 1 liter buljong» ikke kan treffe.
Regelen er derfor: spe til, aldri kok inn. Start med 5 desiliter buljong til rundt 800 gram renset gresskar, altså akkurat så mye at de øverste terningene stikker opp av overflaten og damper under lokket i stedet for å koke i væske. Kjør suppa glatt, og først da bestemmer du hvor tykk den skal være ved å spe med varm buljong noen spiseskjeer om gangen. Har du hellet i en liter fra start, er den eneste veien tilbake å koke suppa inn – og da koker du samtidig vekk den friske gresskarsmaken du var ute etter.
Det andre grepet koster ingenting: kjør stavmikseren lenger enn du tror. To minutter i stedet for tjue sekunder gjør en målbar forskjell, fordi cellene i gresskaret må brytes helt ned før stivelsen slipper ut og binder suppa. Mange rekker akkurat å få vekk klumpene og stopper der – og så tolker de den kornete, tynne suppa som at det mangler fløte.
Trenger du likevel mer fylde, er en kokt potet eller to spiseskjeer røde linser kokt med i gryta bedre enn fløte: begge tykner uten å legge seg over smaken. Mel skal du derimot holde deg unna. En jevning gir gresskarsuppa en limaktig konsistens og en mel-smak som ikke hører hjemme her.
Hvilket gresskar passer best til suppe?
Kort svar: hokkaido. Det er det gresskaret nesten alle norske oppskrifter bygger på, det er lettest å få tak i, og det er det eneste du slipper å skrelle.
Sort
Karakter
Skrelles?
Hokkaido (rød kuri)
Tett, nøtteaktig, litt melent. Selve suppegresskaret
Nei – skallet blir helt mykt
Butternut
Søtere og mildere, veldig glatt konsistens
Ja
Muskatgresskar
Aromatisk og krydret, ofte solgt i båter
Ja
Utskjæringsgresskar
Vandig og mildt, trenger hjelp
Ja
Spaghettigresskar
Trevler seg i tråder – blir aldri glatt
Egner seg ikke
Norske gresskar er i sesong fra begynnelsen av september og ut oktober, og et hokkaido på rundt et kilo gir fire porsjoner. Velg ett som kjennes tungt for størrelsen og har en tørr, fast stilk – det er tegnet på at det er modent og har stått lenge nok på planten. Et helt gresskar holder seg i måneder på et kjølig sted, så du kan trygt kjøpe to når de er billigst.
Er du usikker på om skallet er mykt nok til å bli med: stikk en negl i det. Gir det etter, koker det helt bort i suppa. Er det så hardt at neglen ikke setter merke, skal det av – det gjelder butternut og de fleste store gresskar.
Kan du lage suppe av Halloween-gresskaret?
Ja, men ikke med samme oppskrift, og ikke av hvilket som helst av dem. Det er verdt å ta begge forbeholdene alvorlig.
Smaken og vannet: et stort utskjæringsgresskar er avlet for å bli stort og ha et skall som tåler kniv, ikke for å smake noe. Kjøttet er mildt og vandig, så du må gjøre to ting annerledes. Del gresskaret i båter, legg dem med snittflaten opp på et brett og bak dem i ovnen på 200 °C i 30-40 minutter i stedet for å koke dem. Da damper en del av vannet bort i stedet for å bli i gryta, og smaken samler seg. Skrap deretter kjøttet av skallet og bruk det som i oppskriften over, men med bare 3 desiliter buljong til å begynne med. Krydre kraftigere enn du ellers ville gjort – ingefær, chili og lime har mer å ta av her. Et halvt butternut eller to gulrøtter med i gryta løfter både smak og sødme.
Og det viktigste: et gresskar du skal spise, må behandles som mat hele veien. Har det stått ute på trappa i en uke med et telys i, er det ikke lenger en råvare – det er varmt, fuktig og har vært åpent for alt som flyr forbi. Skal du bruke det, skjærer du det ut og lager suppa samme dag, og du setter resten kaldt i mellomtiden.
