Grønnsakssuppe – brun grønnsakene først, så smaker den av noe

av Cecilie | apr 10, 2018 | Alle oppskrifter, Supper, Vegetariske retter

De fleste som lager grønnsakssuppe hjemme, ender med det samme resultatet: noe sunt, noe varmt, og noe som smaker mildt sagt lite. Løsningen folk griper til er mer krydder, og det er nesten alltid feil løsning. Problemet er ikke at det mangler krydder i gryta – det er at grønnsakene aldri har vært varme nok til å utvikle smak i det hele tatt.

Her er hverdagssuppa jeg lager om høsten, med rotgrønnsaker, purre og kål, og med det ene trinnet som gjør hele forskjellen: grønnsakene brunes tørt i gryta før kraften has i. Lenger nede får du forklaringen på hvorfor det virker, den norske pølsevarianten, den kremede varianten – og en oversikt du kan bruke til å finne riktig suppe til akkurat de grønnsakene som ligger i kjøleskapet ditt nå.

Oppskrift: Grønnsakssuppe

Forberedelse15 minutter

Koketid30 minutter

Porsjoner4 porsjoner

Ingredienser

• 3 ss smør eller olje
• 1 stor løk, i terninger
• 3 gulrøtter, i terninger
• 2 poteter, i terninger
• ¼ knollselleri (ca. 200 g), i terninger
• 1 purre, i skiver
• 2 fedd hvitløk, finhakket
• 2 ss tomatpuré
• 1,5 liter god grønnsakskraft eller buljong
• 1 laurbærblad
• 1 ts tørket timian
• ¼ hodekål (ca. 250 g), i strimler
• 1 dl frosne erter
• saft av ½ sitron
• salt og pepper
• en neve frisk persille, grovhakket

Fremgangsmåte

1. Skjær løk, gulrot, potet og knollselleri i terninger på omtrent én centimeter. Jevne terninger er ikke pynt – ulik størrelse betyr at noe er most før resten er mørt.
2. Smelt smøret i en vid, tykkbunnet gryte på god varme. Ha i løk, gulrot, potet og selleri, og la det steke i 8–10 minutter. Rør bare hvert par minutter: grønnsakene skal få brune flekker og lukte søtt, og det får de ikke hvis du rører hele tiden.
3. Ha i purre og hvitløk og stek i 2 minutter til.
4. Rør inn tomatpuréen og la den steke med i 1–2 minutter, til den mørkner og slutter å lukte surt. Dette er det trinnet folk hopper over, og det er verdt mer enn noe krydder du kan ha i etterpå.
5. Hell på kraften og skrap bunnen av gryta med sleiva, slik at alt det brune løsner og går ut i suppa. Ha i laurbærblad og timian.
6. Kok opp, skru ned og la suppa småkoke i 15 minutter, til rotgrønnsakene er nesten møre.
7. Ha i kålen og la den koke med i 5 minutter. Ha i ertene helt til slutt og kok i 2 minutter – de skal være grønne, ikke grå.
8. Ta ut laurbærbladet. Smak til med salt, pepper og sitronsaft. Begynn med saften av en halv sitron og smak deg fram: syren er det som får en grønnsakssuppe til å våkne.
9. Rør inn persillen rett før servering, og server suppa med godt brød til.

Godt tips: Salt suppa i to omganger. Ha i en klype salt sammen med grønnsakene i gryta, og resten helt til slutt. Salt tidlig trekker væske ut av grønnsakene og hjelper dem å brune, mens salt til slutt er det du smaker med. Salter du bare på slutten, må du bruke mer for å komme til samme punkt – og da smaker suppa salt i stedet for å smake grønnsaker.

Slik gjør du – steg for steg

Hvordan får du god smak på grønnsakssuppe?

Ved å brune grønnsakene tørt i gryta før du heller på væske. Det er hele svaret, og det er den ene tingen nesten alle hverdagsoppskrifter hopper over.

Grunnen er ren fysikk. Den bruningen som gir stekt mat smak – Maillard-reaksjonen – kommer først i gang rundt 140 °C. Vann koker ved 100 °C. Så lenge grønnsakene ligger i væske, kan de altså aldri komme opp i den temperaturen, uansett hvor lenge du lar gryta stå. Kaster du grønnsakene rett i kraften, har du bestemt deg for en smakløs suppe før du har begynt, og ingenting du har i etterpå kan hente det inn igjen.

Ti minutter i varm gryte med smør, men uten væske, gir deg til gjengjeld tre ting på én gang: sukkeret i gulrot og løk karamelliserer, det legger seg en brun hinne i bunnen av gryta som løses opp i kraften, og tomatpuréen mister den sure råsmaken og blir dyp og rund. Det er også derfor du skal skrape den brune bunnen løs når kraften går i – der ligger halve smaken.

Tre ting til er verdt å vite, i denne rekkefølgen:

• Ikke rør for mye. Grønnsakene bruner bare der de ligger stille mot bunnen. Rører du hvert tiende sekund, damper de i stedet.
• Bruk en vid gryte. Ligger grønnsakene i tre lag, damper de hverandre. Er gryta for liten, brun i to omganger.
• Syre til slutt. En halv sitron eller en skvett eddik i den ferdige suppa gjør mer for smaken enn en teskje krydder. Prøv det på en suppe du synes er kjedelig – forskjellen kommer med én gang.

Når skal hver grønnsak i gryta?

Alt som gjør en grønnsakssuppe kjedelig, kan spores tilbake til at alt gikk i gryta samtidig. Rotgrønnsaker trenger et kvarter, erter trenger to minutter, og legger du dem i sammen, får du enten harde gulrøtter eller grå erter – som regel begge deler.

Denne rekkefølgen fungerer på hvilken som helst kombinasjon av grønnsaker, og er verdt å lære utenat:

Regelen bak tabellen er enkel: jo fastere grønnsaken er rå, jo tidligere skal den i. Er du i tvil, ta en bit med en skarp kniv – går kniven lett inn, hører grønnsaken hjemme nederst i tabellen.

Én ting til, som gjelder uansett rekkefølge: skjær alt i omtrent samme størrelse innenfor hver gruppe. To centimeters potetterninger og halvcentimeters gulrot i samme gryte er den samme feilen i miniatyr.

Hvilke krydder passer i grønnsakssuppe?

Færre enn du tror. En grønnsakssuppe skal smake av grønnsaker, og krydderets jobb er å ramme dem inn, ikke å overdøve dem. Denne oppskriften bruker tre ting – laurbærblad, timian og pepper – og det er nok til en klassisk norsk suppe.

Vil du dreie den i en annen retning, er det disse som virker:

• Laurbærblad hører til i all kraft. Ett blad til halvannen liter, og ta det ut igjen.
• Timian og persille er den norske og nordeuropeiske aksen. Tørket timian tåler koking, fersk persille skal i helt til slutt.
• Røkt paprikapulver gir suppa en røkt bunn som ligner den du får av bacon, uten kjøtt. En halv teskje er nok.
• Spisskummen og karri tar suppa mot noe helt annet – godt sammen med linser og kokosmelk, men da lager du reelt sett en linsesuppe og ikke en grønnsakssuppe.
• Soyasaus eller en parmesanskorpe er ikke krydder, men umami. En spiseskje soya eller en osteskorpe som får koke med, gir den fylden folk savner i vegetarsupper. Fisk skorpa ut før servering.

Det du derimot bør droppe, er ferdige buljongterninger som eneste smakskilde. De er stort sett salt og gjærekstrakt, og suppa blir salt lenge før den blir god. Bruk dem gjerne, men bruk halvparten av det pakken sier, og la bruningen gjøre resten av jobben.

Grønnsakssuppe med pølse – den norske hverdagsversjonen

Søker du opp grønnsakssuppe i Norge, er annenhver oppskrift du finner laget med kjøttpølse, og det er ikke tilfeldig: det er slik suppa faktisk står på middagsbordet i norske hjem. Den er billig, den metter, og pølsa gir suppa salt og fett som en ren grønnsakssuppe mangler.

Fremgangsmåten er den samme som over, med to endringer. Skjær 300–400 gram kjøttpølse eller wienerpølse i skiver, og brun dem i gryta først – ta dem opp, stek grønnsakene i fettet som er igjen, og ha pølsa tilbake sammen med kålen mot slutten. Da har du fått bruningen fra pølsa inn i suppa uten at skivene har kokt seg tørre.