Vil du ha begge deler uten kompromiss, er den enkleste løsningen å kjøpe et lite hokkaido i tillegg. Da får du et utskjæringsgresskar til trappa og et suppegresskar til gryta, og ingen av delene blir en halv løsning.
Kokosmelk, fløte eller crème fraîche?
På de norske oppskriftene er kokosmelk normen, ikke unntaket – og det er ikke tilfeldig. Kokosmelken tåler ingefær, chili og lime uten å skille seg, den gjør suppa fyldig uten å bli tung, og den lar gresskarsmaken stå igjen i stedet for å dempe den. Bruk kokosmelk med fullt fettinnhold; den lette varianten er stort sett vann og gjør nettopp det du prøver å unngå.
Kokosmelk (2 dl): oppskriften over. Passer til den asiatiske krydringen, og gjør suppa vegansk.
Kremfløte (1,5 dl): gir en rundere, mildere suppe. Da bytter du gjerne chili og lime ut med litt muskatnøtt og timian.
Crème fraîche (2 ss per porsjon, rørt i på tallerkenen): gir syrlighet og en fin marmorering. Rør den aldri inn i hele gryta mens den koker – den skiller seg.
Uten noe av delene: fullt mulig. Da er de to minuttene med stavmikser og en ekstra potet i gryta det som gjør jobben.
Vil du ha den flotte hvite spiralen på toppen: hold igjen et par spiseskjeer kokosmelk, rør dem ut med noen dråper vann så de blir tyntflytende, og drypp dem i en sirkel over den ferdige suppa.
Fem varianter som er verdt å prøve
Med gulrot: bytt en fjerdedel av gresskaret mot gulrot. Suppa blir søtere og får sterkere farge – og er du mest ute etter dét, er vår gulrotsuppe den rette oppskriften.
Med bacon: stek 100 gram bacon sprøtt, ta det opp, og stek løken i baconfettet. Bacon på toppen ved servering. Da er suppa ikke lenger vegansk, men den blir et fullverdig måltid.
Spicy: to chili i stedet for én, pluss en halv teskje røkt paprikapulver. Røyken kler gresskaret uventet godt.
Med søtpotet: halvt gresskar, halv søtpotet. Tykkere og søtere, og en god redning hvis gresskaret du fikk tak i er vassent.
Bakt gresskarsuppe: bak terningene på 200 °C i 30 minutter før de går i gryta. Det tar lengre tid, men gir en dypere, ristet smak – samme prinsipp som når grønnsakene brunes i vår grønnsakssuppe, der vi går grundig gjennom hvorfor stekeskorpe og kokevann utelukker hverandre.
Har du gresskar til overs, er det heller ikke bortkastet: det kan bakes i ovnen som tilbehør, rives i en kake, eller brukes i en gresskarpai. Og skulle du sitte igjen med squash i stedet, er fylt squash stedet å begynne.
Hva passer til gresskarsuppe?
Suppa er mild, søtlig og helt glatt, så tilbehøret skal gi to ting den mangler: salt og motstand.
Godt brød er det enkleste og det beste. Et lunt hvitløksbrød eller en sprø ciabatta gjør suppa til middag i stedet for forrett. Krutonger stekt i smør fungerer like godt, og de kan lages av gårsdagens brød.
Ellers: sprøstekt bacon, revet parmesan eller en sterk hvitost, ristede solsikkekjerner, en klatt crème fraîche, eller friske urter som koriander og persille. Er suppa forrett i et større måltid, holder det med brød og en skje crème fraîche – da skal den ikke mette for mye.
Er gresskarsuppe sunt?
Ja, og det er en av de få gangene svaret er så enkelt. Gresskar er en grønnsak med svært lav energitetthet – rundt 50 kalorier per 100 gram – og det er stappfullt av betakaroten, det samme fargestoffet som gjør gulrøtter oransje og som kroppen gjør om til A-vitamin. Suppa gir også en god porsjon kalium og en del kostfiber.
Kaloriene kommer fra det du har i tillegg. Oppskriften over lander på rundt 200-250 kalorier per porsjon, og størstedelen av det er kokosmelken og oljen. Dropper du kokosmelken og lener deg på stavmikseren i stedet, er du under 150. Serverer du med brød, bacon og revet ost, er du et helt annet sted – og det er helt greit, bare vit hvilken av delene du spiser.