Den andre endringen er saltet: pølse er salt, så smak til helt til slutt og regn med at du trenger mindre enn du tror. Vil du ha noe å tygge på uten kjøtt, gjør 1 dl byggryn samme jobb – de kokes med fra du har på kraften, og gir suppa den tykke, mettende konsistensen som er typisk for gammeldags norsk suppe.

Kremet grønnsakssuppe – samme gryte, én ekstra runde

Vil du ha suppa jevn i stedet for i biter, koker du den nøyaktig som over og bruker stavmikser til slutt. To ting avgjør om den blir god:

Ta ut laurbærbladet før du blender – det blir aldri fint, bare bittert. Og mikse ordentlig ferdig: en halvveis moset suppe er den kjedeligste konsistensen som finnes. Enten hele biter eller helt jevn.

Fløte er ikke nødvendig for å få den kremet. Potetene i oppskriften gir stivelse nok til at suppa blir tykk av seg selv når den mikses, og det er derfor de er med. Vil du likevel ha den rundere, rør inn 1 dl kremfløte eller crème fraîche etter miksingen, og la suppa så vidt komme opp igjen uten å koke – crème fraîche skiller seg hvis den fosskoker.

Skal suppa fryses, er den kremede varianten den som tåler det best, men da bør du vente med fløten til den er tint og varmet opp igjen. Potetterninger i en klar suppe blir derimot melne av frysing – der er det bedre å fryse suppa uten potet og koke ny potet i når du varmer den opp.

Hvilken suppe skal du lage av det du har liggende?

Grønnsakssuppe er den suppa du lager når du har litt av alt. Har du derimot mye av én ting, blir suppa nesten alltid bedre hvis du lar den grønnsaken bære hele retten alene. Her er veien fra kjøleskapet til riktig oppskrift:

Og skal suppa være en hel middag, ikke bare en forrett, er minestronesuppe med pasta og bønner, kyllingsuppe eller gulasjsuppe stedene å gå videre.

Tips: Slipp middagsstresset – se vår sammenligning av de beste matkassene.

Hvor sunt er grønnsakssuppe?

Godt, og bedre enn ryktet på ett bestemt punkt: alt blir i gryta. Vitaminer og mineraler som lekker ut av grønnsakene under kokingen, havner i kraften, og kraften spiser du. Koker du de samme grønnsakene i vann og heller vannet i vasken, kaster du en god del av det vannløselige – C-vitamin og B-vitaminer særlig.

En porsjon av suppa her ligger et sted rundt 200–250 kalorier med smøret og uten pølse, og gir tre til fire av dagens fem porsjoner grønnsaker. De to tingene som flytter regnestykket mest, er fett og salt: hver spiseskje smør eller olje er omtrent 100 kalorier, og buljong kan alene ta suppa over halve dagsbehovet for salt. Bruk kraft med lite salt og smak til selv, så har du kontroll på begge deler.

Vil du ha mer metthet uten mer fett, er svaret protein, ikke mer grønnsaker: 1 dl røde linser kokt med fra start, en boks hvite bønner mot slutten, eller byggryn. Da holder suppa til kvelden i stedet for til klokka fire.

Spørsmål og svar

Hvordan lager man en god grønnsakssuppe? Brun grønnsakene tørt i gryta i ti minutter, stek tomatpuré med, hell på god kraft og skrap bunnen ren. Ha de faste grønnsakene i først og de myke mot slutten, og smak til med salt og sitron helt på tampen. Rekkefølgen betyr mer enn oppskriften.

Kan jeg bruke grønnsakene jeg har, i stedet for de som står i oppskriften? Ja – det er hele poenget med suppa. Bytt fritt, men behold forholdet: omtrent halvparten faste grønnsaker som rotgrønnsaker og potet, og resten mykt som purre, kål, squash eller brokkoli. Og hold på løken, hvitløken og tomatpuréen, for de er smaksbunnen, ikke fyll.

Hvor lenge holder grønnsakssuppe seg? Tre til fire dager i kjøleskapet i tett boks, og den blir stort sett bedre dag to. I fryseren holder den seg tre måneder – uten potet, og uten fløte, som du heller rører inn ved oppvarming.