Det gresskaret gjør bedre enn de fleste andre grønnsaker, er at den mette, kremete konsistensen kommer fra grønnsaken selv. Du kan altså få en suppe som kjennes rik ut uten fløte, og det er ikke mange grønnsaker som kan det.
Oppbevaring, frysing og suppe dagen før
Gresskarsuppe er en av de suppene som blir bedre av å stå. Krydderne setter seg, og skarpheten fra ingefær og chili runder av. I kjøleskapet holder den seg tre døgn i en tett boks.
Skal du fryse den, gjør du det før kokosmelken går i. Kokosmelk og fløte kan skille seg av frysing og gjenoppvarming, og selv om det ikke er farlig, blir konsistensen kornete. Frys basen i porsjonsbokser, og rør inn kokosmelken når du varmer den opp igjen – da er den som ny. Basen holder seg tre måneder i fryseren.
Varm alltid opp forsiktig og uten fosskok, og smak til på nytt før servering. Salt og syre forsvinner litt i kjøleskapet, så et nytt drypp limesaft er som regel det eneste som skal til.
Spørsmål og svar
Må jeg skrelle gresskaret? Ikke hvis det er hokkaido. Skallet er tynt, blir helt mykt under kokingen og gir suppa både farge og fylde. Butternut, muskatgresskar og store utskjæringsgresskar skal derimot skrelles – der er skallet seigt og blir aldri glatt, uansett hvor lenge du kjører stavmikseren.
Kan jeg bruke frossent gresskar? Ja, og det er en god snarvei. Frosne gresskarterninger går rett i gryta uten opptining, men de slipper mer væske enn ferske – så begynn med 4 desiliter buljong i stedet for 5.
Hvor mye gresskar trenger jeg per person? Regn 200 gram renset gresskar per porsjon. Et hokkaido på ett kilo gir altså fire porsjoner, og du taper omtrent en femtedel av vekten i kjerner og trådete rester.
Kan suppa lages dagen før? Ja, og den blir som nevnt bedre av det. Lag den helt ferdig, kjøl den raskt ned, og varm den forsiktig opp igjen dagen etter.
Hva er verdens beste suppe? Det spørsmålet har ikke noe fasitsvar, men det stilles ofte nok til at det fortjener et ærlig ett: det finnes ingen offisiell kåring, bare lister satt sammen av redaksjoner og reisesider. Gresskarsuppe pleier å dukke opp på dem om høsten, side om side med thailandsk tom kha, italiensk minestrone og norsk fiskesuppe – og hvis du spør oss, er den beste suppa den som passer til årstiden utenfor vinduet.
Gnocchi kommer fra Italia. Det er slik en pastalignende ting – både når det gjelder fremstillingsmetoden der man koker dem i saltet vann , og deigen. Dog er det most potet i dem, og det er det ikke i pasta.
Ordet «gnocchi» kommer angivelig fra det italienske «nocchio», som betyr en knute i et tre eller «nocca» som betyr ledd. Disse henviser nok til utseende som med en viss fantasi kan minne om enten en knute i et tre eller et ledd.
Gnocchi – Oppskrift
Som med mange andre italienske spesialiteter finnes det like mange variasjoner av gnocchi som det finnes regioner i Italia eller italienske husmødre. Gnocchi stammer helt fra romertiden, men på den tiden inneholdt de ikke poteter. De ble da laget av en grøt-lignende deig. Varianten med poteter kom først etter at potetene hadde funnet veien til Europa. Og denne varianten har kommet for å bli.
Oppskrift: Gnocchi
Porsjoner4 personer
Tid55 min
Ingredienser4
Ingredienser
500 g poteter – gjerne noen melete noen som enkelt koker ut
200 g hvetemel
50 g parmesan
1 egg
Fremgangsmåte
Skrell potetene før du koker dem møre. Du kan også skrelle potetene etter at de er kokt
La potetene kjøle seg helt før du moser dem
Elt potetmos, mel, parmesan og egg sammen til en sammensatt, myk deig.