Må jeg ha hjemmelaget kraft? Nei. Kjøpt buljong fungerer helt fint når bruningen er på plass. Har du derimot skallene og stilkene fra grønnsakene liggende, koker de en grønnsakskraft på 40 minutter helt av seg selv: dekk med vann, kok, sil av. Brokkolistilk, purretopp, løkskall og selleriblad gir mest.

Hvorfor blir suppa min grå? Fordi de grønne grønnsakene har kokt for lenge. Klorofyllet mister fargen etter noen minutter i syrlig, varm væske, så erter, brokkoli og grønne bønner skal i de siste to–tre minuttene – ikke sammen med rotgrønnsakene.

Relaterte oppskrifter

• Minestronesuppe
• Potet- og purresuppe
• Kålsuppe
• Gulrotsuppe
• Gul ertesuppe

Gulrotsuppe

av Cecilie | apr 6, 2018 | Alle oppskrifter, Supper, Vegetariske retter

Gulrotsuppe er en god og enkel måte å få i seg mange sunne vitaminer og mineraler på. Både for barn og voksne. Ettersom den kommer i en form av en most og flytende suppe, så er det kun kokken som vet hva som er i.

Denne suppen som du får oppskriften på her er det ikke så veldig mange forskjellige grønnsaker i, men den inneholder til gjengeld mange gulrøtter – som jo er på listen over de 10 sunneste grønnsakene – og appelsin som jo er stappfull av C-vitaminer. Denne suppen er dermed et skikkelig bra kosttilskudd om vinteren. Og på denne tiden smaker det jo også ekstra godt med en varmende suppe.

Gulrotsuppe med appelsin, chili og kanel

Denne gulrotsuppen er ikke bare en fryd for smaksløkene, men også for øyet med sin pene solgule farge som helt og holdent kommer fra gulroten og appelsin. Det er ikke tilsatt gurkemeie, safran, karri eller annen fargende krydder.

Oppskrift: Kremet gulrotsuppe

Forberedelse10 minutter

Koketid25 minutter

Porsjoner4 porsjoner

Ingredienser

• 600 g gulrøtter
• 1 løk
• 1 ss olivenolje
• 1 kanelstang
• 8 dl vann
• 1 terning grønnsaksbuljong
• ½ ts chiliflak
• 2 dl ferskpresset appelsinjuice (fra ca. 3 appelsiner)
• Salt og pepper
• Persille
• 4 ss yoghurt, rømme eller crème fraîche

Fremgangsmåte

1. Skrell og skjær gulrøttene i grove biter.
2. Skjær løken i grove biter.
3. Varm oljen i en gryte, og stek løk og gulrøtter med kanelstangen et par minutter.
4. Tilsett chiliflak, vann og buljongterningen.
5. Legg på lokk, og la suppen småkoke ved svak varme til gulrøttene er møre – ca. 20 minutter.
6. Ta kanelstangen ut før du moser suppen glatt.
7. Smak til med appelsinjuice, chili, salt og pepper. Server med en klatt rømme og litt persille.

Godt tips: Appelsinjuicen tilsettes helt til slutt – da beholder den friskheten. Vil du ha litt mer futt, kan du rive ned litt fersk ingefær sammen med løken.

Gulrotsuppen serveres med yoghurt, litt grønt og en skive grovt brød eller rundstykke til.

Gulrotsuppe med ingefær og hvitløk

En variant som jeg personlig er veldig glad i er gulrotsuppe med ingefær og hvitløk. I denne varianten pleier jeg å droppe chili – hvitløken og ingefær gir nok styrke til suppen, men noen liker jo sterk mat.

Du kan da ta to fedd hvitløk og cirka 25 gram ingefær i. Både hvitløk og ingefær hakkes fint og stekes sammen med løk og gulrøtter. Deretter følger du oppskriften som ovenfor – men overvei om du skal droppe chili. Og slik får du en gulrotsuppe med ingefær og hvitløk!

Velbekomme og nyt!