La deigen hvile i ½ time
Sett en stor gryte med lett saltet vann til koking
Rull deigen til fingertykke pølser som du deler opp i biter på 2-3 cm. Trykk hver bit med en gaffel
Kok gnocchiene – evt. over flere runder – i 3-4 minutter. Når de flyter opp til overflaten er de ferdige. La dem dryppe av i et dørslag.
Gnocchi serveres – akkurat som pasta – med en saus. Et godt valg kan være en marinara saus, kjøttsaus eller en mer tradisjonell tomatsaus. På bildet over har vi servert det med en basilikumpesto og en litt ekstra god olivenolje.
Tips: har du kokte poteter igjen fra middagen er de et utmerket valg. Da sparer du tid på å koke poteter og gjør gnocchi unektelig til en enda raskere rett.
Gazpacho – det er mange som mener at suppe skal være varm og egner seg til å spise om sommeren. Jeg er ikke enig! Gazpacho er en vanvittig herlig, kald suppe som jeg elsker å servere på varme sommerdager som en lett forrett eller som en del av en buffet.
Gazpacho kommer fra Sør-Spania – nærmere bestemt Andalusia – og har blitt en utbredt matrett i hele Spania, nabolandet Portugal i tillegg til deler av Latin-Amerika. Det er en suppe som er laget av rå grønnsaker som blir blendet sammen. Noen flår og koker tomater og rød paprika.
Rød gazpacho – Oppskrift på rå tomatsuppe
Det gjør ikke jeg, for det tar unødvendig lang tid -og jeg foretrekker rask mat på sommeren – og det gir også unødvendig kasting av mat. Alt blir uannsett hakket istykker til er ugjenkjennelig. Selv om denne suppen er rask å lage må du beregne tid til avkjøling. Denne suppen skal nemlig ikke bare være kald, men iskald ved servering.
Oppskrift: Spansk gazpacho
Forberedelse20 minutter
Kjøletid1 time
Porsjoner4 porsjoner
Ingredienser
500 g solmodne, velsmakende tomater
1 agurk
1 rød paprika
1 gul paprika
3–4 skiver baguette eller annet lyst brød
1 fedd hvitløk
½ lime
4 ss olivenolje
½ ts tørket chiliflak
1–2 sjalottløk
Salt og pepper
Fremgangsmåte
Skyll og del tomatene i grove biter.
Skyll og skjær ¾ av agurken i grove biter.
Skyll og skjær den røde paprikaen i grove biter.
Skjær litt av brødet i grove biter.
Ha alt i en blender sammen med hvitløk, lime, olivenolje og chiliflak, og kjør til en kremet suppe.
Sett suppen i kjøleskapet i minst 1 time.
Skjær resten av brødet i terninger, og stek dem sprø i en panne med litt olje.
Skjær resten av agurken, sjalottløken og den gule paprikaen i små biter.
Smak suppen til med salt og pepper, og server i små glass med brød, paprika, agurk og sjalottløk ved siden av.
Godt tips: La gazpachoen kjøle seg skikkelig i minst en time – den skal serveres iskald. Bruk solmodne tomater med mye smak; det er de som avgjør resultatet.
Skal det være skikkelig spansk så kan du jo servere en spansk hovedrett som paella og en karamellpudding til dessert. Da kan dere lukke øynene og drømme dere til Spania!
Fufu – også skrevet foofoo, fufou eller foufou – er en av de aller viktigste basisingrediensene i det afrikanske kjøkkenet, spesielt i land som Ghana, Nigeria og Sierra Leone. Denne tradisjonsrike retten kan best beskrives som en tykk, smidig og elastisk mat-deig som spises nesten daglig av millioner av mennesker fordi den er utrolig mettende og god.
Tradisjonelt lages fufu ved at stivelsesrike rotgrønnsaker som kassava, yams eller melbanan kokes og moses, før de stampes med tunge trestøt i en stor morter til deigen blir glatt, seig og elastisk. Siden ferske kassava-røtter og afrikansk yams kan være litt vanskelig å få tak i her hjemme i Norge, har jeg laget en supergod og enkel tilpasset variant. Vi «fornorsker» retten og bruker en herlig blanding av vanlige, gode norske poteter og søtpotet – en kjempesmart kombinasjon som gir den helt riktige, smidige konsistensen og en kjempefin, gyllen farge!