Slik får du mest smak ut av gulrøttene

Gulrotsuppe kan fort bli litt kjedelig hvis gulrøttene bare kokes i vann. Nøkkelen er å gi dem litt tid i gryta først: stek dem sammen med løken i olje eller smør i noen minutter før du tilsetter væske. Da karamelliserer sukkeret i gulrøttene, og suppen får en dybde som koking alene aldri gir.

Vil du ta det et hakk lenger, kan du steke gulrotbitene i ovnen på 220 °C i 25–30 minutter til de får gyldne kanter. Det tar litt lengre tid, men gir en tydelig søtere og rundere suppe – særlig fint hvis gulrøttene er fra sent på sesongen og litt tamme i smaken.

Kanelstangen er ikke bare pynt. Den avgir en varm, nesten pepret tone som kler gulrot usedvanlig godt. Husk bare å fiske den opp før du moser suppen, ellers får du harde biter i den ferdige retten.

Varianter av gulrotsuppe

• Med ingefær: riv inn en spiseskje fersk ingefær sammen med løken. Gir et friskt, varmende spark som passer perfekt om vinteren.
• Kremet kokosversjon: bytt halvparten av vannet med kokosmelk, og dropp appelsinjuicen. Suppen blir fyldigere og helt vegansk.
• Mer mettende: kok med en never røde linser. De koker helt ut, jevner suppen naturlig og gir et solid løft av protein.
• Gulrot og søtpotet: bytt en tredjedel av gulrøttene med søtpotet for en mildere og enda mer fløyelsmyk konsistens.
• Halvt om halvt med gresskar: bytt halvparten av gulrøttene med hokkaidogresskar. Suppen blir fyldigere og mindre søt – og skal gresskaret ha hovedrollen, er gresskarsuppe oppskriften der hele poenget er å holde igjen på buljongen.
• Med litt sting: øk chiliflakene, eller ha i en finhakket fersk chili sammen med løken.

Servering og tilbehør

Den solgule fargen fortjener en topping som står i kontrast. En klatt rømme eller crème fraîche som får virvle seg ut i suppen gjør susen, og litt hakket persille eller koriander gir friskhet. Ristede gresskarkjerner eller solsikkekjerner bidrar med et sprøtt bitt som suppen ellers mangler.

Som tilbehør er et grovt brød eller et lunt flatbrød nok til en enkel lunsj. Skal suppen være middag, kan du servere en ostetoast ved siden av – kombinasjonen av søt gulrot og salt, smeltet ost er vanskelig å slå.

Er gulrotsuppe sunt?

Gulrøtter er blant de rimeligste grønnsakene vi har, og samtidig fulle av betakaroten, som kroppen omdanner til A-vitamin. Fettet i oljen og rømmen er faktisk en fordel her: betakaroten er fettløselig, så du tar det bedre opp når retten inneholder litt fett.

Appelsinjuicen bidrar med C-vitamin og en syrlighet som balanserer søtmen. Suppen er naturlig lav på kalorier, og vil du gjøre den enda lettere, dropper du rømmen og topper med kjerner i stedet.

Ofte stilte spørsmål om gulrotsuppe

Kan jeg fryse gulrotsuppe? Ja, den fryser veldig godt – frys den gjerne før du tilsetter appelsinjuice og rømme, og smak den til når den er tint. Den holder seg fin i fryseren i tre måneder.

Suppen ble for tykk – hva gjør jeg? Spe med litt vann, buljong eller melk til du er fornøyd, og smak til med salt på nytt. Suppen tykner alltid litt når den står, så dette er helt normalt dagen etter.

Kan jeg bruke frosne gulrøtter? Det går fint, men smaken blir mildere. Kompenser gjerne med litt ekstra krydder og en anelse mer appelsin.

Liker barn denne suppen? Som regel ja – den er søt og mild i smaken. Skal den serveres til de minste, kan du droppe chilien helt og heller servere den ved siden av for de voksne.

Flere oppskrifter med appelsin finner du på råvaresiden vår.

Relaterte oppskrifter

• Sjampinjongsuppe
• Løksuppe
• Ertesuppe
• Tomatsaus

Tips: Slipp middagsstresset – se vår sammenligning av de beste matkassene.

Vil du ha flere lignende oppskrifter, har vi samlet alt om supper på én side.