Fufu har en mild og nøytral smak i seg selv. Den er nemlig ikke ment å spises alene, men fungerer som en spiselig «gaffel» som brukes til å fange opp smaksrike sauser, krydrede supper og fyldige gryteretter.
Slik spiser du fufu på tradisjonelt vis
Hvis du vil ha en ekte og koselig afrikansk matopplevelse, må fufu spises med fingrene! Slik gjør du det:
Vask hendene godt (du bruker høyre hånd til å spise med).
Klyp av en liten bit av fufukulen og rull den til en liten ball i hånden.
Lag en liten grop i midten med tommelen din.
Bruk fufukulen som en liten skje til å «måke» opp kjøtt, grønnsaker og deilig, tykk saus fra tallerkenen.
Dypp den godt og kos deg – det er utrolig sosialt, gøy og kjempepopulært blant barna!
Oppskrift: Enkel hjemmelaget fufu
Forberedelse 10 minutter
Koketid 25 minutter
Porsjoner 4-6 personer
Ingredienser
1 kg poteter (gjerne en melen type som mandelpotet)
500 g søtpotet (for god farge og perfekt konsistens)
2 ss smør (eller margarin)
Rikelig med vann til koking
Salt og nykvernet pepper etter smak
Fremgangsmåte
Klargjør grønnsakene: Skrell potetene og søtpotetene. Kutt søtpotetene i biter som er omtrent like store som potetene, slik at de blir ferdigkokt på likt.
Kok møre: Legg bitene i en romslig kjele og hell over nok vann til at det dekker. Kok opp og la det småkoke i usaltet vann til alt er helt mørt (ca. 20 minutter).
Damp tørre: Hell av alt kokevannet. Sett kjelen tilbake på den varme kokeplaten i et lite minutt uten lokk, slik at fuktigheten fordamper og grønnsakene blir helt tørre.
Mos grundig: Bruk en potetmoser og mos alt til en helt glatt, klumpfri masse. Det er viktig at det ikke er igjen noen biter.
Tilsett smør og smak: Rør inn smøret og smak mosen til med litt salt og pepper.
«Slå» deigen: Nå kommer hemmeligheten! Ta en solid tresleiv og «slå» og elt potetblandingen kraftig mot kantene av kjelen i noen minutter. Du vil merke at mosen endrer karakter og blir til en seig, elastisk og smidig deig.
Form til kuler: La deigen avkjøle seg litt slik at den er behagelig å ta på. Dypp hendene dine i en skål med kaldt vann (så deigen ikke klistrer seg til fingrene), og form deigen til glatte, runde kuler på størrelse med et egg.
Serveringstips: Server fufukulene rykende ferske sammen med en fyldig og smaksrik kyllinggryte, eller bruk dem som et spennende og morsomt alternativ der du ellers ville servert vanlig potetmos eller brød til varme supper.
Kan man kjøpe ferdig fufumel?
Ja, absolutt! Hvis du har en afrikansk eller asiatisk importbutikk i nærheten, kan du ofte finne «instant fufu flour» (fufupulver) laget av pulverisert tørket kokebanan eller cassava. Det er superenkelt å bruke: Du koker bare opp 3,5 dl vann i en kjele, rører inn ca. 2,5 dl fufupulver, tar kjelen av platen og rører og banker deigen sammen med en tresleiv til den blir glatt og smidig. Det er en kjempefin snarvei hvis du vil prøve den helt autentiske smaken uten å måtte skrelle og mose selv!
Her på GodtNoe vil du finne masse spennende tradisjonelle oppskrifter. Vi viser deg alt fra enkle og billige retter, til mere avanserte retter du kan imponere med. Om du ønsker tips til hva du kan ta med som vertinnegave, servere familien eller ta med i matpakken, så sjekk ut alle våre oppskrifter!
